Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle utfordringer Kommunenes inntekter Inntektssystemet for kommunene Kommunenes utgifter Avslutning Refleksjoner og spørsmål underveis 2

Budsjettmøte? 3

Økonomisystemet i kommunal sektor Systemet er tilpasset sektorens samfunnsmål: Det å produsere og fordele viktige velferdstjenester som skole, barnehage, helse, omsorg, VAR, samferdsel mm Lokalsamfunnsaktør med planansvar og myndighetsutøvelse Det er ikke et mål å ha størst mulig økonomisk overskudd til eierne, men Gi best mulig velferd innenfor fastsatte økonomiske rammer, samtidig som driften gir rom for formuesbevaringsprinsippet har i seg et generasjonsperspektivet 4

Kommuneloven Kommunestyret har ansvaret Krav om balanse i årsbudsjett og økonomiplan Alle kjente inntekter og utgifter Driftsdel og investeringsdel Driftsresultat som minst dekker avdrag, renter og nødvendig avsetninger Bindende Ved vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene krav om å foreta nødvendige endringer 5

Økonomisk handlingsrom Oppstår når inntektene er høyere enn utgiftene Elementer som påvirker det politiske handlingsrommet i kommunen: + - + - + - 6

Økonomistyring er viktig på godt og vondt Positive effekter av god økonomistyring Økt politisk handlingsrom - på kort og lang sikt Oversikt og kontroll over ressursene Tilpasning av ressursbruken etter endrede rammevilkår Effektiv utnyttelse av ressursene Økt innbygger- og medarbeidertilfredshet på grunn av stabile og forutsigbare ressursrammer Negative konsekvenser av svak økonomistyring Tap av handlingsrom - økonomien overstyrer politikken Manglende oversikt over kommunens ressursbruk Ressursbruk basert på slik det var før Ineffektiv utnyttelse av ressursene Byråkratisering møter og planlegging uten resultater 7

God økonomistyring er en forutsetning for lokalpolitisk handlingsrom Har dere økonomisk handlingsrom i Trysil? 10.10.2014

Utfordringer 9

Utfordringer for kommunesektoren Mange kommuner har for høyt driftsnivå Høy lånegjeld etter mange år med et høyt investeringsnivå Ingen eller lav befolkningsvekst gir lav vekst i frie inntekter Høye pensjonskostnader påvirker handlingsrommet 10

Kommunenes utfordringer Hva er de største utfordringene slik dere ser det? 11

Kommunale inntekter Hvor kommer de fra hvem styrer 12

Kommunenes inntekter styres av Stortinget Rammetilskuddet Hvor stor andel av innbyggernes skattepenger som skal gå til kommunene (maksimal skattesats) Utjevning av skatt mellom kommuner Skattens andel av de samla inntekter Øremerka satsinger Gebyrer/egenbetalinger 13

Kommunenes inntekter styres av Stortinget Med et unntak; eiendomsskatten Ny lov gir kommunene større frihet enn tidligere til å skrive ut eiendomsskatt for hele kommunen. Lokalt fastsatt skattenivå og fastsettelse av bunnfradrag mm Innført i om lag 300 kommuner Utgjør ca 7 mrd kroner Til sammenligning: De regionalpolitiske tilskuddene utgjør samlet «bare» om lag 5,5 mrd kroner 14

Finansiering av kommunesektoren Frie inntekter Skatteinntekter Rammetilskudd 40% 36% Bundne inntekter Egenbetalinger (gebyrer) Øremerkede tilskudd 15% 5% I tillegg: Momskompensasjon(4%) Fra innb. Fra staten 15

Skatt som andel av frie inntekter (2011) Rammetilskudd 46 pst Skatt 54 pst 16 16

Skattenivå norske kommuner 2013 Skatt per innbygger 2013 (kr 25. 027 per innbygger) Pst av landsgj. Antall 55 til 75 % 90 75 til 80 % 69 80 til 90 % 118 90 til 100% 81 100 til 110 % 30 Over 110 % 40 17

Skatteinntekter og inntektsutjevning Hvor store forskjeller i skatteinntekter (inntekt og formue) per innbygger ønskes / godtas? To hensyn: Kommunenes skatteinntekter skal ha lokal forankring Likeverdig tjenestetilbud To virkemidler som i dag benyttes for å avveie mellom disse hensynene: Utjevning av skatteinntektene (inntektsutjevning) Skattens andel av kommunenes samlede inntekter utgjør i dag 40 pst av samlede driftsinntekter. Nylig justert ned fra 45 fra 2009, tidligere nivå på 50 pst siden år 2000 Lokal skatt påvirkes ikke bare av nasjonale regler, men av lokal sysselsetting, lønnsnivå og sammensetting av næringer. 18

Inntektsutjevningen (skatt på formue og inntekt inkl. naturressursskatt) Skatteinntekt per innbygger i pst av landsgjennomsnittet 100 90 60% 60% Skatteinntekt Trekk Kompensasjon Tilleggskompensasjon Finansiering tilleggskomp. 35% 60% Kommune A Kommune B Kommune C (Alle våre kommuner) 19

Skatteinntekter og inntektsutjevning Skatteanslag basert på vedtatt statsbudsjett 2014, folketall 1.1.2014 og skatteandel i 2014 som tilsvarer gjennomsnitt for siste 3 år = kroner 25 667 per innbygger. Skatteinntekter per innbygger Trysil kroner 19 098 per innbygger (74,4 pst av landssnitt) Anslag for Trysils skatteinntekter og inntektsutjevning for 2014: Skatteinntekter: 19 098* innbyggere (6 621) = 126,4 mill. kroner Inntektsutjevning Kompensasjon: (25 667 19 098)*60%*6 621 = 26,1 mill. kroner Tilleggskomp: (25 667*90% - 19 098)*35%*6 621 = 9,3 mill. kroner Trekk finansiering: (-350*6 621) = - 2,3 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning = 159,5 mill. kroner Bruker dette som referansenivå når vi i de neste lysark skal se på hvordan innbyggervekst lavere enn landssnittet og illustrerer virkningen av redusert skatteanslag i revidert nasjonalbudsjett 20

Et eksempel Fremskrevet innbyggertall til 1.1.2015, andre forutsetninger uendret (inkludert skatteinngang i Norge) Trysil 6 614 (nedgang 0,1 %) og Norge cirka 5,17 mill. innbyggere (vekst 1,1 %) Anslag for Trysils sine skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt folketall Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 124,7 mill. kroner 126,4 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 25,8 mill. kroner 26,1 mill. kroner Tilleggskompensasjon 9,2 mill. kroner 9,3 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 2,3 mill. kroner - 2,3 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 157,4 mill. kroner 159,5 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning - 2,1 mill. kroner Eksemplet illustrerer at med lavere vekst i innbyggertall enn landssnittet fra 2014 til 2015, vil skatt og inntektsutjevning reduseres (flere innbyggere å fordele landets skatteinntekter på, samtidig som kommunens andel går ned). 21

Et annet eksempel Hva skjer om Trysil skulle få en økning i skatteinntektene med 10 mill. kroner mer enn anslått i 2014, mens landsnivå er uendret i forhold til anslaget i statsbudsjettet - slik at skatt per innbygger i Trysil blir kroner 20 595 (80,2 pst av landssnitt) Anslag for Trysils skatteinntekter og inntektsutjevning : Nytt skatteanslag Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 136,4 mill. kroner 126,4 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 20,1 mill. kroner 26,1 mill. kroner Tilleggskompensasjon 5,8 mill. kroner 9,3 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 2,3 mill. kroner - 2,3 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 160,0 mill. kroner 159,5 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning 0,5 mill. kroner Endrede skatteinntekter i egen kommune har liten virkning på kommunens samlede skatteinntekter (øker med ca 5 pst samlet). Men, på den annen side er kommunen sikret å få tilført cirka 95 pst av skatteøkning per innbygger på landsbasis. 22

Et tredje eksempel I kommuneprp er skatteanslaget på landsbasis redusert til 130 160 mill. kr (ned med 974 mill. kroner). Øvrige forutsetninger er de samme. Skatt per innbygger på landsbasis reduseres til kroner 25 476. La oss anta at veksten i Trysils skatteinntekter per innbygger utvikler seg som skatteinntektene i landet. Skatt per innbygger i Trysil blir da 18 943 (74,4 pst av landssnittet per innb): Revidert anslag Statsbudsjett 2014 Skatteinntekter 125,4 mill. kroner 126,4 mill. kroner Inntektsutjevning Symetrisk 26,0 mill. kroner 26,1 mill. kroner Tilleggskompensasjon 9,2 mill. kroner 9,3 mill. kroner Finansiering tilleggskomp - 2,3 mill. kroner - 2,3 mill. kroner Sum skatt og inntektsutjevning 158,3 mill. kroner 159,5 mill. kroner Endring i skatt og inntektsutjevning 1,2 mill. kroner Skatteinntektene i egen kommune reduseres med 1,0 mill. kroner, men nedgangen i samlede skatteinntekter og inntekstutjevning er større. Dette fordi skatteinntektene på landsbasis faller og Trysil er minsteinntektskommune (skatt og inntektsutjevning i faller takt med landssnittet). 23

Skatteinntekter kommunene i Hedmark 110,0 % 100,0 % Skatt og inntektsutjevning i 2013 - pst av landsgjennomsnittet (januar-desember) Skatt jandes. 2013 Skatt etter utjevning 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % Hedmark 24

Kommuner med distriktspolitisk tilskudd Sør-Norge 2013 Distriktstilskudd Sør-Norge til kommuner med over 3.200 innbyggere 64 kommuner får distriktstilskudd Sør- Norge, i alt tildeles det nær 361 mill. kr. Tilskuddet gis både per innb. og per kommune Folketall pr 1.1.2012 Kr 128,- per innb. / kr 544.000 Kr 256,- per innb. / kr 1.087.000 Kr 382,- per innb. / kr 1.631.000 Kr 510,- per innb. / kr 2.172.000 Kr 636,- per innb. / kr 2.715.000 Kr 850,- per innb. / kr 3.619.000

10.10.2014 Kommunenes rammetilskudd 2014

Kommunestyrets fokus må i det alt vesentlige være på utgiftssiden. Inntektene fastlegges i hovedsak av Stortinget ( unntaket er eiendomsskatt) 10.10.2014

Inntektssytemet for kommunene Består av to elementer: Politisk del Skatt Regionalpolitiske tilskudd Objektiv del Utgiftsutjevning 10.10.2014

IS-systemet for kommunene 2014 N-N-tilskudd (inkl Namdalen) Småkommunetil skudd 121,1 mrd. kr 2,1 mrd. kr 1,5 mrd. kr 378 mill. kr 946 mill. kr Skjønn Distriktstilskudd for Sør-Norge Storbytilskudd INGAR Utgiftsutjevning 420 mill. kr Saldering statsbud. -853 mill. kr 0 kr sum alle kommunene 115,9 mrd. kr 61 mill. kr Likt innbyggertilskudd, kr 22.816 per innb. Vekstkommunetilskudd Saker med særskilt fordeling, 620 mill. kr Inntektsutjevning 0 kr sum alle kommunene

Utgiftsutjevningen Kompenserer for ulike kostnads- og etterspørselsforhold (ufrivillige) for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. Variasjoner for behovet for kommunale tjenester fanges i hovedsak opp gjennom Alderskriterier Sosioøkonomiske kriterier Innbyggere per 1.7.2013 Beregnet utgiftsbehov kr pr innb Omfordeling trekk Omfordeling tillegg Kr 46.609 Gjennomsnitt Normert utgiftsbehov i 2014: kr 46.609,- per innbygger (236,7 mrd kroner) Utregningen for kommune A: Kostnadsindeks 0,90 Trekk: 0,90*kr 46.609- kr 46.609 = - kr 4.609 Kommune A Kommune B Utregning for kommune B: Kostnadsindeks 1,10 Tillegg: 1,10*kr 46.609 - kr 46.609 = kr 4.609 34

Utgiftsandeler mellom sektorene 2014 knyttet til utgiftsutjevningen 16,43 0 9,67 32,57 29,15 4,21 4,80 3,17 Samlet utgiftsnivå for disse sektorene er for 2014 fastsatt til i alt 236,7 mrd. kroner. Nytt nivå 2015 (anslag) med 232,7 mrd. kr

Samlet kostnadsnøkkel 2014 Kriterium Vekt Kriterium Vekt Innbyggere 0-1 år 0,0054 Innbyggere 2-5 år 0,1261 Innbyggere 6-15 år 0,2834 Innbyggere 16-22 år 0,0205 Innbyggere 23-66 år 0,0921 Innbyggere 0-17 år 0,0021 Innbyggere 18-49 år 0,0055 Innbyggere 50-66 år 0,0068 Innbyggere 67-79 år 0,0494 Innbyggere 80-89 år 0,0702 Innbyggere 90 år og over 0,0451 Landbrukskriteriet 0,0029 Sonekriteriet 0,0128 Nabokriteriet 0,0128 Basiskriteriet 0,0223 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia Norskfødte med innvandrere foreldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,0082 0,0009 Dødelighetskriteriet 0,0436 Barn 0-15 år med enslige forsørgere 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,0060 Uføre 18-49 år 0,0044 Flyktninger u/ integreringstilskudd 0,0045 Opphopningsindeks 0,0134 Urbanitetskriteriet 0,0171 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,0437 Ikke-gifte 67 år og over 0,0414 Andel barn 1 år uten kontantstøtte 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning 0,0187 SUM 1,0000

Beregna utgiftsbehov for Trysil i 2015 Indeks for beregna utgiftsbehov 1,1381 Dette tilfører Trysil kroner 42 227 000,- Trekk statlige/private skoler kroner 1 672 000,- Sum utgiftsutjevning for Trysil blir kroner 40 555 000,- 37

Kommunenes utgifter

Økonomistyring følge med og følge opp 44

Budsjettkutt? 45