STØYREGELVERKET HVA HVEM HVOR REGELVERK MYNDIGHET ANVENDELSE ET FORSØK PÅ ET OVERSIKTSBILDE Fylkesmannen i Rogaland v/johan Tore Rødland 1
Lover Lover relevant for ulike typer støysaker (myndighet) Plan- og bygningsloven (normalt kommunen) Forurensningsloven (fylkesmannen støymyndighet) Folkehelseloven (kommunen v/kommunelegen) Granneloven (privatrettslig) Arbeidsmiljøloven (arbeidstilsynet) Lov om helligdagsfred (privatrettslig) Politiloven (kommunale politivedtekter, politiet) 2
Plan- og bygningsloven 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan pkt. 12 I en reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 12. «krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne» 3
T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging Formål: Arealdisponering som forebygger støyproblemer. Gir føringer for fastsetting av utendørs støygrenser for boliger og annet støyfølsomt bruksformål (fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager). Virkeområde: Enkeltsaker etter pbl. Arealregulering for støyfølsomt bruksformål rundt støykilde Etablering av støyende virksomhet Utvidelse eller oppgradering når endringen krever ny plan etter pbl. 4
M-128 Veileder til retningslinjen Omfattende dokument (346 sider) Oppdatert januar 2017 Faglig utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger Inneholder også eksempler på bruk av retningslinjen 5
Støysoner Støykart er normalt basert på beregninger, ikke målinger Resultatet av en støykartlegging er ikke et enkeltvedtak, og kan følgelig ikke påklages. Vurderingssone. Gul sone Avbøtendetiltak må gi tilfredsstillende støynivå. Rød sone Ikke egnet til støyfølsomt bruksformål og nyetablering skal unngås Avviksområder definert i kommuneplanen kan unntas (sentrumsområder og kollektivknutepunkt) 6
7
Råd om fastsetting av støybestemmelser En bestemmelse som kun sier «følg T-1442» er upresis, og må tolkes i hvert enkelt tilfelle Lag tydelige kommuneplanbestemmelser for støy Vurder om det er aktuelt å fastsette avvikssoner Spesifiser de støygrensene som gjelder og de tiltak som kreves i den enkelte reguleringsplan Pass også på at bestemmelsene ikke har formuleringer som i unødig grad begrenser utbyggingsmulighetene 8
Avviksområder Åpner for å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 3 i gul sone. Sentrumsområder i byer og tettsteder og kollektivknutepunkter hvor hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging gjør det aktuelt med høy arealutnyttelse. Må være tydelig definert i kommuneplanen for å sikre forsvarlig og forutsigbar håndtering i senere reguleringsplaner. Bør være begrenset til der det er helt nødvendig for å sikre høy arealutnyttelse. Krav til avbøtende tiltak mot støy for ny bebyggelse nedfelt i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. 9
Kan store avvikssoner være aktuelt i Rogaland? KMD har i klageavgjørelse 22.11.2016 godkjent «Kommuneplan 2015 Oslo mot 2030», som definerer store avvikssoner som omfatter indre by, kollektivknutepunkter og utviklingsområder i ytre by. Store avvikssoner bidrar til å sikre fortetting og effektiv arealutnyttelse, men er i motstrid til nasjonalt mål om å redusere antall støyplagede med 10% innen 2020. Presedens for tilsvarende løsning i Stavanger? Sola kommune Avvikssoner rundt flyplassen? Lenke til klageavgjørelse: http://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/id504 10
Forutsetninger i klageavgjørelsen At detaljert lokalisering og avklaring av støyhensyn for boliger og annen støyfølsom bebyggelse skal skje på reguleringsplannivå at minst en fasade og ett soverom skal vende mot stille side at uteoppholdsarealet skal ha soner med støynivå under anbefalt grenseverdi i støyretningslinjen at det ikke tillates nye skoler eller barnehager i rød sone at erfaringene med store avvikssoner må evalueres 11
Vesentlige avvik fra T-1442 kan gi grunnlag for innsigelse fra Fylkesmannen Støysonekart utarbeidet av anleggseier er ikke innarbeidet i kommuneplanen/kommunedelplaner på egnet måte. Avviksoner er ikke behandlet og begrunnet på egnet måte. Støyfaglig utredning i reguleringsplan er mangler eller er svært mangelfulle. Grenseverdiene for støy overskrides for planlagt arealbruk uten at avbøtene tiltak er tilstrekkelig innarbeidet i planen. Planlagt arealbruk avviker fra anbefalingen i retningslinjen uten at årsakene til avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert. Planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang. 12
Forurensningsloven 6 første ledd nr.2 definerer støy og rystelser som forurensning Forurensningsforskriften Del 2. Støy Kapittel 5. Støy kartlegging, handlingsplaner og tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet II - Innendørs støynivå kartlegging og tiltak III Strategisk støykartlegging Kartlegging etter II og III hvert 5.år (ny frist 1.7.2017) Vegtrafikk den viktigste støykilden mht kapittel 5 13
II Innendørs støynivå 5-4 tiltaksgrense for innendørs støy: 42 db L paeq,24h Gjelder ved lukkede vinduer og ventiler i rom godkjent til varig opphold (kartleggingsgrense 35 db L paeq,24h ) 5-9 Tiltaksplikt pålegger anleggseier å treffe nødvendige tiltak for å unngå at tiltaksgrensen overskrides Gjelder: Vei, jernbane, flyplass, industri, havn og terminaler 14
Strategisk støykartlegging Gjelder utendørs støyforhold Omfatter storbyområder med mer enn 250 000 innbyggere (f.eks. Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola) Kartlegging av støynivåer ned til 55 L den og 50 L night Største kommune sammenstiller kartleggingen fra de ulike støykildene Den som er kartleggingspliktig skal senest ett år etter fristen for kartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere støyplagen 15
Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltakelse i planlegging. 16
Forskrift om miljørettet helsevern 9. Helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører omgivelsene «Virksomheter og eiendommer skal planlegges, drives og avvikles slik at følgende krav til miljøfaktorer overholdes når det gjelder den belastning omgivelsene påføres: a) Ved etablering og bruk av støykilder skal det tilstrebes lavest mulig støynivå. Støy og vibrasjoner skal ikke medføre helsemessig ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå.» Helsedirektoratet har utgitt en «Veileder i miljørettet helsevern» som utdyper forskriften. 17
Miljørettet helsevern når aktuelt Fungerer som et «Siste skanse»- regelverk Aktuelt der annet regelverk ikke har greid å forhindre helseskadelig miljøpåvirkning Det skal i utgangspunktet ikke stilles strengere krav for eksisterende virksomhet enn etter annet regelverk Fastsetter ikke egne grenseverdier. 18
Oppsummering Støyregelverk og støykrav er omfattende og sammensatt. T-1442 T-1442/2016 er en retningslinje, ikke en forskrift Ikke juridisk bindende uten vedtak etter PBL. Veilederen M128 utdyper anvendelsen av retningslinjen Åpning for unntak i definerte avviksområder Forurensningsforskriften kapittel 5 Grenseverdien for innvendig støy (42 db) er en nødbrems Handlingsplaner etter strategisk støykartlegging har liten effekt uten at det er budsjettert for de aktuelle tiltakene. 19