Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Utdanningsforbundets pensjonister i Sør-Trøndelag Trondheim 25. november 2010 www.unio.no 1
Kina-effekten fra 2000 Lykkelandet Høy etterspørsel etter norske råvarer Billige forbruksvarer, lav importert prisvekst, lave renter Finanskrisa og tiltakspolitikken 2008-2010 Renter ned mot null ute, lav prisvekst, lave renter hjemme Kraftig økt arbeidsledighet ute, relativt svak økning i Norge Tiltakene og BRIC virker, men ikke nok til å redusere ledigheten internasjonalt Norge i særdeles heldig posisjon og med særlig kraftige tiltak Lav internasjonal rente i flere år (mange land har store lån) Gjeldsproblemene kan gi svak vekst og høy ledighet i mange år Stor usikkerhet, proteksjonistiske tendenser, valutapolitiske konflikter 2
Vi blir eldre! ( bør jobbe mer ) Antall yrkesaktive per trygdet ned fra 2,6 i dag til 1,7 i 2050 Folketrygden er pay as you go Større byrde på de som er i arbeid 3
Indeksering av løpende pensjoner 300 000 250 000 200 000 150 000 62 64 66 68 70 72 74 76 78 80 82 Lønnsvekst Fradrag Prisvekst Lønnsvekst 4,0 pst Reallønnsvekst 1,5 pst Prisvekst 2,5 pst Realpensjonsvekst 0,75 pst Fradrag 0,75 pst 4
Offentlige tjenestepensjon og AFP videreføres Pensjon AFP 62-64 år, folketrygdberegnet pluss 20.400 kr 66 pst Samordningsfordeler fra 67 år Bruttogarantien gir 66 pst av sluttlønn fra 65 år gitt 30 års opptjening (tjenestepensjonsberegnet AFP) 62 65 67 Kan komp. LAJ ved å stå lenger etter 67 år Alder 5
Regjeringens mål for pensjonsreformen Økonomisk bærekraftig Levealderjustering, på plass for alle (privat TP?) Indeksering, på plass for alle Nytt opptjeningssystem Lønne seg å jobbe, allårsopptjening Aktuariell beregning (nøytralitet) Grunntrygghet: minstepensjon (2 G fra 1. mai 2010) Fordelingseffekter Kombinere arbeid og pensjon uten avkorting Fleksibiliteten i offentlig sektor er større enn kritikerne påstår 6
Full pensjon og full jobb? Hva er tanken bak fleksibiliteten? Trappe ned, ikke bråstopp Inkluderende arbeidsliv Samlet sett et større arbeidstilbud Jobb med noe du kan, størst nytte for alle Trapp ned med deltid og delpensjon AML 10.2 styrker retten til deltid Full pensjon og full jobb, lite edru kombinasjon, gir mer smalhans og mer luksus på samme tid 7
AFP-delpensjon og avkorting AFP har vært åpen for delpensjon siden 1997 Deltidsinntekt og delpensjon til sammen 100 pst, for eksempel 60 pst stilling og 40 pst del-afp Etteroppgjør som innebærer at du får en ny beregning med faktisk deltid (ikke den du oppga) Toleransebeløpet på 15.000 kr gjelder for både full AFP og del-afp Ordningen videreføres i offentlig sektor etter 2011 8
Privat sektor må tilpasses pensjonsreformen Privat ansatte bråstopper Offentlig ansatte trapper ned 40 pst av lærere som tar AFP 62-64 år bruker delpensjon Tilsvarende høye tall ved AFP-uttak i KS-området for jordmødre, helsesøstre, førskolelærere, barnehageledere/styrere, saksbehandlere, rådgivere, konsulenter og diverse høyskole- og akademikeryrker Vil den nye fleksibiliteten i privat sektor gi flere som trapper ned? Holdninger og muligheter avgjør 9
Fleksibilitet fra 62 år i privat sektor Full fleksibilitet Fritt å jobbe ved siden av uten avkorting i pensjonen Full aktuariell avkorting ved tidliguttak av pensjon Strengere kvalifikasjonskrav enn dagens AFP Illustrasjon på krav i privat sektor til gjennomsnittlig lønnsinntekt i hhv 40 år og 35 år for å kunne gå av ved 62 år i 2011, kroner 40 år/20 beste 35 år/20 beste Folketrygd 375 000 429 000 Folketrygd + AFP 304 000 348 000 FT + AFP + Priv.TP (hvis med) 279 000 319 000 10
Fleksibilitet fra 62 år offentlig sektor Dagens romslige kvalifikasjonskrav videreføres etter 2011 AFP-delpensjon Statsansatte kan gå ned til 60 pst stilling Kommune- og sykehusansatte må trappe ned med minst 10 pst av full stilling, ingen grense for hvor lav deltid Stillingsstørrelse kan endres underveis Fleksibel folketrygd: ta ut folketrygd, helt eller delvis Kan i prinsippet skifte mellom fleksibel folketrygd og AFP ( angremulighet ) 11
AFP eller fleksibel folketrygd? Per født 1953, ansatt i offentlig sektor hele yrkeslivet, lønn 400.000 kr. Per tar ut AFP fra 62 år Toleransebeløp 15.000 kr AFP gir 57 pst, fra 65/67 blir kompensasjonen 66 pst Per tar ut fleksibel folketrygd fra 62 år Kan jobbe fritt uten avkorting Folketrygd gir 39 pst, fra 67 blir samordnet alderspensjon 55,4 pst pluss evt ny opptjening 155.000 ekstra 62-66 år bedre enn 43.000 mindre 67-83 år? 12
Fleksibilitet fra 65 år i offentlig sektor Statsansatte Delvis eller full AFP (FT-beregnet og TP-beregnet), kan gå ned til 60 pst stilling, toleransebeløp 15.000 kr Fleksibel alderspensjon Kommune- og sykehusansatte Delvis AFP (TP-beregnet) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Full AFP (TP-beregnet, 66 pst), kan kombineres med lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Fleksibel folketrygd 13
Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor - I Alle offentlig ansatte kan benytte delpensjon Delvis alderspensjon i tjenestepensjonen kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Delvis alderspensjon fra netto tjenestepensjon (venter med å ta ut FT) kan kombineres med deltidsstilling, i tillegg ingen avkorting for arbeid i privat sektor Alle offentlig ansatte kan ta ut full alderspensjon og uten avkorting kombinere dette med: Arbeid i privat sektor Lav deltid (14 timer) hos offentlig arbeidsgiver Arbeid på pensjonistavlønning (160 kr/time) 14
Fleksibilitet fra 67 år i offentlig sektor - II Fleksibel folketrygd (helt eller delvis) kan kombineres med arbeid uten avkorting Gir mulighet til å nå full opptjening i TPO (30 år) Svake eller negative arbeidsincentiver for de med full opptjening 15
Dagens pensjonistbeskatning Skattebegrensningsregelen for pensjoner opp til 247 000 kr Ordinær pensjonistbeskatning over 247 000 kr Lav skatt sammenliknet med tilsvarende lønnsinntekter, (gode fordelingsgrunner) Lik skatt ville gitt 21 mrd. kroner i økt skatt Skattebegrensningsregelen er komplisert. Flere uheldige sider som 55 pst marginalskatt og et (upopulært) formuestillegg i inntektsgrunnlaget Regjeringens mål har vært å finne en pensjonistbeskatning som står bedre til fleksibiliteten i pensjonsreformen 16
Skattebegrensningsregelen For lave og middels pensjoner beregnes et eget skattegrunnlag som det skattes 55 pst av. Med satsene for 2010 beregnes skatten slik: Brutto pensjon - Minstefradrag, sats 26 pst, maks 60 950 kr + Formuestillegg, 1,5 pst av formuen over 200 000 kr - Skattefri nettoinntekt 113 700 kr = Skattegrunnlag det skal betales 55 pst skatt av Nullskatt opp til omlag 152 000 kr Minstepensjon 143 568 kr (før trygdeoppgjøret 2010) Skattereduksjon sammenliknet med de "ordinære" skattereglene for pensjonister helt opp til pensjoner på 247 000 kr 17
Den ordinære pensjonistbeskatningen Pensjoner som i 2010 er større enn 247 000 kr. skattlegges etter de "ordinære" skattereglene for pensjonister. Satsene for 2010: Trygdeavgift på 3 pst av brutto pensjon 28 pst skatt på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt (nettoinntekt) framkommer ved at en fra brutto pensjon trekker fra personfradrag (42 210 kr), minstefradrag for pensjonister (26 pst av brutto pensjon, maks 60 950 kr) og særfradrag for alder (19 368 kr) Eventuell toppskatt 18
Skatt for pensjon og lønn, regler 2010 35 30 25 20 15 10 5 0 125 000 200 000 275 000 350 000 425 000 500 000 Dagens 2010 Lønnsskatt 2010 Brutto pensjon/lønn 125 000 151 600 200 000 247 100 275 000 Pensjonistskatt 0 0 20 500 42 300 50 900 - pensjonistskatt i pst av brutto pensjon 0,0 0,0 10,3 17,1 18,5 Skatt på lønn tilsvarende brutto inntekt 20 300 27 200 39 600 56 300 66 200 19 - lønnstakerskatt i pst av brutto lønn 16,3 17,9 19,8 22,8 24,1
Høringsforslag ny pensjonistbeskatning Fjerne skattebegrensningsregelen og særfradraget for alder Nytt skattefradrag på inntil 28 000 kr. Avkortes mot størrelsen på pensjonsinntekt og etter pensjonsgrad i FT Eks: Tatt ut halv folketrygd blir maks skattefradrag 14 000 kr Nye skatteregler for pensjonister i høringsforslaget: 4,7 pst trygdeavgift på bruttopensjon, toppskatt som i dag Minstefradraget beholder dagens lave sats på 26 pst, men det maksimale minstefradraget økes til 72 800 kr (samme som for lønnsinntekt) Personfradraget på 42 210 kr beholdes (samme som for lønnsinntekt) Et nytt fradrag direkte i skatt på maksimalt 28 000 kr 20
Sammenliknet med dagens Skatt for pensjonsinntekter, dagens system og regjeringens forslag, 2010 Formuestillegg i skattebegrensningsregelen tilsvarende to ganger brutto formue 30 25 20 15 10 5 0 130 000 170 000 210 000 250 000 290 000 330 000 370 000 410 000 450 000 Dagens 2010 Forslag 2010 Lønnsskatt 2010 21
Heltidsansatte i offentlig sektor rammes Skjæringspunkt i regjeringens forslag 281 000 kr Gjennomsnittlig pensjon for heltidsansatt i staten og i helseforetakene 310 000 kr Skatteøkning 5 500 kroner Gjennomsnittlig pensjon for heltidstilsatt i kommunesektoren noe over skjæringspunktet 60 pst av nye pensjonister som har vært heltidsansatte i kommunesektoren vil få skatteøkning, flere av de statsansatte 22
Oppsummering av Unios høringssvar Gjør endringer så det ikke rammer pensjonene til offentlig ansatte med heltidsjobber og gjennomsnittlige lønninger Skyve på skjæringspunktet (redusere satsen for avkorting av skattefradraget) Ikke overbelaste minstefradraget med for mange målsettinger, lik sats som for lønnsinntekt Kan ikke akseptere økt trygdeavgift generelt eller som finansiering av systemomleggingen 23
Statsbudsjettet kommer Unio i møte men fortsatt skatteøkning for mange Nytt skjæringspunkt 318 000 kr 40 pst av nye pensjonister som har vært heltidsansatte i kommunesektoren vil få skatteøkning, flere av de statsansatte Tabell 6 Skatteendring med regjeringens forslag for noen av Unios yrkesgrupper, lønn for heltidsansatte, 1945-kullet, tjenestepensjon fra 67 år Sluttlønn 2011 Pensjon Skatteendring Lærer 438 000 307 780-700 Adjunkt 468 000 327 580 800 Adjunkt m/tilleggsutdanning 491 000 342 760 1 900 Lektor m/tilleggsutdanning 547 000 379 720 4 700 24
Unios innspill til Finanskomiteen, alternativ 1 Redusert avkortingssatsen i skattefradraget for inntekter over 242.000 kroner til 3 prosent. Skatteregler justert til 2011-nivå, null formuestillegg i dagens skattebegrensningsregel. 15000 10000 5000 0-5000 130000 180000 230000 280000 330000 380000 430000 480000 530000 NB2011 - Dagens Høring mars - Dagens Alternativ 25
Unios innspill til Finanskomiteen, alternativ 2 Skattefradrag på 20 000 kr, videreført trygdeavgiften på 3 pst og sats og øvre grense i minstefradraget som for lønnstakere. Skatteregler justert til 2011-nivå, null formuestillegg i dagens skattebegrensningsregel 15000 10000 5000 0-5000 130000 180000 230000 280000 330000 380000 430000 480000 530000 NB2011 - Dagens Høring mars - Dagens Alternativ 26
Stortinget vedtatt regjeringens forslag Fjerne skattebegrensningsregelen og særfradraget for alder Nytt individ-fradrag direkte i skatt på inntil 28.150 kr (2011) Avkortes mot størrelsen på brutto pensjonsinntekt og etter pensjonsgrad i FT (gir marginalskatt på arbeid som for lønn) Pensjonsinntekt mellom 158.650 og 242.000 kroner avkortes med 15,3 pst, mens pensjonsinntekt over 242 000 kroner avkortes med 6 pst (skattefradraget vil være utfaset 498.500 kroner) 4,7 pst trygdeavgift på bruttopensjon, toppskatt som i dag Minstefradraget beholder lav sats (26 pst), og lav øvre grense 62.950 kr (36 pst og 75.150 kr for lønn) Personfradraget beholdes 43.600 kr (2011), samme som for lønnsinntekt 27
Hva med uførepensjon Status quo inngangsvilkår OK Uførestønad i FT, 66 pst av sluttlønn, lønnsskatt Overgang til alderspensjon ved 67 år Beholde forsørgertillegget Øvre grense for samlet kompensasjon? Uføretrygd i OfTP Beholde brutto og barnetillegget (maks 90 pst) Tilpasses ny uførestønad i FT Full kompensasjon overgang fra pensjonistskatt til lønnsskatt Ingen levealdersjustering av uførepensjon, betinget skjerming ikke nok 28
Kombinasjon uførepensjon og arbeid I dag: 100 pst ufør, full avkorting første året, 1G deretter I dag: 70 pst ufør, 30 pst jobb uten avkorting, mer jobb gir stor avkorting Proporsjonal avkorting et alternativ 100 pst ufør, 25 pst avkorting av arbeid (beholder 50-60 pst etter skatt) < 100 pst ufør, ingen avkorting opp til 100 pst, deretter 25 pst avkorting Kombinert med fribeløp eller overgangsordning Sparer NAV og legene for mye arbeid 29
Uten endring i 66-pst og 1/4G Kompensasjonsgrad etter skatt 100 90 80 70 60 50 40 157 230 251 568 345 906 440 244 534 582 628 920 723 258 Uførepensjon dagens FT, "40 års opptjening" Uførepensjon med offentlig tjenestepensjon Ny uførestønad 66 pst av sluttlønn Ny uførestønad OTP tilpasset lønnsskatt 30 Kilde: Unios notatserie nr. 7/2007
66-pst og 2/3G Kompensasjonsgrad etter skatt 100 90 80 70 60 50 40 157 230 251 568 345 906 440 244 534 582 628 920 723 258 Uførepensjon dagens FT, "40 års opptjening" Uførepensjon med offentlig tjenestepensjon Ny uførestønad 66 pst av sluttlønn Ny uførestønad OTP tilpasset lønnsskatt 31 Kilde: Unios notatserie nr. 7/2007
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening 32