Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 Mål, organisering og handlingsplan for Forskningsrådets helhetlige satsing. EU-kontoret
Innholdsfortegnelse: 1. Visjon og mål for EUs 6. rammeprogram... 3 2. Mål og rammer for Forskningsrådets EU-prosjekt... 4 Forskningsrådets rolle... 4 Målgruppene... 4 Mål... 4 Strategi... 5 Virkemidler... 6 Oppfølging og rapportering... 6 3. Organisering... 6 Prosjektledelse... 6 Kompetanse- og funksjonskrav... 6 Gruppering av aktiviteter i den nye organisasjonsstrukturen... 7 4. Handlingsplan... 8 Søknads- og prosjektdriftsrelatert arbeid... 8 ERA- og policy-relatert arbeid... 9 Kommunikasjon... 9 Vedlegg 1... 10 Fordeling av vertikale og horisontale delprogrammer korresponderende til strukturen i 6RP, med tilhørende NCP funksjoner:... 10 Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 2
1. Visjon og mål for EUs 6. rammeprogram En epoke i EUs rammeprograms historie ble avsluttet med det femte rammeprogrammet i 2002. Fra å ha vært preget av prosjektbasert samarbeid mellom forskere, innleder det sjette rammeprogrammet et nytt samarbeidsregime der ambisjonene er å forene forskningspolitikk, forskningsfinansiering og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. Dette griper inn i norsk forskning på langt mer omfattende måte enn tidligere, både hva angår antall involverte aktører men også hva angår konsekvenser for struktureringen og internasjonaliseringen av norsk forskning. EU-toppmøtet i Lisboa våren 2000 vedtok å søke å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden innen år 2010 ("Lisboastrategien"). Dette ble fulgt opp på toppmøtet i Barcelona i mars 2002 der det ble vedtatt en ambisjon om at forskningsbudsjettet i medlemslandene skal komme opp i 3 % av BNP innen 2010. I denne offensive målsettingen utgjør satsing på forskning et hovedelement. Lisboastrategien erkjenner at en slik satsing er avgjørende for at EU skal konkurrere med USA og Japan i det globale markedet. EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP) og utviklingen av et felles europeisk forskningsområde, ERA (European Research Area), skal bidra til å nå målet. Samarbeidet i 6RP blir derfor mer omfattende, mer sammensatt og mer politisert enn i tidligere rammeprogram. EU-kommisjonens mål for 6RP er at programmet skal utvikle det felles europeiske forskningsområdet, ERA, et indre marked for forskning som skal gi bedre utnyttelse av Europas forskningsressurser. ERA vil innebære fri flyt av forskning, resultater og forskere, gjennom blant annet kobling av eksisterende forskningsmiljøer, større forskermobilitet og felles vitenskapelig utstyr. Utviklingen vil også fordre større grad av koordinering av nasjonale forskningsaktiviteter og forskningspolitikk. Dette må gjenspeiles i Forskningsrådets arbeide med rammeprogrammet. I dette dokumentet presenteres mål, rammer, innhold og organisering av det arbeidet som Forskningsrådet skal nedlegge for at det norske utbyttet av deltakelsen i EUs sjette rammeprogram skal bli tilfredsstillende. I notatet er det foreslått nasjonale mål for norsk deltakelse i rammeprogrammet og det er angitt resultatmål for 4-årsperioden. Disse er basert på erfaringer fra tidligere deltakelse i rammeprogrammene og fra ønsket om måloppnåelse i forhold til betydningen rammeprogrammet vil kunne få for utviklingen av norsk forskning og næringsliv. Det foregår også forskningsrådsrelevante prosesser i EU utenom rammeprogrammet gjennom såkalt Open Method of Coordination (OMC) der landene oppfordres til å koordinere sin forskningspolitikk- og finansiering. Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 3
2. Mål og rammer for Forskningsrådets EU-prosjekt Forskningsrådets rolle Som nasjonalt ansvarlig for dette EU-samarbeidet (St.prp. nr. 16 (2002-2003)) har Forskningsrådet en betydelig rolle i arbeidet med å sikre god norsk deltakelse i rammeprogrammet. Arbeidet er rettet mot å få norske forskere, forskningsinstitusjoner, bedrifter og andre institusjoner til å utnytte de mulighetene som deltakelsen i rammeprogrammet representerer. Gjennom dette påvirker Forskningsrådet de struktureringsog integreringsprosessene som skjer i EU for utvikling av det felles europeiske forskningsområdet (ERA). Suksess i sjette rammeprogram krever betydelig nasjonal mobilisering. Forskningsrådets eget arbeid relatert til denne sentrale rollen, evnen til samarbeid i nettverk og de tilgjengelige virkemidlene og resursene vil bestemme suksessen for norsk deltakelse. Målgruppene Forskningsrådet skal betjene tre målgrupper: Forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor som skal stimuleres og veiledes til å delta i rammeprogrammets ulike samarbeidsformer Kommisjonen, både gjennom formell representasjon i komiteer og utvalg, og i kobling mellom norsk forskning og utviklingen av ERA (indirekte også til de 32 øvrige landene som deltar i rammeprogrammet på samme betingelser som Norge) Departementene, både gjennom formell representasjon i utvalg og kontaktmøter, løpende dialog om posisjonering overfor EU samt oppfølging av forsknings- og sektorpolitiske implikasjoner nasjonalt. I tillegg er det et stadig økende internt og eksternt informasjons- og kommunikasjonsbehov. Ikke minst kommer det til å bli økt trykk på vurderinger av de forskningspolitiske og strategiske sidene av samarbeidet som følge av utviklingen av ERA. Mål Sterkere internasjonalisering er en forutsetning for å styrke innovasjons og konkurranseevnen i næringslivet og kvaliteten i norsk forskning. Deltakelsen i sjette rammeprogram er et viktig virkemiddel for å møte denne utfordringen. Forskningsrådet vil arbeide aktivt for at den norske deltakelsen i sjette rammeprogram skal øke det internasjonale engasjementet i forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor og at alle relevante forskningsmiljøer og bedrifter mobiliseres til å fremme søknader til rammeprogrammet. Deltakelse i rammeprogrammet vil bidra til internasjonalisering av forskerutdanningen og gjøre norsk forskning bedre kjent internasjonalt. Forskningsrådet vil aktiv medvirke i utviklingen av EUs kommende programsatsinger, basert bl.a. på resultatene fra evalueringen av 5 RP, erfaringene knyttet til deltakelsen i 6. RP og utviklingen av den nasjonale forskningspolitikken. Deltakelsen i 5 RP har økt i forhold til 4 RP, og det er hentet tilbake nær 2 mrd kroner i kontraktsmidler, noe som er litt over vår kontingentsinnbetaling. Samlet sett er FoU-verdien av de prosjektene Norge deltar i nær 19 mrd kroner, dvs tilsvarende de årlige FoUinvesteringene i Norge. Universitet og høgskoler sto for 25 % av deltakelsene, forskningsinstitutter for 36 % og næringsliv for 32 %. I forhold til 4 RP har den relative deltakelsen fra Universiteter og høgskoler gått ned, mens deltakelsen fra næringsliv har økt. Innen energiforskning og miljøforskning er det særlig sterk deltakelse, mens deltakelsen i IKT-programmet er noe mindre. I de øvrige delprogrammene er deltakelsen variabel, men Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 4
med klare lyspunkter innen fiskeri, transport og materialteknologi. Deltakelsen i de tverrgående aktivitetene er svakere enn ønsket, spesielt innen Marie-Curie ordningene. Resultatmålene for EU-prosjektet har tatt utgangspunkt i erfaringene fra 5 RP, de nye instrumentene som er lansert i sjette rammeprogram (IP, NoE; ERA-Net), samt de endringer vi har sett i den nasjonale forskningspolitikken. I Forskningsrådets EU-prosjekt er det satt opp følgende resultatmål: Mål for forskningsnorge: Ved avslutningen av 6 RP skal samlet uttelling for norsk prosjektdeltakelse være over gjennomsnittet for rammeprogrammet samlet uttelling for SMB deltakelse være minst på gjennomsnittet i rammeprogrammet mobiliteten ligge på minst samme nivå som i de øvrige nordiske landene Mål for Forskningsrådet Innen utgangen av 6 RP skal det være norsk deltakelse i mer enn 20 % av de igangsatte IP og NoE, særlig innenfor nasjonalt høyt prioriterte områder mer enn 1/3 av de norske SFFene delta i IP eller NoE utviklingen av 7 RP samsvare med norske hovedinteresser, så vel tematisk som strukturelt Mål for internasjonal direktør/eu-kontoret Innen utgangen av 6 RP skal Forskningsrådet drifte en velfungerende webportal for EU-forskning Forskningsrådet ha arrangert minst ett informasjonsmøte pr år innen hvert tema og horisontal aktivitet majoriteten av brukergrupper innen EU-forskningen være tilfreds med EU-kontorets arbeid Strategi Forskningsrådet legger følgende strategi til grunn for arbeidet med sjette rammeprogram: Drive generell og målrettet markedsføring, informasjon, veiledning og rådgivning til norske FoU-miljøer og bedrifter Arbeide for at nasjonalt fremstående forskningsmiljøer knyttes opp i ekspertnettverk og dermed blir en del av strukturering av forskningsmiljøene i Europa (ERA) Arbeide for at norske forskningsmiljøer, bedrifter og offentlige etater blir attraktive samarbeidspartnere i integrerte prosjekt og andre innovative samarbeidstiltak Initiere og følge opp prosesser for å få aktuelle FoU-program med i ERA-net-prosjekter med mål å integrere flernasjonale satsinger med betydelig synergieffekt Stimulere til økt forskerutveksling ved bl.a. å bidra til å senke tersklene for mobilitet og tilgang til infrastruktur Stimulere og følge opp bedrifter og bransjeorganisasjoner for deltakelse i spesialordninger for disse målgruppene Arbeide proaktivt for å påvirke utformingen av ERA og neste generasjon programsatsing i EU Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 5
Virkemidler Arbeidet med EU-sakene vil spenne fra internasjonale forskningspolitiske spørsmål via forskningsstrategiske og -strukturelle tiltak til veiledning, rådgivning og generell informasjon. Forksningsrådets eget arbeid, bruk av ressurser og finansielle virkemidler vil være avgjørende for vår nasjonale suksess i EU-forskningen. Ordningen med forprosjekt/prosjektetableringsstøtte utvides, og en ordning med nasjonal samfinansiering av instituttenes deltakelse i kontrakter innen 6RP blir innført fra 2004. Etablering av et mobilitetssenter som en integrert del av EUs European Network for mobility centres etableres i 2004. Koordinert nettverkssamarbeid mellom National Contact Points og delegater skal sikre den nødvendige kombinasjonen av ressurser og tverrfaglighet, og ivareta behovet for å finne synergier mellom rammeprogrammets tematiske prioriteringer og nasjonale satsinger (se oversikt, vedlegg 1). Arbeidet i Forskningsrådets EU-strategiske komite (ESKO), vil bli utviklet som en intern referansegruppe for prosjektet, med særlig vekt på å utvikle Forskningsrådets overordnete politikk for norsk EU-deltakelse og påvirkning av fremtidige rammeprogram (se mandat, vedlegg 2). I tillegg til den generelle informasjonsspredningen vil Forskningsrådet videreføre arbeidet med informasjonsmøter og spesialmøter overfor definerte målgrupper. Gjennom ordningen med samarbeidsavtaler med universitetene og næringslivets organisasjoner skal informasjonen nå fram til grupperinger som ellers ikke fanges opp av de generelle informasjonstiltakene. Oppfølging og rapportering Forskningsrådet vil følge utviklingen i rammeprogrammet og utarbeide statusrapporter per 1.juli og 31. desember hvert år. Statusrapportene legges til grunn for Forskningsrådets påfølgende mobilisering og bruk av virkemidler. 3. Organisering EU-samarbeidets omfang, kompleksitet og mangefasetterte innhold fordrer at en både må spille på hele organisasjonen samtidig som en fremstår som godt synlig og lett tilgjengelig utad. EU-samarbeidet er strategisk plassert i organisasjonen og det er gitt tilstrekkelig mandat og bemanning til en effektiv intern-koordinerende enhet. Prosjektledelse Ansvarlig for Forskningsrådets EU-prosjekt er Internasjonal direktør og prosjektet ledes av lederen for EU-kontoret. ESKO er referansegruppe for Internasjonal direktør Kompetanse- og funksjonskrav Samarbeidet i rammeprogrammene omfatter hele feltet fra grunnforskning til innovasjon og markedsnære demonstrasjonstiltak. Slik sett gjenspeiler rammeprogrammet hele spekteret av Forskningsrådets egen virksomhet, alt fra støtteformer til krav til kompetanse i de ulike funksjonene. Dette krever medarbeidere som er i nær kontakt med det nasjonale FoU-miljøet og har, i tillegg til kunnskap om EU systemet, god kjennskap til nasjonale prioriteringer som kompetansefelt for næringsutvikling, programsatsinger og finansiering. Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 6
Gruppering av aktiviteter i den nye organisasjonsstrukturen 1. De tematiske prioriteringene/programmene og de horisontale virkemidlene i rammeprogrammet Prinsippet for plasseringen av ansvaret i Rådet er at de skal være tett koblet til de enhetene som har det operative ansvaret for den nasjonale porteføljen, dvs. Divisjonene. I Divisjonene vil dette være forankret i avdelingene. Derfor fordres det en koordinering av EU-aktiviteter på tvers av avdelingsstrukturen, og også over mot tilgrensende aktiviteter i de andre divisjonene. I relasjon til Kommisjonen vil dette være knyttet til at Forskningsråds-ansatte er oppnevnt som NCP, og personer som sammen med departementene deltar i komitemøter i Kommisjonen (delegater). Vedlegg 1 viser fordeling/plassering av oppgavene i divisjonene og forslag til utpekte NCPer/delegater. Når det gjelder virkemidlet ERA-net så vil alle Divisjonene ha ansvaret i forhold til sin programportefølje. Det er også en forutsetning at Divisjonene ivaretar sin del av den eksternt rettede veilednings- og informasjonsvirksomheten gjennom NCP-ordningen, samt at de har ansvaret for kontakt på tvers av divisjonsstrukturen. Alle NCPene knyttes opp i NCP-Forum som Forskningsrådets interne møteplass. Dette er også møteplassen for delegatene. 2. Forskningspolitisk utvikling Problemstillinger av overordnet forskningspolitisk/strategisk karakter som samarbeidet med EU utløser skal fanges opp av divisjonene og de samlede vurderingene tas gjennom ESKO. 3. Forskningsrådets "EU-kontor". Hensynet til de eksterne brukerne og den interne ressursutnyttelsen/samordningen tilsier en sterk koordinering. Dette ivaretas av EU-kontoret. Denne enheten gis koordineringsansvar for Forskningsrådets EU-program 2003-2006 og er også den enheten som markedsfører Forskningsrådets EU-samarbeid utad. Altså en enhet som erstatter det tidligere "EU Forsknings Info", og som har mer omfattende aksjonsradius. EU-kontorets oppgaver vil være: Være Forskningsrådets førstelinjekontakt til departementene, Kommisjonen, samarbeidsland og nasjonale FoU-aktører Være ansvarlig for å etablere ordninger for samfinansiering, forprosjektstøtte etc. Være ansvarlig for å etablere et mobilitetssenter som en integrert del av EUs European Network for slike sentre Ansvarlig for den samlede informasjonsproduksjonen (nyhetsbrev/faktaark etc.) og løpende forespørsler fra eksterne miljøer Drive møteplassene "NCP-forum" og "Norsk ERA-Forum" som ledd i den interne og nasjonale koordineringen av aktiviteter Følge utviklingen av ERA, ikke minst når det gjelder strukturerings- og integreringstiltakene i 6RP og tiltak som initieres og driftes under paraplyen "Open method of co-ordination". Samordne Forskningsrådets ERA-NET-deltakelse. Sørge for og koordinere, norsk deltakelse i den permanente komite- og utvalgsstrukturen i Kommisjonen og i departementenes ulike utvalg og fora for EUspørsmål. Sørge for norsk representasjon i Kommisjonens fagpanel, evalueringsutvalg og som saksbehandlere i Kommisjonen (nasjonale eksperter) Være hovedkontakten til den norske EU-delegasjonen i Brussel Drive database for norsk deltakelse i EU-samarbeidet og produsere statistikk og indikatorgrunnlag Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 7
Ivareta det interne koordineringsbehovet knyttet til strategier og beslutninger på overordnet nivå (innstilling til adm.dir. DM og HS) og ikke minst utgjøre "navet" i Forskningsrådets samlede EU-satsing. Til dette kreves at denne enheten har et eget budsjett, et tilstrekkelig mandat og evne til å samarbeide tett med Divisjonene og Kommunikasjon. 4. Informasjonsportal Det journalistiske og tekniske ansvaret for drift og vedlikehold av hjemmeside og nyhetsformidling bør organiseres i nært samarbeide med Kommunikasjon. Her vil det bli økt behov for kompetanse og bemanning, i og med at 6RP/ERA legger opp til mer aktiv formidling av informasjon om norsk forskning bl.a. gjennom en portaltilkobling til Cordisdatabasen, CORDIS Norway. Kommunikasjon har WEB-ansvaret og samarbeide med EU-kontoret om den redaksjonelle funksjonen. Det etterspørres også et intranett-system for å sikre informasjonsflyten "på huset". Dette bør sees på som et tiltak for å effektivisere den interne koordineringen og samlede kompetanse- og kapasitetsutnyttelsen. Et intranettsystem må også drives av Kommunikasjon. 4. Handlingsplan Handlingsplanen knyttet opp mot de mål og oppgavene som er presentert foran: Søknads- og prosjektdriftsrelatert arbeid 1. Mobilisering av nasjonale FoU miljøer i form av førstelinje kontakt skal skje både i form av individuell veiledning og informasjonsarrangementer med deltakelse av flere institusjoner samtidig: Tematisk informasjon: utgangspunktet er minimum ett informasjonsarrangement per tematisk utlysning Generell informasjon: I 2003 og 2004 arrangeres to ganger årlig et informasjonsseminar om søknadsskriving og prosjektledelse, i 2005 ett seminar. Presentasjoner av rammeprogrammets horisontale satsinger integreres som regel i seminarene om de tematiske utlysningene (se ovenfor). Aktiviteter rettet mot SMBdeltakelse, internasjonalt samarbeidet (Inco), mobilitets- og infrastrukturordninger (Marie Curie og RI - aktiviteter) skal ha egne informasjonsarrangementer. Erfaringsmøter: Arrangeres i etterkant av søknadsrundene, for å vurdere eventuelle tiltak for å bedre gjennomslagskraften. 2. Assistanse for prosjektdeltakere ved behov 3. Gjennomføre den etablerte ordningen for samfinansiering og andre finansiell tiltak på en helhetlig og effektiv måte 4. Den NFR- interne møteplassen NCP-Forum drives med månedlig intervall 5. Sikre at det til enhver tid er norsk representasjon i EU Kommisjonens permanente komite- og utvalgsstrukturer og departementenes ulike utvalg og fora for EU-spørsmål. 6. Løpende oppdatert database over norsk deltakelse i 6RP Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 8
ERA- og policy-relatert arbeid 7. ERA: egne informasjonsaktiviteter rettet mot potensielle aktører. Informasjon omkring ERA-NET utlysninger og koordinering av søknader. Sikre norsk deltakelse i 10 ERA-NET og norsk koordinering i minst 2 av disse. 8. Etablere et mobilitetssenter som en integrert del av EUs European Network for slike sentre 9. Løpende dialog med EU delegasjonen i Brussel Dette omfatter videreutvikling av den etablerte trainee ordningen i delegasjonen og løpende kontakt med Forskningsråden i Brussel. 10. Aktiv bruk av CREST og annen høy-nivårepresentasjon for innflytelse og informasjon om utviklingen i grensesnittet norsk og europeisk forskning. Ikke minst gjelder dette koordineringstiltak utenfor rammeprogrammet (OMC) og påvirkning knyttet til utviklingen av 7 RP og en eventuell etablering av et Europeisk forskningsråd. Kommunikasjon 11. Produksjon av informasjonsmaterialer: Nyhetsbrevet utgis fire ganger per år Løpende oppdaterte faktaark produseres og spres elektronisk og i papirversjon Drift av nettsider og etablering av CORDIS Norway skal skje i løpet av 2004. 12. Det skal i perioden 2004 2006 være minst fem nasjonale eksperter for forskning fra Norge i Kommisjonen. Aktiv markedsføring (muntlig og skriftlig) av registrering i Kommisjonens evaluatordatabase samt aktiv innmelding av eksperter til rådgivende ekspertpanel. Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 9
Vedlegg 1 Fordeling av vertikale og horisontale delprogrammer korresponderende til strukturen i 6RP, med tilhørende NCP funksjoner: NCP nominations, Norway Thematic priority/activity Name First name Title National coordinator Dr. Langthaler Gudrun Adviser Senior BioTechHealth NCP Dr. Nes Mari Adviser BioTechHealth NCP Ms Holthe Monica Adviser BioTechHealth NCP Dr. Langthaler Gudrun Adviser IST NCP Dr. Kvitsand Steinar H. Adviser IST NCP Ms Davis Kim Adviser Senior NanoMatPro NCP Dr. Høvik Dag Adviser NanoMatPro NCP Mr Johnsen Tor Einar Adviser Aeronautics NCP Mr Udnæs Frank Adviser Niels Aeronautics NCP Mr Thorshaug Peter Adviser Food NCP Dr. Langthaler Gudrun Adviser Food NCP Dr. Schjøth Johanne Adviser Sustdev NCP Ms Amlund Hagen Line Adviser Covering Energy and Transport Sustdev NCP Dr. Langthaler Gudrun Adviser Covering Global Change and Ecosystems Sustdev NCP Ms Lid Ingunn B. Adviser Covering Global Change and Ecosystems Knowledge Society NCP Dr. Andersen Arnfinn J. Adviser Covering Citizens and Governance Senior Knowledge Society NCP Mr Eilertsen Jan Arne Adviser Covering Science & Society NEST NCP Mr Eriksen Odd Ivar Senior Adviser SME NCP Ms Friedl Hilde Adviser Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 10
SME NCP Mr Walderhaug Vebjørn Adviser INCO NCP Ms Ulstein Inger-Ann Adviser Co-ordinaton NCP Ms Endresen Lena C. Adviser Innovation NCP Mr Sogge Sverre Adviser Innovation NCP Ms Friedl Hilde Adviser Mobility NCP Dr. Borchgrevink Hans M. Senior Adviser Per Mobility NCP Mr Kommandantvold Magnus Adviser Research Infrastructures Dr. Jacobsen Bjørn Per Research Infrastructures Mr Kommandantvold Magnus Adviser Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 11
ESKO: Leder: Kari Kveseth Divisjon for vitenskap: Trygve Lande og Ragna Valen Divisjon for store satsinger: Inger-Ann Ulstein og Tone Vislie Divisjon for innovasjon: Egil Eike og Tron Espeli og Sekretær: Lena C. Endresen EU-kontoret: Leder: Simen Ensby Rådgiver: Hilde Friedl Rådgiver: Lena C. Endresen Rådgiver: Per Magnus Kommandantvold Rådgiver: Gudrun Langthaler Rådgiver: Leiv-Rune Gully Rådgiver: Niels Peter Thorshaug Rådgiver: Steinar H. Kvitsand Konsulent: Inger M. Jensen Konsulent: Kersti Flamme Larsen Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 12