VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser

VEDLEGG I Korrigert med bakgrunn i politiske uttalelser Adm. forslag til behandling

2 INNHOLD Vedlegg I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK: Status og måloppnåelse for gjeldende kommuneplan.. 3 Befolkningsutvikling. 5 Bosettingsutvikling 6 Arealbruk... 7 Veger og kommunikasjoner.. 7 Kommuneøkonomi 8 NASJONALE TRENDER... 9

3 VEDLEGG I STATUS OG UTVIKLINGSTREKK. Det er innhentet statusrapporter fra resultatenhetene. Statusrapporteringen blir ikke helt god i forhold til gjeldende plan da den er utarbeidet etter det gamle sektornivået. Den etterfølgende statusrapporteringen gir likevel et tilfredsstillende bilde av utviklingen, Status for kommuneplanens generelle del: Visjonsmål: I plan av 1997 var det satt følgende overordnede mål: Å gjøre befolkningens levekår så gode at de som allerede bor i kommunen trives og ønsker å forbli i kommunen og at andre ønsker å bosette seg i kommunen. Dette målet er vanskelig å måle. I forskningsrapporten Ung i Land og Etnedal ser en at 80 % av ungdommen som går på Dokka videregående skoletrives godt på hjemstedet. En av fire sier de vil bo i oppvekstkommunen eller nabokommunen. Hovedsatsingsområder: I plan av 1997 var hovedsatsingsområdene prioritert slik: 1 Oppvekst Barn og ungdoms oppvekstvilkår. 2 Omsorg. 3 Næring, miljøvern, bosetting og lokalmiljø. Selv om en nok har vært innom de forskjellige områdene har det skjedd en vesentlig omprioritering i forhold til planen. Omsorg har blitt prioritert først, oppvekst som nr to. Dette skylles bl.a. statlige prioriteringer og virkemidler. I 2003 har en imidlertid tatt godt tak i skoleutviklingen og vil i løpet av 2004 ha rustet opp skolene til en god standard. Hovedprioriteringer: I planene av 1997 la en til grunn følgende hovedprioriteringer. (Dagens status er skrevet i kursiv) Kommunens aktivitet skal være basert på en sunn økonomi som gir tilstrekkelig handlefrihet. Sett i forhold til andre kommuner har vi langt på vei lykkes. Befolkningen og brukerne av kommunens tjenester settes i sentrum for kommunens tjenesteutvikling. Her har vi lykkes godt. Gjennom serviceerklæringer og tjenetebeskrivelser er brukerne av kommunens tjenester satt i sentrum. Sentumservice med, samling av statlige og kommunale etater har gitt brukerne en god føstelinje for å få utført mange tjenester på et sted. Kommunen vil prioritere tiltak for de som har størst behov for hjelp og omsorg innen de ulike virksomhetsområdene. Har i stor grad lykkes

4 Kommunen skal tilrettelegge for utvikling av gode skole- og utdanningstilbud for barn og ungdom. Det det tenkes på her er skolens innhold. I denne sammenheng har vi lykkes ganske bra. Det vil være en utfordring at denne satsingen ikke stopper, jfr. programområde barn og unges oppvekstvilkår Kommunen skal tilrettelegge for at befolkningen har tilgang til et attraktivt og tilpasset boligtilbud. Lykkes i noen grad. Her kunne det vært gjort mer Kommunen skal utvikle gode og trygge nærmiljøer i bolig- og sentrumsområder. Har lykkes i ganske stor grad: Har fått etablert flere nærmiljøanlegg, flere grendehus har stor aktivitet. Det er gjennomført en systematisk tilrettelegging av skiløyper i hele kommunen og flere lokale turstinett. I samarbeid med "den 3. sektor" (de frivillige organisasjonene) skal kommunen arbeide for at det er et variert og kvalitativt godt fritids- og kulturtilbud i kommunen. Kommunen samarbeider godt med lag og foreninger. Tilskuddene øker generelt og en har, gjennom bevisste prioriteringer, støttet nye foreninger som tidligere ikke har vært etablert i kommunen. Vi har svært få kommunale idrettsanlegg, men har vært flinke til å tilrettelegge for lagseid anleggsutbygging - både gjennom tilskudd og velvilje ellers. Kommunalt drevne tiltak, kino, bibliotek, ungdomsklubb og idrettsanlegg fungerer etter hensikten og utfyller kulturlivet der lagsdrift er uhensiktsmessig og/eller uten tradisjon. Mange ideer blir liggende urørt pga manglede økonomiske og personalmessige ressurser. I samarbeid med det lokale næringsliv skal kommunen bidra til en sunn og bærekraftig næringsutvikling. Har lykkes i noen grad. Kommunen deltar i Gjøvikregionens næringsråd,kommunen har bistått vedr etablert nye virksomheter innen treforedling og etablering av ny virksomhet i Televerksbygget. Miljøvern og naturforvaltning skal bidra til helse og trivsel. For å sikre disse interessene skal det i alle inngrepssaker stilles og besvares miljøkritiske spørsmål. Har lykkes med å få etablert oppdaterte biologiskmangfolddata og viltområdedata. Dataene brukes aktivt av skogbruksnæringa. Ikke lykkes i den kommunale saksbehandlingen. I inngrepssaker er det få som sjekker mot biologiskmangfolddatane eller som etterspør disse dataene.

5 Befolkningsutviklingen i kommunen: Folketallet har utviklet seg slik: År 1970 1980 1990 2001 2004 Folketall 7065 7108 7020 6909 6916 Kilde: SSB For perioden 1971 1980 var vekstraten +0,06 % for perioden 1981 1990 var vekstraten - 0,10 % og for perioden 1991 2001 var vekstraten 0,19%. Nordre Land har en lavere befolkningsvekst enn Oppland fylke og betraktelig lavere enn landet i sin helhet. Alderssammensetningen har utviklet seg slik: I alt 0-4 5-9 10-14 15-19 20-44 45-64 65-79 80-89 90 + 1990 7028 394 382 379 526 2462 1484 1105 261 35 2000 6950 372 413 417 404 2254 1695 1017 320 58 2002 6892 347 422 425 403 2200 1749 938 351 57 2004 6916 334 422 446 432 2136 1795 923 375 53 Kilde: SSB Befolkningsframskrivning: Det er vanskelig å spå og især om framtiden, men ved å se på utviklingen som har vært og på trender kan en foreta framskrivninger av folketallet i flere alternativer avhengig av hvilke trender en anser som mest sannsynelige. SSB gjør sine framskrivninger av folketallet i tre hovedalternativer Et med høy vekst et med middel vekst og et med lav vekst i folketallet. I alle tre alternativene tas det hensyn til fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og netto innvandring. Mellomalternativet forutsetter et fruktbarhetstall på 1,8 fødte pr kvinne, forventet levealder på nyfødte i 2002: Menn gjennomsnittelig levealder 75,5 år og kvinner gjennomsnittelig levealder 81,2 år; middels sentralisering og middels netto innvandring. Dette framskrivningsalternativet gav i 2002 følgende befolkningsutvikling for Nordre Land: I alt 0 år 1-5 6-12 13-15 16-19 20-44 45-66 67-79 80-89 90-2002 6 892 53 373 592 260 319 2 200 1 869 818 351 57 2003 6 884 64 355 588 260 324 2 176 1 915 790 359 53 2004 6 879 64 358 574 258 337 2 147 1 943 773 374 51 2005 6 875 64 341 587 253 343 2 147 1 958 762 367 53 2006 6 870 64 338 573 256 346 2 143 1 962 766 369 53 2010 6 862 62 336 520 255 350 2 085 2 071 775 348 60 2015 6 859 62 330 498 225 336 2 046 2 098 863 327 74 2020 6 900 64 334 491 220 301 2 021 2 078 997 323 71 Kilde:SSB

6 Det faktiske folketallet 01.01.2004 var 6916, mens det 2. kv 2004 var 6866. Dette sier oss at framskrivningen så langt ser ut til å stemme ganske godt i forhold til faktisk utvikling. Går en nærmere inn på tallene finner en noen klare tendenser. Befolkningen viser klare tegn på at den blir eldre. Framover mot år 2020 øker andelen personer over 45 år markert og antall personer i de yngre årsgruppene minker tilsvarende. Framover mot 2010 blir det en svak økning av andelen tenåringer. Dette betyr at dersom disse blir boende i kommunen vil vi få en økning i antall barnefødsler framover mot 2020. Dette vil imidlertid ikke hindre at det blir en betydelig økning av andelen eldre i befolkningen når vi nærmer oss 2020. Den utviklingen er i tråd med den generelle utviklingen i Norge. Bosetting : Helt siden kommunen fikk sin første generalplan i 1978 har det vært nedfelt som et mål å stimulere til spredt boligbygging for å opprettholde folketallet i kretsene. I planen av 1978 var det avsatt et byggeforbudsområde rundt Dokka for å forhindre nye husklynger som Kverndalskroken og ved Åmodtsdtuen/Barsok. Dette til tross har utviklingen vært negativ og en ser det særlig godt i Åsli, Vestergarda og Nordbygda. Det skjer en sentralisering av bosettingsmønstret. Tettstedene og husklyngene vokser og øker sitt folketall selv om kommunen totalt sett har nedgang i folketallet. Dette kommer godt til syne i nedenfor stående diagram som viser folketallsutviklingen i Torpa, Nordre Land utenom Dokka og Dokka. 3000 Bosettingsendringer 2500 folketall 2000 1500 1999 2001 2003 år Dokka Nordre Land Torpa Kilde: SSB

7 Arealbruk i kommunen: Arealbruken i kommunen er i hovedsak lite endret. Jord og skogbruksarealene er noenlunde inntakt. På dyrket mark aner vi en økning i grasproduksjonen og en tilsvarende reduksjon i kornarealet. I skogbruket er aktiviteten lavere enn på mange år. Dette gir seg utslag i at det er et mindre areal som går over fra gammelskog til plantefelt enn tidligere. Den største endringen ligger i omdisponering av høyereliggende skogsarealer til utbyggingsformål (hyttebygging). I enkelte områder må denne omdisponeringen kunne karakteriseres som vesentlig. Dette gjelder især i Nordbygda kommunedelplan Synnfjell syd og i Synnadalen kommunedelplan Synnfjell øst. I tillegg til at relativt store arealer er omdisponert til utbyggingsformål er trenden at det bygges høystandard hytter som etter hvert vil stille store krav til vannforsyning og avløpshåndtering. I hvor stor grad denne omdisponeringen påvirker det biologiske mangfold, beiteinteresser og økt forurensingsfare er lite avklart i de foreliggende planene. Kommunens hytteregister viser at det i kommunen i dag er ca 2500 eksisterende hytter. I godkjente kommunedelplaner og kommunedelplaner under behandling er det planlagt ca 850 nye hytter. Plansituasjonen for hytter er slik: Kommunedelplan Eksisterende Planlagte Planstatus Hytter hytter Synnfjell syd 600 300 Godkjent Synnfjell øst 600 400 Godkjent Aust Torpa åsen 200 150 Godkjent Slår en dette sammen vil en ved full utbygging av eksisterende planer minst ha ca 3500 hytter i kommunen, hvorav det alt vesentligste av hyttene er å finne rundt foten av Synfjellet. Veger og kommunikasjoner: Veger: I perioden 1990 2002 har det vært gjennomført en generell opprusting av de kommunale vegene. Rv 250 over Aust Torpaåsen har blitt delvis omlagt og utbedret. Det samme gjelder rv 33 over Vardalsåsen. Rv 33 over Tonsåsen er under ombygging og utbedring. Rv 34 fra Svingvold til Grimebakken er pr i dag den største utfordringen for å kunne si at vegadkomsten til vår kommune er tilfredsstillende Tømmertransporten på jernbanen har opphørt og det stiller store krav til utbedring av rv 245 på vestsiden av Randsfjorden hvor hovedtyngden av tømmeret nå blir transportert. Kollektivtransport: Bussforbindelsen til/fra Oslo Landekspressen- gir et tilfredsstillende kollektiv tilbud mot hovedstaden. Bussforbindelsene til Gjøvik, Lillehammer og Fagernes er også tilfredstillende. Øst/Vest ekspressen fra Lillehammer til Bergen har stoppested på Dokka.

8 Telefoni og andre elektroniske tjenester: Fasttelefon og mobiltelefon har full dekning. Det arbeides med å få kommunen knyttet til bredbåndnettet og det regnes med en løsning i løpet av få år. Kommunens IKT-systemer er blitt videreutviklet og kommunen har egne hjemmesider på internett med daglig oppdatering. Kommuneøkonomi: Styrken i Nordre Land kommunes økonomi kan best uttrykkes ved opplysninger om følgende: Positive trekk er: fortsatt ingen udekkede underskudd fortsatt stabile inntekter evne til omstilling Negative trekk er: høyt lånegjeldsnivå som følge av høyt investeringsnivå reduksjon av fondskapitalen lavere driftsrammer bl.a. som følge av høye kapitalkostnader. hele avkastningen av fondskapitalen benyttes til årlige driftsbudsjetter. Gjeldssituasjonen Nordre Land kommunes langsiktige lånegjeld var pr. 31.12.02 187 mill. kr. Dersom alle vedtatte investeringstiltak blir gjennomført vil lånegjelda ved utgangen av 2006 være vel 250 mill. kr. Renter og avdrag vil derfor legge beslag på en forholdsvis stor del av kommunens driftsrammer. Dette kan føre til at det kan bli nødvendig å strekke betalingstiden på lån noe. Egenkapitalen. Av kommunens egenkapital utgjør fondskapitalen snaut 94 mill. kr. pr. 31.12.2003. Kapitalen knyttet til bundne fond utgjør snaut 13 mill. kr.

9 NASJONALE TRENDER: Innlandssyndromet: Innlandet (Hedemark og Oppland) lever fortsatt i Oljeskyggens dal Dette kommer til uttrykk i stagnasjon av næringslivet, svak folketallsutvikling, lavt utdanningsnivå på befolkningen, vanskelig kommuneøkonomi, med mer. Innlandets lokalpolitikere sitter med følelsen av å bli glemt av departementene og rikspolitikerne. Næringsflytting: Lokale hjørnesteinsbedrifter flytter produksjonen til lavkostland. Mindre lokale bedrifter kjøpes opp av større enheter og arbeidsplassene forsvinner fra distriktene. Varehandel, bank og forsikring samler seg i større og større enheter. Dette fører til svekket konkurranse og dårligere distriktstilbud. Statlige virksomheter (Telenor, postverket, vegvesenet, mfl.) splittes opp i selskaper som skal drive markedsøkonomisk lønnsomt. Dette svekker tjenestetilbudet i distriktene hvor inntjeningen er dårligst. Sentralisering: Det skjer en økende sentralisering i hele landet. Folk flytter inn til tettstedene og byene. Mange legger skylla på det som er nevnt ovenfor, men det er også et faktum at den yngre del av befolkningen har blitt mer urban. (Kilde Horisont 21) Individualisering: Markedstenkningen har bidratt til å fortrenge kollektive ideer og å fremme individualismen. Individualiseringen innebærer at innbyggerne på stadig nye områder har fått mulighet til, eller har krav på, å velge hvordan de ønsker å leve sine liv. Den enkelte setter stadig større krav til tjenester som berører deres egne liv. Dette stiller store krav til den lokale tjenesteutviklingen. (Kilde: Horisont 21) Kommunestruktur / regionalisering: Fra statlig hold er det gitt sterke føringer for at dagens kommune og fylkesstruktur står for fall. Isteden for fylkers ønskes det store regioner og kommunene er invitert til å slå seg sammen til større enheter. Det må forventes at det i løpet av planperioden vil kunne skje store endringer av forvaltningsnivåene