E39 Bjørset - Skei. Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing

Transkript

1 E39 Bjørset - Skei Planprogram for reguleringsplan med konsekvensutgreiing Statens vegvesen Region vest Avdeling Sogn og Fjordane Februar 2011

2 Bilda i rapporten er tekne av Gun-Mari Ødegård, Nora Helleland og Ellen Njøs Slinde Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 2

3 Forord Det skal utarbeidast reguleringsplan med konsekvensutgreiing (KU) for den 11 kilometer lange strekinga av E39 frå Bjørset til Skei i Jølster kommune. Føremålet med prosjektet er å fastleggje framtidig vegline for riksveg E39. Planprogrammet er utarbeida av Statens vegvesen Region vest i samarbeid med Jølster kommune. Jølster kommune er ansvarleg planstyresmakt for reguleringsplanen og konsekvensutgreiinga. I samband med reguleringsplanarbeidet skal det gjennomførast konsekvensutgreiing for å sikra viktige miljø- og landskapsomsyn. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, gjev ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er gjort eller blir gjort som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlige verknader av tiltaket. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og konklusjon på kva alternativ som skal vera med skal gå fram av planprogrammet. Planprogram for prosjektet vart utarbeidd hausten I samsvar med plan- og bygningslova 4-1 og 14-2 låg planprogrammet ute til offentlig ettersyn i perioden 6. september 18. oktober I samband med utlegginga vart det halde informasjonsmøte på Skei hotel i Jølster, måndag 27. september. Statens vegvesen har kontordag på rådhuset tysdag 28. september. I høyringsperioden kom det inn til saman 33 merknader. Merknadane er oppsummerte og drøfta under kapittel 9 i dette dokumentet. Utvalt for plan og utvikling i Jølster kommune vedtok i medhald av plan- og bygningslova 4-12 og 14-2 planprogrammet for vidare utarbeiding av reguleringsplan med konsekvensutgreiing for E39 Bjørset Skei. Planprogrammet er revidert i tråd med vedtaket. Reguleringsplan for E39 Bjørset Skei vil bli utarbeida med mål om at planen kan bli lagt ut til offentleg ettersyn vinteren 2011/2012. Kontaktpersonar i samband med arbeidet er : Statens vegvesen: Ellen Njøs Slinde tlf ellen.slinde@vegvesen.no Jølster kommune: Thor Ove Farsund tlf thor.ove.farsund@jolster.kommune.no Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 3

4 Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 4

5 Innhald 1 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PROBLEMSKILDRING MÅLSETTINGAR MÅL FOR VEGPROSJEKTET... 9 Målsetting for planprosjektet E39 Hordaland grense - Skei...10 Samfunnsmål for vegprosjektet E39 Hordaland grense - Skei Effektmål for vegprosjektet E39 Hordaland grense - Skei FRAMDRIFT OG PLANPROSESS RAMMER OG FØRINGAR FORMELT PLANGRUNNLAG Rikspolitiske retningslinjer Nasjonal Transportplan Konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik Skei Fylkesplanar Kommunale planar Reguleringsplanar Aktuelt lovverk SITUASJONEN I DAG Vegsystem Ulukker Dagens trafikk DIMENSJONERINGSFØRESETNADER Berekning av prognosetrafikk Vegstandard PLANOMRÅDE SKILDRING AV PLANOMRÅDE Landskapsbilete Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø Kulturminne og kulturmiljø Naturmiljø Naturressursar OMTALE AV MOGLEGE TILTAK OG ALTERNATIV ALTERNATIV ALTERNATIV 1 - LANGS EKSISTERANDE VEG ALTERNATIVE LØYSINGAR FOR VEGSTANDARD OG GANG- OG SYKKELVEG AKTUELLE ALTERNATIV PÅ DELSTREKNINGAR PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTGREIING INNLEIING, PLANOMTALE SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE Prissette konsekvensar Ikkje prissette konsekvensar Naturressursar ANDRE FORHOLD...35 Lokal og regional utvikling Risiko og sårbarheit Ytre miljøplan Anleggsperioden SAMANSTILLING AV SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE Tilråding Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 5

6 1 Bakgrunn for planarbeidet E39 mellom Bjørset og Skei er ein del av stamvegrute 4a E39 Stavanger Ålesund og rute 5c Sandvika Bergen med tilknyting. Bakgrunnen for at tiltak på strekninga Hordaland grense - Skei er prioritert av Stortinget i Nasjonal Transportplan er at E39 har til dels svært dårleg standard. Grunnlagsarbeidet for Nasjonal Transportplan, stamvegutgreiing og konseptvalutgreiing (KVU) for Lavik Skei med etterfølgjande kvalitetssikring etter KS1-ordninga, har gitt grunnlag for prioritering og innhald i tiltak på strekninga. Det vart i 2008 utarbeidd ei konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik Skei i Sogn og Fjordane. For strekninga Moskog Skei som Bjørset Skei er ein del av skal E39 byggast ut etter konsept C, dvs. utbetring av eksisterande veg. Dette gir nokre føringar for det planarbeidet som no skal startast opp. I Nasjonal Transportplan blir det m.a. sagt om investeringar på E39 i perioden Videre legges det opp til å starte en omfattende opprusting av E39 på strekningene Vadheim Sande Førde og Førde Skei Hornindal i Sogn og Fjordane. Arbeidene vil omfatte utbedring av eksisterende veg gjennom breddeutvidelser, kurveutbedringer, forsterkninger og avkjørselsaneringer. Bruken av midlene forutsettes nærmere detaljert gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. I handlingsprogrammet for Statens vegvesen heiter det: I tillegg legges det opp til å starte en omfattende opprusting av E39 på strekningene Vadheim Sande Førde og Førde Skei Hornindal i Sogn og Fjordane. Arbeidene vil omfatte utbedring av eksisterende veg gjennom breddeutvidelser, kurveutbedringer, forsterkinger og avkjørselsaneringer. I handlingsprogrammet er det planlagt oppstart på strekninga E39 Bjørset - Skei i 2013, og det er sett opp i alt 310 mill. kr fordelt over fleire år. Grunngjeving for utarbeiding av konsekvensutgreiing (KU) Det er ikkje utarbeida kommunedelplan med konsekvensutgreiing for tiltaket tidlegare. For å sikra viktige miljø- og landskapsomsyn blir KU utarbeida som ein del av reguleringsplanen. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 6

7 Figur 1: Oversiktskart Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 7

8 2 Problemskildring Ny utbetra E39 mellom Bjørset og Skei reiser ei rekkje problemstillingar knytt til dette særmerkte område langs Jølstravatnet. Det er ei utfordring i planlegginga å få plass til ein veg med god nok standard utan at dette får for store konsekvensar for busetnad/nærmiljø, landbruk, landskapsbilde og friluftsliv. Det er til dels motstridande interesser mellom dei ulike tema. For strekninga er det valt å nytte 7,5 m vegbreidde for å redusere inngrepet (konsept C, utbetringstandard). Dei val ein tek for plassering og løysing på gang- og sykkelvegar, stiar, grøfter og rekkverk spelar inn på kor brei korridor vegen vil legga beslag på. Bygging av gang- og sykkelveg skal vurderast for ein del av strekninga. Avkøyrsler og tilkomstvegar til eigedomane tek mykje areal og er mange stader kostbare fordi det er bratt terreng. Jølstravatnet er eit attraktivt friluftsområde. Ynskje om gangsti langs vatnet vil truleg koma som innspel i planarbeidet. Samanhengande fiskesti langs vatnet er vanskeleg å få til fordi vegen, både den eksisterande og den framtidige, delvis vil ligga med mur mot vatnet og fordi det er hytteeigedomar og naustrettar som ev. må innløysast for å få fram ein fiskesti langs vatnet. På deler av strekninga er det mogleg å få plass til fiskesti langs vatnet. Mange av eksisterande hus ligg innanfor område som er støyutsette. Det er difor ein viktig del av planarbeidet å få regulert plass til skjermingstiltak. Innløysing av bygningar/eigedomar er aktuelt der det er sterk støy, der det er vanskeleg å få til avkøyrsler og der det er for trongt til å få plass til ny veg mellom vatnet og bygningane. Utfordringar i planarbeidet knyter seg til følgjande tema: Busetnad/nærmiljø Inngrep i og nærføring til gardstun, bustader og hytter Støy Naturmiljø Nærføring til Jølstravatnet Flora og fauna i strandsona Landskapsbilde Stor opplevingsverdi Vakkert jordbrukslandskap og kulturlandskap Kulturmiljø Inngrep i og nærføring til viktige kulturmiljø spesielt bygningsvern Nærføring til Helgheim kyrkje Oppstykking av heilskapleg kulturlandskap Gjennomgangstrafikk, lokaltrafikk og gang- og sykkelvegtrafikk Behov for gang- og sykkelveg Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 8

9 Tilkomst til vatnet og tilkomst til friområde/opphaldsareal langs vatnet Plassering av kryss og avkøyrsler Landbruk og skogbruk Oppdeling av landbruksareal og dei driftsmessige utfordringar det gir Tilkomst til eigedomane Fiske i Jølstravatnet Risiko og sårbarheit Rasfare og rassikring Flaumfare i sideelvar Figur 2: Jølster er ein viktig landbrukskommune. 3 Målsettingar 3.1 Mål for vegprosjektet Målsettinga for ny eller utbetra trasé for E39 tek utgangspunkt i fleire overordna plandokument: Stamvegutgreiinga / NTP (Nasjonal transportplan) legg følgjande overordna politiske mål til grunn for transportpolitikken: - Færre drepne og alvorleg skadde i vegtrafikken (0-visjonen vert lagt til grunn) - Betre framkomst i og mellom regionar - Eit meir effektivt transportsystem - Eit transportsystem som er tilgjengeleg for alle KVU (konseptvalutgreiinga) Lavik Skei har desse måla for prosjektet: Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 9

10 Redusert reisetid- og kostnad vil bidra til å knyte Vestlandet tettare saman og vera ledd i utviklinga av eit meir effektivt og miljøvenleg transport-system. På bakgrunn av dette er det formulert følgjande samfunnsmål for å utbetre E39: Betre framkomst og reduserte avstandskostnader for gods og persontransport på strekninga Lavik Skei, som ledd i eit effektivt nord-sør samband på Vestlandet. KVU og NTP har stor fokus på reisetid og transportkostnader. I NTP står det at Regjeringens langsiktige mål er å få gul midtstripe på hele E39 Målsetting for planprosjektet E39 Hordaland grense - Skei Resultatmål for planprosjektet er : 1. Å få fram dei planane etter plan- og bygningslova som er nødvendige for å få bygd dei delane av E39 som er sett opp i Nasjonal Transportplan 2. Planane skal stetta dei samfunnsmål, effektmål og resultatmål som er sette for prosjektet Samfunnsmål for vegprosjektet E39 Hordaland grense - Skei Sikker veg Sikre miljøverdiar Universell utforming av busstopp Effektivt transportsystem o sikker o tilgjengeleg o miljøvenleg Verdiskaping o regional utvikling o trafikktryggleik o miljøgevinst o tilgjenge for alle Utvikle E39 på strekinga Hordaland grense Skei som lekk i eit effektivt nord-sørsamband på Vestlandet innanfor dei rammer og føringar som er gitt i NTP. Effektmål for vegprosjektet E39 Hordaland grense - Skei Reisetida på strekninga Hordaland gr. Skei skal bli redusert Transportkostnaden på strekninga Hordaland gr. Skei skal bli redusert Det skal bli auka framkomst for gåande og syklande Tal drepne og hardt skadde på strekninga Hordaland gr. Skei skal bli redusert Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 10

11 4 Framdrift og planprosess Reguleringsplan med konsekvensutgreiing vil bli utarbeida slik at den kan sendast på høyring vinteren 2011/2012 med tanke på å få vedteke reguleringsplanen våren Framdriftsplan: Aktivitetar Ca. tidsplan Planprogrammet, saman med varsel om planstart, sendt ut på September 2010 høyring. Høyring inkludert informasjonsmøte og kontordag i Jølster September-oktober 2010 Handsaming av merknadar og fastsetjing av planprogram November 2010 Planarbeid reguleringsplan og konsekvensutgreiing August Mai 2011 Reguleringsplan med konsekvensutgreiing vert lagt ut på vinter 2011/2012 høyring Vurdering av innkomne merknader til KU og saksførebuing vår 2012 for politisk handsaming Vedtak av reguleringsplan med konsekvensutgreiing i Jølster Vår 2012 kommune 5 Rammer og føringar 5.1 Formelt plangrunnlag Rikspolitiske retningslinjer RPR for samordna areal- og transportplanlegging RPR for å styrke barn og unge sine interesser i planlegginga RPR for verna vassdrag RPR om universell utforming Nasjonal Transportplan I NTP står det: Regjeringens langsiktige mål er å få gul midtstripe på hele E39 I handlingsprogrammet er det planlagt oppstart hausten 2012, og det er sett opp i alt 310 mill. kr fordelt over fleire år. Konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik Skei Det vart i 2008 utarbeidd ei konseptvalutgreiing (KVU) for strekninga E39 Lavik Skei i Sogn og Fjordane. For strekninga Moskog Skei som Bjørset Skei er ein del av skal E39 byggast ut etter konsept C, dvs. utbetring av eksisterande veg. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 11

12 Fylkesplanar Fylkesplan, Vegen vidare for Sogn og Fjordane frå 9.juni Kommunale planar Kommuneplan for Jølster Reguleringsplanar Gang- og sykkelveg Helgheim, vedteken Haugen Camping, frå 2003 Kalvekvia, vedteken Aktuelt lovverk Plan- og bygningslova Forureiningslova Kulturminnelova Vassressurslova Naturvernlova Viltlova Jordlova Skogbrukslova Veglova Lov om Universell utforming. 5.2 Situasjonen i dag Vegsystem E39 mellom Bjørset og Skei er ein del av planprosjektet Hordaland grense Skei som er ein del av stamvegrute 4a E39 Stavanger Ålesund og rute 5c Sandvika Bergen med tilknyting. Strekninga er også ein del av tilkomsten til Flora hamn, rv. 5. Den aktuelle strekninga er prega av smal og svingete veg med til dels dårleg bæreevne. E39 Bjørset Skei er så smal at den manglar gul midtstripe. Figur 3: Foto frå E39 i dag. Vegen fungerer både som gjennomfartsveg og lokalveg Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 12

13 Ulukker Som figur 6 viser er det registrert fleire ulukker på strekninga. I perioden er det registrert 3 dødsulukker og 14 ulukker totalt. Det er grunn til å tru at ein del av ulukkene skuldast smal veg og standardsprang i kurvaturen. Figur 4: Ulukkeskart for perioden Dagens trafikk I 2009 var ÅDT på Vassenden i gjennomsnitt 2745 køyretøy per døgn. Av desse var 14,3 % tunge køyretøy. Variasjonen over året er stor. I juli er det gjennomsnittleg over 3700 køyretøy per døgn, medan det i januar er ca i gjennomsnitt. 5.3 Dimensjoneringsføresetnader E39 er ein del av det statlege riksvegnettet. Alle Statens vegvesen sine handbøker med krav til dimensjonering av veg og tunnel skal leggjast til grunn for arbeidet. Dei viktigaste normalane/retningslinene for dette planarbeidet er: Handbok 017 Veg- og gateutforming Handbok 140 Konsekvensanalyser Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 13

14 Berekning av prognosetrafikk Saman med vegen sin status og fartsgrense, er trafikkmengd dvs årsdøgntrafikk (ÅDT) grunnlaget for val av standardklasse. Både tunnelklasse og standardklasse på veg i dagen blir bestemt ut frå gjennomsnittleg trafikkmengd per døgn 20 år etter opninga. I dette dokumentet brukar vi 2035 som prognoseår kan nyttast for vurderingar av kryss. ÅDT er rekna til å bli om lag 3500 kjøretøy per døgn i Tunge kjøretøy er rekna til å utgjere ca. 16 % av trafikken. Handbok 017 har eit skilje i standard ved ÅDT 4 000, og det er opp til denne grensa ein kan bruke utbetringsstandard. Berekninga viser at ein i 2035 vil ligge under 4000 i ÅDT på strekninga Bjørset Skei slik at ein kan nytte utbetringstandard slik det vart vedteke i KVU Lavik Skei. I berekningane har vi spesielt for strekninga langs Jølstravatnet vurdert prognosen opp mot historisk trafikkutvikling i Nivå 1 punkt aust for Vassenden, og vi har vurdert ekstra trafikk pga. at bompengeinnkrevjinga i Fjærland blir avvikla. Dette for å sjekke om strekninga langs Jølstravatnet har dimensjonerande ÅDT under i 2035 også etter at bompengeperioden på rv. 5 Fjærlandsvegen er over. Vi har også sett på årsvariasjon og tungtrafikkdel for denne strekninga. Sommardøgntrafikk (SDT) er for teljepunktet på Vassenden om lag 25 % over gjennomsnittleg ÅDT, og tungtrafikkdelen er 14,3 %. Ingen av desse tala er så unormale at det gir grunn til å revurdere funna ut frå ÅDT. Vegstandard Veg i dagen som utbetringsstandard For strekningar der ÅDT er mindre enn 4000 kjøretøy kan utbetringsstandard nyttast. Minste horisontalradius er 150 meter. Ut i frå at dette er den viktigaste transportåra på langs av Vestlandet vil vi prøve å halde kurvatur på min. 200 m. Utover siktkrava er det ingen krav til vertikalkurvatur. Vegbreidda er 8,5 meter, men 7,5 meter kan nyttast i kostbart og sårbart terreng. Ut frå vurderingar med omsyn til mellom anna trafikktryggleik og jamn standard opp mot dei føringane som ligg i NTP vil vi i planprosjektet nytte 7,5 m vegbreidde på E39 Bjørset Skei. Kryss skal byggast som T-kryss. Ut frå krava i hb. 017 er rundkjøring ikkje aktuell krysstype. Det er tilstrekkeleg med passeringslomme i staden for kanalisering. Det skal nyttast dråpe i sideveg. Krav til kryss med kommunale vegar Bjørset Skei: Venstresvingefelt: Valfritt, ref hb. 263 fig. 4.8 Høgresvingefelt: Valfritt, ref hb. 263 fig Dråpe sekundærveg: Bør byggjast, ref hb. 017 pkt. C Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 14

15 Om det er 50 km/t på sidevegane slik det er på t.d Årdal, skal standard vurderast. Det er ingen formelle krav. Tal avkjørsler skal avgrensast. Ved vurdering av samling av avkjørsler er det sett som viktigare å samle bustadavkjørsler enn jordbruksavkjørsler. Det blir ikkje lagt opp til planskilt kryssing for jordbruk med mindre tilhøva ligg særs godt til rette, eller det er vurdert å vere mykje jordbrukstrafikk. Planskilte løysingar for husdyr kan vurderast. Grøftebreidde eller avstand til fjellskjering blir bestemt i hb. 231 Rekkverk/hb. 018 Vegbygging. Minimum grøftebreidde mot fjellskjering utan bruk av rekkverk eller jamn fjellskjering er 3,35 m, ref hb 231 fig Vi vil i planprosjektet aktivt arbeide for å redusere grøftebreidder. Hovudregelen for framtidige fartsgrenser er å bruke dei eksisterande på sidevegar og 80 km/t på E39. Det skal tilretteleggast for gåande og syklande der det er potensiale for slik trafikk. (Dvs separat gang- og sykkelveg er aktuelt på deler av strekninga.) Utviding av skuldrene til 1,5 meter er akseptabel løysing der tilhøva ligg til rette for det. Figur 5: Tverrprofil for S2, Stamvegar, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegbreidde 7,5 m (utbetringstandard) skal nyttast i kostbart og sårbart terreng. Minste fri høgde : Veg i dagen: 4,90 m. Gjeld heile kjørebana og skulder, ref hb 017 pkt. E.4. Tunnel Det er ikkje planlagt tunnelar på denne parsellen. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 15

16 5.4 Planområde Figur 6: Planavgrensing. Prosjektet dekkar strekninga mellom Bjørset og Skei i Jølster kommune. I vest vart det bygt veg med ca. 7,5 meter vegbane på 80-talet. I aust går avgrensinga ved rundkøyringa på Skei. Influensområde er det samla området der ein kan forvente at verknadar av tiltaket kan koma til syne. 5.5 Skildring av planområde Landskapsbilete Jølster tilhøyrer landskapsregion 22 ; Midtre bygder på Vestlandet. Regionen strekkjer seg frå Gjesdal i Rogaland til Tingvoll på Nordmøre. (NIJOS rapport 10/2005). Hovuddrag i landskapet Denne landskapsregionen kan ein sjå på som eit belte mellom fjordmunningane og dei indre bygdene. På grunn av den vide utstrekninga til regionen varierer dei omkringliggande landformer til fjordane mykje. Mest utbredt er meir avrunda paleiske fjellformer, men alltid i ein grovare mosaikk med enten større åsar, storkuperte hei og vidder eller meir typiske Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 16

17 glasiale fjellformer. U-dalar er vanlig inn i dei paleiske fjellområda, men u-dalar fins også innskorne i meir storkuperte hei- og viddeområde. I Sogn og Fjordane dominerar enkle og store fjellformer. Jølstravatnet er ein langsmal fjordsjø som dannar golvet i det store landskapsrommet. Vegetasjon Skog, både lauvskog og blandingsskog særpregar området. I dei bratte og solvende dalsidene kan det finnast stort innslag av edellauvskog, der spesielt oseaniske utformingar med alm, ask og noko svartor er vanleg. Skogreising med planting av gran har hatt eit stort omfang ofte i smale felt oppetter bratte dalsider. Jordbruk Tyngda av vestlandsjordbruket ligg i denne landskapsregionen; midtre bygder på Vestlandet. Bruka er ofte bratte men jorda er djup og fruktbar og vekstsesongen er lang. Over halvparten av bruka er under 100 daa dyrka mark. Grasproduksjon for husdyrhald (sau, geit, storfe) er dominerande næringsveg i jordbruket. Dei fleste bruka har god tilgang på skogs- eller fjellbeite. Det har vore mykje nydyrking i regionen, særleg i dyrking av myr i fjordane sitt bakland og opp mot fjellet. Figur 7: Strandsona består av gamle vegfyllingar og murar men også av vakre nes ut i Jølstravatnet. Jølstravatnet har vore ei viktig ferdselsåre i Sunnfjord. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 17

18 Nærmiljø og friluftsliv Regionalt viktig friluftsområde Jølstravatnet er registrert i FRIDA (Lokalt viktige friluftsområde) som eit viktig regionalt friluftsområde. Området er med i fylkesdelplan for arealbruk. (Kjelde: Fylkesatlas Sogn og Fjordane). Figur 8: Friluftsområde Jølstravatnet, ved Årdal og ved Helgheim. Lokalt viktig friluftsområde Eit område ved Jølstravatnet i Årdal er registrert som eit lokalt viktig friluftsområde i FRIDA. Heile neset ved Helgheim kyrkje er registrert som lokalt viktig friområde i FRIDA. Årdalen, Helgheimsdalen og Fygladalen er mykje brukte utfartsområde og dei er også innfallsporten til Naustdal og Gjengedal landskapsvernområde. Figur 9: Jølstravatnet er eit viktig fiskevatn og rekreasjonsområde. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 18

19 Nærmiljø I Årdal er det barnehage og ungdomshus som har tilkomst frå kommunal veg. Det ligg eit bustadfelt på Indre Årdal. Mange av gardstuna ligg knytt til dei kommunale vegane på Årdal og på Erikstad. Ved E39 på Årdal fanst det tidlegare butikk, bilverkstad og bankfilial. Det er keramikkutsal i dei gamle banklokala. På Helgheim ligg kyrkja for nordaustlege deler av kommunen soknar til. Busetnaden på Helgheim er på gardstuna som ligg noko ovanfor riksvegen. I tillegg ligg det ein del enkeltomter på Hus nær Hatleneset. Figur 10: Det fins mange uoversiktlege avkøyrsler på strekninga. Kulturminne og kulturmiljø Det gamle tunet på Sandnes og Helgheim kyrkjestad er freda som kulturminne. Det er få særmerkte bustadhus på strekninga, men det er mange velhaldne naust og naustmiljø som bør takast omsyn til. I alt er det 19 bygningar som er SEFRAK registrerte langs strekninga. Nokre av dei registrerte bygningane ligg så nær vegbana at dei vil bli råka av ei breiddutviding av vegen. SEFRAK (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) blei oppretta for å skaffe eit oversyn over den store mengda av potensielt verneverdige bygningar som ikkje hadde nokon form for lovvern. Registreringa vart gjort utelukkande etter alderskriterium, og det er difor med mange bygningar som er nesten heilt utan verneverdi, sett frå ein kulturminneståstad. Det inneber ingen spesielle restriksjonar at ei bygning er med i dette registeret. Registreringa fungerer meir som eit varsko om at det bør gjerast ei vurdering av verneverdien før ein ev gir Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 19

20 løyve til å rive eller endre bygningen. For bygningar som er eldre enn år 1850, er det lovfesta at ei slik vurdering må gjerast før ein bygge- eller rivingssøknad blir avgjort. Figur 11: Det fins mange gamle bygningar inntil vegen. Denne bua på Helgheim er registrert som potensielt verneverdig. (SEFRAK) Naturmiljø Husnova er registrert som viktig naturområde i EDNA (Viktige naturområde i Sogn og Fjordane). Området har spesielle naturkvalitetar knytt til artsrik og interessant flora under Husnova på nordsida av Jølstravatnet. Figur 12: Naturmiljø Husnova. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 20

21 Naturressursar Jordbruk og skogbruk Jordbruk er ei viktig næring i Jølster og velstelte landbrukseigedomar pregar heile planområdet. Fiske i Jølstravatnet er ein del av næringsgrunnlaget. Turisme Haugen camping er den einaste campingplassen ved Jølstravatnet. I Årdal ligg Jølsterlia hytteutleige. Ferskvassressursar, grunnvatn Det kommunale vassverket ligg på Skei med Jølstravatnet som ferskvasskjelde. Mange av eigedomane har private vassverk. Ras og flaumfare Årsnedbør i Jølster mellom Bjørset og Skei er ca mm i året. Det kan vera høg vasstand i Jølstravatnet i periodar på våren med mykje snøsmelting kombinert med stor nedbør. Det har ikkje vore skader på vegen pga flaum med den høgda vegen ligg på i dag. Vegen kan byggast relativt sikkert mot flaum dersom ein tek høgde for vasstanden i Jølstravatnet. Flaumfare frå sideelvar kan vera eit problem. Elva på Helgheim har hatt flaumar tidlegare og her er det bygd opp ein voll langs elva. Jordskred kan bli utløyste av steinsprang eller mindre fjellskred. Fjellskred der store steinblokker lausnar i fjellet kan ein sjå eksempel på oppe i lia ved Janslåttane der det ligg store steinblokker. NGU (Noregs geologiske undersøkelse) og Statens vegvesen har nokre rassregistreringar på strekninga. Stad År Skredtype Bjørset 1986 Steinsprang og fjellskred Sandnes 1684 Lausmasseskred Sandnes 1689 Snøskred Juklestad 2005 Flomskred Fuglehaug 1830 Snøskred Fuglebakke 2002 Snøskred Hus 1683 Lausmasseskred Utgreiingsbehov er omtala i kap Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 21

22 Figur 13: Kart frå NGU som viser skredtypar og skredhendingar i området. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 22

23 6 Omtale av moglege tiltak og alternativ 6.1 Alternativ 0 Alternativ 0 er dagens løysing. Dette alternativet er med som eit referansealternativ i konsekvensutgreiinga og effekten av dei andre alternativa blir målt i forhold til dette. Eigenskapane ved 0-alternativet må skildrast. 6.2 Alternativ 1 - langs eksisterande veg Det er berre eitt hovudalternativ som skal utgreiast; utbetring av eksisterande veg. Sidan vegen er smal og svingete vil det bli inngrep i strandsone, jordbrukseigedomar, hytte- og bustadteigedomar. Ved Haugen vil vi utgreie to alternativ. Ved Helgheimskyrkja har vi vurdert det som lite aktuelt å legge vegen opp i lia fordi ein då kjem i konflikt med mange gardstun. Det er mest aktuelt å utgreie ei veglinje som har all utviding på oppsida av eksisterande veg forbi kyrkja slik at ein ikkje får inngrep i kyrkjegardsmuren og gravplassen. Gjennom Årdal er det veg langs eksisterande trace som er aktuelt. Her er det viktig å få utbetra dei to kryssa til den kommunale vegen som går opp i bygda. Det skal tilretteleggast for gåande og syklande der det er potensiale for slik trafikk. Dvs separat gang- og sykkelveg er aktuelt på deler av strekninga. Utviding av skuldrene til 1,5 meter er akseptabel løysing der tilhøva ligg til rette for det. Figur 14: Ortofoto Helgheim. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 23

24 Figur 15: Ortofoto Årdal Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 24

25 6.3 Alternative løysingar for vegstandard og gang- og sykkelveg Det skal tilretteleggast for gåande og syklande der det er potensiale for slik trafikk. Dvs separat gang- og sykkelveg er aktuelt på deler av strekninga. Utviding av skuldrene til 1,5 meter er akseptabel løysing der tilhøva ligg til rette for det. KVU tek utgangspunkt i at vegen skal byggast med denne standarden. Tverrprofil for S2, Stamvegar, ÅDT og fartsgrense 80 km/t. Vegbreidde 7,5 m (utbetringsstandard) skal nyttast i kostbart og sårbart terreng. I KVU er det lagt opp til løysingar for gåande og syklande på strekninga Årdal Helgheim - Skei. Alternative løysingar for vegstandard og gang- og sykkelveg er vist i figur 16 og alle kombinasjonar som er vist er aktuelle, dvs. det kan brukast ulike løysingar for gåande og syklande på ulike deler av strekninga. Eit alternativ med køyrebanebreidd på 8,5 meter vil bli utgreidd Eit alternativ med gang- og sykkelveg for heile strekninga Bjørset Skei vil bli utgreidd Gang- og sykkelveg er på skissene vist med 3 m planert breidde. Det kan på nokre stader vera aktuelt å kombinere gang- og sykkelveg med tilkomstveg til eigedomane og då må breidda truleg aukast til 4 meter. Skissa viser 3 meter avstand mellom gang- og sykkelveg og køyreveg. Det kan vurderast å gå ned på denne avstanden ved å bruke rekkverk mellom vegane. På grunn av mange avkøyrsler og behov for god sikt frå desse, er det relativt få stader det er aktuelt rekkverk mellom køyreveg og g/s-veg. Det vil bli gjennomført risikovurdering der analyse av trafikksikkerheit for dei ulike løysingane vil bli eit tema. Konsekvensanalysen vil fokusera mellom anna på avvegingar av inngrep på eigedomar, dyrka mark og Jølstravatnet. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 25

26 Køyrebanebreidd på 6 meter og skulder 0,75 m (Utbedringsstandard) Køyrebanebreidd på 6 meter og utvida skulder på 1,5 m Køyrebanebreidd på 6 meter og separat gang- og sykkelveg 3 m Køyrebanebreidd på 6,5 meter og skulder 1 m Køyrebanebreidd på 6,5 meter og utvida skulder på 1,5 m Køyrebanebreidd på 6,5 meter og separat gang- og sykkelveg 3 m Figur 16: Tverrprofil for ulike alternativ som skal vurderast nærare. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 26

27 6.4 Aktuelle alternativ på delstrekningar Ved Haugen camping er det to alternativ som skal utgreiast. Alternativ 1 som går langs eksisterande veg og alternativ 2 der vegen er lagt på oversida av campinghyttene. Figur 17: Ortofoto over Haugen camping. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 27

28 7 Planprogram for konsekvensutgreiing Statens vegvesen si handbok 140 Konsekvensanalysar skal nyttast i konsekvensanalysen både for metodikk og presentasjon av konsekvensar. For alle utgreiingsalternativa og for alternativ 0 skal det nyttast ein analyseperiode på 25 år. Planprogrammet tek føre seg problemstillingar knytte til planarbeidet, gir ein oversikt over viktige grunnlagsutgreiingar som er gjort eller blir gjort som ein del av planarbeidet, og kva konsekvensvurderingar som må utførast for å klargjere vesentlige verknader av tiltaket. Oversikt over innhaldet i planarbeidet, prosess for medverknad og konklusjon på kva alternativ som skal vera med skal gå fram av planprogrammet. 7.1 Innleiing, planomtale Innleiingsvis skal planområdet og planen sitt formål og innhald omtalast på kommunedelplannivå. I tillegg til gjennomgang av viktige trekk og problemstillingar relatert til kommunen og kommunedelplanområdet, skal vegtekniske prinsipp, løysingar og problemstillingar gjenomgåast. Teknisk gjennomgang som grunnlag for plan og utgreiingsarbeidet vil innehalde følgjande arbeid: Vegløysing Trafikktal Massedeponi/ massetak og riggområde Geologi og geoteknikk Rasfare Flaumfare Bru Kostnadsoverslag Teknisk gjennomgang og planlegging av vegløysingar mellom Bjørset og Skei jmf kap 6. Løysingar og ambisjonsnivå for avkjørsler, kryss, rasteplassar/stoppeplassar, lokalveg, driftsvegar/ avkjørsler og gang-/ sykkelveg skal og planleggast. Det skal gjerast greie for vegstandard og eventuelle fråvik frå normalar. Det må utarbeidast prognosar for framtidig trafikk. Det skal takast omsyn til trafikkutviklinga generelt, lokale/ regionale endringar på vegnettet og endringar på grunn av tiltaket. Dersom det blir stort masseunderskot må det vurderast kor desse massane kan hentast frå. Det må regulerast inn plass for rigg. Det må undersøkast kor stor lausmasseoverdekning det er langs veglinja. Fylling i Jøstravatnet - grunnundersøking Vurdering av rasfare langs veglinja Flaumfare skal kartleggast Det skal utarbeidast enkle forprosjekt for nye bruer. Utarbeiding av kostnadsoverslag Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 28

29 7.2 Samfunnsøkonomisk analyse Denne analysen blir gjennomført i samsvar med Statens vegvesen sin handbok 140: Konsekvensanalyser. Handboka gir tilråding for kva konsekvensar som skal og bør vurderast. I tillegg seier den kva metodar som skal nyttast ved gjennomføring av analysen Den samfunnøkonomiske analysen er delt inn i prissette konsekvensar og ikkje-prissette konsekvensar. For kvart utgreiingstema inneheld programmet omtale av: Definisjon av tema der dette er naudsynt Fokus for utgreiinga, kva som er oppfatta som dei viktigaste problemstillingane Utgreiingsbehov, ei konkretisering av kva ein treng av nye utgreiingar Metode; kva som er tilrådd metode Grunnlagsmateriale; oversikt over eksisterande kunnskap i form av planar, utgreiingar, retningsliner, registreringar og databasar som vil vere viktig for utgreiinga, samt trong for eventuelle tilleggsutgreiingar. Definisjon av tema Fokus for utgreiinga Prissette konsekvensar Omfattar dei konsekvensane som kan kvantifiserast og verdsetjast i kroner, for eksempel kostnader til drift og vedlikehald av kjøretøy. Hovudfokus for dei prissette konsekvensane er å få fram dei transportøkonomiske verknadene tiltaket vil ha. Dette skjer gjennom ei nytte-/kostnadsanalyse. Utgreiingsbehov Byggekostnader. Byggekostnadene omfattar anleggskostnadene, byggherrekostnader, MVA og påslag for usikkerheit. Vurdering av byggekostnadene skjer ved den såkalla ANSLAG-metoden. Framtidige driftskostnader. Det er lagt inn standardverdiar for ulike vegtypar i EFFEKT, desse vil bli sjekka opp mot nyaste erfaringstal. Nytte-/kostnadsanalyse. Sjølve N/K-analysen omfattar følgjande hovudposter: o Nytte for trafikantar og transportbrukarar, herunder biltrafikk, kollektivreisande, mjuke trafikantar. Her inngår både distanseavhengige kostnader, tidsavhengige kostnader og andre kostnader. o Operatørnytte, d.v.s. nytten for busselskap, parkeringsselskap, bompengeselskap og andre private aktørar som driv off. transport o Budsjettverknad for det offentlige. Dette er summen av inn- og utbetalingar over offentlige budsjett, inkludert transportetatane. Viktige postar her er: Investeringar, drifts- og vedlikehaldskostnader, skatteinntekter m.v. o Samfunnet elles: Gjeld ulykkeskostnader, kostnader ved støy og luftureining, restverdi av anlegget og skattekostnader. Støysonekart vil bli utarbeidd for dei aktuelle alternativa. Metode Handbok 140. Statens vegvesen sitt verktøy EFFEKT vert nytta for å rekne dei Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 29

30 prissette konsekvensane. Omgrepet netto nytte blir brukt til å presentere nytten av prosjektet. Netto nytte er noverdien av summen av nytte for de ulike aktørane med fråtrekk av noverdien av kostnadene som følgjer med det å gjennomføre og drifte tiltaket. Netto nytte blir målt som endringar i høve til alternativ 0. Eksisterande materiale Analyseperioden er 25 år frå forventa opning av tiltaket, medan levetida vanligvis blir sett til 40 år. - Handbok Trafikktal - Alternativsvurdering jmf kap Alternativa vil bli utvikla vidare i kommunedelplanen, jmf kap 8.1 Ikkje prissette konsekvensar Handbok 140 skal leggast til grunn for ikkje prissette konsekvensar. Vurdering av dei ikkje prissette konsekvensane skjer ved ein systematisk gjennomgang av: VERDI, uttrykt gjennom tilstand, eigenskapar og utviklingstrekk for tema i det området der vegprosjektet blir planlagt. Skala: Liten Middel Stor. OMFANG av konsekvensen, d.v.s. kor store endringar vegtiltaket vil føre til for det aktuelle temaet. Skala: Stort negativt middels negativt lite/intet middels positivt stort positivt. KONSEKVENS som kjem fram ved å samanhalde VERDI og OMFANG innanfor det enkelte tema. Konsekvensvifta Konsekvensvurderinga kan utførast ved bruk av den såkalla konsekvensvifta vist over og konsekvensane blir vist på ein skala med + og med desse namna: ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 30

31 0 Ubetydelig konsekvens - Liten negativ konsekvens -- Middels negativ konsekvens --- Stor negativ konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens Følgjande deltema kan utgreiast: Landskapsbilete Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø Kulturmiljø Naturressursar Konsekvensen for eit alternativ kjem fram ved at ein til slutt set saman konsekvensen for alle deltema. Definisjon av tema Landskapsbilete Temaet landskap omhandlar estetiske verdiar i landskapet, den visuelle opplevinga av omgjevnadene, og korleis dei visuelle aspekta vert endra som fylgje av dei ulike alternativa. Temaet omfattar både opplevinga av landskapet sett frå omgjevnadene og frå vegen (reiseoppleving). Utgreiingsbehov Den visuelle verknaden av tiltaket skal skildrast, og det skal utarbeidast ei romleg analyse og realistiske illustrasjonar som viser tiltaket sin innverknad på omgjevnadane. Den romlege analysen skal vise tydelege topografiske skilje i landskapet, utsiktspunkt, landemerke og viktige element som bind landskapet saman til heilskap. Verknadar av skjeringar, fyllingar og eventuelle bruer, samt utforming av støyskjermar skal særskilt vurderast. Metode Handbok D modellar eller fotomontasjar, perspektivteikningar og snitt, eller andre eigna metodar skal nyttast for å illustrere aktuelle situasjonar, problemstillingar og løysingar. Eksisterande materiale Den europeiske landskapskonvensjonen Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 31

32 Definisjon av tema Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv handlar om utandørs opphald og fysisk aktivitet i bustad- og tettstadnære uteområde, byrom, parkar og friluftsområde. Analysen av nærmiljø og friluftsliv skal synleggjere tiltaket sine verknadar for dei busette i og brukarane av dei berørte områda. I analysen av nærmiljø vert det vurdert korleis tiltaket svekkar eller betrar dei fysiske tilhøva for trivsel, samvere og fysisk aktivitet i uteområda. Konsekvensar for tilgjenge til friluftsområde skal utgreiast. Motoriserte aktivitetar inngår ikkje i tema nærmiljø og friluftsliv. Sjølv om nærmiljø og friluftsliv er overlappande tema, vil dei i nokre tilhøve stå i motsetnad til kvarandre. Tiltak som er negative for den eine, kan ha positive verknadar for den andre. Her er det viktig at motsetnadane kjem fram, og ikkje skildra det som eintydig positivt eller negativt. Fokus for utgreiinga Barriereverknad som fylgje av auka trafikk, omlegging/stenging av avkøyrsler, støyskjermar, rekkverk og eventuelt andre tiltak kan gi dårlegare tilgong til nærmiljø- og friluftsområde. Støy og utslepp må også sjåast i samanheng med nærmiljø og friluftsliv. Moglegheitene for vidareføring av og tilrettelegging for turgåing, til fots og på ski, sykling og riding i nærmiljøet er difor ei viktig utfordring og problemstilling. Utgreiingsbehov Endring i barriereverknad skal vurderast, med utgangspunkt i forslag til nye gangog sykkelvegasamband/lokalvegnett. Konsekvensar for friområde og friluftsområde skal vurderast i høve tilgjenge og endra støybelastning. Konsekvensane av eventuell ny trase, breiddeutviding og trafikkauke skal vurderast med omsyn til busetnad og busetnaden sitt nærmiljø. Konsekvensar for nærmiljøanlegg, som barnehage, skule, idrettsanlegg og leikeplassar skal utgreiast. Kartleggja friluftskvalitetar og identifisera influensområdet for nærmiljø og friluftsliv. Metode Handbok 140 Innhenta informasjon frå offentlege etatar, lag, organisasjonar og lokalkjende personar. Registrering i felt. Eksisterande materiale Handbok 140 Fylkesatlas Sogn og Fjordane Lokalt viktige friluftsområde (FRIDA), Nasjonale og regionalt viktige kulturlandskapsområde Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 32

33 Definisjon av tema Fokus for utgreiinga Naturmiljø Temaet omhandlar naturtypar og artsførekomstar som er viktige for dyr og planter sitt levegrunnlag, samt geologiske element. Omgrepet naturmiljø omfattar alle førekomstar på land og i vatn, og biologisk mangfald knytt til desse. Ein ny eller utbetra veg kan ha direkte konsekvensar for ulike naturtypar og artar, og det kan gi konsekvensar på sikt, som fylgje av oppdeling av heilskaplege miljø. Strandsona vil ha spesielt fokus i utgreiinga. Utgreiingsbehov Basert på kjende registreringar skal det vurderast kva konsekvensar tiltaket har ved direkte inngrep og kva indirekte konsekvensar det kan føre til for artsmangfald og barriereverknad. Det skal gjerast ei avveging av verdiar for nærmiljø og naturressursar som skal danne grunnlag for å velje om vegen skal gå ut i vatnet eller inn på dyrka mark på den enkelte stad. Dei miljørettslege prinsippa som er omtala i naturmangfaldslova vert lagt til grunn for konsekvensutgreiinga. Der det er mogleg, skal ein frigjere areal mellom vegen og vatnet som kan ha vegetasjon og fungere som opphalds- og friluftsareal. Slike areal skal regulerast inn som vegetasjonsbelte, j.f vassressurslova 11. Det må gjerast analysar av flaumfare og skredfare. Metode Handbok 140 Arbeidet skal basere seg på nyleg gjennomførde registreringar av biologisk mangfald, og det må gjennomførast kvalitetssikring av eksisterande dokumentasjon. Eventuelle viktige område for biologisk mangfald som vert berørt skal skildrast og verdivurderast. Eksisterande materiale Handbok 140 Fylkesatlas Sogn og Fjordane nasjonalt og regionalt viktige naturtypar (EDNA) Biologisk mangfald i Jølster kommune. Definisjon av tema Kulturmiljø Kulturminne og kulturmiljø er viktige kjelder til kunnskap om samfunn og levevilkår i fortida. Eit kulturmiljø omfattar område der kulturminne inngår som ein del av ein større heilskap eller samanheng. Kulturminne, som andre ikkje-fornybare ressursar, må forvaltast på ein slik måte at ein Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 33

34 tek vare på spor frå tidlegare generasjonar og kan overlevere dei til nye generasjonar. Det må prioriterast mellom dei kulturminna som er bevart fram til vår tid. Temaet kulturmiljø tek utgangspunkt i den kulturhistoriske verdien av berørte område, og vurderer om tiltaket vil styrka eller redusera verdien av desse. Fokus for utgreiinga Utgreiingsbehov Området inneheld heilskaplege kulturmiljø, to vedtaksfreda kulturminne, verneverdige bygningar og bygningsmiljø, gardsmiljø og nyare tids kulturminne. Desse kan verta råka av ei ny eller utbetra vegline. I samråd med ansvarleg kulturstyringsmakt skal det ved oppstart av konsekvensutgreiinga avklarast behov for ytterlegare undersøkingar for ikkje-synlege fornminne. Ansvarleg kulturstyresmakt reknar registreringane som ligg inne i kulturminnedatabasen (Askeladden) som dekkjande for det som pr. d.d. er kjent av automatisk freda kulturminne i området. Vegtraseen sin innverknad på kulturmiljøa skal utgreiast i høve til direkte påverknad/inngrep i kulturmiljøet, endring av kor leseleg kulturmiljøet er og barriereverknad i høve ferdsel og oppleving mellom viktige målpunkt. På bakgrunn av dette skal det utarbeidast ein samla vurdering av tiltaket sin verknad på heilskap og samanheng i kulturmiljøa. Det bør lagast oversikt over kvart enkelt kulturminne og kulturlandskap, slik at desse kan nyttast i detaljplanlegging. Metode Eksisterande materiale Handbok 140. Kjende kulturminne skal skildrast og kartfestast, kartet skal og vise kvar ein kan forvente å finne ikkje-kjende kulturminne. Område med potensial for funn og behov for ytterlegare granskingar skal avgrensast på kart. Kulturmiljø skal kartfestast og verdivurderast. Handbok 140 Fylkesatlas Sogn og Fjordane Nasjonalt og regionalt viktige kulturlandskap, Freda kulturminne (Askeladden), Bygningar i SEFRAK Fylkeskommunen si kulturminneregistrering i samband med oppstartsvarsel i Askeladden. Arkeoland, Kartleggingsrapport Bygningar Bjørset Skei, 2010 Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 34

35 Definisjon av tema Fokus for utgreiinga Naturressursar Naturressursar er ressursar frå jord, skog og andre utmarksareal, fiskebestandar i sjø og ferskvatn, vilt, vassførekomstar, berggrunn og mineralar. Temaet omhandlar landbruk, fiske, reindrift, vatn, berggrunn og lausmassar som ressursar. Planområdet ligg i eit produktivt og aktivt landbruksområde. Ein bør søke å unngå tap og oppdeling av samanhengande landbruksareal. Utgreiingsbehov Det må utarbeidast eit arealrekneskap for dyrka mark. Ulemper knytt til arrondering og barriereverknad for omkringliggjande areal må kartleggjast og avbøtande tiltak må utgreiast. Vurdere konsekvensar for vatn/grunnvatn og evt. avbøtande tiltak. Konsekvensane for Jølstravatnet som ressurs for fiske skal utgreiast. Det skal gjerast ei avveging av verdiar for nærmiljø og naturressursar som skal danne grunnlag for å velje om vegen skal gå ut i vatnet eller inn på dyrka mark på den enkelte stad. Metode Handbok 140 Verdsetting av jordbruksareal (ulike metodar som kan nyttast) Jølster kommune bidreg til kvalitetssikring av registreringar og vurderingar av jordbruksproduksjon. Eksisterande Handbok 140 materiale Fylkesatlas Sogn og Fjordane kjerneområde landbruk NGU Brønnregisteret Norsk institutt for skog og landskap - Gårdskart 7.3 Andre forhold Lokal og regional utvikling Lokale og regionale endringar er i hovudsak indirekte verknadar og tilpassingar som over tid fylgjer av prosjektet. Det viktigaste å vurdere for dette prosjektet er: Endra arealbruk som konsekvens av prosjektet Private og offentlege verksemder Kultur- og reiseliv Fritids- og handlemønster Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 35

36 Risiko og sårbarheit I reguleringsplanen vil det bli utarbeidd eigen ROS-analyse med fokus på fareidentifisering. Risiko og sårbarheitsanalyse vil også liggje implisitt i dei tekniske utgreiingane og dei ikkjeprissette konsekvensane. Ytre miljøplan Verknadane for det ytre miljøet vert handsama i dei ikkje-prissette tema i tillegg til dei utgreiingane som vert gjort av støy- og luftforureining. Ytre miljøplan skal omtalast som del av reguleringsplanen. Eit punkt som skal inn i Ytre Miljøplan er at det skal undersøkast om salting og forureining frå vegen kan vere skadeleg for auren. Anleggsperioden Gjennomføring av anleggsperioden skal beskrivast under tiltaket og utgreiast for kvart tema. Under tiltaket skal det skildrast korleis anleggstrafikken vil kunne fordela seg på lokalvegnettet. Det skal skildrast korleis anleggsdrifta verkar inn på trafikkavviklinga på E39. Informasjon og medverknad Regelverket for konsekvensutgreiing sikrar brei medverknad i heile planprosessen, og Statens vegvesen og Jølster kommune har som formål å gjennomføra ein open og involverande planprosess. Det skal leggjast vekt på at utforming av planar og materiell vert gjort på ein slik måte at det gir grunnlag for god kommunikasjon med berørte partar og andre interessentar. På ein enkel og lett forståeleg måte skal informasjonsmateriell presentere situasjonen, vedtak som er fatta, problemstillingar som skal drøftast, framdrift i prosjektet, anleggsgjennomføring med vidare. Det skal og leggjast ut aktuell informasjon på heimesidene til kommunen og Statens vegvesen sine vevsider Informasjon om prosjektet finn ein under offentlige høringer og vegprosjekt. Det vil bli arrangert informasjonsmøte og kontordag i høyringsperioden. Gjennom høyring av planprogrammet vert det høve til å påverke kva spørsmål som skal utgreiast, og i kva grad det er semje om det tilrådde alternativet. I vidare saksgang, der det endelege planforslaget med tilhøyrande konsekvensutgreiing skal handsamast administrativt og politisk, vil det også vera ein open prosess. 8 Samanstilling av samfunnsøkonomisk analyse På grunnlag av gjennomførte konsekvensvurderingane vil dei samla konsekvensane bli sett opp på ein systematisk måte i samsvar med prinsippa med Statens vegvesen si Handbok 140. I tillegg vil dei viktigaste verknadane og skilnadane mellom alternativa bli omtala. Det skal spesielt gjerast greie for korleis planen sikrar måloppnåing i forhold til nasjonale og lokale overordna målsettingar, og korleis alternativa innfrir dette prosjektet sine spesifikke Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 36

37 målsettingar. For val av alternativ skal viktige avbøtande tiltak som må førast vidare inn i reguleringsplanarbeidet listast opp. Tilråding På grunnlag av det som kjem fram i konsekvensutgreiinga, vil Statens vegvesen som tiltakshavar kome med si tilråding. Tilrådinga skal grunngjevast. Forslag til planprogram for E39 Bjørset - Skei 37

38 Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 N Leikanger (+47) firmapost-vest@vegvesen.no