LANGSIKTIG DEL 2007-18 1. Visjon Klæbu en kommune i forkant Klæbu skal være en kreativ og handlekraftig kommune! 2. Langsiktige mål Klæbu kommune vil: - videreutvikle Klæbu som en attraktiv kommune å bo i gjennom hele livsløpet, uavhengig av den enkeltes situasjon - ta vare på og utvikle natur, miljø, kultur og aktivitet som skaper tilhørighet og bygger identitet, ved å - være pådriver og legge forholdene til rette, med sikte på å utløse ressurser og aktivitet - utvikle kommunen innenfor naturens bæreevne, og redusere miljøbelastningene - legge til rette for et nyskapende og lønnsomt næringsliv som tar i bruk Klæbus fortrinn - utvikle offentlig tjenesteyting - til beste for lokalsamfunnet og innenfor gitte økonomiske rammer - med fokus på kjerneoppgaver og nyskaping, i samarbeid med innbyggerne og andre kommuner 3. Arealdel 3.1 Kart og bestemmelser
Arealdelen består av følgende kart: - Oversiktskart for hele kommunen - Kommunedelplaner for Klæbu, Tanem, Brøttem, Hyttfossen, Tulluan og Nordset. Bestemmelser knyttet til arealdelen går fram av rammer i tekstfeltet på oversiktskartet. Arealkartene med tilhørende bestemmelser er rettslig bindende. Arealdelen har imidlertid ikke rettsvirkning for områder som tidligere er regulert. Innholdet i dette kapitlet for øvrig er retningslinjer for planlegging og saksbehandling. Der det er avvik mellom kartene og gjeldende regulering, skal kartene oppfattes som retningslinjer for videre regulering. Det er også knyttet temakart til arealdelen. Disse er ikke rettslig bindende, men beskriver viktige hensyn ved behandling av planer og enkeltsaker. Når særlige grunner foreligger, kan kommunen gi dispensasjon fra arealdelen med hjemmel i plan- og bygningslovens 7. Nærmere retningslinjer utover de som er gitt nedenfor, må i nødvendig grad avklares av det faste utvalg for plansaker. 3.2 Felles mål og prinsipper for arealforvaltningen Klæbu er i norsk målestokk en ganske stor kommune med hensyn til folketall og tettbebyggelse, og utgjør en del av en byregion i vekst. Kommunen har store areal uten interessekonflikter av betydning, og dermed stort potensial for vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet. Klæbu kommune ønsker å ta ansvar for regionens utvikling. For å kunne legge til rette for utvikling, må vegnettet rustes opp til å tåle økt trafikk, og hovedvegtraseer må avklares og sikres. Planlegging og tiltak som kan hindre gode vegløsninger, må vente til traseene er fastlagt. Trafikk og samferdsel må være premissgivende for den økte satsingen på boligbygging og massetransport. Konsekvensene av allerede planlagte prosjekter må utredes dersom kommunen ikke får gjennomslag for forbedringer av vegnettet. Følgende hovedprinsipper skal ellers ligge til grunn for utnytting og vern av arealer i kommunen: - Boligbygging og vekst tilpasses mulighetene for utvikling av et forsvarlig tjenestetilbud. Utbyggingstakten styres gjennom aktiv bruk av boligbyggingsprogram og utbyggingsavtaler. - Folketilveksten styres til tettstedene Klæbu og Tanem, med særlig vekt på å legge til rette for utvikling av sentrum. - Forsiktig åpning for utbygging i andre deler av kommunen. - Tett utnytting av sentrum og de mest sentrumsnære areal. - Tilstrekkelige areal og forutsigbare rammer for utvikling av nærings- og offentlig virksomhet. - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt ved utvikling av virksomhet og aktivitet i nærområdet. - Øvrige miljøhensyn skal ivaretas med fokus på vern av urørte naturområder og arealene langs Nidelva, samt sikring av allmennhetens tilgang til friluftsområder. 2
- Nasjonale føringer for kulturlandskap og jordvern skal legges til grunn. - Balansert utnytting av utmarksområder. - Risiko for flom, erosjon, skred m.m. må vurderes før utbyggingsplaner og tiltak godkjennes. Ved mistanke om slik fare må det innhentes tilstrekkelig fagkyndig uttalelse. - Sikring av områder er et felles ansvar for grunneiere, kommune og andre offentlige instanser. - NVE s retningslinjer skal legges til grunn for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag. - Ved omdisponering av utmarksareal der gjerdetraseer blir berørt, pålegges utbygger å håndheve det til enhver tid gjeldende lovverk. Ved behandling av planer og enkeltsaker skal det legges vekt på følgende: - Smidig saksbehandling med fokus på service og god kommunikasjon. - Søknader og private planer må i nødvendig grad utarbeides av fagkyndige og innenfor rammene i lovverket. - Konsekvenser for bomiljø, andre miljøforhold, næringsutvikling og kommuneøkonomi skal stå sentralt i saksbehandlingen. - Dispensasjon bør ikke gis dersom tiltaket er i strid med retningslinjer og intensjoner i planen. 3.3 Samferdsel Klæbu kommune ser behov for å dreie ressursbruken i større grad mot tett befolkede byregioner, og Trondheimsregionen spesielt. Kommunen vil innta en aktiv holdning overfor fylkeskommunalt og statlig nivå i denne sammenheng, og inngå et nært samarbeid med Statens vegvesen om avklaring og sikring av traseer. Vekst i folketallet og utvikling av næringsvirksomhet, herunder drift av massetak, vil gi økt aktivitet og transport. Dette medfører stort behov for å ruste opp vegnettet, ut av og inn i kommunen, og internt. Vedlagt temakart illustrerer innspill og ideer omkring dette. Framtidige traseer må avklares i neste del av kommuneplanarbeidet, i samsvar med fastsatt planprogram. Aktuelle vegprosjekter prioriteres i følgende rekkefølge: 1. Sandmoen Klæbu sentrum (med tilhørende gang- og sykkelveg) 2. Utbedring av strekningen Klæbu sentrum Amunddalen Trondheim 3. Avlastningsveg til Klæbu sentrum 4. Strekningen Tanem Tulluan. Når det gjelder gang- og sykkelveger, prioriteres følgende: - Tanem Skjøla Sandmoen - Klæbu sentrum Lysklett - Forbedringer av krysningspunkt for myke trafikkanter - Utrede sykkel som transportalternativ - Økt fokus på sykkel som rekreasjon og Klæbus sykkelvegnett i regional sammenheng. 3
Omlegging av fv. 921 fra Tanem bru til Sørborgen, og trafikksikringstiltak i Sørborgenområdet, er aktuelt, bl.a. som følge av behov for sikring av kvikkleiresonen Litlugla, jf. kap. 3.10. Ingen av prosjektene ovenfor er foreløpig med i Nasjonal transportplan eller fylkesvegplanen. Kommunen vil ta initiativ til utredning og planlegging av aktuelle prosjekt, og er åpen for å drøfte ulike finansieringsløsninger for prosjektene. Det må legges til rette for at en større andel av arbeidsreiser fanges opp av et forbedret kollektivtilbud. 3.4 Boligbygging 3.4.1 Boligfelt Boligfelt avsatt i forrige kommuneplan vurderes foreløpig som tilstrekkelig. Nye felt på Tanem vurderes i neste del av kommuneplanarbeidet, jf. fastsatt planprogram. Følgende prinsipper legges til grunn for videre planlegging og tilrettelegging: - Utbygging gjennomføres i hovedsak av private. - Det stilles krav om areal til offentlig formål/barnehage strategisk plassert i forhold til veg. - Gjellan/Trøåsen Det gjennomføres en helhetlig planlegging som avklarer mer konkret områdets avgrensning, utbyggings- og grøntareal, vegsystem m.m. før detaljplanlegging av de enkelte deler av området. - Tanemsflaten boligfelt Det bør vurderes å avsette deler av arealet til offentlige formål og næring. - Det legges til rette for en moderat utbygging av avsatte felt i Tulluan- og Hyttfossenområdet - Nærmere avklaringer foretas ellers gjennom reguleringen av de enkelte områder. 3.4.2 Fortetting Søknader om nye boliger innenfor etablerte boligfelt må vurderes ut fra følgende prinsipper og hensyn: - Utbyggingen må kunne gjennomføres uten større overskridelse av vedtatt utnyttingsgrad. - Bebyggelsens karakter beholdes ny bebyggelse må ikke skille seg vesentlig fra det som er vanlig i området med hensyn til form, størrelse og avstand mellom bygninger. - Behov for leke- og grøntarealer. - Trafikkmessige hensyn. - Hensyn til nabo som solforhold, utsikt, innsyn. - Avvik fra viktige forutsetninger i gjeldende reguleringsplan f.eks. knyttet til reguleringsformål, hustype eller tomteinndeling må tas opp til behandling som privat forslag til reguleringsendring. 3.4.3 Boligbygging i spredtbygde strøk Utenom avsatte byggeområder er utbygging i utgangspunktet ikke tillatt. Utbygging bør fortrinnsvis foregå innenfor regulerte felt og husgrupper. Eventuelle søknader om dispensasjon skal først og fremst vurderes i forhold til følgende: - I kjerneområder for jordbruk må omdisponering og uheldig oppdeling unngås. 4
- Bygging av bolig som har positiv betydning for etablering eller videreutvikling av næringsvirksomhet kan tale for dispensasjon. - Trafikksikkerhetsmessige hensyn må vektlegges, bl.a. ved utforming og plassering av avkjørsler, og ved sikring av tilstrekkelig avstand til veg. Konsekvenser med hensyn til gang- og sykkeltrafikk langs viktige hovedveger må vurderes. - Miljøhensyn må ivaretas, med fokus på vern av - viktige nærfriluftsområder og andre areal som er viktig for tilgang til friluftsområder, samt grøntstrukturer i nærmiljøet - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved at flest mulig kobles til offentlig avløpsnett og at det stilles strenge krav til utslipp for øvrig. - Behovet for boligtilbud må vurderes, herunder om det er lagt til rette andre boligtilbud innenfor samme område. 3.5 Næringsareal Det forutsettes lagt til rette varierte muligheter for etablering og videreutvikling av næringsvirksomhet gjennom: - Sikring av vekstareal for utvikling av handel og næringsliv i sentrum gjennom tett utnytting av allerede avsatte areal, og en streng holdning til boligbygging og andre tiltak som kan vanskeliggjøre dette. - Avsatte næringsareal i Tulluan-området sikres og gis muligheter for utvidelser. Spesielt må det legges til rette for framtidig utnytting av det store potensialet for utvidelse i retning skisenteret. Boligbygging må ikke legge hindringer for dette. Avgrensning, rekkefølge m.v. avklares gjennom videre kommuneplanlegging og regulering. - Kommunen vil være en aktiv aktør i interkommunalt samarbeid om næringsareal. - Når forholdene tilsier det, skal områder for uttak og oppfylling av masser legges til rette for framtidig utnytting til næringsformål. - Tiltak knyttet til landbruket og annen spredt næringsvirksomhet behandles liberalt og støttes positivt, særlig der vann- og avløpsnett er tilgjengelig, der utnytting av spesielle naturforhold gir fortrinn, eller hensynet til utvikling av eksisterende virksomhet tilsier det. 3.6 Barnehager Kommunestyrets vedtak 02.05.02 legges til grunn for videre barnehageutbygging. For videre regulering betyr dette først og fremst følgende: - Tomt for Rydland barnehage utvides på bekostning av regulert friområde, når kabling av kraftlinjen er gjennomført. - Ny barnehagetomt på Haugamyra. - Nye barnehagetomter i Gjellan/Trøåsen-området. - Tidligere regulerte, ubebygde barnehagetomter på Tanem og Brøttem omdisponeres til andre formål. - Ny egnet tomt etableres på Tanem. - Barnehagene sikres god tilgang til grøntområder. 5
Initiativ til private barnehager på andre egnede tomter vil bli vurdert positivt. 3.7 Fritidsbebyggelse og annen bebyggelse i utmark Først og fremst ut fra hensynet til utvikling av tilleggsnæring og biinntekter innenfor primærnæringene skal det legges til rette for en forsiktig utbygging av fritidsbebyggelse. Det tas sikte på utprøving og innhenting av erfaring i samarbeid med grunneierne. Dette skal skje gjennom saksbehandlingen og kontakt med andre kommuner. Innstramming av kommunens holdning kan være aktuelt dersom det oppstår problem i forhold til viktige samfunnsmessige hensyn. Ellers legges følgende prinsipper til grunn: - Som utgangspunkt vurderes søknadene som enkeltsaker og behandles som søknad om dispensasjon. Ved større anlegg, eller der det oppstår konsentrasjon av hytter, vil krav om regulering bli vurdert. - Utbygging som ledd i styrking av en landbrukseiendoms driftsgrunnlag behandles mer liberalt enn søknader som innebærer fradeling. - Fritidsbebyggelse må i noen grad vurderes på linje med boliger bl.a. i forhold til trafikksikkerhetsmessige hensyn. - Miljøhensyn må ivaretas med fokus på vern av - urørte naturområder - viktige friluftsområder, turstier og løyper, samt areal som er viktig for allmennhetens tilgang til disse - grøntsoner langs vassdrag, særlig Nidelva - andre areal som er vurdert som spesielt verdifulle i forhold til biologisk mangfold - vannkvalitet ved krav til utslipp og avstand til vassdrag. 3.8 Utvinning av grus/mineraler, oppfylling 3.8.1 Områder for uttak og oppfylling På arealdelens oversiktskart og enkelte delplaner er avsatt områder for uttak og oppfylling. I forhold til forrige kommuneplan er følgende nye områder prioritert og tatt med i planen: Områder for uttak: - Tidligere regulerte områder og områder under regulering Forset Øvre, Forset Nedre, Furuhaugen - Tanem Øvre mindre utvidelse av tidligere uttak - Forset Nedre utvidelse av tidligere regulert uttak Områder for oppfylling: 6
- Langmo oppfylling av del av tidligere uttaksområde - Forset Øvre ny oppfylling kombinert med planering av dyrka mark øst for rv. 704 - Lettingvollen (tidligere godkjent tiltak) - Aunet utvidelse av tidligere regulert oppfyllingsområde - Lilleuglen nytt oppfyllingsområde vest for fv. 921. I tillegg vil sikring av kvikkleiresonen Litlugla gi muligheter for oppfylling, jf. kap. 3.10. Øvrige innspill fra grunneiere og tiltakshavere til uttaks- og oppfyllingsområder går fram av vedlagte temakart. 3.8.2 Uttak av masser prinsipper for planlegging og forvaltning Følgende prinsipper og retningslinjer legges til grunn for planlegging og forvaltning: - Uttak av masser styres, og tidligere inngrep utbedres. - Nye uttaksområder som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over 12000 m 3, skal reguleres. Dette gjelder alle områder som er vist på oversiktskart og delplaner. - Holdninger til tiltaket avklares tidligst mulig. Dette bør skje gjennom informasjon, innhenting av innspill og politiske signaler før arbeidet med en konkret reguleringsplan starter. Bl.a. mulighetene for konflikter med kulturminner og nærmiljøet vurderes. - Viktige masseforekomster må ikke bygges ned eller på annen måte båndlegges se temakart. I eller nært opp til slike forekomster skal det ikke gjennomføres tiltak som båndlegger arealene, eller på annen måte vanskeliggjør utnyttingen av ressursene. Dette gjelder bygging av bolig- og fritidsbebyggelse, institusjoner m.v. - I områder med usikre eller mindre verdifulle ressurser må utbyggingstiltak vurderes strengt. Tiltaket må vurderes opp mot hensynet til ressursenes verdi, og i nødvendig grad ha nytte av den lokale ressursen. Krav om nærmere undersøkelse av ressursene kan stilles. - Hensyn til bomiljøet skal veie tungt. Det settes begrensninger og stilles krav til utforming og drift. Spesielt skal adkomstforhold, andre trafikale forhold, støy og støv tillegges vekt. Bl.a. må hvilke typer anlegg som bør tillates, plassering av disse innenfor det enkelte område, samt adkomsttrase, vurderes nærmere. - Driftstider fastsettes ut fra hensynet til like konkurranseforhold, med sikte på likhet for samme funksjon og i sammenlignbare omgivelser. - Ved videre regulering på Tanem etableres et tilstrekkelig bredt grønt belte sør for bebyggelsen, før nye uttak på eiendommen Tanem Øvre. - Landskapsmessige hensyn skal ivaretas ved krav knyttet til etappeinndeling, terrengmessig utforming, skjerming, istandsetting, etterbruk m.v. - Hensyn til miljø/biologiske verdier og friluftsliv skal ivaretas ved vernesoner mot viktige turveger og vassdrag, tiltak som hindrer forurensning, eventuell flytting av turveger m.v. - Konsekvensene for berørte landbruksareal vurderes nøye. - Etterbruk av uttaksområdene skal sikres gjennom reguleringsplan. - Videre regionalt samarbeid må avklare felles retningslinjer for behandling. 3.8.3 Oppfylling prinsipper for planlegging og forvaltning Prinsipper og retningslinjer nevnt i kap. 3.8.2 skal også gjelde for oppfylling, spesielt punkter knyttet til krav om regulering, holdninger til tiltaket, hensyn til bomiljøet, driftstider, grønt belte på Tanem, landskapsmessige hensyn og miljøverdier. I tillegg legges følgende til grunn: 7
- Ved behandling av reguleringsforslag legges det vekt på å begrense antall oppfyllingsområder som er i drift samtidig. Planen er basert på at det kan være behov for 1 større og 1-2 mindre oppfyllingsområder samtidig på hver side av Nidelva. - Før godkjenning av plan eller søknad som berører kvikkleiresoner, må det dokumenteres at sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt, jf. kap. 3.10. - For øvrig kan oppfylling vurderes der dette ut fra faglige vurderinger kan bidra til stabilisering av kvikkleireområder. - Det settes krav om oppfylling med rene masser. - Etterbruk av oppfyllingsområdene skal sikres gjennom reguleringsplan. 3.9 Anlegg for idrett og fritid 3.9.1 Skytebaner Baner for lokal skyteaktivitet samles i nytt anlegg ved Ratbumyra. 3.9.2 Golfbane Eventuell utvidelse av golfbanen på eiendommen Ulsetsanden må skje på samme side av fv. 885. 3.9.3 Sentrumsnære aktivitetsområder Omfattende utbygging av boliger og annen bebyggelse i og ved sentrum gir behov for å sikre og regulere sentrumsnære frilufts- og aktivititsområder, jf. idretts- og friluftsplanen. 3.9.4 Campingplasser Kommunen vil stille seg positiv til initiativ med sikte på etablering av campingvirksomhet. Områder langs Selbusjøen og Nidelva betraktes som mest attraktive i denne sammenheng. Følgende prinsipper legges til grunn: - Mindre anlegg kan vurderes gjennom søknad om dispensasjon, særlig anlegg som kan styrke en landbrukseiendoms driftsgrunnlag - Ved utbygging av større anlegg stilles krav om reguleringsplan - Konsekvenser i forhold til landskap, natur og allmennhetens friluftsinteresser skal vurderes. - Områder langs Nidelva skal med bakgrunn i miljømessige hensyn behandles meget strengt - Campingplass kan vurderes etablert permanent på Nordset med grunnlag i reguleringsendring for eksisterende industriområde. Godkjenning vil være avhengig av tilfredsstillende løsninger i forhold til trafikksikkerhet og avskjerming mot annen virksomhet - Campingvirksomhet kan vurderes etablert ved Selbusjøen. Det stilles strenge krav til utslipp, og hensynet til allmennhetens tilgang til arealer langs sjøen må ivaretas. Utslippskrav og avstand til sjøen, herunder tunnelinntak, må vurderes ut fra hensynet til at Selbusjøen fortsatt er reserve drikkevannskilde. 3.9.5 Motorsport Plassering av anlegg for motorsport er ikke utredet. Kommunen kan bidra til avklaring av dette under følgende forutsetninger: 8
- All motorsport må samles i ett anlegg, og aktuelle klubber må samarbeide om etablering og drift av anlegget. - Plassering utredes gjennom et samarbeid mellom klubbene, kommunen, regionen og aktuelle grunneiere. - Alternativer som kan vurderes bl.a. ved skisenteret, Vinnsmyra/Ratbumyra, grustak. - Det stilles krav om reguleringsplan før utbygging. 3.10 Kvikkleiresoner Norges Geotekniske Institutt (NGI) har i rapport datert 15.06.05 evaluert risiko for kvikkleireskred i Klæbu. Rapporten legges til grunn for: - Videre undersøkelser og arbeid med sikring av kvikkleiresonene i samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), andre berørte etater, kommunen, grunneiere og tiltakshavere. - Planlegging og behandling av tiltak innenfor sonene. - Råd og informasjon til grunneiere, tiltakshavere og andre berørte. Sonene Litlugla og Klæbu er prioritert med hensyn til undersøkelser og sikring, siden konsekvensene her kan være store, og disse områdene er viktige for videre utvikling. Inntil faregraden for de enkelte soner er redusert til et tilfredsstillende nivå, eventuelt gjennom sikringstiltak, vil holdningen til tiltak være restriktiv. Ved behandling av planer og søknader om tiltak vil det bli stilt krav om nødvendig dokumentasjon. Det må også vises aktsomhet ved planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor øvrige områder under den marine grense, dvs. ca. 175 m.o.h. 9