INNHOLD OG ORGANISERING AV MULTIFAMILIE- UTDANNINGEN GENERELT OM MULTIFAMILIETERAPI Bakgrunn Multifamilieterapi har blitt benyttet i forhold til ulike diagnosegrupper. Siden midten av 1990-tallet er multifamiliearbeidet tilpasset spiseforstyrrelser. Metoden er i første rekke anvendt ved behandlings- og forskningsmiljøene ved Universitetet i Dresden (Scholtz & Aasen, 2001) og ved Maudsley Hospital i London (Dare & Eisler, 2000). I Norge og Norden har man samlet klinisk erfaring på dette området i de siste 10 årene. De fleste multifamiliegruppene har rettet seg mot barn- og ungdom med anoreksia nervosa. Ved Enheten för Anorexi och Bulimi, ved Universitetssykehuset i Lund er det utarbeidet en manual for arbeidet med barn og ungdom (Wallin, U. 2007). Det regionale senteret for spiseforstyrrelser (RESSP) i Bodø har tilpasset og utviklet en modell for familier med en voksen datter eller sønn som har en alvorlig spiseforstyrrelse. Det er utviklet en manual, som i struktur og arbeidsform ligner på manualer for multifamiliearbeidet med barn og ungdom, men skiller seg ut ved at fokus flyttes fra å jobbe med symptomer, til fokus på relasjoner og kommunikasjon. Et annet viktig skille er at det ikke lengre er foreldrenes autoritet som skal styrkes, men den voksne datteren eller sønnens selvstendiggjøring og ansvar for eget videre liv. Bakgrunn for å utvikle dette tilbudet ved RESSP var at vi ved oppstart av vårt regionale senter erfarte hvor mye familien var påvirket av spiseforstyrrelsen selv om datteren og sønnen var voksen. Det var et sterkt ønske fra pårørende om å få mer informasjon, få hjelp til å håndtere dagliglivets utfordringer og hjelp til å komme ut av en hjelpeløs posisjon. Det er dokumentert at spiseforstyrrelser innebærer særlig store belastninger for pårørende. I en studie (Simone M.De la Rie et al 2005) rapporterte pårørende lavere livskvalitet, ikke bare i forhold til en normalpopulasjon, men også i forhold til pårørende til personer med andre psykiske lidelser. Spiseforstyrrelser griper inn i mange livsområder for hele familien. Angst og bekymring er framtredende emosjonelle reaksjoner hos familiemedlemmer til en person med spiseforstyrrelse. Familien organiseres og styres av angsten for lidelsen, noe som igjen kan medføre at det utvikles vedlikeholdende og endringshindrende samspill. Mange unge voksne med spiseforstyrrelse bor lengre hjemme hos sin primærfamilie enn jevnaldrende. Frigjøring, selvstendighet og ansvar for eget liv blir vanskelig til tross for at den som har lidelsen juridisk sett er voksen og selvstendig. Målsetting for multifamiliearbeidet Det primære målet med multifamiliearbeidet er å hjelpe familiemedlemmene slik at de kan gi god støtte til den som har spiseforstyrrelse, uten at de overtar den unge voksnes selvstendighet og egne livsvalg. Det er et mål å redusere de relasjonelle og emosjonelle faktorene som virker opprettholdende på spiseforstyrrelsen. Andre mål er å bedre kommunikasjon, øke evnen til mentalisering i stressende situasjoner og å styrke mestringsstrategier hos alle familiemedlemmene. Det er ønskelig at familiens liv ikke bare organiserer seg rundt
spiseforstyrrelsen og at alle familiemedlemmene blir bedre i stand til å leve sine egne selvstendige liv. Rammene for multifamilietilbudet Multifamilieterapi ved RESSP er et gruppetilbud for 6 8 familier, som møtes til 6 samlinger over ett år. Tilbudet retter seg mot familier med ett medlem i alderen 18 30 år som har diagnosen alvorlig anorexia- eller bulimia nervosa. Det er et kriterium for deltakelse at den som har spiseforstyrrelse forholder seg mest til sin oppvekstfamilie og ennå ikke har etablert egen familie. Både nærmeste pårørende og pasienten deltar i alle gruppene. EN PRAKTISK RETTET UTDANNING Utdanningen vil ta sikte på å gi deltakerne økt kompetanse til å lede multifamilieterapigrupper eller andre former for familie- og pårørende grupper. Det vil bli presentert noe teori, men i hovedsak vil utdanningen være praktisk rettet, med mye vekt på egenaktivitet. Struktur for utdanningen Utdanningen vil ta utgangspunkt i vår manual, som beskriver en modell hvor gruppen møtes til 6 samlinger over ett år (3- og 2-dagers samlinger). Det er også beskrevet en kortere versjon av multifamilieterapi med 13 samlinger, hver på 2,5 time. I utdanningen vil også alternative og mindre ressurskrevende måter å drive multifamiliearbeidet på bli drøftet. Psykoedukasjon, temaer og gruppeøvelser fra RESSPs manual vil også kunne anvendes i andre typer familieog pårørendegrupper. Som i alt vårt multifamiliearbeid følger vi gruppeprosessen framfor strukturen beskrevet i manualen. Vi vil også følge prosessen i utdanningsgruppen og tilpasse innholdet til de som deltar. Oversikten under vil derfor være et utgangspunkt for hva som vil bli gjennomgått i utdanningen. Hvis det kommer opp andre relevante temaer så tilpasser vi det selvfølgelig. Utdanningen vil totalt ha 6 samlinger over 2 dager. Hver samling vil ha en tredelt struktur: Temaer fra manualen Utdanningen vil tematisk følge MFT-samlingene. Under følger en oversikt over hovedtemaene i hver utdanningssamling. Deltakerne vil få øve seg på ledelse av gruppeøvelser, psykoedukasjon, rollespill og annen gruppeaktivitet. Vi vil presentere øvelser, men vil også oppfordre til deltakernes kreativitet for å skape nye øvelser og måter å jobbe på. Gruppe- og prosessledelse En av de største utfordringene i multifamilieterapi er å lede grupper hvor noen av deltakerne har en nær familierelasjon og samtidig er i gruppe med mange de ikke kjenner. Dette er et spesifikt hensyn lederne må ta når de skal bygge opp trygghet og tillit i gruppene. I utdanningen vil vi både ha fokus på utfordringene spesifikt knyttet til å lede multifamiliegrupper og på generell gruppeledelse i storgrupper og i smågrupper.
Problemstillinger vil f.eks. inkludere: oppbygging av trygghet i oppstartsfasen, jobbe innenfor toleransevinduet, tilføre energi til gruppen, starte og avslutte samlinger og lese og følge gruppeprosessen. Det vil også være fokus på egen lederstil, styrker og utfordringer. Veiledning Deltakere som er i gang med multifamiliegrupper vil få veiledning knyttet til dette. Andre vil få inspirasjon til å planlegge og utforme et pårørende- og familiearbeid og veiledning vil ha fokus på dilemmaer og problemstillinger i en planleggingsfase. Veiledning vil tilpasses utdanningsgruppens behov og vil foregå både i smågrupper og plenum. Egenaktivitet under utdanningen Det vil være stor grad av egenaktivitet i utdanningen. Det vil jobbes for å få en trygg og lekende atmosfære slik at deltakerne kan ta i bruk sin egen spontanitet og kreativitet. Deltakerne vil delta i noen av øvelsene fra manualen, men vi vil oppfordre til å skape nye øvelser og nye måter å jobbe på. For å lede multifamiliegrupper må en kunne ta egen autoritet og spontanitet i bruk. Det vil derfor også bli lagt inn en del spontanitetstrening. Vi vil jobbe for å få et trygt, morsomt og skapende miljø i utdanningsgruppene. Teori Den teoretiske rammen for multifamilieterapi er hentet fra ulike retninger som systemisk familieterapi, spiseforstyrrelsesfeltet, fra teorier for gruppeterapi, kommunikasjonsmodeller og fra mentaliseringsbasert terapi. I utdanningen vil den teoretiske rammen bli kort presentert i forelesninger. I multifamiliegruppene holdes det korte forelesninger om hvordan vi som terapeuter forstår spiseforstyrrelsen, motivasjon for endring, omsorgsstiler, kommunikasjon etc. Disse forelesningene vil vi gjennomgå i utdanningen og de inneholder også en del teori. Det vil bli laget en pensumliste til utdanningen. Foreløpig er det to bøker vi sterkt anbefaler: Asen E. og Scholtz Michael (2009) Multi-family therapy, concepts and Techniques, London and New York, Routlegde. Treasure J., Smith,G. & Crane, A. (2007). Skills-based learning for caring for a loved one with an eating disorder. Routledge, Hove.
OVERSIKT OVER SAMLINGENE Følgende er en foreløpig oversikt over innholdet i utdanningssamlingene. Samling 1 Presentasjon av deltakerne og lederne av utdanningen. Oppstart av gruppen. Teoretisk og klinisk bakgrunn for multifamiliearbeidet. Introduksjon til manualen. Forberedelse før oppstart av MFT Forvern og seleksjon av pasienter. Praktiske forhold. Ledere og co-ledere Rammene rundt. Introduksjonsmøte: Innhold og form Tema fra 1 samling: Hvordan er det å leve med en spiseforstyrrelse? Å forstå en spiseforstyrrelse. Undervisning og rollespill. Familien og spiseforstyrrelse,- hvordan påvirkes hele familien? Motivasjon og spiseforstyrrelse Mentalisering og mentaliseringssvikt. Oppstart av en gruppe. Få gruppen trygg og i arbeidende modus? Bli kjent med hverandre. Øvelser og gruppeledelse i starten. De som trenger spesifikk veiledning denne første gangen kan få det i smågruppe. Ellers fortsetter vi å jobbe med temaene ovenfor. Samling 2 Kommunikasjon og omsorgsstiler. J. Treasures Dyremodell for omsorgsstiler. Transaksjonanalyse. Kognitiv modell for problemløsning. Mentaliseringssvikt. Rollespill av situasjoner hvor mentaliseringssvikt finner sted. Oppstart når gruppedeltakerne har vært fra hverandre en periode? Gruppens puls. Bygge fellesskap i gruppen. Øvelser.
Ledelse av storgruppen. Ledelse av basisgrupper, (bestående av fedre, mødre eller pasienter). Smalltalk og egen deling med MFT- deltakerne. Hvor transperant kan en være? Hvordan ta vare på pasienter en ser blir sykere underveis? Saker fra deltakerne, som enten har startet opp en multifamiliegruppe, planlegger oppstart eller som jobber med annet familiearbeid. Samling 3 Omsorg, støtte og tilhørighet (OST) og kontroll. Sosiale atomer. Rollespill Skyldfølelse, hvordan påvirker det familien og kan være en opprettholdende faktor. Skyldtårnet Gruppeledelse og teamarbeid Arbeid med deltakernes ledelsesstil, styrke og utfordringer Øvelser på å ta autoriteten som leder i storgruppe Hvorfra henter en sin egen autoritet for å lede storgruppen? Stemmebruk og energinivå hos leder. Hvordan sette grenser i gruppen. Spontanitetsøvelser. Hvordan bruker teamet hverandre?. Relevante problemstillinger og saker fra deltakerne Samling 4 Søskensamling Hvordan påvirkes søsken av at familien har et medlem med spiseforstyrrelse? Family Dialog Set, - deltakernes ulike perspektiv på familien. Søskenes ustilte spørsmål til den som har spiseforstyrrelsen en paneldebatt. Skulpturering av familien Inkludering av nye medlemmer (søsken) i gruppen Øvelser som inkluderer de nye medlemmmene. Ledernes egne forhold til søsken - hvordan påvirker det vår forforståelse?.
Relevante saker fra deltakerne som vi alle kan lære av. Samling 5 : Mind the Gap. Overganger i hjelpeapparatet. Overganger i livet. Fremtidsvisjoner og ønsker. Hva vil det si å bli frisk? Uferdige temaer fra de forrige samlingene Gruppeledelse, prosess og teamarbeid Fortsatt arbeid med utfordringer for god gruppeledelse. Egen spontanitet. Ledelse av storgruppa, mindre grupper og i arbeid med den enkelte familie. Vidvinkelen og fokusert oppmerksomhet. Hvordan lese prosessen i gruppen. Teamarbeid: Hvordan kan den som leder støtte seg på de andre terapeuteneinviteres lokale behandlere. Hvordan integrere dem i gruppen? Hvordan forholde seg til det lokale hjelpeapparatet.. Relevante saker og problemstillinger fra deltakerne i utdanningen. Samling 6 Hvilke nye mestringsstrategier har en oppnådd gjennom MFT, - en ny DVD. Oppsummering av temaer. Avslutte uferdige temaer. Oppsummering i basisgruppene. Adjø og takk til hverandre. Øvelser. Evalueringsskjemaer og forskning. Hvilke utfordringer står en ovenfor når en skal avslutte en MFT-gruppe? Lede avslutning slik at deltakerne får oppsummert, jobbet med uferdige saker og tatt farvel med de andre gruppedeltakerne. Utfordringer i avslutningen av gruppen? Lederteamets avslutning. Evaluering av gruppearbeidet. Uferdige saker i utdanningsgruppen Oppsummering, evaluering og adjø i utdanningsgruppen.