Forholdet til kommuneplanen, valg av plantype, plankrav, planbeskrivelse, samarbeid og medvirkning Fagdag i reguleringsplanlegging Bergen 10.05.2016
Krav om reguleringsplan Kommuneplanens arealdel Men det er også et generelt krav i PBL
12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Primære formål Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Tidsfrister og holdbarhet Plangebyr Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering og krav om felles planlegging Nei Nei Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Kommunen. Private, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag Skal utarbeides av fagkyndige I det vesentlig like (noen viktige unntak) Tidsfrister ved behandling av privat reguleringsplan ( 12-10,11). Privat reguleringsplan eldre enn 10 år må være oppdatert før det gis byggetillatelse Ja, men ikke for statlig infrastruktur (Planjuss 1/2012)
Område og detaljregulering
Når kommunen og private samarbeider om områderegulering Kommunen styrer planarbeidet Private sender ikke inn forslag til 1.gangsbehandling selv om de betaler og utfører planarbeidet. Reglene om private planer i 12-11 kommer ikke til anvendelse (tidsfrister mv) Kommunens administrasjon legger saken fram til 1.gangsbehandling når planen anses god nok
Arbeider og kostnader de private dekker Utarbeide planforslag med nødvendige utredninger og illustrasjoner fram til høring og offentlig ettersyn (Planjuss nr.1/2012) Prosesskostnader (møter) Har vært praktisert: Bearbeiding av plankart og underlag etter instruks fra kommunen etter høring og offentlig ettersyn. Støtte saksbehandling for eksempel ved at høringsuttalelser har blitt systematisert. Forholdet til habilitet
Skriftlig avtale eller ikke? Eiersituasjon hvem skal kommunen inngå avtale med o Mange eiere o En eller få store eiere Skriftlig avtale En eller få store - overenskomst eller enkel avtale kan være et alternativ (enighet om hvem som gjør hva)
Momenter innhold samarbeidsavtale om områderegulering en eller noen få grunneiere Bakgrunn Parter Formålet med samarbeidet Planområdet Samarbeid og organisering av planarbeidet Framdrift Kostnader og kostnadsfordeling, hvem betaler hva og har ansvar for hva ved gjennomføring av planarbeidet Utbygger dekker kostnader til planarbeid og utredninger i tilknytning til planarbeidet og engasjerer konsulenter til dette. Komunen bærer sine kostnader gjennom styring og deltakelse i prosessen, nødvendige ressurser til saksbehandling i henhold til framdrift, samt kartdata. All dokumentasjon som kreves til den offentlige planprosessen tilfaller kommunen. NB!, dersom avtalen berører gjennomføringsspørsmål omfattes den av bestemmelsene om utbyggingsavtaler i 17.
Valget mellom kommunedelplan og områderegulering
Valget mellom kommunedelplan og områderegulering Plansituasjon og hvor mange blir berørt By eller større tettsted Mindre tettsteder Omforming eller i hovedsak nybyggingsområder Detaljeringsgrad og kunnskap om planløsninger. Er det nok kunnskap til å regulere, hvor omfattende utredningskrav vil en reguleringsplan utløse Er det viktig å kunne gå rett på byggesak Forutsigbarhet og rettssikkerhet hvor detaljerte løsninger er det behov for Hvem bærer kostnadene til planleggingen?
Utredningsbehovene Kravet til utredninger ved områderegulering vil være høyere enn ved kommunedelplan Undersøkelsesplikten etter 9 i kulturminneloven utløses ved områderegulering, men ikke ved kommunedelplan
Vær oppmerksom på detaljeringsgraden i KDP Kilde: Side13 reguleringsplanveileder
Hovedtrinn i reguleringsplanprosessen
Ny generell bestemmelse om medvirkning
Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Stedets befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen Utbygger/ grunneiere Myndigheter med innsigelseskompetanse Naboer eller direkte berørte
Planbeskrivelsen (veileder KMD) Formålet med planen, område/eiendommer den gjelder, dagens situasjon Overordnede føringer som gjelder for planområdet og gjeldende planstatus Planløsningen (alternativ) Planens virkninger for planområdet og for omgivelsene Gjennomføring Kort og presis Planbeskrivelsen som går inn i planregisteret må være oppdatert i forhold til den planløsningen kommunestyret har vedtatt
Dilemmaer og realiteter knyttet til medvirkning Medvirkning gir deg rett til å få innsyn og rett til å gi innspill Du har ingen krav om at planløsningene skal ta hensyn til dine innspill da må du ha andre maktmidler Vi har et representativt demokrati i planleggingen etter plan- og bygningsloven kommunestyret skal ta beslutningen i reguleringssaken, ikke interessegrupper Mye er avhengig av at «innbyggerkompetanse» tas på alvor av de som lager reguleringsplanen Hvem er egentlig de «svake gruppene» i planleggingen Tid og ressursbruk
Forholdet mellom plan, byggesak og gjennomføring Forhold som trenger løsning i reguleringsplan må ikke skyves ned til byggesak Reguleringsplan må ikke ha målkonflikter som ikke er løst og som trenger politisk avveining (for eksempel mellom kvalitet og utnytting) «Klare føringer i planbestemmelsene og tydelige rekkefølgebestemmelser. Få dispensasjoner og uklarheter i gjennomføringen av planen.»
Kvalitet i reguleringsplan hva er det? Riktig plangrep og avgrensing av planoppgaven Tilstrekkelig underlag for å utforme planløsninger Planen er utarbeidet av fagkyndige ( 12-3) Planprosess som har involvert berørte aktører Relevant beslutningsunderlag (planbeskrivelse og eventuelt KU) Entydig og klar i rettslig innhold Uten innebygde målkonflikter Mulig å gjennomføre