Rådmannen MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker Møtested: Rådhusgt. 5, 2.etg. Møtedato: 05.03.2015 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no Dokumentene legges ut på www.vadso.kommune.no. Merknader til innkalling og saksliste. Godkjenne møtebok fra møte den 29.01.15. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/15 14/97 IDRETTSFUNKJSONELL FORHÅNDSGODKJENNING IL POLARSTJERNEN 13/15 11/1011 ODD WALTER HIRSIVAARA KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 48/14 14/15 14/1631 LAURI KORPIKOSKI SØKER DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL OPPFØRING AV ANNEKS MED BADSTU 15/15 08/996 STEINAR SCHANCHE SØKER DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL OPPFØRING AV BADSTU 16/15 15/79 FORESPØRSEL OM BOLIGTOMT - MORENEVEIEN 11 17/15 14/423 BJARNE KOSTAMO SØKER DISP. FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL PUNKTFESTE I MARKVEIEN - VADSØ
Vadsø, 26.02.2015 Hjalmar Steinnes Leder
IDRETTSFUNKJSONELL FORHÅNDSGODKJENNING IL POLARSTJERNEN Saksbehandler: Arne Lindbach Arkivkode: 243 D11 Arkivsaksnr.: 14/97 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: IL Polarstjernen søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning godkjennes Vedlegg: Søknad om forhåndsgodkjenning Tillegginformasjon til søknad Bakgrunn: Idrettslaget Polarstjernen søker om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for skiskytterarena i Vestre Jakobselv. I henhold til nye kommunale forskrifter, vedtatt 18. desember 2014, skal denne type søknader behandles av Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker. Vurdering: IL Polarstjernen har levert en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning for bygging av skiskytterarena på eiendommen Gnr 5 Bnr 54 i Vadsø kommune. I henhold til Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet fra Kulturdepartementet er følgende sentralt for forhåndsgodkjenning av spillemidler: 2.5.1 Generelt Planene for anlegg det søkes om tilskudd til, må på forhånd være idrettsfunksjonelt godkjent av departementet eller den det bemyndiger. Dette gjelder både nybygg, rehabilitering og ombygging. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning skal gjennomføres for å sikre behovsriktige og gode idrettsfunksjonelle løsninger, og for å sikre at de estetiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte. Side 3 av 31
Sak 12/15 Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning må foreligge før byggearbeidene igangsettes. Dersom arbeidene er igangsatt før idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger, er det avslagsgrunn og godkjenning kan ikke gis. Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning har gyldighet i to år fra godkjenningsdato. Innen dette tidspunkt må byggearbeidene være igangsatt. Godkjenning kan fornyes. Godkjenning gir ikke garanti for tilskudd. For å få idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kreves det at anlegget er del av en vedtatt kommunal plan som omfatter idrett og fysisk aktivitet. 2.5.6 Generelle vedlegg Alle søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, uansett anleggstype, må inneholde: Opplysning om anleggets plass i kommunal plan som omhandler idrett og fysisk aktivitet. Redegjørelse for universell utforming. Situasjonsplan som vises hvilket område som disponeres for anlegget og hvilke utvidelsesreserver som eventuelt er sikret. Oppdeling i eventuelle byggetrinn angis. Behovsoppgave med redegjørelse for den kartleggingen av behov som har vært foretatt og resultatet av den. Det skal særlig redegjøres for barn og ungdoms behov. Dette behovet skal holdes opp mot eksisterende tilbud og vil danne grunnlag for innhold og dimensjonering av anlegget. Enkelt kostnadsoverslag. Foreløpig plan for finansiering og drift av anlegget. Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter. Det kan benyttes oppriss, aksonometri, perspektiv og modellfoto. En idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning gir grunnlag for å søke om spillemidler, men gir ikke en garanti om at en slik søknad innvilges. Det er en forutsetning at det foreligger en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før det startes arbeid med anlegget. Kommunal prioritering Kommunestyret vedtok i møte 18. desember 2014 Kommunal plan for idrett og friluftsliv. Anlegg for skiskyting i Vestre Jakobselv er et av de prioriterte anleggene i den vedtatte planen og oppfyller dermed kravet i bestemmelsens 2.5.1. Universell utforming IL Polarstjernen har i vedlegg gitt en utførlig beskrivelse av anleggets utforming i forhold til bruk av bevegelseshemmede brukere og tilskuere. Ut fra denne fremgår det at anleggets plassering og utforming vil gjøre det mulig for bevegelseshemmede å få en enkel tilgang til anlegget ved behov. Side 4 av 31
Sak 12/15 Situasjonsplan Følgende situasjonsplan foreligger for anlegget. Behovsoppgave Følgende behovsoppgave er fremsatt av klubben: Det er grunn til å anta at skiskyting vil ha et relativt begrenset nivå av fremtidige brukere. Når nærmeste anlegg for skiskyting ligger ca 50 km unna så kan det diskuteres hvor stort behov det er for å oppføre et nytt anlegg i en såpass nær avstand. Samtidig er det liten tvil om at nærhet til anlegg vil ha en betydning for rekruttering til idretten og for skiskyttersporten i Øst-Finnmark. Side 5 av 31
Sak 12/15 Kostnadsoverslag IL Polarstjernen har vedlagt følgende plan for finansiering av anlegget: Anleggskostnaden er 3.955.500,- og summen på spillemidler er maksimal av hva denne type anlegg kan motta, inkludert finnmarkstillegg på 25%. Det er ikke fattet noen vedtak om kommunalt bidrag til anlegget eller til mellomfinansiering av MVA. I henhold til kommunens retningslinjer kan det søkes om dette. Hvis dette inngår i finansieringsplanen må disse være omsøkt og behandlet av kommunestyret før søknad om spillemidler behandles. For søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning er ikke dette nødvendig. Eventuell oppstart av arbeid på anlegget før det foreligger en avklaring på kommunal finansiering vil være på idrettslagets egen risiko. Det er en forholdsvis lav egenkapital i prosjektet, men en svært høy andel av dugnad med over 4000 dugnadstimer. Et såpass høyt dugnadsbidrag vil være en utfordring for de fleste idrettslag og IL Polarstjernen er en relativt liten klubb. Samtidig har klubben nylig vist gjennomføringsevne for prosjekter gjennom nytt kunstgress på Polarsletta stadion. Det er også grunn til å anta at det er en god dugnadsvilje i lokalmiljøet. Foreløpig plan for vedlikehold og drift av anlegget IL Polarstjernen har fremlagt følgende plan for drift av anlegget: Det foreligger ikke noen avtale om kostnadsfordeling mellom IL Polarstjernen og Vadsø kommune knyttet til anlegget foreløpig. Ut fra anleggets karakter antas det at driftskostnadene til anlegget vil være begrenset og vil kunne løses gjennom et samarbeid. Denne type samarbeid bør reguleres gjennom en partnerskapsavtale med kommunen. Dokumentasjon av anleggets tilpasning til nabobebyggelsen og landskapets karakter Ettersom anlegget ikke utgjør noen bygg vil det ikke være nødvendig med noen arkitektoniske vurderinger i forhold til nabobebyggelser og lignende. Søknaden er vedlagt situasjonsplan og snittegninger. Ut fra dette bør anleggets beskaffenhet være godt dokumentert. Side 6 av 31
Annen kommunal behandling av skiskytteranlegget Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker behandlet i møte 27.11.2014 IL Polarstjernens henvendelse i forhold til reguleringsplan for Kirkegårdsveien og fattet følgende vedtak: 1. Skiskytterarenaen innarbeides i reguleringsplanen for Kirkegårdsveien 2. I.L. Polarstjernen må selv bekoste tilleggsplanleggingen Sak 12/15 Økonomiske vurderinger En idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning medfører ingen økonomiske forpliktelser for Vadsø kommune. Behandling av slike søknader er først og fremst en vurdering av søknadens realisme og en del fastsatte kriterier i henhold til retningslinjene fra Kulturdepartementet. Eventuelle kommunale bidrag til anlegget i form av tilskudd, mellomfinansiering, anleggshjelp, driftsstøtte og lignende, som inngår i planen, må forankres i egne politiske vedtak. Oppstart av anleggsarbeid etter at en idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning foreligger vil måtte stå for søkers egen risiko. Jens R. Betsi Rådmann Side 7 av 31
ODD WALTER HIRSIVAARA KLAGE PÅ VEDTAK I SAK 48/14 Saksbehandler: Andreas Hansen Arkivkode: GNR 2-44 Arkivsaksnr.: 11/1011 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: Klagen tas ikke til følge. Begrunnelse: Vadsø kommunes administrasjon kan ikke se at det er kommet inn nye momenter til saken som planutvalget ikke er kjent med fra før. Etter plan og bygningsloven 19-2, har en avgjørende sektormyndighet uttalt seg negativt til en riving av det omsøkte tiltaket. ARKIVSAK : 11/1011 Søknadsdato : 11. juni 2014. Klage dat. 25. september 2014 Beliggenhet : Vestre Jakobselv, vest for elva ved sjøen Formål : Klage på vedtak i sak 48/14 Areal : Ikke oppgitt Planstatus : Kommuneplanens arealdel, bebyggelse og anlegg. Reg. plan : - ingen - Høringsinstanser : FFK, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget Bakgrunn: I møte 4. september 2014 har hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker fattet følgende vedtak i sak 48/14: I medhold av plan og bygningsloven 19-2 avslås Kristian og Ann-Cecilie H. Lanto sin søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til riving fredet bygning på eiendom 2003/2/44, som omsøkt den 11. juni 2014. Begrunnelse: Eiere av fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering, helt eller delvis, etter søknad. Eiere av fredete bygninger og anlegg har Side 8 av 31
Sak 13/15 et eget ansvar om å opprettholde jevnt tilsyn og normalt vedlikehold. Riving av bygningen vil gi negative konsekvenser for kulturlandskapet. Side 9 av 31
****** FØLGENDE SAKSFRAMLEGG VAR BAKGRUNN FOR VEDTAKET TIL SAK 48/14 ********************START SAKSFREMLEGG*********************** Sak 13/15 (søknad av 11. juni 2016) Side 10 av 31
Sak 13/15 Kart 1. Viser plassering i Vestre Jakobselv. Bygningen ligger ca. 380 meter vest for Jakobselva. Side 11 av 31
Sak 13/15 Figur 1. Fasade nord og vest. Figur 2. Fasade syd og øst. Side 12 av 31
Sak 13/15 Figur 3. Viser tilstanden på taket. Vurdering: Det omsøkte tiltaket ligger innenfor kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012, med formål avsatt til bebyggelse og anlegg. Området er vist på plankartet som egen hensynssone, H570 hensyn kulturmiljø. Innenfor kommuneplanens arealdel tillates det hverken bygging, riving eller fradeling, og søknaden må da følgelig behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningsloven 19-1. Søknaden har vært sendt på høring til sektormyndigheter og det har kommet uttalelse fra Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Uttalelsen fra Finnmark fylkeskommune lyder som følger: Huset er registrert i SEFRAK under nr 2002/001/33. I 2002 var Fylkeskulturetaten på befaring av bygningen. Den ble da ansett som verneverdig. Bygningen som er fra 1860 ble reist av innvandrere fra Finland og er et av de eldste husene i Vestre Jakobselv. Det er sannsynlig at huset også kan ha samisk tilknytning. Huset har tidligere vært brukt som bolighus, men har de sendere årene blitt stående som uthus. Det er et tradisjonelt to roms bolighus med soveloft, noe som har vært vanlig i både samiske og kvenske bygder. Bygninger som ikke er i bruk vil forfalle raskere enn bygninger i bruk. Det er derfor et stort antall av denne type bygninger som står i fare for å forfalle og bli borte som en del av kulturlandskapet i Finnmark. Derfor er det ekstra viktig å ivareta denne type bygninger. Side 13 av 31
På grunn av bygningens alder, utforming og kulturmiljøet den inngår i, anser Finnmark fylkeskommune bygningen å ha stor verneverdi. Finnmark fylkeskommune anbefaler på denne bakgrunn at det ikke blir gitt rivetillatelse på uthuset på gnr 2/44. Sak 13/15 Vi oppfordrer eierne å se på muligheten til å restaurere bygningen istedenfor å rive den. Det finnes flere ulike støtteordninger som vi har vist til tidligere. Riksantikvaren gir støtte til freda bygninger og anlegg, som i spesielle tilfeller kan gis til verneverdige bygninger. Der er Finnmark fylkeskommune som fordeler tilskuddene. Norsk kulturminnefond, Stiftelsen UNI og sametinget har også ulike støtteordninger. Søknadsfrister og skjemaer ligger på deres egne hjemmesider. Finnmark fylkeskommune kan være behjelpelig i en søkeprosess. Uttalelsen fra Sametinget lyder som følger: Sametinget vil frarå at huset blir revet. Det bør jobbes videre med planene for å ta vare på og restaurere dette huset. Hvis det likevel blir gitt rivetillatelse, bør huset og dets historie dokumenteres før riving. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon til riving vil være til fordel for søker. Riving av bygningen vil gi negative konsekvenser for kulturlandskapet. Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan og bygningsloven 19-2 avslås Kristian og Ann-Cecilie H. Lanto sin søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til riving fredet bygning på eiendom 2003/2/44, som omsøkt den 11. juni 2014. Begrunnelse: Eiere av fredete bygninger og anlegg kan få dekket antikvariske merutgifter ved rehabilitering, helt eller delvis, etter søknad. Eiere av fredete bygninger og anlegg har et eget ansvar om å opprettholde jevnt tilsyn og normalt vedlikehold. Riving av bygningen vil gi negative konsekvenser for kulturlandskapet. **********SAKSFREMLEGG TIL SAK 48/14 SLUTT******************* Vurdering: Etter at vedtaksbrevet til sak 48/14 ble sendt ut, har det kommet inn en rettidig klage fra søker som lyder som følger: Side 14 av 31
Sak 13/15 Klage 1. Del 1 av klagen. Side 15 av 31
Sak 13/15 Klage 2. Del 2 av klagen. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon til riving vil være til fordel for søker. Riving av bygningen vil gi negative konsekvenser for kulturlandskapet. Jens R. Betsi Rådmann Side 16 av 31
LAURI KORPIKOSKI SØKER DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL OPPFØRING AV ANNEKS MED BADSTU Saksbehandler: Andreas Hansen Arkivkode: GNR 1-3 Arkivsaksnr.: 14/1631 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 1-8 gis Lauri Albert Korpikoski dispensasjon til tiltak på eiendom 2003/1/3 som omsøkt den 7. desember 2014. Begrunnelse: Det er ingenting som viser at en dispensasjon til oppføring av anneks med badstu vil ha noen negative konsekvenser. ARKIVSAK : 14/1631 Søknadsdato : 7. desember 2014 Beliggenhet : Indre Klubben, sørsiden av E75 Formål : Oppføre frittstående anneks med badstu Areal : 36 m2 Planstatus : Kommuneplanens arealdel, LNFR-areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag Reg. plan : - ingen - Høringsinstanser : FFK, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget, Reinbeitedistrikt 6, Statens vegvesen Bakgrunn: Rambøll v/ingrid Mellingen søker på vegne av hjemmelshaver Lauri Albert Korpikoski om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012, til oppføring av et anneks med badstu på totalt 36 m 2, på eiendom 2003/1/3 i Indre Klubben, se kart 1 og 2. Avstand til sjø er 71 meter og tiltaket er nabovarslet. Side 17 av 31
Sak 14/15 Kart 2. Viser utsnitt av situasjonsplan vedlagt søknaden. Det er en badstu på 6 m2 på eiendommen i dag som skal rives. Denne søkes det ikke dispensasjon om å rive da denne ikke er registrert i matrikkelen. Ellers er det 3 bygninger på eiendommen og alle er SEFRAK-registrert (enebolig, fjøs og naust). Side 18 av 31
Sak 14/15 Kart 3. Oversiktskart over eiendom 2003/1/3 i Indre Klubben. Vurdering: Eiendommen der dispensasjon til oppføring av anneks med badstu søkes, er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012, avsatt som LNFR- areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. Eiendommen drives ikke i dag som en landbrukseiendom. Det er ikke dyrkbar mark på eiendommen og behandles deretter ikke etter jordloven. Området er ikke vist på plankartet som egen hensynssone. Søknaden har vært på høring hos sektormyndighetene og det har kommet én innvending til tiltaket. Fylkesmannen i Finnmark som ikke kan se at det knytter seg samfunnsmessige interesser til tiltaket og ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Fylkesmannen bommer i sin høringsuttalelse der de omtaler eneboligen som en fritidshytte. I generelle bestemmelser ( 11-9) tilhørende kommuneplanens arealdel, under pkt. 1.2 Unntak fra plankrav, heter det følgende: Side 19 av 31
Det kan tillates oppført inntil 4 boliger på bebygd boligeiendom uten ytterligere reguleringsplan der forholdene for adkomst, uteoppholdsareal, og øvrige deler av bestemmelsene til kommuneplanens arealdel kan ivaretas. I dette tilfellet vil det være et oppholdsrom med badstu (anneks) som ansees som bolig nummer 2 på en bebygd boligeiendom. Søknaden har vært nabovarslet, og det har ikke kommet inn merknader fra naboer. Sak 14/15 I følge 1-8 i plan- og bygningsloven skal det i 100-metersbeltet langs sjøen tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Med tanke på at det allerede er 3 bygninger på eiendommen som er SEFRAK-registrert, vil det omsøkte tiltaket føre til at kulturminnene blir bevart via vedlikehold. Som igjen viderefører at de hensynene blir opprettholdt. Avstanden på 71 meter til sjøen er utenfor strandsonen og det er allerede flere eksisterende bygninger nærmere sjøen i det aktuelle området enn det omsøkte tiltaket. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. Det er ingenting som viser at en dispensasjon til oppføring av anneks med badstu vil ha noen negative konsekvenser. Jens R. Betsi Rådmann Side 20 av 31
STEINAR SCHANCHE SØKER DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL OPPFØRING AV BADSTU Saksbehandler: Andreas Hansen Arkivkode: GNR 7-83 Arkivsaksnr.: 08/996 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 gis Steinar Schanche dispensasjon til tiltak på eiendom 2003/7/83 som omsøkt den 6. januar 2015. Begrunnelse: Søknaden oppfyller de krav som er gitt i bestemmelser tilhørende kommuneplanens arealdel for LNFR- areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv. for område B1. ARKIVSAK : 08/996 Søknadsdato : 6. januar 2015 Beliggenhet : Mellom Sandskjærneset og Lomakaneset, i område B1 Thomaselv - Paddeby Formål : Oppføre frittstående badstu på eiendom 2003/7/83 Areal : 12 m2 Planstatus : Kommuneplanens arealdel, LNFR-areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv. Område B1 Reg. plan : - ingen - Høringsinstanser : FFK, Fylkesmannen i Finnmark, Sametinget, Reinbeitedistrikt 6 Bakgrunn: Steinar Schanche søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012, til oppføring av en badstu på 12 m 2, på eiendom 2003/7/83 mellom Sandskjærneset og Lomakaneset i område B1 Thomaselv - Paddeby, se kart 1 og 2. Avstand til sjø er 36 meter og avstand til nærmeste nabobygning er ca. 220 meter. Side 21 av 31
Sak 15/15 Kart 4. Viser utsnitt av situasjonsplan vedlagt søknaden. Side 22 av 31
Sak 15/15 Kart 5. Oversiktskart over eiendom 2003/7/83 mellom Lomakaneset og Sandskjærneset i område B1. Vurdering: Eiendommen der dispensasjon til oppføring av badstu søkes, er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012, avsatt som LNFR- areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv. område B1. Eiendom 2003/7/83 er en av de 34 eiendommene som kan bebygges innenfor område B1 gitt i bestemmelser tilhørende kommuneplanens arealdel. Minimumsavstand til sjø for det omsøkte tiltaket er 30 meter. Det gis fritak for nabovarsling, da tiltaket ikke berører naboers interesser eller berører naboers interesser i svært liten grad. Området er ikke vist på plankartet som egen hensynssone. Søknaden har vært på høring hos sektormyndighetene og det har kun kommet innvendinger til tiltaket fra Finnmark Fylkeskommune, men de har tydeligvis ikke lest bestemmelsene til kommuneplanens arealdel tilhørende område B1 og tas derfor ikke til følge. Side 23 av 31
Sak 15/15 Søknaden oppfyller de e krav gitt i bestemmelser tilhørende kommuneplanens arealdel for LNFR- areal for spredt bolig- fritids- eller næringsbebyggelse, mv. område B1. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. Det er ingenting som viser at en dispensasjon til oppføring av badstu vil ha noen negative konsekvenser. Jens R. Betsi Rådmann Side 24 av 31
FORESPØRSEL OM BOLIGTOMT - MORENEVEIEN 11 Saksbehandler: Andreas Hansen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 15/79 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 legges forslag til reguleringsendring for reguleringsplan for Fjellheim, stadfestet 12. desember 1979, ut til offentlig gjennomsyn og oversendes berørte sektormyndigheter, grunneiere, naboer, rettighetshavere og andre for behandling/ uttalelse. ARKIVSAK : 15/79 Søknadsdato : 13. januar 2015 Beliggenhet : Mellom Moreneveien 9 og 13 i Vadsø Formål : Reguleringsendring av formål Areal : Totalt areal ca. 2,5 da Planformål : Offentlig område Reg. plan : Fjellheim Høringsinstanser : -ingen- Bakgrunn: Vadsø kommune har fått inn en forespørsel om muligheten for å få omregulert og deretter kjøpt en boligtomt på det offentlige området mellom Moreneveien 9 og 13 i Vadsø, se kart 1 og 2. Omreguleringen gjelder fra offentlig område til boligformål, og friarealene i øst og vest beholdes. Side 25 av 31
Sak 16/15 Kart 6. Viser hvilket areal som søkes omregulert. (utsnitt fra reguleringsplan for Fjellheim) Side 26 av 31
Sak 16/15 Kart 7. Reguleringsplan for Fjellheim Vurdering: Området der reguleringsendring foreslås, er i reguleringsplan for Fjellheim, stadfestet 12. desember 1979, avsatt som offentlig område. Side 27 av 31
Sak 16/15 Dette arealet var i utgangspunktet tiltenkt Glimmerstua barnehage, men terrenget var uegnet. På bakgrunn av dette ble det gjort en reguleringsendring i 1987 som gjelder kun for barnehagen. Reguleringsendringen ble vedtatt av kommunestyret 12. november 1987, uten at det tidligere tiltenkte området ble endret, se kart 3. Kart 8. Utsnitt fra reguleringsendring av 12.11.87 Det er lagt vann og avløp til området, og infrastrukturen ligger til rette for etablering av to boligtomter med adkomst fra Moreneveien. Boligtomtene vil følge allerede gitte planbestemmelser tilhørende reguleringsplan for Fjellheim. Jens R. Betsi Rådmann Side 28 av 31
BJARNE KOSTAMO SØKER DISP. FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TIL PUNKTFESTE I MARKVEIEN - VADSØ Saksbehandler: Andreas Hansen Arkivkode: GNR 11-1 Arkivsaksnr.: 14/423 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/15 Hovedutvalget for plan, miljø og kommunaltekniske saker 05.03.2015 Forslag til vedtak/innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 innvilges Bjarne Kostamo dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, vedtatt 7. juni 2012 til punktfeste på eiendom GNR 11, BNR 1 som omsøkt den 26. september 2014. Begrunnelse: Det er ingenting som viser at et punktfeste på eiendommen vil ha noen negative konsekvenser. Det er tidligere gitt dispensasjon til to identiske tiltak på samme eiendom. ARKIVSAK : 14/423 Søknadsdato : 26. september 2014 Beliggenhet : Vestdel av markveien, før betongstasjonen Formål : Punktfeste til oppføring av garasje Areal : Fiktivt Planstatus : LNFR område Reg. plan : Kommuneplanens arealdel Høringsinstanser : Fylkesmannen, FFK, sametinget Bakgrunn: Bjarne Kostamo søker om punktfeste på eiendom GNR 11, BNR 1 i Vadsø, hvor Finnmarkseiendommen er hjemmelshaver, se kart 1. Bruker kart fra sak 53/14, da FeFo ikke har tatt stilling nøyaktig plassering og kun fiktivt areal på tomt. Betongstasjonen er bygget med blåfarge i kart 1. Formålet med søknaden er en videre søknad om tillatelse til tiltak om å oppføre et garasjebygg. Søknaden er lik sak 32/14 fra møte i PMK 27. mai 2014 og sak 53/14 fra møte i PMK 4. september 2014. Hvor det ble innvilget dispensasjon i begge saker. Side 29 av 31
Sak 17/15 Kart 1. Oversiktskart som viser hvor i Vadsø det søkes om punktfeste. Side 30 av 31
Sak 17/15 Vurdering: Området der punktfeste søkes er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNFR-område, dvs. et område der det ikke gis tillatelse til bygging eller fradeling. Før det gis tillatelse må det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, jamfør plan- og bygningsloven 19-1. Der det omsøkte tiltaket ligger, er det allerede 3 garasjer oppført i dag, se kart 2, og det er allerede gitt dispensasjon til to identiske saker i løpet av 2014. FeFo har vurdert søknaden til ikke å være endret bruk av utmark med bakgrunn i at omsøkt areal er i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Derfor har ikke FeFo sendt saken på høring etter Finnmarksloven og Sametingets retningslinjer. FeFo vil opprette kontrakt med søker dersom Vadsø kommune gir tillatelse etter plan- og bygningsloven. Området er ikke vist på plankartet som en egen hensynssone. Søknaden har vært på høring hos sektormyndighetene og det har ikke kommet inn noen merknader til tiltaket. Ved en eventuell dispensasjon må det formes en byggesøknad som oppfyller de byggtekniske krav gitt i kommuneplanens arealdel for LNFR-område med spredt bebyggelse. Kommunen kan ikke se at et punktfeste sammen med eksisterende garasjer vil medføre ulemper. En dispensasjon kan innvilges der fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. En eventuell dispensasjon vil være til fordel for søker. Det er ingenting som viser at et punktfeste på eiendommen vil ha noen negative konsekvenser. Jens R. Betsi Rådmann Side 31 av 31