E39 Bjørset - Skei Ope møte om planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing
E39 Bjørset Skei Ope informasjonsmøte Ellen Njøs Slinde - prosjektleiar Gun-Mari Ødegård - vegplanleggar Odd-Sverre Johansen - grunnervervar Heidi Ravnestad - kommunikasjonsmedarbeidar Vigdis Lobenz - planbestillar Tid: 19-21 Kontordag i 28. september: 9-14 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bjorsetskei
E39 Bjørset Skei Ope informasjonsmøtemøte Reguleringsplan med konsekvensutgreiing v/ellen o Litt om prosjektet o Kva skal utgreiast o Framdrift og medverknad Informasjon om grunnerverv v/odd- Sverre Spørsmål http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bjorsetskei
Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger eller til firmapost-vest@vegvesen.no Frist 18. oktober Innhald i planprogrammet, dvs kva vi skal utgreie Informasjon om planområdet
Formål med informasjonsmøte Informere om oppstart på planarbeid Vegplanen er ikkje laga vi startar planlegginga no!! Denne reguleringsplanen skal bestemma kvar vegen skal gå, avkjørsler, gåande/syklande, støytiltak osv. Konsekvensar for eigedomane er ikkje klarlagt enno. Det er dette vi skal jobbe med i vinter. Det blir tema på seinare møte.
Kva er reguleringsplan og konsekvensutgreiing (KU)? Reguleringsplan: bestemmer arealbruk og sikrar det juridiske grunnlaget for grunnerverv (bygging) Konsekvensutgreiing: vurderer fordeler og ulemper og konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn seier om og på kva vilkår tiltaket kan gjennomførast
Bakgrunn for prosjektet Konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik Skei: Bjørset Skei skal byggast ut etter konsept C, dvs. utbetring av eksisterande veg. I Nasjonal Transportplan (NTP) blir det m.a. sagt om investeringar på E39 i perioden 2010-13: Videre legges det opp til å starte en omfattende opprusting av E39 på strekningene Vadheim Sande Førde og Førde Skei Hornindal i Sogn og Fjordane. Arbeidene vil omfatte utbedring av eksisterende veg gjennom breddeutvidelser, kurveutbedringer, forsterkninger og avkjørselsaneringer. Bruken av midlene forutsettes nærmere detaljert gjennom arbeidet med handlingsprogrammet.
Bakgrunn for prosjektet I handlingsprogrammet for Statens vegvesen 2010-13 heiter det: I tillegg legges det opp til å starte en omfattende opprusting av E39 på strekningene Vadheim Sande Førde og Førde Skei Hornindal i Sogn og Fjordane. Arbeidene vil omfatte utbedring av eksisterende veg gjennom breddeutvidelser, kurveutbedringer, forsterkinger og avkjørselsaneringer.
Bakgrunn for prosjektet Handlingsprogrammet for Statens vegvesen 2010-13 er det planlagt oppstart på strekninga E39 Bjørset - Skei hausten 2012. Det er sett opp i alt 310 mill. kr fordelt over fleire år. Det blir laga nye kostnadsoverslag i samband med reguleringsplan med konsekvensutgreiing.
E39 Bjørset Skei Framdrift Frist innspel til planprogrammet 18. oktober Vedtak planprogram november Planarbeid august 2010-august 2011 Nytt informasjonsmøte vår 2011 Høyring av reguleringsplan med KU sommar 2011 Nytt informasjonsmøte sommar/haust 2011 http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bjorsetskei
Planområde
Problemskildring Den aktuelle strekninga er prega av smal og svingete veg med til dels dårleg bæreevne. E39 Bjørset Skei er så smal at den manglar gul midtstripe. Vegen fungerer både som gjennomfartsveg og lokalveg
E39 Bjørset Skei Utrekning av prognosetrafikk Saman med vegen sin status og fartsgrense, er trafikkmengd dvs årsdøgertrafikk (ÅDT) grunnlaget for val av standardklasse. Standardklasse på veg i dagen blir bestemt ut frå gjennomsnittleg trafikkmengd per døgn 20 år etter opninga. ÅDT for Bjørset Skei er rekna til å bli om lag 3500 kjøretøy per døgn i 2035. Tunge kjøretøy er rekna til å utgjere ca. 16 % av trafikken, dvs som i dag. Dimensjonerande ÅDT er rekna ut frå: Fylkesvise trafikkprognosar Justert for historisk trafikkutvikling Justert for bortfall av bompengeprosjekt Fjærland
Vegstandard Tverrprofil for S2, Stamvegar, ÅDT 0-4000 og fartsgrense 80 km/t. Vegbreidde 7,5 m skal nyttast i kostbart og sårbart terreng (som her på E39 Bjørset Skei)
Eksempel rv.5, Svarthumle - Storebru Vegbreidde 7,5 m skulder 0,75 m Ådt mellom 2000-3000 i 2009
Vegstandard - Avkjørsler Tal avkjørsler skal avgrensast. Ved vurdering av samling av avkjørsler er det sett som viktigare å samle bustadavkjørsler enn jordbruksavkjørsler. Det blir ikkje lagt opp til planskilt kryssing for jordbruk med mindre tilhøva ligg særs godt til rette, eller det er vurdert å vera mykje jordbrukstrafikk.
Vegstandard - Gåande og syklande Det skal tilretteleggast for gåande og syklande der det er potensiale for slik trafikk. Separat gang- og sykkelveg er aktuelt på deler av strekninga. Utviding av skuldrene til 1,5 meter er akseptabel løysing der tilhøva ligg til rette for det.
Utvida skulder - eksempel Rv. 5 Mekjavika Brandsøy Vegbreidde 7,5 m Skulder 0,75m venstre side og ca1,2 m på høgre side pga. sykkel/gåande På Bjørset - Skei er det 1,5 m skulder på kvar side som kan vera aktuelt
Utfordringar 1 Det er ei utfordring i planlegginga å få plass til ein veg med god nok standard utan at dette får for store konsekvensar for busetnad/nærmiljø, landbruk, landskapsbilde og friluftsliv. Det er til dels motstridande interesser mellom dei ulike tema. For strekninga skal ein nytte 7,5 m vegbreidde for å redusere inngrepet = sårbart terreng. Også dei val ein tek for breidde på gang- og sykkelvegar, grøfteløysingar og rekkverk spelar inn på kor brei korridor vegen vil legga beslag på.
Utfordringar 2 Avkøyrsler og tilkomstvegar til eigedomane er tek mykje areal og er mange stader kostbare fordi det er bratt terreng. På deler av den 11 km lange strekninga er det aktuelt å legge inn gang- og sykkelveg på oversida av vegen. Jølstravatnet er eit attraktivt friluftsområde. Samanhengande gangsti langs vatnet er vanskeleg å få til fordi vegen, både den eksisterande og den framtidige, vil ligga med mur mot vatnet og fordi det er hytteeigedomar og naustrettar som ev. må innløysast.
Utfordringar 3 Mange av eksisterande hus ligg innanfor område som er støyutsette. Det er difor ein viktig del av planarbeidet å få på plass skjermingstiltak. Innløysing av hus er aktuelt der det er sterk støy, der det er vanskeleg å få til avkøyrsler og der det er for trongt til å få plass til ny veg mellom vatnet og bygningane.
Tema i konsekvensutgreiinga Skildring av tiltaket trafikk vegstandard utforming kostnader anleggsgjennomføring støy Ikkje-prissette konsekvenser Landskapsbilde Naturressurser nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Prissette konsekvenser
Landskapsbilde Romleg analyse topografiske skilje i landskapet utsiktspunkt landemerke viktige element som bind landskapet saman til heilskap Realistiske illustrasjonar Verknadar av skjeringar, fyllingar og eventuelle bruer, samt utforming av støyskjermar skal særskilt vurderast.
Nærmiljø og friluftsliv Endring i barriereverknad skal vurderast, med utgangspunkt i forslag til nye gang- og sykkelvegasamband/lokalvegnett. Konsekvensar for friområde og friluftsområde skal vurderast i høve tilgjenge og endra støybelastning. Konsekvensane av eventuell ny trase, breiddeutviding og trafikkauke skal vurderast med omsyn til busetnad og busetnaden sitt nærmiljø. Konsekvensar for nærmiljøanlegg, som barnehage, skule, idrettsanlegg og leikeplassar skal utgreiast. Kartleggja friluftskvalitetar og identifisera influensområdet for nærmiljø og friluftsliv.
Kulturmiljø Undersøkingar for ikkje-synlege fornminne i oktober 2010 mai 2011. Grunneigarar blir varsla. Det skal utarbeidast ein samla vurdering av tiltaket sin verknad på heilskap og samanheng i kulturmiljøa. Det bør lagast oversikt over kvart enkelt kulturminne og kulturlandskap, slik at desse kan nyttast i detaljplanlegging.
Naturmiljø Basert på kjende registreringar skal det vurderast kva konsekvensar tiltaket har ved direkte inngrep og kva indirekte konsekvensar det kan føre til for artsmangfald og barriereverknad. Det må gjerast analysar av flaumfare og skredfare.
Naturressursar Arealrekneskap for dyrka mark Vurdere konsekvensar for vatn/grunnvatn og evt. avbøtande tiltak. Konsekvensane for Jølstravatnet som ressurs for fiske skal utgreiast.
Veg langs eks. veg
Veg langs eks. veg
2 alternativ på ein liten delstrekning
Støytiltak Støytiltak skal fortrinnsvis avklarast i reguleringsplan (Jf støyretningslinja T-1442 og veileder TA 2215) For støytiltak som ikkje er avklart i reguleringsplan vil det som regel være krav om byggesaksbehandling Vil ofte være tilfelle for lokale tiltak, blant anna fordi det ofte dreier seg om tiltak utanfor planområdet
Ambisjonsnivåmetoden Rapport for Statens vegvesen til bruk ved planlegging av støytiltak langs riksveg. Ein metode for å laga kostnadsoverslag for støytiltak i en tidlig prosjektfase Skal avgjøre om kostnadene er uforholdsmessig høge, og velje omfang av tiltaka.
Bakgrunn "Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging", T- 1442 er ikkje juridisk bindande, og det blir opna for å fråvike den dersom kostnadene ved støytiltak er uforholdsmessig høge. Ambisjonsnivåmetoden hjelper planleggarane med å vurdere kva som skal definerast som uforholdsmessig høge kostnader i det enkelte prosjektet. Gir erfaringstal for kostnader på støytiltak i bustader og andre støyømfintlige bygg, samt for uteareal.
Praktisering av støyretningslinje T-1442 Planer skal i utgangspunktet føre til at støyfølsom busetnad blir liggande utanfor det som blir definert som raud (+ evt. gul) sone i retningslinja. Krav som må oppfylles ved avvik: støyfaglig utredning innandørs krav bør alltid haldast Bustadeiningane bør ha stille side og tilfredsstillande uteareal Fylkesmannen kan legge inn motsegn
Praktisering av støyretningslinje T-1442 Det skal gjennomførast tiltak som får støynivået ned under L den 55 db på uteplass og utanfor rom med støyfølsom bruk. Dette oppnår ein best med støyskjermingstiltak langs vegen. Det skal avklarast behov for lokale tiltak for å oppnå tilfredsstillende støyforhold på uteplass. Det skal bli tilbydd støytiltak ved innandørs nivå over L eq 30 db. Dersom bustaden alt har fått støytiltak i samband med forurensningsforskrifta, vil det ut frå nyttekostnadsvurderingar sjeldan være aktuelt å tilby meir støyreduserande tiltak.
Støysonekart Anleggseigar skal utarbeide kart med rød og gul støysone for eksisterande støykjelder I plansaker der støy er tema bør kommunen passa på at det blir laga støyfaglig utgreiing og kartfesting av støysoner. Tiltakshavar sitt ansvar
Framdrift Frist innspel til planprogrammet 18. oktober Vedtak planprogram november Planarbeid august 2010-august 2011 Nytt informasjonsmøte? Høyring av reguleringsplan med KU sommar 2011 Nytt informasjonsmøte? http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/e39bjorsetskei
Spørsmål eller innspel til planprogrammet: Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 6863 Leikanger eller til firmapost-vest@vegvesen.no Frist 18. oktober Innhald i planprogrammet, dvs kva vi skal utgreie Informasjon om planområdet