Tre, busker og annen plantevekst innafor byggegrenser som er fastsette i eller med heimel i 29, kan påbydast borttatt eller skorne ned i den mon det blir funne naudsynt av omsyn til ferdsla eller vegvedlikehaldet. Eigar eller rettshavar har krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som er ei følgje av påbodet, og for utgifter med borttaking eller nedskjering. Vil eigaren eller rettshavaren ikkje etterkome påbodet i første ledd innan den fristen som er fastsett i påbodet eller seinare, kan vegstyremakta syte for at arbeidet blir gjort. I så fall skal eigaren eller rettshavaren ha vederlag etter skjønn for skade og ulempe.
Grunneiere kan i dag i prinsippet la trær, hekker og annen vegetasjon vokse uhemmet ut over offentlig vei og overlate til veimyndighetene å holde dette nede. Veglovens bestemmelser ( 31) er ikke hensiktmessig for veiholder for å hindre at vegetasjon fra private områder gror inn over offentlig vei, da det må fattes vedtak om fjerning, med klageadgang og økonomisk kompensasjon. Den eneste praktiske lovparagrafen som kan anvendes er nabolovens 12.
Hekk på privat grunn, ikke regulert frisikt Klage fra naboer på trafikkfare Brev til huseier med anmodning om fjerning/ senking av hekken Huseier positiv, spesielt av hensyn til barnas sikkerhet
Tre, greiner, og røter som stikk inn på granneeigedom og er nemnande til skade eller ulempe, har grannen rett til å kutta eller skjera av etter grenselina og eigna til seg. For tre og greiner gjeld dette berre når varsel er gjeve og dei så ikkje er borttekne innan rimeleg tid.
Frisiktarealer i kryss kan reguleres som offentlig vei, annen veigrunn eller som boligareal, hensynssone frisikt Regulering som hensynssone kan benyttes i kryss mellom boligveier, men bør ikke benyttes i kryss mellom boligveier og samleveier/hovedveier Dersom huseier ignorerer reguleringsbestemmelser om siktkrav på egen eiendom, har kommunen plikt til å følge opp ulovligheter etter plan- og bygningslovens 32 Omstendelig prosedyre med skriftlig forhåndsvarsel før utsendelse av pålegg Etter 3 uker kan kommunen gi pålegg med tvangsmulkt Dårlig kapasitet hos plan- og bygningsmyndighetene til oppfølging
Dersom veiholder vil fjerne vegetasjon fra privat område som henger ut over offentlig vei, må grunneier gis skriftlig varsel etter nabolovens 12. Veiholder må deretter fjerne vegetasjonen for egen regning.
32-1. Plikt til å forfølge ulovligheter Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. 32-2. Forhåndsvarsel Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig. 32-5. Tvangsmulkt Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.
BESKJÆRING AV VEGETASJON LANGS OFFENTLIG VEI. Skolestart og mange nye førsteklassinger krever en ekstra innsats med beskjæring av trær og hekker langs veier og gater. Vi ber om at huseiere sjekker at vegetasjon fra egen eiendom ikke hindrer sikt og utfører nødvendig beskjæring. Dersom beskjæring ikke foretas av eier, kan beskjæring foretas maskinelt av ingeniørvesenet uten ytterligere varsel. Vegetasjonen må ikke gro ut over egen eiendomsgrense. Det må være fritt for vegetasjon i en høyde på 4,5 meter over vei/ fortau. Av hensyn til fremkommelighet og trafikksikkerhet er det svært viktig at sikt og ferdsel langs vei/ fortau ikke hindres. Dersom du har spørsmål om dette kan du ta kontakt med vår servicebutikk i teknisk sektor på tlf: 38 07 55 30 eller oppsynsmann Terje Kvarsten tel. 91 66 59 54. Jfr. veglovens 31 og nabolovens 12. Byingeniøren
Brev legges i postkasser Beskjæring sjekkes etter 2 uker Om nødvendig bestilles beskjæring i egen regi Juridisk holdbarhet? Rekommanderte brev nødvendig?
Dagens ordning er både byråkratisk, tidkrevende og kostbar. Den medfører at veimyndigheten kun griper inn overfor ekstreme tilfeller der vegetasjon utgjør meget stor ulempe for framkommelighet, trafikksikkerhet og veivedlikehold.
Anbefaling Vegloven må endres slik at huseier får plikt til å sørge for at vegetasjon langs offentlig eller privat vei holdes innenfor egne grenser. Dersom plikten ikke overholdes må veiholder gis hjemmel til å fjerne vegetasjonen for huseiers regning etter at rimelig varsel er gitt.
I tettbebygd strøk kan vegstyremakta kan gi pålegg om fjerning av tre, greiner og røter på privat grunnn som stikker inn på vegens eiendomsområde. Dersom dette ikke utføres innen en frist på 3 uker kan vegstyremakta utføre arbeidet for grunneiers regning. I spesielle tilfeller vegstyremakta utføre slik fjerning umiddelbart for egen regning.
Vi er i tvil om de foreslåtte endringene vil bedre noe særlig ressursbruken for å få fjernet vegetasjon, selv om det er mulig at kostnadsplikten for fjerningen fører til at grunneierne i større grad utfører arbeidet selv. Vegdirektoratet ser at lovforslagene kan medføre en viss forenkling av prosessen rundt fjerning av vekster over vegens eiendomsområde. Vi er likevel i tvil om innholdet i endringsforslagene tilsier at en setter i gang et større lovendringsarbeid. Selv om endringsforslagene generelt gjelder alle offentlige veger, er behovet for lovendringene særlig begrunnet med hensynet til kommunale veger, hvor det i byer og tettsteder gjerne er plantet vekster helt inn til vegkanten eller fortauskanten. Vi stiller spørsmål ved om kommunene kunne bruke virkemidler i plan- og bygningsloven for å hindre vekster inn til vegen, for eksempel gjennom bestemmelser til kommuneplan/reguleringsplan. Dette spørsmålet må imidlertid tas opp med planmyndighetene.
Vi er i utgangspunktet enige i at grunneiere av eiendom som grenser til offentlige veger bør kunne gis et styrket insentiv til å påse at trær og annen vegetasjon ikke vokser inn over vegen på bekostning av ferdselen og til fare for traflkksikkerheten. Det er imidlertid etter vårt syn ønskelig at grunneiere av eiendom som grenser til offentlig veg, selv tar ansvar for at vegetasjonen på egen eiendom ikke vokser inn over grensen til vegen. Vi er usikre på om det å åpne for at vegmyndighetene kan pålegge grunneiere å dekke vegmyndighetenes kostnader ved å fjerne vegetasjonen gjennom en lovendring er riktig veg å gå. Vi kommet til at vi ikke anser det som hensiktsmessig å sette i gang et eget arbeid med en endring av veglovens 31. Vi vil imidlertid ikke utelukke at det ved en eventuell senere helhetlig gjennomgang av veglovgivningen kan være aktuelt å se nærmere på problemstillingene som er reist rundt vegmyndighetenes muligheter til å fjerne vegetasjon som innover offentlige veger.