PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1
En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2
Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk 3 Utdanningen har et eget teoretisk kunnskapsgrunnlag Utdanningen har et eget fagspråk om profesjonens arbeid Utvikling av profesjonen basert på forskning Utdanningen er rettet mot yrkesutøvelsen Deler av opplæringen skjer i yrkesfeltet Autonomi i yrkesutøvelsen Legitimitet utad - tillit og respekt fra omverdenen Felles yrkesetikk Profesjonen har kontroll med utdanningen Forsvarer for klienten
Hva kjennetegner lærerprofesjonen? 4 Bøker til salgs Tisher / Wideen (1990): Praktiske erfaringer den viktigste komponenten i en lærers utdanning Kvernbekk (1995): Praksis- og erfaringstyranni Kvalbein (1999): Seminartradisjonen med vekt på dannelse, utdannelse, muntlig kultur, ikke forskningsbasert NOKUT (2006): Lærerstudenter og FOU-arbeid Karen Jensen (2008): Lærere sml med sykepleiere, ingeniører og revisorer Terum / Heggen (2009): Sammenhengen mellom teori og praksis for førskolelærere, sosialarbeidere, sykepleiere og allmennlærere
Læreryrket - en profesjon? Fire kjennetegn på en profesjon (Colnerud og Granström 1995): 5 a) Systematisk teori: felles kunnskapsbase på et vitenskapelig grunnlag (profesjonsspråk/begrep om innhold og utførelse) b) Autorisasjon: formell legitimering av samfunnet for å kunne utøve yrket. Autorisasjon utestenger andre yrkesgrupper fra å utøve yrket
Læreryrket - en profesjon? c) Yrkesmessig autonomi: utøveren har rett til og kyndighet i å selv anvende/bestemme metoder/prosedyrer/fremgangsmåter d) Selvkontrollert yrkesetikk: yrkesgruppen har utformet etiske retningslinjer og regler for utførelse som er nedskrevne og kjent for utøverne. Etiske råd/nemder med sanksjonsmuligheter 6
Forskning viser De mest sentrale kompetanseområder for lærere: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Relasjonell kompetanse Ledelseskompetanse Utviklings- og endringskompetanse (FOU-kompetanse) (Hattie 2008, Clearinghouse Denmark 2008, stm 11 Læreren, rollen og utdanninga 2009) 7
Noen sitater Kritisk tenkning innebærer å prøve om forutsetningene for og de enkelte ledd i en tankerekke holder. Det handler om å lære og å bruke metoder, vitenskapelige metoder som reduserer muligheten for å bli lurt av seg selv eller andre. Utdanningen skal ikke bare overføre lærdom den skal også gi ( ) kompetanse til å skaffe seg og vinne ny kunnskap. 8
Kompetanse over streken Lærerutdanning med vekt på her og nå perspektivet Lærerutdanning med vekt på kompetanse i et livslangt perspektiv profesjonell autonomi 9
Kontroll og autonomi i lærerutdanningen Autonomi Praksis FOU i egen klasse Metodikk Forskningsbaserte teorier Egne praksisteorier Teori 10 Kontroll
Autonomi - finske lærere 11 Den finske skolen preges i dag av stor grad av autonome lærere som i svært liten grad blir kontrollert av andre, men heller oppfordret til selv å ta ansvaret for utviklingen av skolen. Kunnskapen om kvalitative og kvantitative forskningsmetoder og vitenskapelig refleksjon spiller en helt avgjørende rolle for utviklingen og utdannelsen av den autonome og profesjonelle finske læreren (R Hausstätter Saarrommaa og S Saarrommaa 2008)
12
OECDs analyse mht suksessfaktorer for å lykkes med utdanning Utsett segregeringen av elever lengst mulig Lærerstand med profesjonell autonomi i yrkesutøvelsen Systematisk kompetanseutvikling av lærerne i et yrkeslangt perspektiv 13
Seminartradisjonen i norsk (og andre lands) lærerutdanning Vekt på utdanning og danning Lite FOU-basert Ikke så fagorientert Vekt på pedagogikk og metodikk Muntlig kultur Vekt på det sosiale miljøet i utdanningen Svak forskningsmetodisk kompetanse blant lærerstudenter og lærerutdannere Svak kultur for skriftlig dokumentasjon av utviklingsarbeid 14 Konsekvenser: Svekker utvikling av forskningsbasert utdanning Lærerne og skolen får ikke nødvendig FOU-kompetanse
Hva kan gjøres? 15 Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad teoretiseres, forskningsbaseres, akademiseres og praksisbaseres Lærerutdanningen bør i mye sterkere grad profesjonsforankres Lærerutdanneres, læreres og lærerstudenters FOU-kompetanse bør styrkes for å: Gjøre lærerne i stand til å forske på egen praksis Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens kompetanse hindre Kenguruskolen Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne Sikre kunnskap om hva som virker og hva som ikke virker Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig innblanding fra utenforstående
PPU Noen Utfordringer og mulige Tiltak Utfordring - Ulike opptakskrav ved ulike institusjoner Mulige tiltak: Klar nasjonal standard Kreve minimum 180 relevante studiepoeng samlet - studiefag og skolefag Kreve minimum 60 relevante studiepoeng i skolefag ved opptak Sette minstekrav mht karakter i disiplinfag for å bli tatt opp Sette krav om fagdidaktisk kompetanse i personalet i de fag / fagområder som tilbys for opptak 16
PPU Noen Utfordringer og mulige Tiltak Utfordring Svak FOU kompetanse blant ansatte og studenter Mulige tiltak: Sette minstekrav mht FOU-kompetanse blant fagansatte i de fag / fagområder som tilbys Sette minstekrav mht FOU ressurs for fagansatte Legge vekt på dokumentasjon av FOU-arbeid av fagansatte Sette krav om at alle studenter skal involveres i FOU-arbeid Sikre FOU-arbeid knyttet til praksisfeltet Sikre FOU-arbeid som en del av det formelle vurderingsgrunnlaget 17
PPU Noen Utfordringer og mulige Tiltak Utfordring Helhet og sammenheng Mulige tiltak: Angi et strukturelt perspektiv (jfr Tyskland og PIL) Bygge opp en plan basert på innhold (temabasert) Angi et funksjonelt perspektiv (eksemplarisk) Angi andel av generell didaktikk og andel didaktikk knyttet til fag / fagområde Sikre at pedagogikkfaget er limet i utdanningen et pedagogikkfag som er knyttet både til fag og praksis 18
PPU Noen Utfordringer og 19 Utfordring Praksis Mulige tiltak: mulige Tiltak Styrke praksisskolenes bevissthet på at de er lærerutdanningsinstitusjoner Sikre skoleeiere som aktive medspillere i lærerutdanningen Bruke færre praksisskoler oppbygging av en lærerutdanningskultur Kople praksisskole og lærerutdanningsinstitusjon basert på en samarbeidsmodell Sikre progresjon i praksis Sette krav for å være praksisskole Sette krav for å være veileder Sikre midler til kompetanseutvikling av praksisskoler - for eksempel veilednings- og FOU-kompetanse Sikre habil vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet
20