Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokumenttype Sluttrapport Dato Juni, 2010 VIDEREUTDANNING 2009-2010 ANALYSE AV DELTAKER- UNDERSØKELSEN
1
SAMMENDRAG Gjennom deltakerundersøkelsen skulle de som hadde deltatt på videreutdanning skoleåret 2009-2010 gi deres vurderinger av sentrale spørsmål knyttet til videreutdanningstilbudet. I dette sammendraget presenteres noen av de sentrale funnene fra rapporten. Av svarene fra deltakerundersøkelsen kan vi fastslå at videreutdanningen gjennom skoleåret 2009 og 2010 var en suksess. På samtlige viktige kvalitetskriterier vurderer majoriteten av deltakerne videreutdanningen til å være god eller svært god. Over 80 prosent har fått styrket sin egen fagkompetanse og hele 90 prosent vurderer det faglige innholdet i studiet til å være godt eller svært godt. Samlingene studiestedene har holdt vurderes av over 80 prosent til å holde høy eller svært høy kvalitet, og til sammen gjør dette at 81 prosent vurderer kvaliteten på videreutdanningen til å være god eller svært god. Målsettingen med videreutdanningen av lærere er å gi de styrket kompetanse, men denne styrkingen er mindre verdt hvis den ikke omsettes i klasserommene. Fra undersøkelsen tyder det derimot på at videreutdanningen endrer undervisningen: 48 prosent svarer at de vil endre undervisningen, 47 prosent svarer at de til en viss grad vil endre undervisningen, mens kun fem prosent svarer nei. Selv om majoriteten av respondentene er svært fornøyd med de fleste elementene innen videreutdanningen er det deler av populasjonen som skiller seg ut under enkelte punkter. Vi har derfor i denne rapporten sett hvordan grupper av respondenter med ulike karakteristikker svarer forskjellig fra populasjonsgjennomsnittet. Under er en punktvis oppsummering av de mest sentrale funnene fra rapporten. Mangel på redusert leseplikt og frigjort tid til å studere slår negativt ut på inntrykket respondenten har om sin egen skoles organisering, men det ser ikke ut til å påvirke viktige faktorer ved videreutdanningen som vurdering av kvalitet på studier og styrking av egen fagkompetanse. Mangel på dekning av studieutgifter påvirker i en viss grad respondentenes oppfatning av deres egen skoles tilrettelegging av videreutdanning i negativ retning, men det ser ikke ut til å påvirke hvordan de vurderer kvaliteten på studiet eller styrking av egen fagkompetanse. De som ikke underviser i det faget de tar videreutdanning i ser ikke ut til å skille seg ut fra gjennomsnittet for resten av populasjonen på viktige områder som tilfredshet ved egen skoles tilrettelegging, vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold i studiene og styrking av egen fagkompetanse. Det er flest innen fysikk, kjemi og matematikk som ikke underviser i fagene de tar videreutdanning i. For mange av respondentene er 1-2 samlinger per semester i minste laget, og de ønsker flere. Jo flere samlinger som holdes, jo flere ser ut til å mene at antall samlinger er passe. De som har hatt mange samlinger svarer jevnt over at de er mer fornøyd med samlingene, og de vurderer også kvaliteten av studiene til å være bedre, samtidig som de i noe større grad føler de har fått styrket sin egen fagkompetanse. Respondentene er i stor grad fornøyd med samlingene som har vært arrangert gjennom semestrene, men det er forskjeller i hvor godt fornøyd deltakerne er mellom de ulike studiestedene og for de ulike videreutdanningstilbudene. For den nettbaserte delen er de respondentene som har hatt video- eller lydforelesning i større grad fornøyd med kvaliteten enn de som ikke har hatt det. Det er ingen hold i tallene til å si at de som har lang reisetid til studiestedet i mindre grad har deltatt på samlinger enn de med kort reisetid. Derimot er det flere av de som har lang reisetid som i større grad er misfornøyd med organiseringen og tilretteleggingen ved studiestedet enn de med kort reisetid, noe som muligens kan forklares med at de av praktiske årsaker har større behov for god tilrettelegging. 2
Kvaliteten på det faglige og fagdidaktiske innholdet i realfagene fysikk, matematikk og kjemi vurderes av respondentene til å være lavere enn for populasjonsgjennomsnittet. Det er også en høyere andel innen disse fagene som mener kvaliteten på studiene var dårlige og som ikke vil endre undervisningen sin. Innen engelsk 1, leseopplæring og norsk 1 er respondentene svært godt fornøyd med kvaliteten på studiet og samtlige sier de vil endre sin egen undervisning. Mange av universitetene ser ut til i større grad enn høyskolene å ha problemer med organiseringen og tilretteleggingen av studiene. Respondentene som videreutdannet seg hos UiO eller NTNU sier oftere at de ikke vil endre egen undervisning enn hva som er tilfellet blant de andre universitetene. For høgskolene var det mange av respondentene fra Akershus og Bodø som vurderte kvaliteten på studiet til å være dårlig sammenlignet med andre høgskoler. De som har jobbet lenge i skolen ser ut til å være litt mindre fornøyd med det fagdidaktiske innholdet i videreutdanningen enn de med kortere fartstid. Men samtidig er det flere av de yngre enn eldre lærerne som mener at de ikke har fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse. 3
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Deltakerundersøkelsen 2009-2010 2 1.1 Generelt om datamaterialet 2 1.2 Lærernes bakgrunn 2 1.3 Tilrettelegging ved egen skole 5 1.4 Studiested og fag 6 1.5 Studiepoeng 7 1.6 Omfang av samlingene 8 1.7 Reisetid 10 1.8 Faglig og fagdidaktisk innhold 11 1.9 Oppsummerende spørsmål 13 2. Analyse av deltakerundersøkelsen 2009-2010 16 2.1 Tilrettelegging ved egen skole 16 2.1.1 De som ikke underviser i faget 16 2.1.2 De som ikke har fått redusert leseplikt 17 2.1.3 De som ikke har fått dekket studieutgifter 17 2.2 Fordeling mellom den samlingsbaserte og nettbaserte delen 18 2.2.1 Antall samlinger 20 2.3 Reisetid 22 2.4 Faglig og fagdidaktisk innhold 23 2.5 Forskjeller hos utdanningsinstitusjoner 27 2.6 Alder og erfaring 31 Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 21-23, Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273 2701 www.ramboll-management.no
TABELLFIGUR Tabell 1-1 Antall respondenter fordelt på fylke (n=639)... 3 Tabell 1-2 Tilrettelegging ved skolen... 5 Tabell 1-3 Tidligere studiepoeng i faget (n=461)... 8 Tabell 2-1 Institusjoner og vurdering av nettbasert og samlingsbasert del (n=619 og n=627)... 18 Tabell 2-2 Vurdering av kvalitet på samlinger og nettbasert del fordelt på fag (n=624 og n=616)... 20 Tabell 2-3 Antall samlinger og tilfredshet (n=641)... 21 Tabell 2-4 Antall samlinger og vurdering av studiene (n=642)... 21 Tabell 2-5 Antall samlinger og vurdering av samlingene (n=627)... 21 Tabell 2-6 Antall samlinger og vurdering av fagkompetanse (n=636)... 22 Tabell 2-7 Fylkesvis fordeling av reisetid til studiested (n=639)... 22 Tabell 2-8 Reisetid og kvalitet på samlinger og studier (n=619 og n=642)... 23 Tabell 2-9 Reisetid og vurdering av organisering ved utdanningsinstitusjon (n=621)... 23 Tabell 2-10 Vurdering av elevvurdering og tilpasset opplæring for fagene (n=600 og n=609)... 24 Tabell 2-11 Gjennomsnitt med og uten rådgiving... 25 Tabell 2-12 Vurdering faglig og fagdidaktisk innhold for fagene (n=638 og n=635)... 25 Tabell 2-13 Fag, vurdering av kvalitet på studiet og endring av egen undervisning (n=638 og n=634)... 26 Tabell 2-14 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold og styrking av egen kompetanse (n=636 og n=620)... 27 Tabell 2-15 Vurdering av tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonene (n=640) og reisetid (n=624)... 28 Tabell 2-16 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold ved utdanningsinstitusjonene (n=641 og n=638)... 29 Tabell 2-17 Utdanningsinstitusjoner, hovedinntrykk av studiekvalitet og endring av egen undervisning (n=640 og n=636)... 30 Tabell 2-18 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold etter egen erfaring (n=637 og n=634)... 31 Tabell 2-19 Alder og styrking av faglig og fagdidaktisk kompetanse... 31 Tabell 2-20 Forandret egen undervisning og alder (n=639)... 32
FIGURLISTE Figur 1 Alders- og kjønnssammensetting... 3 Figur 2 Erfaring fra skolen og undervisningstrinn... 4 Figur 3 Informasjon fra nettsider... 4 Figur 4 Informasjonskanaler... 5 Figur 5 Fordeling av studieutgifter (n=1019)... 6 Figur 6 Vurdering av egen skoles tilrettelegging (n=634)... 6 Figur 7 Fagfordeling (n=642)... 7 Figur 8 Omfang av samlinger... 9 Figur 9 Vurdering nett- og samlingsbasert del... 9 Figur 10 Ulike nettbaserte bruksområder... 10 Figur 11 Reisetid... 11 Figur 12 Faglig innhold... 12 Figur 13 Vurdering av studiet... 12 Figur 14 Styrking av egen kompetanse... 13 Figur 15 Ønske om mer videreutdanning og forandring av egen undervisningspraksis... 13 Figur 16 Hovedinntrykk av kvaliteten på studiet... 14
1
1. DELTAKERUNDERSØKELSEN 2009-2010 Gjennom strategien kompetanse for kvalitet (2009-2012) ble det bevilget statlige midler til videreutdanning av lærere for skoleåret 2009-2010. Skoleeierne som mottok statlig støtte til videreutdanning har rapportert på bruken av disse midlene, men for å vite noe om erfaringene deltakerne i videreutdanningen har gjort seg, distribuerte Utdanningsdirektoratet en spørreundersøkelse til 888 personer som deltok i videreutdanningen. Det er svarene fra spørreundersøkelsen som danner bakgrunnen for denne rapporten som Rambøll Management Consulting AS har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Rapporten er utarbeidet i juni 2010 og Rambøll står alene ansvarlig for alle analyser og konklusjoner i rapporten. I dette kapittelet presenteres respondentenes svar fra de ulike spørsmålene i spørreundersøkelsen. Kapittelet er kun deskriptivt og eventuelle sammenhenger mellom svar på ulike spørsmål gjennomgås i analysekapittelet. Kapittelet er inndelt i ni avsnitt hvor vi først presenterer bakgrunnsinformasjonen til lærerne, deretter hvordan tilretteleggingen internt ved skolen har vært, og så hvilke fag og temaområder lærerne tok videreutdanning i og ved hvilken utdanningsinstitusjon. Videre presenteres respondentenes meninger om tilretteleggingen ved utdanningsinstitusjonene, faglig og fagdidaktisk utbytte av studiene, og til slutt presenteres respondentenes meninger knyttet til kvaliteten ved studiet. 1.1 Generelt om datamaterialet Deltakerundersøkelsen ble distribuert per e-post til lærere og rådgivere som hadde tatt videreutdanning i skoleåret 2009-2010, og 72,6 prosent av de som ble invitert til å delta svarte. Undersøkelsen ble besvart elektronisk ved at respondentene valgte mellom ulike alternativer på til sammen 39 spørsmål knyttet til erfaringer rundt videreutdanningen. Det var ett kommentarfelt hvor lærerne kunne komme med kommentarer og innspill, og 325 av de 645 respondentene gjorde det. I de tabellene og figurene som vises i denne rapporten vil det mange steder være færre enn 645 respondenter. Dette skyldes at det ikke var påkrevd å svare på alle spørsmålene og de som ikke har besvart er dermed holdt utenfor analysen. Dette er ikke kommentert gjennom rapporten, men i tabelloverskrifter vil antall respondenter vises. Under mange av spørsmålene skulle respondentene svare på en skala fra en til fem hvor en var tilsvarende svært dårlig eller i svært liten grad, og fem var svært godt eller i svært stor grad. I analysene har vi slått sammen kategoriene en og to, samt fire og fem og beholdt tre som et midtsvar. Vi bruker både begrepet respondent og deltaker om de som har svart på deltakerundersøkelsen. Deltaker kan altså ikke tolkes som samtlige av de som tok videreutdanning skoleåret 2009-2010, men kun de som tok videreutdanning og som besvarte undersøkelsen. Det var én lærer som svarte at han eller hun hadde tatt videreutdanning i samisk. For å sikre hans eller hennes anonymitet, er denne personen tatt ut av de analysene som går på fag. 1.2 Lærernes bakgrunn I den første delen av rapporteringsskjemaet skulle respondentene oppgi bakgrunnsinformasjon om seg selv. Det skulle oppgis alder, bostedsfylke, kjønn, undervisningstrinn og hvor lenge man hadde arbeidet i skolen. Videre skulle de svare på hvor de fikk informasjon om videreutdanningstilbudet og om de hadde satt seg inn i informasjon om videreutdanning som lå tilgjengelig på to ulike internettsider. Den gjennomsnittlige respondenten var kvinne, 40-49 år gammel, og har jobbet 11-20 år i skolen på ungdomstrinnet. Den fylkesvise fordelingen av respondenter er vist i tabellen under. Det var flest respondenter fra Hordaland, med 75 deltakere, mens det fra Sogn og Fjordane var kun to som besvarte. Seks personer oppga ikke hvilket fylke de kommer fra. 2
Tabell 1-1 Antall respondenter fordelt på fylke (n=639) Fylke Antall respondenter Akershus 54 Aust-Agder 10 Buskerud 33 Finmark 16 Hedmark 37 Hordaland 75 Møre og Romsdal 40 Nordland 51 Nord-Trøndelag 37 Oppland 27 Oslo 58 Rogaland 43 Sogn og Fjordane 2 Sør-Trøndelag 53 Telemark 27 Troms 25 Vest-Agder 16 Vestfold 10 Østfold 25 Totalt 639 I figuren under ser vi kjønns- og aldersammensettingen hos respondentene. 71, 3 prosent av respondentene er kvinner, noe som må sies å være representativt med tanke på at kvinneandelen i læreryrket er på 72,9 prosent 1. Det er høyest andel innen aldersgruppen 40-49 år med 40 prosent av respondentene, mens de færreste er under 30 år med 5,4 prosent. Figur 1 Alders- og kjønnssammensetting 50 + 100 43 40-49 181 73 30-39 146 58 20-29 26 8 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kvinne Mann Figuren under viser hvor lenge respondentene har arbeidet i skolen og på hvilket trinn. Seks av respondentene kommer fra voksenopplæringen, mens nærmere halvparten av respondentene jobber på ungdomstrinnet. 80 prosent av respondentene har under 20 års erfaring og de resterende 20 prosent oppgir å ha arbeidet i mer enn 20 år i skolen. 1 Utdanningsdirektoratets skolefakta for 2009-2010. 3
Figur 2 Erfaring fra skolen og undervisningstrinn 31 år eller mer 11 16 4 21-30 år 30 47 18 1 11-20 år 107 108 48 4 0-10 år 73 124 45 1 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring Voksenopplæring På internettsidene www.skolenettet.no/kompetanseutvikling og www.utdanningsdirektoratet.no/kompetanseutvikling ble det gitt informasjon vedrørende videreutdanning. Lærerne ble spurt om de hadde lest informasjonen som stod på disse sidene og om det i så fall var til nytte. Figurene under viser at flertallet har vært inne på Utdanningsdirektoratets nettsider, mens det er motsatt for skolenettets sider. 60 prosent svarte at de hadde, eller til en viss grad hadde, hatt nytte av informasjonen som stod på disse sidene. 37 prosent oppgir at de ikke hadde noen nytte av informasjonen, mens tre prosent ikke hadde vært inne på noen av nettsidene. Figur 3 Informasjon fra nettsider 450 400 350 300 250 200 150 100 50 Ja Nei Var informasjonen til nytte? 37 % 3 % 28 % Har ikke vært inne på nettsiden Ja Til en viss grad 0 utdanningsdirektoratet.no skolenettet.no 32 % Nei Et av spørsmålene i undersøkelsen gikk på hvordan man fikk informasjon om videreutdanningsordningen. Her kunne flere svaralternativer velges og resultatet vises i kakediagrammet under. Det ser ut til at rektorene har gjort en god jobb i å informere de som har deltatt i undersøkelsen, og det er først og fremst internt ved skolen, enten gjennom kollegaer, rektor eller skoleeiere respondentene har fått informasjon om videreutdanningsmulighetene. Hele 74 prosent har fått informasjon om videreutdanningsordningen gjennom disse aktørene. 4
Figur 4 Informasjonskanaler 4 % 6 % 5 % 4 % Tillitsvalgt/fagforening 8 % Fra kolleger 7 % Fra rektor Skoleeier 12 % 54 % Utdanningsdirektoratet sine nettsider Fra høgskole eller universitet Gjennom media På andre måter 1.3 Tilrettelegging ved egen skole Respondentene skulle gi informasjon om tilretteleggingen og organiseringen ved deres hjemskole. Det var tre spørsmål som gikk på tilretteleggingen ved skolen: Om deltakerne underviste i det faget de tok videreutdanning i, om de hadde fått redusert leseplikt og frigjort tid til studier gjennom semesteret, og hvilke utgifter knyttet til utdanningen de eventuelt hadde fått dekket. Respondentene skulle også vurdere skolens tilrettelegging. Tabellen under viser hva respondentene svarte på de tre spørsmålene knyttet til tilrettelegging og som vi ser er det 109 som ikke underviser i faget de tar videreutdanning i, 35 har ikke fått redusert leseplikt og 82 har ikke fått dekket utgifter knyttet til studier. Tabell 1-2 Tilrettelegging ved skolen Underviser du i faget? Redusert leseplikt? Dekket studieutgifter? Ja 535 608 563 Nei 109 35 82 Totalt 644 643 645 Det var flere utgifter som respondentene kunne få dekket og fordelingen av disse er vist i figuren under. De aller fleste som rapporterte at de fikk dekket utgifter knyttet til studiene oppga at det var utgifter knyttet til kjøp av studiemateriell samt reise- og oppholdsutgifter knyttet til samlingene de fikk dekket. Det var få som oppga å få dekket utgifter til studieturer og annet. 5
Figur 5 Fordeling av studieutgifter (n=1019) 600 500 400 300 200 100 Utgifter til læremidler og studiemateriell Utgifter til reise og opphold til samlinger Utgifter til studieturer som inngår i studiet Annet 0 Det oppsummerende spørsmålet i vurderingen av egen skole var hvordan respondentene vurderte at skolen hadde tilrettelagt og organisert for videreutdanningen. Majoriteten av de som har svart er svært godt eller godt fornøyd med skolens egen tilrettelegging. Kakediagrammet under illustrerer dette: 80 prosent oppgir at skolens tilrettelegging har vært svært god eller god, mens 14 prosent er passe fornøyd med tilretteleggingen. Det er til sammen kun seks prosent som sier de er lite eller svært lite fornøyd med tilretteleggingen og disse er nærmere beskrevet i avsnitt 2.1. Figur 6 Vurdering av egen skoles tilrettelegging (n=634) Svært dårlig 2 % Dårlig 4 % Passe 14 % Svært godt 48 % Godt 32 % 1.4 Studiested og fag Respondentene skulle si hvilket fag eller temaområde de tok videreutdanning i og hos hvilken utdanningsinstitusjon. Videreutdanning ble gitt innen både tradisjonelle fag, men det ble også gitt tilbud til videreutdanning innen blant annet rådgiving, grunnleggende ferdigheter i matematikk og leseopplæring. Samlebetegnelsen fag vil ofte bli benyttet ved generell omtale av videreutdanningen, men der hvor det er andre videreutdanningstilbud som er blitt gitt kommenteres dette spesifikt. Til sammen kunne man ta videreutdanning i 17 fag eller tilbud, og det var 21 utdanningsinstitusjoner som hadde et videreutdanningstilbud. Fordelingen av antall lærere innen de ulike fagene er vist i kakediagrammet under. Som figuren viser er det flest lærere som har tatt videreutdanning innen leseopplæring og matematikk, men med mange innen både norsk, engelsk og rådgiving. 6
Figur 7 Fagfordeling (n=642) samisk 0 % bygg og anlegg 1 % rådgiving 10 % engelsk 1 8 % musikk 1 % norsk 1 9 % norsk 2 9 % engelsk 2 6 % fysikk grunnleggende 5 % ferdigheter i matematikk 1 % kjemi 5 % kroppsøving 1 % kunst og håndverk 3 % matematikk 20 % leseopplæring / lesing 19 % mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 1 % mat og helse 1 % 1.5 Studiepoeng Et av spørsmålene i deltakerundersøkelsen var om man fra før hadde studiepoeng i det faget man tok videreutdanning i, og i så fall hvor mange. Tabellen under viser fordelingen av studiepoeng på de ulike fagene. De aller fleste (ca 67 prosent) oppgir å ha tatt et sted mellom ett og 30 studiepoeng fra før, mens det er litt over ni prosent som har over 30 studiepoeng. Nesten 16 prosent vet ikke hvor mange studiepoeng de har fra før. 7
Tabell 1-3 Tidligere studiepoeng i faget (n=461) Videreutdanningstilbud 1-15 studiepoeng 16-30 studiepoeng mer enn 30 studiepoeng Vet ikke Totalt bygg og anleggsteknikk 16,7 % 33,3 % 16,7 % 33,3 % 6 engelsk 1 61,2 % 2,0 % 2,0 % 34,7 % 49 engelsk 2 7,7 % 79,5 % 7,7 % 5,1 % 39 fysikk 50,0 % 16,7 % 20,0 % 13,3 % 30 grunnleggende ferdigheter i matematikk 12,5 % 12,5 % 25,0 % 50,0 % 8 kjemi 58,6 % 24,1 % 10,3 % 6,9 % 29 Kroppsøving 60,0 % 20,0 % 0,0 % 20,0 % 5 kunst og håndverk 33,3 % 11,1 % 27,8 % 27,8 % 18 leseopplæring / lesing 17,2 % 31,1 % 12,3 % 39,3 % 122 mat og helse 11,1 % 33,3 % 0,0 % 55,6 % 9 mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 16,7 % 16,7 % 50,0 % 16,7 % 6 matematikk 46,6 % 38,9 % 6,9 % 7,6 % 131 Musikk 50,0 % 37,5 % 0,0 % 12,5 % 8 norsk 1 41,4 % 22,4 % 8,6 % 27,6 % 58 norsk 2 5,4 % 85,7 % 3,6 % 5,4 % 56 Rådgiving 37,3 % 11,9 % 6,0 % 44,8 % 67 Totalt 33,8 % 33,3 % 9,1 % 15,7 % 645 1.6 Omfang av samlingene For de aller fleste bestod videreutdanningen av et antall samlinger ved studiestedet og en nettbasert del med oppgaver og veiledning. Respondentene skulle derfor svare på spørsmål knyttet til omfanget av den samlingsbaserte delen, vurdere hvor fornøyd de var med samlingene og hvordan den nettbaserte delen av studiet hadde fungert. Figuren under viser antall samlinger og varigheten på disse, samt respondentenes formening om omfanget av samlingene var passe eller ikke. Majoriteten av respondentene hadde 1-2 samlinger per semester med en varighet på 1-2 dager. Rundt 36 prosent hadde 2-4 samlinger i semesteret, og tilsvarende mange deltok på samlinger med varighet på tre dager. Svært få svarte at de hadde samlinger med en varighet på over tre dager eller at de hadde fem eller flere samlinger i semesteret. 8
Figur 8 Omfang av samlinger Antall samlinger Varighet på samlingene 100 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Ingen 5 eller mer 2-4 per semester 1-2 per semester 80 % 60 % 40 % 20 % Mer enn 3 dager 3 dager 1-2 dager 0 % 0 % Omfang av samlinger 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % For få Passe For mange De aller fleste, nærmere 65 prosent, mente at antall samlinger var passe, men det var samtidig over 30 prosent som kunne ønske seg flere samlinger. Det var nesten ingen som mente at det hadde vært for mange samlinger og en nærmere diskusjon rundt antall samlinger er gitt i avsnitt 2.2.1. Som nevnt over skulle deltakerne gi en vurdering av kvaliteten på både den samlingsbaserte og den nettbaserte delen. Ett spørsmål gikk også på hvordan de vurderte fordelingen mellom den nettbaserte og samlingsbaserte delen av videreutdanningen. Som figuren under viser er de fleste relativt godt fornøyd med fordelingen. Gjennomsnittet for populasjonen er på 3,75, hvor 5 er svært godt og 1 er svært dårlig. Figuren under viser fordelingen av respondentenes svar på disse spørsmålene og av den ser vi at respondentene vurderer kvaliteten på den nettbaserte og samlingsbaserte delen til god eller svært god. Det er flere som vurderer kvaliteten på den samlingsbaserte delen som bedre enn den nettbaserte, hvor gjennomsnittsverdien for samlingene og den nettbaserte delen er på henholdsvis 4,17 og 3,72. Figur 9 Vurdering nett- og samlingsbasert del Fordeling nett- /samlingsbasert 63 145 217 155 Svært dårlig Kvalitet nettbasert 58 141 240 160 Dårlig Passe Kvalitet på samlinger 21 93 254 255 Godt Svært godt 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 9
Det er flere ulike bruksområder innen den nettbaserte delen, fra vanlig e-postkommunikasjon til videoforelesninger. Respondentene skulle oppgi flere nettbaserte bruksområder ut fra åtte forhåndsdefinerte kategorier og kakediagrammet under viser fordelingen. Innen administrativ informasjon om studiet, bruk av e-post, og bruk av nettbasert diskusjonsforum, svarer tre av fire at de har benyttet i undervisningen. Multimedialøsninger som videoforelesninger oppgis å benyttes i mindre grad. Figur 10 Ulike nettbaserte bruksområder Videoforelesning er, lydbaserte forelesninger 8 % Bruk av samtaleforum 10 % Podcast 0 % Blogg 3 % Annet 3 % Administrativ informasjon om studiet 26 % Bruk av diskusjonsforum på nett 25 % Bruk av e-post 25 % 1.7 Reisetid Respondentene skulle oppgi hvor lang reisetid de hadde til studiestedet og kakediagrammet under viser fordelingen. 85 prosent av respondentene oppga en reisetid på under 5 timer og nærmere femti prosent hadde under to timers reisetid til studiestedet. Det er ganske mange som har over seks timers reisetid til studiestedet (over 15 prosent), og av disse er det seks prosent som har over åtte timers reisetid. I antall er det 90 personer av respondentene som har over seks timers reisetid. 10
Figur 11 Reisetid Mer enn 8 timer 6 % 6-8 timer 9 % Under 2 timer 47 % 2-5 timer 38 % 1.8 Faglig og fagdidaktisk innhold En hoveddel av spørreundersøkelsen var hvordan de vurderte det faglige og fagdidaktiske innholdet. Herunder var det også spørsmål knyttet til hvordan studiet var relatert til sentrale elementer fra Kunnskapsløftet og svarene respondentene ga er gitt i stolpediagrammet under. Gjennomsnittsverdien for hvert spørsmål er vist i den grå søylen til høyre for figuren. De alle fleste mener innholdet i stor eller svært stor grad har vært relatert til læreplanen LK06 og at deres egen undervisningspraksis har vært et utgangspunkt for refleksjon og erfaringsdeling i studiet. Det er en del som ikke mener elevvurdering og tilpasset opplæring har inngått som en del av studiet, og begge disse har rundt tre i gjennomsnittsverdi. I avsnitt 2.4 gjør vi en analyse hvor vi holder de som tok videreutdanning innen rådgiving utenfor og vi ser da at gjennomsnittstallene endrer seg. Grunnleggende ferdigheter og IKT i faget har for de fleste i stor eller svært stor grad inngått med en snittverdi på rundt 3,6. 11
Figur 12 Faglig innhold 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Relatert til LK06? 4,29 Hvilken grad har elevvurdering inngått? 3,09 Hvilken grad har tilpasset opplæring inngått? 2,98 Hvilken grad har IKT i faget inngått? 3,57 Hvilken grad har grunnleggende ferdigheter inngått? Undervisningspraksis som utgangspunkt for refleksjon og erfaringsdeling 3,62 4,16 Svært dårlig Dårlig Passe Godt Svært godt Vet ikke Det var også noen overordnede spørsmål som gikk direkte på vurderingen av kvaliteten fra studiestedene. Disse gikk på vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet og om deltakerne hadde hatt nytte av studiet. Ett spørsmål gikk på det mer praktiske rundt studiet organisering og tilrettelegging hos utdanningsinstitusjonen. Figuren under viser hvordan respondentene svarte på disse fire spørsmålene, og gjennomsnittsverdien er vist i det grå feltet til høyre for figuren. Figur 13 Vurdering av studiet Relevans f or egen undervisning? 4,33 Fagdidaktisk innhold 4,08 Faglig innhold 4,39 Organisering av studiet 3,89 Svært dårlig Dårlig Passe Godt Svært godt Over halvparten av alle respondentene er svært godt fornøyd med det faglige innholdet og mener at studiet i svært stor grad er relevant for egen undervisning. En gjennomsnittsverdi på over 4,3 viser med tydelighet at videreutdanningen har gitt deltakerne et godt faglig utbytte som er høyst relevant for deres undervisning. Det er noen færre som er svært godt fornøyd med det fagdidaktiske innholdet, men snittverdien er fortsatt over fire. Altså rapporterer de fleste å være mellom godt og svært god fornøyd med fagdidaktikkdelen. Organiseringen og tilretteleggingen ved studiestedene vurderes i større grad til å være dårlig eller svært dårlig, og har en snittverdi på bare 3,89. 12
1.9 Oppsummerende spørsmål I den siste delen av spørreskjemaet var det noen sentrale spørsmål. Disse var knyttet til blant annet kvaliteten på studiet, om man hadde fått styrket egen faglig og fagdidaktisk kompetanse, om man ønsket å fortsette med videreutdanning samt om man vil endre sin egen undervisningspraksis. De aller fleste mener at de i stor eller svært stor grad har fått styrket sin egen fagkompetanse. Over 80 prosent mener dette, og av disse mener over 30 prosent at de i svært stor grad har fått styrket sin faglige kompetanse, noe som gir et gjennomsnitt på 4,14. Figuren under viser også at det er noen flere som i større grad mener at de ikke har fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse gjennom videreutdanningen. Gjennomsnittet for fagdidaktisk kompetanse er på 3,7, og det er litt over 60 prosent som i stor eller svært stor grad har fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse. Figur 14 Styrking av egen kompetanse Fått styrket egen fagdidaktisk kompetanse 3,70 Fått styrket egen fagkompetanse 4,14 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % I svært liten grad I liten grad Passe I stor grad I svært stor grad Et viktig moment ved en videreutdanning er om den nye kunnskapen deltakerne tilegner seg gjennom studiene også blir brukt i undervisningen. Gjennom deltakerundersøkelsen kommer det frem at det kun er fem prosent av lærerne som sier at de ikke har endret eller kommer til å endre sin undervisning. Hele 48 prosent svarer at de vil endre undervisningen, mens 47 prosent svarer at de til en viss grad vil endre undervisningen. I følge respondentene har videreutdanningen derfor hatt en positiv effekt som tas med inn i klasserommene. Figuren under viser også andelen som ønsker å utvide videreutdanningen med 30 nye studiepoeng. Som vi ser ønsker fire av fem å studere mer, noe som er nok et tegn på at respondentene er fornøyd med videreutdanningstilbudet. Figur 15 Ønske om mer videreutdanning og forandring av egen undervisningspraksis Forandre egen undervisning? Ønsker å ta 60 studiepoeng? Til en viss grad 47 % Ja 48 % Nei 20 % Ja 80 % Nei 5 % 13
Det samme ser vi også av kakediagrammet under. Kakediagrammet viser hva respondentene svarte på spørsmålet om deres hovedinntrykk av kvaliteten på studiet. 37 prosent har et svært godt hovedinntrykk av studiene, 44 prosent et godt inntrykk, mens 13 prosent har et passe inntrykk av studiene. Seks prosent sitter igjen med et hovedinntrykk av studiene som dårlig eller svært dårlig. Figur 16 Hovedinntrykk av kvaliteten på studiet Svært dårlig 1 % Dårlig 5 % Passe 13 % Svært godt 37 % Godt 44 % 14
15
2. ANALYSE AV DELTAKERUNDERSØKELSEN 2009-2010 I dette kapittelet ser vi på en del sammenhenger mellom hva respondentene har svart på ulike spørsmål i deltakerundersøkelsen, og om det er gjennomsnittsforskjeller hos respondenter som skiller seg ut fra flertallet på sentrale punkter. Svarene fra undersøkelsen er beskrevet i kapittel 1 og dette kapittelet referer en del tilbake til det kapittelet. Vi ser blant annet nærmere på om tilretteleggingen internt ved respondentens egen skole påvirker gjennomsnittsforskjeller i vurderingen av kvaliteten på studiet og andre sentrale spørsmål. Videre ser vi også på den samlingsbaserte delen og om antall samlinger spiller en rolle for blant annet faglig utbytte. I avsnitt 2.3 ser vi på reisetid og om dette ser ut til å ha innvirkning på andre svar respondentene ga. Avsnitt 2.4 og 2.5 ser på vurderingen av det faglige innholdet og forskjeller mellom studieinstitusjoner. Til slutt i kapittelet er det et kort avsnitt om alder og erfaring og hvordan det påvirker enkelte svar. 2.1 Tilrettelegging ved egen skole I avsnitt 1.3 presenterte vi hvordan tilretteleggingen ved lærernes hjemskole hadde vært og hva lærerne mente om tilretteleggingen. Avsnittene under ser på de lærerne som ikke underviser i faget de tok videreutdanning i, ikke fikk redusert leseplikt og som ikke fikk dekket studieutgiftene. Det er interessant å se om disse skiller seg ut fra populasjonsgjennomsnittet. 2.1.1 De som ikke underviser i faget Respondentene ble spurt om de underviser i det faget de tar videreutdanning i skoleåret 2009-2010. Det var 109 respondenter som oppga at de ikke underviser i det faget de tok videreutdanning i og disse oppgir å komme fra samtlige fylker i landet. Spredningen på fylkesnivå ser ikke ut til å følge noe spesielt mønster, men det er en høy andel av deltakerne fra Finnmark, Oppland, Telemark og Vestfold som ikke tar videreutdanning i det faget de underviser i. Hedmark, Hordaland, Rogaland og Østfold har en høy andel lærere som underviser i det faget de tar videreutdanning, alle med 88 prosent eller høyere. Ser vi på hvilke fag eller temaområder de tok videreutdanning i så er de fordelt på 14 av i alt 17 ulike fag, men det er tre fag og ett temaområde som peker seg ut som de hvor flest (i absolutt antall) ikke underviser. Det gjelder fagene fysikk, kjemi og matematikk, men også innen rådgiving. Til sammen er det 68,8 prosent av de som ikke underviser i faget som oppgir å ta videreutdanning i ett av de fire tilbudene, hvor det for innen rådgiving er høyest med en andel på 16,5 prosent. Av de 67 som tok videreutdanning innen rådgiving var det 18 av disse som ikke underviser i faget, mens 49 svarte at de gjorde det. Det er derfor en høyere andel av de som videreutdanner seg innen rådgiving (27 prosent) som ikke underviser i faget enn for resten av populasjonen (17 prosent). Hvis vi ser på hvordan de vurderer organiseringen ved egen skole så skiller de seg ikke ut fra resten av populasjonen. De er svært godt fornøyd med organiseringen ved egen skole med en gjennomsnittverdi på 4,22. Det kan tenkes at ikke å undervise i det faget man tar videreutdanning i kan ha utslag på vurderingen av det faglige og fagdidaktiske utbytte. Ser vi på respondentenes vurdering av det faglige innholdet finner vi ingen utslag i forhold til den resterende populasjonen. Vi finner faktisk en litt høyere gjennomsnittlig tilfredshet av det faglige utbytte enn for populasjonsgjennomsnittet (henholdsvis 4,46 og 4,39 i gjennomsnittstilfredshet). Vurderingen av det fagdidaktiske innholdet viser en marginal forskjell fra populasjonsgjennomsnittet hvor de som ikke underviser i faget vurderer det fagdidaktiske innholdet til 4,0, mens populasjonsgjennomsnittet er på 4,1. På bakgrunn av disse funnene ser det ikke ut til at det å ikke undervise i faget gjør noe utslag på vurderingen av det faglige eller fagdidaktiske innholdet i studiene. Det er heller ingen forskjell på hvordan man vurderer at videreutdanningen har styrket ens egen fagkompetanse og om man har undervist i faget eller ikke. Gjennomsnittet for de som ikke underviser i faget er på 4,1 som er det samme som for populasjonssnittet. 16
Enkelte av kommentarene respondentene ga i deltakerundersøkelsen tyder på at flere av de som har svart at de ikke underviser i det samme faget som de tar videreutdanning i, tidligere har undervist eller skal undervise i faget i et senere semester. Det kan være en mulig grunn til at de avviker fra populasjonsgjennomsnittet. De som ikke underviser i det faget de tar videreutdanning i ser ikke ut til å skille seg ut fra gjennomsnittet for resten av populasjonen på viktige områder som tilfredshet ved egen skoles tilrettelegging, vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold i studiene og styrking av egen fagkompetanse. Det er flest innen fysikk, kjemi og matematikk som ikke underviser i fagene de tar videreutdanning i. 2.1.2 De som ikke har fått redusert leseplikt Det var 35 respondenter som oppga ikke å ha fått redusert leseplikt og frigjort tid til å lese gjennom studieåret. Det er ingen fylker som peker seg vesentlig ut med tanke på hvor det sjeldnere gis redusert leseplikt. Fordelingen av de som ikke har fått redusert leseplikt på de ulike fagene er jevn og det er kun tre fag hvor samtlige deltakere har fått redusert leseplikt. Det er særlig innen kunst og håndverk at det har vært mange (over 40 prosent) som har tatt videreutdanning uten å ha fått redusert leseplikt. Hvordan mangel på redusert leseplikt slår ut på vurderingen av tilretteleggingen internt ved skolen er interessant. For populasjonen totalt så er de aller fleste godt eller svært godt fornøyd med tilretteleggingen fra egen skole med et gjennomsnitt på 4,2. For de som ikke har fått redusert leseplikt slår det negativt ut på hvordan de føler tilretteleggingen ved skolen har vært. Hele 31,4 prosent av disse mener skolens tilrettelegging har vært svært dårlig eller dårlig, og det gir seg utslag i et gjennomsnitt på kun 2,7. Vi kan derfor si at de som ikke fikk redusert leseplikt er langt mindre fornøyd med skolens tilrettelegging enn resten av populasjonen. Mangel på redusert leseplikt slår ikke ut på hovedinntrykket av kvaliteten på studiet. For de som ikke har fått redusert leseplikt vurderer de kvaliteten på studiet til 4,3, som er over populasjonssnittet på 4,1. Det har heller ingen effekt på vurderingen av styrkingen av egen fagkompetanse hvor populasjonsnittet er på 4,1, mens det for de uten redusert leseplikt ligger på 4,2. Mangel på redusert leseplikt og frigjort tid til å studere slår negativt ut på inntrykket respondenten har om sin egen skoles organisering, men det ser ikke ut til å påvirke viktige faktorer ved videreutdanningen som vurdering av kvalitet på studier og styrking av egen fagkompetanse. 2.1.3 De som ikke har fått dekket studieutgifter Det var 82 respondenter som oppga at de ikke hadde fått dekket utgifter fra skoleeier forbundet med studiene. Disse er relativt jevnt fordelt over de ulike fylkene, men fra fem fylker fikk alle lærerne dekket studieutgiftene fra skoleeier. Buskerud, Akershus og Hordaland er de fylkene hvor høyest andel av fylkets deltakere i videreutdanning ikke fikk dekket studieutgifter. Ser vi på fordelingen mellom de ulike videreutdanningstilbudene og de som ikke fikk dekket studieutgifter er det en relativt jevn fordeling av respondenter på alle fag. Innen grunnleggende ferdigheter i matematikk fikk alle (8 lærere) dekket studieutgifter, mens det for de resterende videreutdanningstilbudene er mindre forskjeller i antallet. Det å ikke få dekket studieutgifter kan tenkes å gå ut over vurderingen av skolens tilrettelegging for videreutdanning. Studieutgifter kan være kostnader knyttet til skolemateriell, reiser og opphold under samlingene, til studieturer og lignende. Ser vi på gjennomsnittet for populasjonen under spørsmålet om samlet inntrykk av tilretteleggingen internt ved skolen svarer 80 prosent at de er svært godt eller godt fornøyd, og gjennomsnittsinntrykket er på 4,21. For de lærerne som ikke fikk dekket utgifter knyttet til studiene er tilfredsheten ved skolens tilrettelegging en del lavere med et gjennomsnitt på 3,77. Fortsatt er det over 68 prosent av disse som synes tilretteleggingen ved skolen er god eller svært god. Når det kommer til vurderingen av kvaliteten på studiet ser det ikke ut til at mangel på studiestøtte har noen innvirkning. Populasjonsgjennomsnittet for helhetsvurderingen av kvaliteten på studiet er på 4,1, mens det for de som ikke har fått studiestøtte ligger på 4,2. Det har heller ing- 17
en påvirkning på vurderingen av om man har styrket sin egen fagkompetanse, som også har en gjennomsnittsverdi på 4,2, mot et populasjonssnitt på 4,1. Mangel på dekning av studieutgifter påvirker i en viss grad respondentenes oppfatning av deres egen skoles tilrettelegging av videreutdanning i negativ retning, men det ser ikke ut til å påvirke hvordan de vurderer kvaliteten på studiet eller styrking av egen fagkompetanse. 2.2 Fordeling mellom den samlingsbaserte og nettbaserte delen Som beskrevet i avsnitt 1.6 over er respondentene relativt fornøyd med fordelingen mellom den samlings- og nettbasert delen med en gjennomsnittsverdi på 3,75. Respondentene er noe mer fornøyd med den samlingsbaserte (4,17 i gjennomsnitt) enn nettbaserte delene (3,72 i gjennomsnitt). Det er utdanningsinstitusjonene som arrangerer samlingene og utarbeider den nettbaserte delen og det er derfor interessant å se respondentenes formening om utdanningsinstitusjonene har lykkes med dette. Tabellen under viser respondentenes vurdering av den nettbaserte og samlingsbasert delen av studiet fordelt på de ulike utdanningsinstitusjonene. Som nevnt innledningsvis i avsnitt 1.1 har vi slått sammen de som svarte svært dårlig eller dårlig til kategorien dårlig, mens passe er beholdt som et midtsvar og godt eller svært godt er slått sammen til bra. Tabell 2-1 Institusjoner og vurdering av nettbasert og samlingsbasert del (n=619 og n=627) Vurdering av samlingsbasert del Vurdering av nettbasert del Utdanningsinstitusjon Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra Høgskolen i Akershus 18,8 % 12,5 % 68,8 % 46,2 % 30,8 % 23,1 % Høgskolen i Bergen 4,0 % 17,3 % 78,7 % 14,7 % 16,0 % 69,3 % Høgskolen i Bodø 16,7 % 44,4 % 38,9 % 33,3 % 33,3 % 33,3 % Høgskolen i Finnmark 11,1 % 33,3 % 55,6 % 11,1 % 55,6 % 33,3 % Høgskolen i Hedmark 2,8 % 33,3 % 63,9 % 11,4 % 31,4 % 57,1 % Høgskolen i Lillehammer 0,0 % 3,6 % 96,4 % 10,7 % 25,0 % 64,3 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 6,7 % 40,0 % 53,3 % 26,7 % 46,7 % 26,7 % Høgskolen i Oslo 2,6 % 6,5 % 90,9 % 16,9 % 28,6 % 54,5 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 0,0 % 9,6 % 90,4 % 4,2 % 18,3 % 77,5 % Høgskolen i Telemark 5,7 % 24,5 % 69,8 % 13,2 % 18,9 % 67,9 % Høgskolen i Østfold 2,6 % 5,3 % 92,1 % 0,0 % 22,2 % 77,8 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 0,0 % 0,0 % 100,0 % 8,3 % 8,3 % 83,3 % Høgskulen i Volda 5,0 % 5,0 % 90,0 % 5,0 % 15,0 % 80,0 % Norges idrettshøgskole 0,0 % 0,0 % 100,0 % 20,0 % 40,0 % 40,0 % Norsk Lærerakademi (NLA) 0,0 % 20,0 % 80,0 % 0,0 % 13,3 % 86,7 % NTNU 6,3 % 25,0 % 68,8 % 18,8 % 25,0 % 56,3 % Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Universitetet i Agder 11,1 % 22,2 % 66,7 % 13,0 % 21,7 % 65,2 % Universitetet i Oslo 4,3 % 13,0 % 82,6 % 23,8 % 14,3 % 61,9 % Universitetet i Stavanger 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 10,5 % 89,5 % Universitetet i Tromsø 3,2 % 0,0 % 96,8 % 0,0 % 22,6 % 77,4 % Totalt 4,0 % 14,8 % 81,2 % 12,6 % 22,8 % 64,6 % Som vi ser er det færre som mener utbyttet av den nettbaserte delen er like god som den samlingsbaserte. Men det er også til dels store variasjoner mellom institusjonene for den nettbaserte delen, fra at alle er fornøyd eller godt fornøyd til at nærmere halvparten er lite eller svært lite fornøyd. For eksempel er samtlige som tok videreutdanning ved UMB godt eller svært godt fornøyd med både den samlingsbaserte og den nettbaserte delen, men det er også kun seks perso- 18
ner som rapporterte å ha tatt videreutdanning her. Av de studiestedene hvor samtlige er fornøyd er det viktig å påpeke at alle disse har under 20 deltakere, men også høgskolene i Oslo og Sør- Trøndelag som har flest deltakere (over 70) blir vurdert av over 90 prosent av respondentene til å ha et godt eller svært godt opplegg for samlingene. Respondentene skulle si noe om ulike bruksområder de nettbaserte hjelpemidlene dekket, men vi ser ingen klare skiller i hva som tilbys mellom de tre institusjonene som skårer dårligst på den nettbaserte delen (Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Nord-Trøndelag) opp mot de tre som har den høyeste tilfredsheten (Universitetet i Stavanger, UMB, NLA). Det er ingen direkte observerbare årsaker til ulikhetene knyttet til hvilke bruksområder den nettbaserte delen dekker, men vi finner at samtlige av de tre studiestedene som skårere best også tilbyr video- eller lydforelesning (heretter videoforelesning) i, mens det kun er Høgskolen i Bodø som gjør det for de som ikke skårer så bra. Generelt ser det ut til at de respondentene som sier de har hatt videoforelesning i undervisningen skårer høyere enn de som ikke har hatt videoforelesning. Hele 75 prosent av de som hadde tilbud om videoforelesning (184 respondenter) rapporterer at de er godt eller svært godt fornøyd med kvaliteten på den nettbaserte delen, mens tilsvarende tall for de som ikke har hatt tilgang til videoforelesning er på 57 prosent. Kun 6,5 prosent av de som hadde tilgang til videoforelesning mente kvaliteten på nettstudiene var dårlige, mens 14,3 prosent av de uten videoforelesning mente det samme. Kvaliteten på den samlingsbaserte delen er jevnt over høy, men også her er det enkelte variasjoner. Det er fire institusjoner hvor samtlige respondenter mener at kvaliteten er god eller svært god, mens fire institusjoner har over 10 prosent av deltakere som mener kvaliteten var dårlig eller svært dårlig. Av disse er det kun Høgskolen i Akershus som i stor grad har tilbudt 2-4 samlinger i semesteret mens det for de andre er en overvekt av få samlinger (1-2 samlinger per semester eller ingen samlinger). Samtlige av de som svarer at de ikke har hatt noen samlinger gjennom semesteret (15 personer) oppgir at de tok videreutdanning ved Universitetet i Agder. Antall samlinger ser ut til å ha betydning for vurderingen av studiene og beskrives derfor nærmere i avsnitt 2.2.1 under. Den samme fordelingen som i Tabell 2-1 over er vist i tabellen under, men her er studiested byttet ut med de ulike videreutdanningstilbudene. For den samlingsbaserte delen er det for alle fag og temaområder over 60 prosent som vurderer samlingene til å være gode eller svært gode, og det er for mange av fagene ingen som mener samlingene har vært dårlige eller svært dårlige. For grunnleggende ferdigheter i matematikk og for mat, ernæring og helse, har det vært en høyere andel som vurderer samlingene til å være dårlige. 19
Tabell 2-2 Vurdering av kvalitet på samlinger og nettbasert del fordelt på fag (n=624 og n=616) Vurdering av samlingsbasert del Vurdering av nettbasert del Videreutdanningstilbud Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra bygg og anleggsteknikk 0,0 % 33,3 % 66,7 % 16,7 % 66,7 % 16,7 % engelsk 1 2,0 % 6,1 % 91,8 % 11,4 % 20,5 % 68,2 % engelsk 2 5,1 % 20,5 % 74,4 % 18,4 % 39,5 % 42,1 % fysikk 6,7 % 26,7 % 66,7 % 28,0 % 28,0 % 44,0 % grunnleggende ferdigheter i matematikk 25,0 % 12,5 % 62,5 % 66,7 % 33,3 % 0,0 % kjemi 3,4 % 6,9 % 89,7 % 10,3 % 10,3 % 79,3 % Kroppsøving 0,0 % 0,0 % 100,0 % 20,0 % 40,0 % 40,0 % kunst og håndverk 0,0 % 11,1 % 88,9 % 5,6 % 11,1 % 83,3 % leseopplæring / lesing 3,3 % 13,2 % 83,5 % 4,2 % 17,6 % 78,2 % mat og helse 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 16,7 % 0,0 % 83,3 % 16,7 % 33,3 % 50,0 % matematikk 7,0 % 20,9 % 72,2 % 20,3 % 23,6 % 56,1 % Musikk 0,0 % 25,0 % 75,0 % 37,5 % 0,0 % 62,5 % norsk 1 0,0 % 10,3 % 89,7 % 3,4 % 22,4 % 74,1 % norsk 2 7,1 % 21,4 % 71,4 % 10,7 % 30,4 % 58,9 % Rådgiving 0,0 % 9,0 % 91,0 % 9,1 % 22,7 % 68,2 % Totalt 4,0 % 14,8 % 81,2 % 12,6 % 22,8 % 64,6 % Det er som nevnt tidligere flere som er misfornøyd med den nettbaserte delen enn samlingene, og det er interessant å se av tabellen at det er store variasjoner mellom fagene. Der samtlige fag og temaområder hadde over 60 prosent som mente samlingene var bra, varierer andelen som synes den nettbaserte delen var bra fra null prosent (grunnleggende ferdigheter i matematikk) til 100 prosent (mat og helse). For syv av fagene vurderte respondentene at samlingene ikke kunne kategoriseres som dårlig, mens det for den nettbaserte delen er kun ett fag hvor tilsvarende gjelder. Respondentene er i stor grad fornøyd med samlingene som har vært arrangert gjennom semestrene, men det er forskjeller i hvor godt fornøyd deltakerne er mellom de ulike studiestedene og for de ulike videreutdanningstilbudene. For den nettbaserte delen er de respondentene som har hatt video- eller lydforelesning i større grad fornøyd med kvaliteten enn de som ikke har hatt det. 2.2.1 Antall samlinger Som tabellen under viser er det en sammenheng mellom de som har hatt 1-2 samlinger i semesteret og som samtidig ønsker seg flere samlinger. 44,1 prosent av de som hadde 1-2 samlinger i semesteret sier at dette var for få, men som vi ser så mener samtidig over halvparten i denne gruppen at 1-2 samlinger var et passe antall samlinger. Ser vi på de 55,2 prosent som sier at 1-2 samlinger er et passe antall så er det interessant å merke seg at de i større grad hadde lenger varighet på samlingene. 61,5 prosent av disse oppga en varighet på tre eller flere dager per samling mot 36,6 prosent for resten av populasjonen. Som nevnt i avsnitt 2.2 over studerte samtlige 15 av de som ikke har hatt noen samlinger ved Universitetet i Agder. Resultatene fra disse er derfor noe mer usikre fordi det er et lite antall deltakere det gjelder, og fordi det i større grad er vanskelig å skille mellom effekter fra studiestedet på den ene siden og mangelen på samlinger på den andre. 20
Tabell 2-3 Antall samlinger og tilfredshet (n=641) Antall samlinger For få For mange Passe Ikke besvart Totalt 1-2 per semester 44,1 % 0,3 % 55,2 % 0,3 % 324 2-4 per semester 25,5 % 0,9 % 73,6 % 0,0 % 235 5 eller mer 11,9 % 1,5 % 85,1 % 1,5 % 67 Ingen 20,0 % 0,0 % 20,0 % 60,0 % 15 Totalt 33,2 % 0,6 % 64,2 % 2,0 % 641 Ser vi på de som svarer at antall samlinger var passe så ser vi at andelen øker med hvor mange samlinger som tilbys. Hele 85 prosent av de som hadde fem eller flere samlinger sier at dette var passe, mens det for populasjonen totalt er kun 0,6 prosent som mener at det var for mange samlinger. Svarene fra respondentene tyder derfor på at det er svært få som mener at de har hatt for mange samlinger, og veldig mange av de som hadde 1-2 samlinger i semesteret kunne ønske seg flere samlinger. Det er også svært mange, en av fire, som mener at 2-4 samlinger per semester er for få. Tabellen under viser antall samlinger og vurderingen av kvaliteten på studiet. Det ser ut til at de som har flere samlinger per semester i større grad synes kvaliteten på studiene er god eller svært god. De som sier at de har hatt ingen eller 1-2 samlinger per semester vurderer i større grad studiene negativt enn de som har hatt flere samlinger. Tabell 2-4 Antall samlinger og vurdering av studiene (n=642) Antall samlinger Dårlig Passe Bra 1-2 per semester 8,1 % 16,1 % 75,8 % 2-4 per semester 4,7 % 11,1 % 84,3 % 5 eller mer 1,5 % 3,0 % 95,5 % Ingen 6,7 % 6,7 % 86,7 % Totalt 6,4 % 12,8 % 80,8 % Det samme viser seg når vi ser på antall samlinger opp mot vurderingen av kvaliteten på samlingene (Tabell 2-5 under). Det er ingen som har hatt fem eller flere samlinger som mener kvaliteten på samlingene er dårlig eller svært dårlig, og andelen som mener kvaliteten var god eller svært god øker med antallet samlinger. Tabell 2-5 Antall samlinger og vurdering av samlingene (n=627) Antall samlinger Dårlig Passe Bra 1-2 per semester 5,0 % 17,6 % 77,4 % 2-4 per semester 3,8 % 12,8 % 83,4 % 5 eller mer 0,0 % 7,5 % 92,5 % Totalt 4,0 % 14,8 % 81,2 % Et viktig moment ved videreutdanningsordningen er å styrke den enkelte lærers fagkompetanse, og tabellen under viser antall samlinger og hvordan respondentene vurderer styrkingen av sin fagkompetanse. Det er ingen forskjeller mellom de som har hatt 1-2 eller 2-4 samlinger per semester, men for de som har hatt fem eller flere samlinger (67 personer) er det hele 95,5 prosent av deltakerne som mener de i stor eller svært stor grad har fått styrket sin egen fagkompetanse, og ingen vurderer at de i ingen grad har fått styrket fagkompetansen. Tilsvarende tall for 1-2 og 2-4 samlinger er rundt 2 prosent som mener de har hatt liten eller ingen styrking av egen fagkompetanse, og ca 83 prosent som mener de i stor eller svært stor grad har fått styrket egen fagkompetanse. 21
Tabell 2-6 Antall samlinger og vurdering av fagkompetanse (n=636) Antall samlinger Dårlig Passe Bra 1-2 per semester 2,5 % 14,6 % 82,9 % 2-4 per semester 2,1 % 14,5 % 83,3 % 5 eller mer 0,0 % 4,5 % 95,5 % Ingen 0,0 % 33,3 % 66,7 % Grand Total 2,2 % 13,9 % 83,9 % For mange av respondentene er 1-2 samlinger per semester i minste laget, og de ønsker seg flere. Jo flere samlinger som holdes, jo flere ser ut til å mene at antall samlinger er passe. De som har hatt mange samlinger svarer jevnt over at de er mer fornøyd med samlingene, og de vurderer også kvaliteten av studiene til å være bedre, samtidig som de i noe større grad føler de har fått styrket sin egen fagkompetanse. 2.3 Reisetid Det er til dels stor variasjon i hvor lang reisetid deltakerne har for å komme frem til studiestedet. Dette henger sammen med hvilket fylke deltakeren bor i og som vi ser av tabellen under er det for Nordland, Finnmark og Troms en relativ høy andel som har mer enn 6 timers reisetid. Tilsvarende er det kort reisetid i for eksempel Akershus, Hordaland og Oslo. Tabell 2-7 Fylkesvis fordeling av reisetid til studiested (n=639) Fylke Under 2 timer 2-5 timer 6-8 timer Mer enn 8 timer Ikke besvart Totalt Akershus 35 16 1 2 54 Aust-Agder 1 7 2 10 Buskerud 16 17 33 Finmark 1 8 2 5 16 Hedmark 21 8 6 1 1 37 Hordaland 46 25 3 1 75 Møre og Romsdal 6 24 5 3 2 40 Nordland 6 20 16 8 1 51 Nord- Trøndelag 15 16 4 1 1 37 Oppland 15 8 1 2 1 27 Oslo 44 11 1 2 58 Rogaland 11 21 4 3 4 43 Sogn og Fjordane 2 2 Sør-Trøndelag 34 13 2 4 53 Telemark 11 14 1 1 27 Troms 5 8 5 6 1 25 Vest-Agder 4 9 1 1 1 16 Vestfold 6 4 10 Østfold 18 5 1 1 25 Totalt 296 239 54 36 20 639 Som vist i avsnitt 1.7 har 47 prosent under 2 timer i reisetid, mens 15 prosent har over seks timers reisetid. Det kan tenkes at det er en sammenheng mellom avstand til studiested og deltakelse på samlingene, og da også vurderingen av kvaliteten på disse. Lang reisetid til studiestedet kan av ulike praktiske eller andre årsaker gjøre det vanskeligere å delta på samling, men vi finner ikke dette i tallmaterialet. De som har lang reisetid ser ut til å delta like ofte på samlinger som de som ikke har lang reisetid, og de er også like fornøyd med kvaliteten på samlingene. 22
Derimot er det en viss trend i hvor lang reisetid man har og hvordan man vurderer den nettbaserte delen og kvaliteten på studiene (se Tabell 2-8 under). De som har over åtte timers reisetid (36 personer) vurderer kvaliteten på den nettbaserte delen som litt høyere enn for de øvrige, og det er også en lavere andel som er misfornøyd med kvaliteten blant disse. For de som har under 8 timer er det kun marginale forskjeller i vurderingen av kvaliteten på den nettbaserte delen, og det er derfor lite trolig at reisetid spiller en vesentlig rolle for respondentenes oppfatning av kvaliteten på den nettbaserte delen. Det kan allikevel være at de med lang reisetid har et større behov for et godt tilrettelagt nettstudium uten at undersøkelsen kartlegger dette. Tabell 2-8 Reisetid og kvalitet på samlinger og studier (n=619 og n=642) Kvalitet på nettbasert del Vurdering av kvalitet studier Reisetid Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra Under 2 timer 12,7 % 22,6 % 64,7 % 4,1 % 12,9 % 83,0 % 2-5 timer 13,0 % 22,6 % 64,3 % 7,1 % 12,2 % 80,7 % 6-8 timer 13,5 % 21,2 % 65,4 % 16,7 % 9,3 % 74,1 % Mer enn 8 timer 11,4 % 17,1 % 71,4 % 5,6 % 22,2 % 72,2 % Totalt 12,6 % 22,8 % 64,6 % 6,4 % 12,8 % 80,8 % For de som har over seks timers reisetid er det en noe lavere andel som er fornøyd eller svært godt fornøyd med kvaliteten på studiene enn resten av populasjonen. Forskjellene er så pass små at det er lite trolig at reisetid spiller noen rolle i vurderingen av kvaliteten av studiet, men det kan tenkes at de som har lang reisetid verdsetter en bedre nettbasert del, uten at tallene gir noe entydig svar på dette. Lang reisetid til studiestedet vil ofte kunne innebære større behov for tilrettelegging og praktisk planlegging fra deltakerens side, og det er mulig at de med lang reisetid i større grad også er avhengig av god tilrettelegging fra studiestedet. Tabellen under viser fordelingen mellom reisetid på den ene siden og vurderingen av institusjonens tilrettelegging og organisering av studiet. Det er interessant å se at de som har over seks timers reisetid i større grad er misfornøyd med tilretteleggingen enn de med under seks timers reisetid. Det kan tyde på at institusjonene ikke i like stor grad har klart å legge godt nok til rette for de deltakere som har lang reisetid, som de har for de som har kortere reisetid. Tabell 2-9 Reisetid og vurdering av organisering ved utdanningsinstitusjon (n=621) Reisetid Dårlig Passe Bra Under 2 timer 6,7 % 21,4 % 71,8 % 2-5 timer 7,5 % 20,1 % 72,4 % 6-8 timer 15,1 % 18,9 % 66,0 % Mer enn 8 timer 11,1 % 19,4 % 69,4 % Grand Total 8,0 % 20,3 % 71,7 % Det er ingen hold i tallene til å si at de som har lang reisetid til studiestedet i mindre grad har deltatt på samlinger enn de med kort reisetid. Derimot er det flere av de som har lang reisetid som i større grad er misfornøyd med organiseringen og tilretteleggingen ved studiestedet enn de med kort reisetid, noe som muligens kan forklares med at de av praktiske årsaker har større behov for god tilrettelegging. 2.4 Faglig og fagdidaktisk innhold Respondentene skulle vurdere det faglige og fagdidaktiske innholdet av videreutdanningen. Herunder var det også spørsmål knyttet til hvordan studiet var relatert til sentrale elementer fra Kunnskapsløftet som for eksempel tilpasset opplæring, elevvurdering, grunnleggende ferdighet og mer. I avsnitt 1.8 over ble svarene respondentene ga gjengitt. De viste at elevvurdering og tilpasset opplæring i mindre grad ble oppgitt å ha vært relatert til studiet. Tabellen under viser i 23
hvilken grad respondentene mener elevvurdering og tilpasset opplæring har inngått som en del av studiet for de ulike videreutdanningstilbudene. Tabell 2-10 Vurdering av elevvurdering og tilpasset opplæring for fagene (n=600 og n=609) Elevvurdering Tilpasset opplæring Videreutdanningstilbud I liten grad Passe I stor grad I liten grad Passe I stor grad bygg og anleggsteknikk 33,3 % 16,7 % 50,0 % 0,0 % 40,0 % 60,0 % engelsk 1 21,3 % 29,8 % 48,9 % 28,6 % 40,8 % 30,6 % engelsk 2 17,9 % 43,6 % 38,5 % 38,5 % 33,3 % 28,2 % fysikk 62,1 % 20,7 % 17,2 % 67,9 % 17,9 % 14,3 % grunnleggende ferdigheter i matematikk 50,0 % 25,0 % 25,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % kjemi 44,4 % 18,5 % 37,0 % 70,4 % 18,5 % 11,1 % kroppsøving 40,0 % 20,0 % 40,0 % 0,0 % 40,0 % 60,0 % kunst og håndverk 25,0 % 6,3 % 68,8 % 35,3 % 41,2 % 23,5 % leseopplæring / lesing 22,1 % 35,4 % 42,5 % 10,0 % 27,5 % 62,5 % mat og helse 0,0 % 11,1 % 88,9 % 22,2 % 33,3 % 44,4 % mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 0,0 % 33,3 % 66,7 % 0,0 % 20,0 % 80,0 % matematikk 28,5 % 20,0 % 51,5 % 37,4 % 22,9 % 39,7 % musikk 50,0 % 0,0 % 50,0 % 50,0 % 25,0 % 25,0 % norsk 1 13,8 % 29,3 % 56,9 % 15,8 % 35,1 % 49,1 % norsk 2 8,9 % 33,9 % 57,1 % 39,6 % 26,4 % 34,0 % rådgiving 34,1 % 19,5 % 46,3 % 17,4 % 32,6 % 50,0 % Grand Total 25,5 % 26,8 % 47,8 % 29,3 % 29,0 % 41,6 % Generelt er det til dels stor variasjon mellom fagene i hvordan respondentene mener elevvurdering og tilpasset opplæring har inngått, men det er ingen fag hvor samtlige deltakere mener at elevvurdering eller tilpasset opplæring i stor grad har inngått. Dette i motsetning til vurderingen av de andre emnene under det faglige og fagdidaktiske innholdet hvor det innen enkelte fag ofte er 100 prosent som mener at faget i stor grad har inngått. Realfagene fysikk og kjemi, og til dels matematikk, ser ut til i liten grad å ha både elevvurdering og tilpasset opplæring som en del av videreutdanningen. Særlig tilpasset opplæring har i liten grad inngått i fysikk og kjemi hvor rundt 70 prosent svarer i liten grad. Det er fem fag hvor over 40 prosent mener det i liten grad har inngått elevvurdering i videreutdanningen, men for disse (unntatt fysikk) er det samtidig en relativ høy andel som mener elevvurdering i stor grad har inngått. For rådgiving er det en relativ høy andel som svarer at elevvurdering i liten grad har inngått, mens noen flere mener tilpasset opplæring har inngått. En svært høy andel av de som tok videreutdanning i rådgiving svarer blankt på spørsmålene, henholdsvis 39 og 31 prosent, og i datamaterialet fra deltakerundersøkelsen ser det ut til at de som tok rådgiving i oftere grad svarer vet ikke eller vurderer at ikke all faginnhold er like relevant under spørsmålene om faglig og fagdidaktisk innhold. Dette kan ha sammenheng med at flere av deltakerne innen rådgiving jobber heltid som rådgivere og ikke underviser i fag. For å se om rådgiving påvirker graden av det faglige innholdet har vi gjort det samme uttrekket som i avsnitt 1.8, men holdt de 67 respondentene som tok rådgiving utenfor. Gjennomsnittsverdiene med og uten rådgiving er vist i tabellen under og som vi ser vurderes både elevvurdering, tilpasset opplæring, bruk av IKT i fagene, og grunnleggende ferdigheter høyere når rådgiving holdes utenfor analysen. De som tok rådgiving vurderer altså at disse emnene i mindre grad har inngått eller vært relevant for deres studier. For vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet avviker ikke de som tar rådgiving nevneverdig fra populasjonsnittet. 24
Tabell 2-11 Gjennomsnitt med og uten rådgiving Innhold Snitt med rådgiving Snitt uten rådgiving Relatert til LK06? 4,29 4,28 Hvilken grad har elevvurdering inngått? 3,09 3,33 Hvilken grad har tilpasset opplæring inngått? 2,98 3,11 Hvilken grad har IKT i faget inngått? 3,57 3,77 Hvilken grad har grunnleggende ferdigheter inngått? 3,62 3,88 Undervisningspraksis som utgangspunkt for refleksjon og erfaringsdeling 4,16 4,16 Respondentene skulle også gi sin vurdering av det faglige og fagdidaktiske innholdet i studiet, og vurderingen av dette opp mot hvilke fag respondentene tok videreutdanning i er vist i tabellen under. Her ser vi at det er mange fag hvor samtlige respondenter vurderer det faglige og fagdidaktiske innholdet til å være godt eller svært godt. Tabell 2-12 Vurdering faglig og fagdidaktisk innhold for fagene (n=638 og n=635) Vurdering faglig innhold Vurdering fagdidaktisk innhold Videreutdanningstilbud Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra bygg og anleggsteknikk 0,0 % 16,7 % 83,3 % 0,0 % 33,3 % 66,7 % engelsk 1 0,0 % 6,1 % 93,9 % 4,1 % 12,2 % 83,7 % engelsk 2 2,6 % 15,8 % 81,6 % 20,5 % 20,5 % 59,0 % fysikk 3,3 % 13,3 % 83,3 % 16,7 % 26,7 % 56,7 % grunnleggende ferdigheter i matematikk 25,0 % 25,0 % 50,0 % 25,0 % 37,5 % 37,5 % kjemi 6,9 % 3,4 % 89,7 % 13,8 % 13,8 % 72,4 % kroppsøving 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % kunst og håndverk 0,0 % 11,1 % 88,9 % 0,0 % 11,8 % 88,2 % leseopplæring / lesing 0,8 % 3,3 % 95,9 % 0,8 % 9,1 % 90,1 % mat og helse 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 16,7 % 0,0 % 83,3 % 16,7 % 0,0 % 83,3 % matematikk 3,8 % 9,9 % 86,3 % 11,5 % 21,4 % 67,2 % musikk 0,0 % 12,5 % 87,5 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % norsk 1 0,0 % 5,2 % 94,8 % 3,4 % 10,3 % 86,2 % norsk 2 1,9 % 1,9 % 96,3 % 1,8 % 25,5 % 72,7 % rådgiving 0,0 % 3,0 % 97,0 % 0,0 % 10,9 % 89,1 % Totalt 2,2 % 6,7 % 91,1 % 6,6 % 15,5 % 77,9 % Innen syv av i alt 16 fag er det ingen som vurderer det faglige innholdet til å være dårlig, og for 15 av fagene er det over 80 prosent som mener at det faglige innholdet er godt eller svært godt. Innen realfagene matematikk, fysikk og kjemi er det en høyere andel enn populasjonsgjennomsnittet som vurderer det faglige innholdet til å være dårlig (det er andre fag som har en høyere andel som vurderer innholdet til å være dårlig, men disse har svært få deltakere). For vurderingen av det fagdidaktiske innholdet er det for flere videreutdanningstilbud en noe lavere vurdering enn det var for det faglige innholdet. Sammenlignet med faglig innhold er det ni fag hvor over 80 prosent av respondentene vurderer det fagdidaktiske innholdet til å være bra, mens det innen flere fag og temaområder er over ti prosent som vurderer det fagdidaktiske innholdet til å være dårlig. Det er også langt flere som er mer nøytrale til det fagdidaktiske innholdet 25
og svarer passe. Matematikk, fysikk og kjemi er alle fag som også i respondentenes vurdering av det fagdidaktiske innholdet gjør det dårligere enn populasjonsgjennomsnittet. Et av de oppsummerende spørsmålene i undersøkelsen var hvilket hovedinntrykk av kvaliteten på studiet man satt igjen med, og om man ville forandre sin egen undervisning som følge av videreutdanningen. Svarene fra respondentene på disse to spørsmålene fordelt på de ulike videreutdanningstilbudene er vist i tabellen under. Tabell 2-13 Fag, vurdering av kvalitet på studiet og endring av egen undervisning (n=638 og n=634) Hovedinntrykk av kvaliteten på studiet Vil du forandre egen undervisning? Videreutdanningstilbud Dårlig Passe Bra Ja Til en viss grad Nei bygg og anleggsteknikk 16,7 % 50,0 % 33,3 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % engelsk 1 4,1 % 6,1 % 89,8 % 54,2 % 45,8 % 0,0 % engelsk 2 5,3 % 21,1 % 73,7 % 47,4 % 47,4 % 5,3 % fysikk 13,8 % 17,2 % 69,0 % 24,1 % 55,2 % 20,7 % grunnleggende ferdigheter i matematikk 37,5 % 50,0 % 12,5 % 37,5 % 62,5 % 0,0 % kjemi 13,8 % 6,9 % 79,3 % 34,5 % 48,3 % 17,2 % kroppsøving 0,0 % 0,0 % 100,0 % 80,0 % 20,0 % 0,0 % kunst og håndverk 0,0 % 11,1 % 88,9 % 72,2 % 22,2 % 5,6 % leseopplæring / lesing 2,5 % 8,2 % 89,3 % 62,3 % 37,7 % 0,0 % mat og helse 0,0 % 0,0 % 100,0 % 55,6 % 44,4 % 0,0 % mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper 16,7 % 0,0 % 83,3 % 50,0 % 33,3 % 16,7 % matematikk 11,5 % 19,8 % 68,7 % 35,9 % 53,4 % 10,7 % musikk 0,0 % 12,5 % 87,5 % 62,5 % 37,5 % 0,0 % norsk 1 1,7 % 6,9 % 91,4 % 55,2 % 44,8 % 0,0 % norsk 2 5,5 % 20,0 % 74,5 % 49,1 % 45,5 % 5,5 % rådgiving 0,0 % 4,5 % 95,5 % 45,3 % 53,1 % 1,6 % Totalt 6,1 % 12,9 % 81,0 % 48,1 % 46,7 % 5,2 % Den relativt sett dårlige vurderingen av faglig og fagdidaktisk innhold innen matematikk, fysikk og kjemi gir seg utslag på både hovedinntrykket av kvaliteten på studiene samt endring av egen undervisningspraksis. Alle de tre realfagene har en høyere andel som mener kvaliteten på studiene er dårlig sammenlignet med populasjonsgjennomsnittet. De som har tatt videreutdanning innen disse fagene rapporterer også at de i mindre grad vil endre undervisningen som følge av videreutdanningen. Av videreutdanningstilbud med en relativt sett høy deltakelse er det særlig innen engelsk 1, leseopplæring og norsk 1 en høy andel som vurderer kvaliteten på studiene til å være bra. Samtlige som tok videreutdanning innen disse videreutdanningstilbudene sier at de vil endre sin egen undervisning. Generelt er det slik at de som svarer at de er fornøyd med kvaliteten på studiene i større grad også vil endre sin egen undervisning. Av de 514 deltakerne som hadde et hovedinntrykk av kvaliteten på studiene som god eller svært god, var det kun 11 som sa at de ikke vil forandre på egen undervisning. 26
Respondentene skulle svare på om de hadde fått styrket sin faglige og fagdidaktiske kompetanse gjennom studiene. I tabellen under ser vi vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet opp mot respondentenes vurdering av egen kompetanseutvikling. I utgangspunktet bør det være en klar sammenheng mellom vurderingen av innholdet i studiet og styrkingen av egen fagkompetanse. Er man svært fornøyd med det faglige innholdet burde det innebære en styrking av egen faglig kompetanse, og er man misfornøyd med det faglige innholdet er det nærliggende å anta at man ikke i like stor grad styrker sin egen faglige kompetanse. Tabellen under illustrerer nettopp dette. Hvis man tar utgangspunkt øverst i venstre hjørne og beveger seg diagonalt nedover mot høyre, ser man at det er en positiv sammenheng mellom vurderingen av faglig og fagdidaktisk innhold og styrking av faglig og fagdidaktisk kompetanse. Det eneste unntaket er at det under styrking av egen fagkompetanse er mange (21,4 prosent) som har svart at de er misfornøyd med det faglige innholdet, men samtidig at de i stor grad har styrket egen fagkompetanse. Tabell 2-14 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold og styrking av egen kompetanse (n=636 og n=620) Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold Styrking av fagkompetanse Styrking av fagdidaktisk kompetanse I liten grad Passe I stor grad I liten grad Passe I stor grad Svært dårlig 0,0 % 0,0 % 0,0 % 77,8 % 22,2 % 0,0 % Dårlig 35,7 % 42,9 % 21,4 % 69,7 % 27,3 % 3,0 % Passe 11,6 % 48,8 % 39,5 % 16,8 % 56,8 % 26,3 % Godt 1,2 % 19,0 % 79,8 % 3,6 % 36,8 % 59,6 % Svært godt 0,0 % 4,0 % 96,0 % 0,9 % 9,4 % 89,7 % Totalt 2,2 % 13,9 % 83,9 % 9,3 % 28,8 % 61,9 % Kvaliteten på det faglige og fagdidaktiske innholdet i realfagene fysikk, matematikk og kjemi vurderes av respondentene til å være lavere enn for populasjonsgjennomsnittet. Det er også en høyere andel innen disse fagene som mener kvaliteten på studiene var dårlige og som ikke vil endre undervisningen sin. Innen engelsk 1, leseopplæring og norsk 1 er respondentene svært fornøyd med kvaliteten på studiet og samtlige sier de vil endre sin egen undervisning. 2.5 Forskjeller hos utdanningsinstitusjoner En del av spørsmålene i deltakerundersøkelsen gikk på vurderingen av utdanningsinstitusjonene. I dette avsnittet ser vi på hvordan de ulike studiestedene vurderes på faglig og fagdidaktisk innhold, hvordan de har tilrettelagt studiene, og om deltakerne fra de ulike studiestedene har forandret sin egen undervisning. Hvordan de ulike studiestedene ble vurdert ut fra samlingene og den nettbaserte delen er vist i avsnitt 2.2 over. Tabellen under viser vurderingen av tilretteleggingen ved institusjonene og reisetiden til studiestedet for respondentene. I avsnitt 2.3 så vi at reisetid til en viss grad hadde innvirkning på vurderingen av organiseringen og tilretteleggingen ved studiestedet, og i tabellen under kan vi se om dette gjenspeiles ved utdanningsinstitusjoner hvor deltakerne har lang reisetid. Det midterste feltet viser antall respondenter fra hvert studiested. 27
Tabell 2-15 Vurdering av tilrettelegging ved utdanningsinstitusjonene (n=640) og reisetid (n=624) Utdanningsinstitusjon Dårlig Passe Bra Antall deltakere Under fem timer reisetid Over seks timer reisetid Høgskolen i Akershus 18,8 % 37,5 % 43,8 % 16 93,3 % 6,7 % Høgskolen i Bergen 9,3 % 26,7 % 64,0 % 75 82,4 % 17,6 % Høgskolen i Bodø 47,1 % 35,3 % 17,6 % 17 77,8 % 22,2 % Høgskolen i Finnmark 11,1 % 44,4 % 44,4 % 9 55,6 % 44,4 % Høgskolen i Hedmark 2,8 % 27,8 % 69,4 % 36 100,0 % 0,0 % Høgskolen i Lillehammer 0,0 % 10,7 % 89,3 % 28 89,3 % 10,7 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 13,3 % 40,0 % 46,7 % 15 86,7 % 13,3 % Høgskolen i Oslo 3,9 % 21,1 % 75,0 % 76 100,0 % 0,0 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 1,4 % 16,7 % 81,9 % 72 79,2 % 20,8 % Høgskolen i Telemark 13,0 % 18,5 % 68,5 % 54 94,4 % 5,6 % Høgskolen i Østfold 0,0 % 7,9 % 92,1 % 38 91,7 % 8,3 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 0,0 % 25,0 % 75,0 % 12 75,0 % 25,0 % Høgskulen i Volda 0,0 % 9,5 % 90,5 % 21 66,7 % 33,3 % Norges idrettshøgskole 0,0 % 40,0 % 60,0 % 5 80,0 % 20,0 % Norsk Lærerakademi (NLA) 0,0 % 6,7 % 93,3 % 15 100,0 % 0,0 % NTNU 16,7 % 27,1 % 56,3 % 48 58,7 % 41,3 % Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 33,3 % 0,0 % 66,7 % 6 100,0 % 0,0 % Universitetet i Agder 8,7 % 30,4 % 60,9 % 23 89,5 % 10,5 % Universitetet i Oslo 21,7 % 8,7 % 69,6 % 23 91,3 % 8,7 % Universitetet i Stavanger 0,0 % 5,3 % 94,7 % 19 94,7 % 5,3 % Universitetet i Tromsø 3,2 % 9,7 % 87,1 % 31 76,7 % 23,3 % Totalt 8,0 % 20,3 % 71,7 % 640 85,6 % 14,4 % Av universitetene er det en forholdsvis høy andel hvor respondentene vurderer tilretteleggingen til å være dårligere sammenlignet med populasjonsgjennomsnittet. For NTNU, UMB og UiO vurderer under 70 prosent av respondentene fra disse studiestedene at tilretteleggingen fra deres side har vært god. For høgskolene er det særlig høgskolen i Bodø som har hatt en dårlig tilrettelegging i følge respondentene. Nesten annen hver som svarte på undersøkelsen vurderte tilretteleggingen her som dårlig, men også høgskolen i Akershus, Nord-Trøndelag og Telemark får relativt sett dårlige tilbakemeldinger på tilretteleggingen. Det er ingen klar sammenheng mellom vurdering av tilretteleggingen ved institusjonene på den ene siden og deltakernes reisetid. I avsnitt 2.4 over ble vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet i studiet vist for hvert av fagene. I tabellen under vises den samme fordelingen, men for studiestedene. For vurderingen av det faglige innholdet er det som tidligere nevnt svært mange som er fornøyde og dette viser seg naturlig nok også på institusjonsnivå. Av de 22 studiestedene er det kun syv studiesteder hvor noen respondenter vurderer det faglige innholdet til å være dårlig. Av disse syv er det særlig høgskolene i Akershus, Bodø og Finnmark som relativt sett har en høy andel som svarer at de er misfornøyd med det faglige innholdet. 28
Tabell 2-16 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold ved utdanningsinstitusjonene (n=641 og n=638) Faglig innhold Fagdidaktisk innhold Utdanningsinstitusjon Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra Høgskolen i Akershus 25,0 % 12,5 % 62,5 % 18,8 % 18,8 % 62,5 % Høgskolen i Bergen 0,0 % 4,0 % 96,0 % 2,7 % 17,6 % 79,7 % Høgskolen i Bodø 11,1 % 22,2 % 66,7 % 16,7 % 27,8 % 55,6 % Høgskolen i Finnmark 11,1 % 22,2 % 66,7 % 11,1 % 22,2 % 66,7 % Høgskolen i Hedmark 0,0 % 11,1 % 88,9 % 5,6 % 16,7 % 77,8 % Høgskolen i Lillehammer 0,0 % 3,6 % 96,4 % 0,0 % 17,9 % 82,1 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 7,1 % 35,7 % 57,1 % 40,0 % 40,0 % 20,0 % Høgskolen i Oslo 1,3 % 1,3 % 97,4 % 0,0 % 10,7 % 89,3 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 0,0 % 2,7 % 97,3 % 1,4 % 8,5 % 90,1 % Høgskolen i Telemark 0,0 % 13,0 % 87,0 % 9,4 % 24,5 % 66,0 % Høgskolen i Østfold 0,0 % 2,6 % 97,4 % 2,6 % 5,3 % 92,1 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 16,7 % 83,3 % Høgskulen i Volda 0,0 % 9,5 % 90,5 % 0,0 % 14,3 % 85,7 % Norges idrettshøgskole 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Norsk Lærerakademi (NLA) 0,0 % 6,7 % 93,3 % 0,0 % 20,0 % 80,0 % NTNU 8,3 % 8,3 % 83,3 % 20,8 % 27,1 % 52,1 % Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Universitetet i Agder 0,0 % 8,3 % 91,7 % 8,3 % 20,8 % 70,8 % Universitetet i Oslo 0,0 % 8,7 % 91,3 % 21,7 % 8,7 % 69,6 % Universitetet i Stavanger 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % Universitetet i Tromsø 3,3 % 0,0 % 96,7 % 3,2 % 6,5 % 90,3 % Totalt 2,2 % 6,7 % 91,1 % 6,6 % 15,5 % 77,9 % Det er færre som er like godt fornøyd med det fagdidaktiske som det faglige innholdet, og det gir seg også utslag når respondentene fordeles på de ulike studiestedene. I vurderingen av det fagdidaktiske innholdet er det 13 av 22 studiesteder hvor enkelte respondenter vurderer innholdet til å være dårlig. Særlig er det høgskolene i Akershus, Bodø, Finnmark og Nord- Trøndelag som har en relativt sett høy andel. For universitetene gjør NTNU og UiO det dårlig. Her mener over 20 prosent av respondentene at det fagdidaktiske innholdet har vært dårlig. For både Universitetet i Stavanger og UMB er samtlige av respondentene fornøyd med fagdidaktiske innholdet. Et av de oppsummerende spørsmålene i undersøkelsen var hvilket hovedinntrykk av kvaliteten på studiet man satt igjen med, og om man ville forandre sin egen undervisning som følge av videreutdanningen. Svarene fra respondentene på disse to spørsmålene er vist i tabellen under og fordelt på de 22 utdanningsinstitusjonene. 29
Tabell 2-17 Utdanningsinstitusjoner, hovedinntrykk av studiekvalitet og endring av egen undervisning (n=640 og n=636) Hovedinntrykk av kvaliteten på studiet Vil du forandre egen undervisning? Utdanningsinstitusjon Dårlig Passe Bra Ja Til en viss grad Nei Høgskolen i Akershus 31,3 % 25,0 % 43,8 % 37,5 % 56,3 % 6,3 % Høgskolen i Bergen 4,1 % 12,2 % 83,8 % 41,7 % 54,2 % 4,2 % Høgskolen i Bodø 38,9 % 33,3 % 27,8 % 22,2 % 72,2 % 5,6 % Høgskolen i Finnmark 11,1 % 22,2 % 66,7 % 33,3 % 66,7 % 0,0 % Høgskolen i Hedmark 0,0 % 19,4 % 80,6 % 47,2 % 52,8 % 0,0 % Høgskolen i Lillehammer 0,0 % 0,0 % 100,0 % 59,3 % 37,0 % 3,7 % Høgskolen i Nord-Trøndelag 6,7 % 40,0 % 53,3 % 40,0 % 53,3 % 6,7 % Høgskolen i Oslo 2,6 % 6,5 % 90,9 % 50,6 % 46,8 % 2,6 % Høgskolen i Sør-Trøndelag 1,4 % 6,8 % 91,8 % 56,2 % 39,7 % 4,1 % Høgskolen i Telemark 5,6 % 31,5 % 63,0 % 53,7 % 35,2 % 11,1 % Høgskolen i Østfold 2,6 % 0,0 % 97,4 % 54,1 % 45,9 % 0,0 % Høgskulen i Sogn og Fjordane 0,0 % 0,0 % 100,0 % 66,7 % 33,3 % 0,0 % Høgskulen i Volda 4,8 % 14,3 % 81,0 % 76,2 % 23,8 % 0,0 % Norges idrettshøgskole 0,0 % 0,0 % 100,0 % 80,0 % 20,0 % 0,0 % Norsk Lærerakademi (NLA) 0,0 % 6,7 % 93,3 % 60,0 % 40,0 % 0,0 % NTNU 12,8 % 21,3 % 66,0 % 35,4 % 45,8 % 18,8 % Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 0,0 % 0,0 % 100,0 % 33,3 % 66,7 % 0,0 % Universitetet i Agder 12,5 % 16,7 % 70,8 % 16,7 % 83,3 % 0,0 % Universitetet i Oslo 17,4 % 8,7 % 73,9 % 13,6 % 63,6 % 22,7 % Universitetet i Stavanger 0,0 % 0,0 % 100,0 % 68,4 % 31,6 % 0,0 % Universitetet i Tromsø 6,7 % 3,3 % 90,0 % 63,3 % 33,3 % 3,3 % Totalt 6,4 % 12,8 % 80,8 % 48,0 % 46,7 % 5,3 % En del av de studiestedene som ble vurdert av noen respondenter til å ha et dårlig faglig og fagdidaktisk innhold, finner vi igjen der respondentene skal vurdere hovedinntrykket av studiene. Høgskolene i Akershus, Bodø, Finnmark, og til en viss grad Nord-Trøndelag og Telemark, har en del respondenter som vurderer kvaliteten på studiet til å være dårlig. For høgskolene i Lillehammer, Sogn og Fjordane og Norges idrettshøgskole er samtlige av respondentene godt eller svært godt fornøyd med kvaliteten på studiet. Av disse er det særlig Høgskolen i Lillehammer som utpeker seg fordi de hadde 28 deltakere, noe som sammenlignet med de to andre studiestedene er mange (se avsnitt 1.4. for fordeling av antall deltakere på institusjoner). Av universitetene vurderes NTNU, universitetet i Agder og UiO av over ti prosent av respondentene til å ha en dårlig kvalitet på studiene. 100 prosent er fornøyd med kvaliteten ved UMB og Universitetet i Stavanger, mens 90 prosent fra Universitetet i Tromsø er fornøyd. Av de respondentene som hadde tatt videreutdanning ved NTNU og UiO er det en relativ høy andel som sier de ikke kommer til å forandre egen undervisning som følge av videreutdanningen. Rundt 20 prosent av respondentene her sier at de ikke vil endre undervisningene mot et populasjonsgjennomsnitt på kun fem prosent. For høgskolene i Akershus og Bodø, som jevnt over har flere som svarer dårlig under viktige spørsmål som faglig innhold og kvalitet, er det rundt seks prosent som ikke vil endre egen undervisning. 30
Mange av universitetene ser ut til i større grad enn høyskolene å ha problemer med organiseringen og tilretteleggingen av studiene. Respondentene som videreutdannet seg hos UiO eller NTNU sier oftere at de ikke vil endre gen undervisning enn hva som er tilfellet blant de andre universitetene. For høgskolene var det mange av respondentene fra Akershus og Bodø som vurderte kvaliteten på studiet til å være dårlig sammenlignet med andre høgskoler. 2.6 Alder og erfaring To av bakgrunnsspørsmålene i deltakerundersøkelsen var alder og erfaring, og i dette avsnittet ser vi på noen spørsmål knyttet opp mot dette. Blant annet ser vi om lang erfaring har innvirkning på vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet i studiet, om de som er yngre i større grad mener de har fått styrket egen kompetanse, og om alderen spiller en rolle i om man vil endre sin egen undervisning. I tabellen under er vurderingen av det faglige og fagdidaktiske innholdet, fordelt på hvor lang erfaring respondentene har, vist. Det er en ganske jevn fordeling mellom de ulike erfaringsintervallene, men det er interessant å se at det er langt færre av de som har lengst erfaring i skolen som mener det fagdidaktiske innholdet var bra. De som har over 20 års erfaring er også i noe større grad misfornøyd med det faglige innholdet sammenlignet med populasjonssnittet. Av de som har 11-20 års erfaring er det her færrest som uttrykker misnøye med både det faglige og fagdidaktiske innholdet i studiet. Tabell 2-18 Vurdering av faglig- og fagdidaktisk innhold etter egen erfaring (n=637 og n=634) Faglig innhold Fagdidaktisk innhold Erfaring Dårlig Passe Bra Dårlig Passe Bra 0-10 år 2,1 % 8,3 % 89,7 % 9,5 % 16,6 % 73,9 % 11-20 år 1,1 % 6,0 % 92,9 % 3,0 % 16,0 % 81,0 % 21-30 år 5,2 % 4,2 % 90,6 % 8,4 % 8,4 % 83,2 % 31 år eller mer 3,2 % 9,7 % 87,1 % 10,0 % 26,7 % 63,3 % Totalt 2,2 % 6,7 % 91,1 % 6,6 % 15,5 % 77,9 % I tabellen under vises alderen til respondentene og om de mener at de har fått styrket sin egen faglige og fagdidaktiske kompetanse. Av de under 30 er det ingen som mener at de i liten grad har styrket sin faglige kompetanse, samtidig er det i denne aldersgruppen, pluss de mellom 30 og 39 år, vi finner den høyeste andelen som mener at de i liten grad har fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse. De over 30 rapporterer å i større grad ha fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse enn de under 30 år. Tabell 2-19 Alder og styrking av faglig og fagdidaktisk kompetanse Styrket faglig kompetanse Styrket fagdidaktisk kompetanse Alder I liten grad Passe I stor grad I liten grad Passe I stor grad 20-29 0,0 % 15,6 % 84,4 % 12,1 % 36,4 % 51,5 % 30-39 2,9 % 12,1 % 85,0 % 11,4 % 26,2 % 62,4 % 40-49 1,6 % 13,9 % 84,5 % 9,3 % 27,2 % 63,4 % 50 + 2,1 % 16,7 % 81,3 % 5,0 % 34,5 % 60,4 % Grand Total 2,1 % 14,0 % 83,9 % 9,2 % 29,0 % 61,8 % Et av spørsmålene i undersøkelsen var om man som følge av videreutdanningen kom til å endre, eller allerede hadde endret, egen undervisning. I tabellen under ser vi svarene respondentene ga ut fra respondentenes alder. Det er blant de yngste, de under 30 år, at en høyest andel svarer at de ikke kommer til å forandre egen undervisning. De over 40 svarer i større grad at de til en viss grad vil endre undervisningen, mens de under 40 i større grad svarer ja på at de vil endre egen undervisning. 31
Tabell 2-20 Forandret egen undervisning og alder (n=639) Alder Ja Til en viss grad Nei 20-29 51,5 % 39,4 % 9,1 % 30-39 52,9 % 42,7 % 4,4 % 40-49 45,8 % 48,6 % 5,6 % 50 + 44,4 % 50,7 % 4,9 % Totalt 48,0 % 46,7 % 5,3 % De som har jobbet lenge i skolen ser ut til å være litt mindre fornøyd med det fagdidaktiske innholdet i videreutdanningen enn de med kortere fartstid. Men samtidig er det flere av de yngre lærerne som mener at de ikke har fått styrket sin fagdidaktiske kompetanse. 32
VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMAET 1-1
1-2 Spørreskjema om studietilbudene i Kompetanse for kvalitet 1 >>> Bakgrunnsopplysninger 1.1 Kjønn Mann: Kvinne: 1.2 Alder 20-29 30-39 40-49 50 + 1.3 Hvilket fylke bor du i? Nedtrekk alle fylka 1.4 På hvilket trinn har du undervist hovedsakelig dette året? Barnetrinn Ungdomstrinn Videregående opplæring Voksenopplæring 1.5 Hvor mange år har du arbeidet som lærer? 0-10 år 11-20 år 21-30 år 31 år eller mer 2 >>> Informasjon om videreutdanningen 2.1 Hvordan fikk du informasjon om denne videreutdanningsordningen? (flere svar kan gis) - fra kolleger - fra tillitsvalgt/fagforening - fra rektor - fra skoleeier - på Utdanningsdirektoratet sine nettsider - fra høgskole eller universitet - gjennom media (annonser, avis, tv, fagblad) - på andre måter 2.2. Har du lest informasjonen om videreutdanningstilbudene som ligger på disse nettsidene? www.skolenettet.no/kompetanseutvikling Ja Nei www.utdanningsdirektoratet.no/kompetanseutvikling Ja Nei 2.3. Har du hatt nytte av informasjonen på disse sidene? Ja Til en viss grad Nei 3 >>> Tilrettelegging ved egen skole 3.1 Underviser du skoleåret 2009/2010 i det faget som du tar videreutdanning i? Ja Nei 3.2 Har du fått redusert leseplikt og frigjort tid til å studere i løpet av studieåret?
1-3 3.3 Hvilke utgifter forbundet med studiet dekker skoleeier? Flere avkrysninger er mulig: Utgifter til læremidler og studiemateriell Utgifter til reise og opphold til samlinger Utgifter til studieturer som inngår i studiet Ingen dekning av utgifter Annet 3.3 Hva er ditt samlede inntrykk av tilretteleggingen for studiet ved din skole? Svært dårlig Dårlig Passe Godt Svært godt 4 >>> Studiested og fag 4.1. Kryss av ved den institusjonen du studerer ved? Høgskolen i Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bodø Høgskolen i Finnmark Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Oslo Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskulen i Volda Høgskolen i Østfold Norges idrettshøgskole Norsk Lærerakademi (NLA) NTNU Universitetet i Agder Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø 4.2. Kryss av for hvilket fag du tar videreutdanning i? norsk 1 norsk 2 samisk engelsk 1 engelsk 2 matematikk leseopplæring / lesing fysikk kjemi
1-4 mat, ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper bygg og anlegg rådgiving kunst og håndverk musikk mat og helse kroppsøving 4.3. Hvor mange studiepoeng har du fra før i faget du tar videreutdanning i? 15 studiepoeng 30 studiepoeng mer enn 30 studiepoeng Vet ikke Organisering og tilrettelegging av studiet ved høgskole eller universitet 4.4 Hvor mange samlinger har det vært i studiet du har fulgt i år? Ingen 1-2 per semester 3-4 per semester 5 eller mer per semester 4.5 Hvilket omfang har hver av samlingene hatt? 1-2 dager 3 dager Mer enn 3 dager 4.6 Hvordan vil du karakterisere antallet av samlinger i studiet: For få Passe For mange 4.7 Hva synes du om kvaliteten på den samlingsbaserte delen av studiet? Kryss av på en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært god): 1 2 3 4 5 Vet ikke 4.8 Hva synes du om kvaliteten på den nettbaserte delen av studiet? Kryss av på en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært god): 1 2 3 4 5 Vet ikke 4.9 Hva synes du om fordelingen mellom den samlingsbaserte og den nettbaserte delen av studiet? Kryss av på en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært god): 1 2 3 4 5 Vet ikke 4.10 Hvor lang reisetid har du fra hjemsted til studiested? Under 2 timer 2-5 timer 5-8 timer Mer enn 8 timer 4.11 Hvilke bruksområder dekker de nettbaserte hjelpemidlene som blir brukt i studiet? Flere avkrysninger er mulig. Administrativ informasjon om studiet Bruk av e-post Bruk av diskusjonsforum på nett Videoforelesninger, lydbaserte forelesninger Blogg
1-5 Bruk av samtaleforum Annet: 4.16 Hva er ditt samla inntrykk av institusjonens tilrettelegging og organisering av studiet? Svært dårlig Dårlig Passe Godt Svært godt 5 >>> Faglig og fagdidaktisk innhold På en skala fra 1 (svært dårlig) til 5 (svært godt) skal du gi din oppfatning av ulike sider ved kvaliteten på studiet. 5.1 Hva er din vurdering av det faglige innholdet i studiet? 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.2 Hva er din vurdering av det fagdidaktiske innholdet i studiet? 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.3 I hvilken grad har studiet vært relatert til læreplanen (LK06)? 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.4 I hvilken grad har elevvurdering i faget inngått som en del av studiet: 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.5 I hvilken grad har tilpasset opplæring i faget inngått som en del av studiet: 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.6 I hvilken grad har IKT i faget inngått som en del av studiet: 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.7 I hvilken grad har grunnleggende ferdigheter i faget inngått som en del av studiet: 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.8 I hvilken grad har det vært lagt til rette for å bruke din undervisningspraksis som utgangspunkt for refleksjon og erfaringsdeling i studiet? 1 2 3 4 5 Vet ikke 5.9 I hvilken grad har du dratt nytte av studiet i din egen undervisning? 1 2 3 4 5 Vet ikke 6 >>> Oppsummerende 6.1 I hvilken grad har du gjennom studiet styrket din fagkompetanse?
1-6 6.2 I hvilken grad har du gjennom studiet styrket din fagdidaktiske kompetanse? I svært liten grad I liten grad Passe I stor grad I svært stor grad 6.3 Har du forandret eller kommer du til å forandre din undervisning som følge av studiet? Ja Til en viss grad Nei 6.4 Du har nå tatt et videreutdanningsstudium på 30 studiepoeng. Er du interessert i å utvide til 60 studiepoeng ved å ta et påbyggingstilbud i det samme faget? Ja Nei 6.5 Hva er ditt hovedinntrykk av kvaliteten på studiet? Svært dårlig Dårlig Passe Godt Svært godt 6.6 Er det noe annet du vil legge til når det gjelder videreutdanningen du har deltatt på? (søknadsprosess, informasjon, tilrettelegging, innhold og gjennomføring av studiet)