Snart pensjonist eller har du allerede gått av? Om offentlige tjenestepensjonsordninger www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no
Står du på trappene til å bli pensjonist? Denne brosjyren er laget for medlemmer som forbereder seg på å bli pensjonister, eller som allerede er blitt pensjonister. Å bli pensjonist innebærer at du går over i en ny livsfase, og mye vil forandre seg i livet ditt. 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon, både i folketrygden og i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Pensjonsreformen innføres gradvis, og berører derfor ulike aldersgrupper på forskjellige måter. Mange opplever pensjonsreglene som kompliserte og vanskelig tilgjengelige. Vi ønsker derfor å gi en kortfattet oppsummering av regelverket slik at du kan få oversikt over hvilke rettigheter du har. Vi gir også veiledning i forhold til de valg du står overfor, herunder valget mellom alderspensjon i folketrygden og avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år. Vi omtaler kun regelverket for offentlig pensjon i denne brosjyren. Regelverket for private pensjonsordninger er altså ikke beskrevet her. NAV har utviklet en nettbasert pensjonsportal, Din Pensjon, på www.nav.no, der du kan se hvordan pensjonen din påvirkes av ulike valg. Tilsvarende kan du se virkningene for din tjenestepensjon på pensjonskalkulatorene til Statens pensjonskasse på www.spk.no eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP) på www.klp.no. Utdanningsforbundets forsikringsordninger, medlemsfordeler og pensjonistarbeid er også beskrevet i brosjyren, og her finner du oversikt over adresser og lenker hvor du kan få vite mer. Vi håper at du finner informasjonen nyttig. Som medlem av Utdanningsforbundet kan og bør du opprettholde medlemskapet ditt som pensjonist. Det gir deg rettigheter og en rekke fordeler, og kontingenten er svært lav. Mer informasjon finner du på www.utdanningsforbundet.no og www.unio.no. Du kan også kontakte lokallaget ditt for spørsmål og råd. Ragnhild Lied Terje Skyvulstad Steffen Handal leder nestleder nestleder 2
1. Pensjonsreformen Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet innfører regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Arbeidsinntekt og pensjon kan kombineres fritt, og det er mulig å ta ut gradert pensjon. Her forklarer vi kort om disse endringene. Alleårsopptjening Alleårsopptjening medfører at alle år med inntekt teller likt for pensjonsopptjening, og bidrar til at det lønner seg å jobbe lenger. Levealderjustering Levealdersjustering vil si at den enkeltes pensjon ved gitt uttaksalder skal justeres for endringer i befolkningens levealder. Levealdersjustering og nøytralt uttak av alderspensjon fra folketrygden skal for de første årskullene gjennomføres ved å benytte såkalte forholdstall. Det betyr i praksis at pensjonsnivået blir lavere eller man må stå lenger i arbeid for å opprettholde dagens pensjonsnivå hvis levealderen øker. Fleksibel alderspensjon Fleksibel alderspensjon beskriver de nye reglene for hvordan du tjener opp og tar ut alderspensjonen din. Hovedtrekkene i ny fleksibel alderspensjon er: Det skal lønne seg å jobbe lenger. Arbeidsinntekt og alderspensjon skal kunne kombineres fritt. Det skal være mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år hvis opptjeningen er høy nok. Det skal være mulig å ta ut deler av pensjonen. Alderspensjonen skal justeres etter forventet levealder. Alle år i arbeid skal telle for pensjonsopptjeningen. Dette innføres gradvis og gjelder for personer født i 1954 eller senere. Ny regulering Fra 2011 skal pensjon under utbetaling reguleres hvert år med lønnsvekst, og pensjonen reduseres deretter med 0,75 prosent (indeksering). Dette betyr en noe svakere regulering enn dagens. 3
2. Alderspensjon Folketrygden Du kan starte å ta ut alderspensjon når du er mellom 62 og 75 år. For å ta ut alderspensjon før du fyller 67 år, må du ha tilstrekkelig høy opptjening. Dersom du tar ut fleksibel alderspensjon tidlig, blir pensjonen lavere ettersom alderspensjonen blir justert ut fra årskullets forventede levealder på uttakstidspunktet. Uttaksreglene for alderspensjon er nøytrale. Det vil si at om man tar utgangspunkt i gjennomsnittlig levealder for årskullet skal de samlede pensjonsutbetalingene bli like store uansett når pensjonen tas. Prinsippet om fleksibelt og nøytralt uttak av alderspensjon fra folketrygden er vist her: Eksempel Du jobber i offentlig sektor og tjener 400.000 kroner. Du ønsker å jobbe til du er 67 år og har ingen planer om å ta ut avtalefestet pensjon (AFP). Du tar ut alderspensjon fra folketrygden fra fylte 62 år og får da en årlig pensjon på kr 155.000. Dette kommer i tillegg til lønnsinntekten på kr 400.000. Når du slutter i arbeid ved fylte 67 år, endres ikke pensjonen fra folketrygden. Dersom du hadde ventet til fylte 67 år med å ta den ut, ville pensjonen fra folketrygden utgjort 205.000 kroner. Ved uttak fra fylte 62 år får du livsvarig 50.000 kroner mindre i årlig pensjon enn det du ville ha hatt ved uttak fra 67 år. Vilkår Et minstekrav for å ta ut folketrygd tidligere enn ved 67 år, er at alderspensjonen likevel ikke blir lavere enn minstepensjonsnivået. Minstepensjon utgjør kr 151.300 per 1. mai 2011. 4
Eksempel Er du født i 1949 må du ha hatt en årlig arbeidsinntekt tilsvarende ca. kr 400.000 i dag i de 20 beste inntektsårene dine. Du må også ha arbeidet i 40 år for å kunne ta ut folketrygden fra 62 år. Beregning Alderspensjonen din beregnes ut fra hvilket år du er født. Er du født før 1954, gjelder gamle regler for opptjening. Er du født i perioden 1954 1962, gjelder en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Er du født i 1963 eller senere, gjelder kun nye opptjeningsregler. Mer om dette finner du på www.nav.no. Årskullene 1943 1953 Er du født i perioden 1943 1953 består pensjonen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller pensjonstillegg. Pensjonen din beregnes altså etter gammel opptjeningsmodell. Alderspensjon skal levealderjusteres, dvs. justeres i forhold til forventet levealder i befolkningen for ditt årskull. Det betyr at pensjonen på uttakstidspunktet divideres på et forholdstall, som avhenger av fødselsår og uttaksalder. 5
Eksempel Du er født i 1944 og har tjent opp pensjonspoeng fra 1970. Du har til sammen 40 år med pensjonspoeng som tilsvarer full opptjening. Pensjonsprosenten er 45 for årene fra 1970 til og med 1991 og 42 fra 1992. Videre har du et sluttpoengtall på 5,00 (sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjons-poengene du har tjent opp). Du tar ut 100 prosent alderspensjon fra 67 år, og forholdstallet for 1944-årskullet ved uttaksalder 67 år er 1,005. *) Grunnpensjon = Tilleggspensjon = Grunnbeløp x trygdetid/ 40 / forholdstall Grunnbeløp x sluttpoengtall x poengår/ 40 x pensjonsprosent / forholdstall Grunnpensjon 79.216 x 85 prosent x 100 prosent /1.005 kr 66.999 Tilleggspensjon 79.216 x 5,00 x 22/40 x 45 prosent kr 98.030 79.216 x 5,00 x 18/40 x 42 prosent kr 74.859 kr 172.889 = 172 889/1,005 = kr 172.029 Samlet pensjon kr 239.028 *) I beregningen er grunnbeløpet som gjelder fra 1.5. 2011 (kr 79.216) lagt til grunn. Offentlig tjenestepensjon Tariffpartene i offentlig sektor vedtok 4. juni 2009 at reglene for offentlig tjenestepensjon, bruttoordningen, skulle videreføres. Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden, og kan for de fleste tas ut fra fylte 67 år. For å få pensjon fra 67 år, må du samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden. Vilkår For å ha rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, må ett av vilkårene under være oppfylt. Du har: fylt 67 år. nådd den aldersgrense som gjelder for stillingen. tre år eller mindre igjen til aldersgrensen, og summen av din tjenestetid og alder er minst 85 år. fylt 65 år og oppfyller vilkårene for rett til avtalefestet pensjon. 6
Beregning Beregningsreglene nedenfor gjelder for deg som er født i perioden 1943 1953. For deg som er født i 1954 eller senere er ikke reglene for tilpasning mellom ny folketrygd og tjenestepensjon på plass ennå. Brutto alderspensjon Du får full alderspensjon hvis du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling. Full alderspensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Eksempel Du skal ta ut alderspensjon fra fylte 67 år. Du har en pensjonsgivende sluttlønn på 400. 000 kroner. Du har vært medlem i Statens pensjonskasse i 25 år. Du har jobbet 5 år i 50 prosent stilling og 20 år i 100 prosent stilling. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse er derfor 90 prosent. Brutto tjenestepensjon blir da: Pensjonsgrunnlag x 66 prosent x tjenestetid/30 x stillingsprosent x 1/12 400.000 x 66 prosent x 25/30 x 90 prosent x 1/12 = kr 16.500 per måned. Levealdersjustering Din opptjente pensjon skal justeres i henhold til årskullets forventede levetid på uttakstidspunktet. Dette kalles levealdersjustering. Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning. Pensjonen levealdersjusteres ved at bruttopensjonen deles på et forholdstall. Eksempel Du er født i 1953 og tar ut tjenestepensjon som 67-åring. Pensjonsgrunnlaget er kr 396.033. Bruttopensjon (66 prosent av pensjonsgrunnlag) er kr 261.382. Forholdstall er 1,054 (gjelder for alle født i 1953). Alderspensjon etter levealdersjustering blir da: kr 261.382/1,054 = kr 247.991 *) *) Før samordning med folketrygden 7
Samordning med folketrygden Når en person har rett til flere pensjonsytelser samtidig fra forskjellige offentlige pensjonsordninger, skal det foretas en beløpsmessig samordning av pensjonene. Det vises til lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven). Samordning foregår ved at folketrygdens ytelser utbetales i sin helhet, mens tjenestepensjonen reduseres. Alderspensjonen i folketrygden består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Tjenestepensjonen reduseres med et samordningsfradrag på inntil 75 prosent av grunnbeløpet (G) og inntil hele tilleggspensjonen og eventuelt særtillegg. Eksempel Du er født i 1953 og tar ut tjenestepensjon som 67-åring. Pensjonsgrunnlaget er 396.033 kroner. Bruttopensjon (66 prosent av pensjonsgrunnlag) er kr 261.382. Forholdstall er 1,054 (gjelder for alle som er født i 1953). Netto tjenestepensjon blir da: Brutto tjenestepensjon - Samordningsfradrag 261.382/1,054 194.957/1,054 kr 247.991 kr 184.969 = Netto tjenestepensjon kr 63.022 + Grunnpensjon fra folketrygden 72.006/1,054 kr 68.317 + Tilleggspensjon fra folketrygden 144.084/1,054 kr 136.702 = Samlet pensjon kr 268.041 8
3. Avtalefestet pensjon Tariffpartene i offentlig sektor har avtalt at reglene for avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor skal videreføres. Det ble vedtatt 4. juni 2009. AFP består derfor som en førtidspensjonsordning for offentlig ansatte mellom 62 og 67 år. Personer som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, kan ikke ta ut AFP i tillegg. Avtalefestet pensjon i offentlig sektor skal ikke levealderjusteres. AFP 62 65 Vilkår For å ha rett til AFP fra fylte 62 år, må du oppfylle følgende vilkår: Du må være i arbeid helt fram til du skal ta ut pensjon. Det spiller ingen rolle om du arbeider hel- eller deltid. Har du hel permisjon uten lønn, kan du ikke få AFP. Du kan heller ikke få AFP dersom du er tidligere medlem. Du må ha hatt minst ti år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra det året du fylte 50 år til og med det året du tar ut pensjon. Eventuelt ti år med opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. I dine ti beste inntektsår etter 1967 til og med året før du tar ut pensjon, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden. De to siste årene før pensjonering må du ha hatt en inntekt som er minst like stor som grunnbeløpet i folketrygden. Beregning AFP ved 62 år vil som hovedregel tilsvare den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden hvis du hadde fortsatt å arbeide fram til du fylte 67 år, pluss et AFPtillegg på 1700 kroner per måned. Dette tillegget får du uavhengig av om du har hatt hel eller delvis stilling. Eksempel Ønsker du helt å slutte ved for eksempel 62 år, har du valget mellom å ta ut alderspensjon i folketrygden eller AFP. I de aller fleste tilfeller vil det ikke lønne seg å ta ut alderspensjon fra folketrygden, men vanlig AFP. Dette skyldes at AFP ikke omfattes av levealderjusteringen, slik at AFP-uttak kombinert med utsatt uttak av alderspensjon fra folketrygden medfører større samlede pensjonsutbetalinger. 9
AFP 65 67 Vilkår For å ha rett til AFP fra fylte 65 år, må du oppfylle ett av følgende vilkår: Du må være i arbeid helt fram til du skal ta ut pensjon. Det spiller ingen rolle om du arbeider heltid eller deltid. Dersom du har hel permisjon uten lønn, kan du ikke få AFP. Du kan likevel ha delvis permisjon eller delvis pensjon, og også være helt eller delvis sykmeldt. Det samme gjelder hvis du har delvis permisjon med lønn og delvis pensjon. Du må ha vært medlem i offentlig tjenestepensjonsordning i minst ti år etter at du fylte 50 år. Dersom du ikke fyller betingelsen om ti års medlemskap, kan du likevel ha rett til AFP. Det forutsetter at du oppfyller kravene til ordningen. Det samme gjelder dersom du er ansatt i statlig sektor, men ikke er medlem i Statens pensjonskasse, enten fordi du har arbeidet under minstegrensen for rett til medlemskap, eller fordi du hadde mindre enn fem år igjen til aldersgrensen da du ble ansatt. Beregning Avtalefestet pensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget dersom du har minst 30 års opptjeningstid i full stilling. Er opptjeningstiden din kortere enn 30 år, eller har du arbeidet deltid, vil pensjonen bli tilsvarende redusert. Dersom folketrygdens beregningsmodell er en høyere pensjon, utbetales denne i stedet. Det vil for eksempel kunne gjelde dersom du har kortere opptjeningstid enn 30 år, eller om du har arbeidet deltid en del av medlemstiden. Pensjonsinnretningen (Statens pensjonskasse/klp) sørger for at AFP mellom 65 og 67 år blir beregnet etter det beste alternativet. 10
4. Forsikringer og andre medlemsfordeler Som pensjonistmedlem kan du fortsatt benytte deg av Utdanningsforbundets mange medlemsfordeler, enten du ønsker gunstig reiseforsikring, eller rimelige teaterbilletter. Vi har avtaler med en rekke samarbeidspartnere som gir deg rabatterte priser. Forsikringer Vår avtale med Tryg Forsikring gir deg mulighet til å tegne gode og rimelige forsikringer. Ved siden av de kollektive forsikringene gjennom Utdanningsforbundet, gir Tryg våre medlemmer inntil 29 prosent rabatt på private forsikringer (hus, bil, hytte, etc.). Grunnforsikring Grunnforsikringen følger medlemskapet automatisk og gjelder til utgangen av det året du fyller 70 år. Den består av to deler: livsforsikring for medlemmet, og familieulykkesforsikring. Livsforsikringen gir utbetaling ved dødsfall. Etter at medlemmet har fylt 60 år gir forsikringen en utbetaling på 2,5 G. 11
Familieulykkesforsikring dekker deg som medlem, livsledsager, og hjemmeboende barn ut det året barnet fyller 21 år. Den gir utbetaling ved medisinsk invaliditet som følge av ulykke. I tillegg dekkes behandlingsutgifter etter ulykkesskade. Flytter du til utlandet, vil grunnforsikringen gjelde så lenge du opprettholder medlemskapet i norsk folketrygd. Ulykkesforsikring for pensjonister Ulykkesforsikringen videreføres automatisk til utgangen av året du fyller 75 år. Forsikringen gir utbetaling på inntil 18 G for medlem og livsledsager. Frivillig gruppelivsforsikring Som et tillegg til grunnforsikringen, kan du og livsledsager bestille frivillig gruppelivsforsikring. Den gir en engangsutbetaling ved den forsikredes død, uansett dødsårsak, og gjelder til utgangen av det året den forsikrede fyller 70 år. Reiseforsikring Utdanningsforbundets reiseforsikring har ingen aldersbegrensning og dekker deg på reise i tre måneder sammenhengende over hele verden. Ved lengre opphold, kan det tegnes fortsettelsesforsikring som privat avtale hos Tryg. Reiseforsikringen dekker blant annet avbestilling, reisesyke, sykehusopphold, bagasje og hjemtransport. Forsikringen gjelder både store og små reiser. Det betyr at så fort du går ut av døra hjemme, er du dekket av reiseforsikringen. Det er ingen egenandel ved skade. Innboforsikring Innboforsikringen dekker tap og skade som følge av brann-, vann-, innbrudd-, og naturskader på privat innbo og løsøre, enten du bor i leilighet eller hus i Norge eller Norden. Forsikringen dekker inntil 2 millioner kroner og har en egenandel ved skade på 2000 kroner. Forsikringen dekker ikke i land utenfor Norden. Barneforsikring Utdanningforbundets barneforsikring kan også bestilles for medlemmers barnebarn, som for eksempel kan være en fin gaveidé. Barnet må være medlem av norsk folketrygd og være i alderen mellom 3 måneder og 18 år når forsikringen bestilles. Forsikringen varer ut året barnet fyller 26 år. Det må leveres helseerklæring for alle barn man forsikrer. Eventuelt skadeoppgjør utbetales til barnet og tiltak der barnet bor. Mer informasjon og priser på: www.utdanningsforbundet.no/medlemsfordeler. 12
Praktisk informasjon E-faktura Mange av våre pensjonistmedlemmer tilbringer deler av året utenlands. Kanskje er du en av disse? Når du ikke har tilgang til egen post, er e-faktura en praktisk løsning. Da får du fakturaene tilsendt elektronisk til nettbanken. På denne måten er de lett tilgjengelige uansett hvor du befinner deg. Elektroniske dokumenter Flere og flere velger elektroniske løsninger knytter til sine forsikringer. På Min side på vår nettside har du full oversikt over forsikringsdokumentene dine, i tillegg til fakturaer som er sendt deg. Der kan du også skrive ut forsikringsdokumentene. Dersom du ikke ønsker forsikringsdokumenter på papir tilsendt i posten, må vi ha skriftlig beskjed om dette. 13
Andre medlemsfordeler Medlemskort med bankfordeler Medlemskortet ditt kan du endre til et kort knyttet til en kombinert spare- og kredittkonto. Med dette kortet kan du søke om kreditt på inntil 75.000 kroner. Kortet er tilsluttet Bank-Axept og MasterCard, og gir gebyrfrie varekjøp både i Norge og utlandet. Kortet er gratis det første året, deretter er årsavgiften 100 kroner. Bensinkort gir rabatt Esso bensinkort er gratis og gebyrfritt i bruk og er tilknyttet MasterCard. Det gir 50 øre i rabatt per liter bensin og diesel på pumpeprisen på Essos stasjoner. I tillegg får du 20 prosent rabatt på bilvask og 15 øre per liter parafin og fyringsolje. Leiebilavtale med Avis Som medlem får du alltid 30 prosent rabatt på Avis billigste priser ved leie av bil i Norge, og 10 prosent i Europa. Husk å oppgi Utdanningsforbundets rabattnummer ved bestilling: AWD nr. U997199. Boliglån hos Swedbank Utdanningsforbundet har avtale med Swedbank om boliglån for medlemmene. Avtalen gjelder lån innenfor 80 prosent av kjøpesum. Renten er god i forhold til andre tilbud i markedet. Rabatt på Riksteatret Medlemmene får billetter med 20 prosent rabatt til Riksteatrets forestillinger rundt om i landet. Rabatten gjelder for inntil 4 billetter per forestilling, og billettene må kjøpes hos den lokale arrangøren, eller på Riksteatrets nettsider. Dagsavisen Som medlem får du 50 prosent rabatt på abonnement hos Dagsavisen. Abonnement bestilles via våre nettsider. Kontaktinfo E-post: forsikring@udf.no Telefon: 02014 14
Forsikringer kan bestilles på våre nettsider, www.utdanningsforbundet.no, eller på SMS: Reiseforsikring for én person: send Udf 231 til 2080 Reiseforsikring for familie: send Udf 230 til 2080 Innboforsikring: send Udf 220 til 2080 Husk å oppgi fra hvilken dato forsikringen skal gjelde eksempel: Udf 220 fra 01.07.12 5. Pensjonistene i Utdanningsforbundet Behold medlemskapet! Som pensjonistmedlem er du én av Utdanningsforbundets mer enn 23.000 pensjonister. Utdanningsforbundet ønsker å ta vare på den erfaring og kunnskap som pensjonistmedlemmene har, og som medlem får du tilbud om fellesskap med gamle kolleger og forbundsfeller. Årskontingenten for pensjonistene er 432 kroner (per 2011, men følger prisindeksen), og du beholder dine forsikringer og andre medlemsfordeler. Det er egne pensjoniststyrer på fylkesnivå og i mange lokallag. De har ansvar for og driver det organisatoriske, faglige, kulturelle og sosiale pensjonistarbeidet, og aktivitetene varierer fra sted til sted. Kontakt pensjoniststyret eller lokallaget/ fylkeslaget ditt for informasjon om aktiviteter og tilbud! Se også: www.utdanningsforbundet.no > Fylkeslag. Ønsker du å påvirke pensjonistvilkårene? Da bør du engasjere deg som pensjonistmedlem i Utdanningsforbundet. Styret for pensjonistene sentralt er opptatt av saker som blant annet pensjons- og trygdeordningene, trygdeoppgjøret (G-reguleringen per 1. mai), trygdeavgiften i tillegg til pensjonsskatten og statsbudsjettet. Utdanningsforbundet drøfter og forhandler pensjonistspørsmål gjennom Unio. Se www.unio.no. Er du riktig registrert? Som medlem må du selv ta ansvar for at medlemskapet ditt er riktig registrert. Gå inn på Min side på www.utdanningsforbundet.no eller send e-post til medlem@udf.no. Den tillitsvalgte på arbeidsplassen eller lokallaget kan også hjelpe. 15
Revidert januar 2013. Foto: Luth STERK ENGASJERT SOLIDARISK PROFESJONELL VI UTDANNER NORGE Utdanningsforbundet er på Facebook og Twitter.com/utdanningsf www.utdanningsforbundet.no Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Faks: 24 14 21 00 post@utdanningsforbundet.no