KOMMUNAL 2/2007 TEKNIKK Balansert målstyring i kommunalteknikken Fra tettsted til småby? Rekruttering av unge www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING
Kvaliteten gjenspeiles I 1956 lanserte Flygt den første senkbare avløpspumpen med betegnelsen CP. I dag, 50 år senere, er denne pumpen fremdeles i arbeid i mange pumpestasjoner. Dette reflekterer tydelig Flygts målrettede innstilling på produktkvalitet og vår satsing på service. I år leverer vi avløpspumpe nummer 2.000.000 som er en N-pumpe. Denne nye pumpegenerasjonen bygger på hele vårt erfaringsgrunnlag gjennom mange år, og tar avløpspumping til helt nye nivåer når det gjelder effektivitet. N- pumpen er ledende Flygt-teknologi tvers igjennom og et tydelig bevis på at Flygt leder utviklingen. Det vil vi gjøre i fremtiden også. Vårt kvalitetsbilde er skarpere enn noensinne. ITT Flygt AS OSLO Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 2290 16 96 HAMAR Birkebeinervn. 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 80 Fax 62 54 32 99 www.flygt.no KRISTIANSAND Tors gate 34 Pb. 1505 Valhalla 4602 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81 STAVANGER BERGEN Jakob Askelands vei 9 Wernersholmvei 31 4314 Sandnes 5232 Paradis Tlf. 5163 59 30 Tlf. 55 92 54 80 Fax 51 63 59 35 Fax 55 92 54 85 ÅLESUND TRONDHEIM Myrabakken Fossegrenda 13 B Næringssenter 7038 Trondheim Pb. 8215 Spjelkavik 6022 Ålesund Tlf. 73 82 53 30 Tlf. 7017 69 20 Fax 73 82 53 40 Fax 70 17 69 21 TROMSØ Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90
Innhold Administrasjon og ledelse Leder: Offentlige anskaffelser... 5 Balansert målstyring sett med en kommunalteknikers øyne... 8 Omsider kom kvinnene... 12 Fra tettsted til småby på landet?... 14 8 Tilsynskampanje skal sikre godt drikkevann... 18 Opphevever reguleringsplan i strandsonen... 20 Håper det digitale Norge realiseres i år... 22 Plan- og byggesak Plan for rekruttering av unge til VA-bransjen... 24 De nye energikravene... 26 Kommunaltteknikk 2006: Artikkeloversikt... 27 Prøvetakingsprogram for vassverk utarbeidd for fem kommunar... 32 20 Brann- og sprinklervann - også en utfordring for plan- og byggesak... 34 Brann og beredskap Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann... 38 Info... 41 Nyheter... 43 Messer og konferanser... 44 Leverandørguide... 45 34 Telefon: 22 73 67 00 Telefax: 22 73 67 86 www.axflow.no Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon!
Inspeksjon og rengjøring av drikkevannsbasseng Inspeksjon og rengjøring av drikkevannsbasseng I samarbeid med svenske Amphi-Tech AB utfører vi robotstyrt inspeksjon og rengjøring av drikkevannsbasseng, I samarbeid med svenske uten at Amphi-Tech bassenget må AB tømmes utfører for vi vann. robotstyrt Amphi-Tech inspeksjon AB har og rengjøring inspisert mer av drikkevannsbasseng, enn 500 i Sverige uten at og bassenget Norge. Hele må inspeksjonen tømmes for vann. dokumenteres Amphi-Tech på video, AB har og eventuelle inspisert mer utbedringsforslag enn 500 basseng blir i presentert. Sverige og Flere Norge. kommuner Hele inspeksjonen legger slike dokumenteres inspeksjoner inn på i vedlikeholdsprogram, video, og eventuelle utbedringsforslag for å kunne budsjettere blir presentert. et nødvendig Flere vedlikehold. kommuner legger slike inspeksjoner inn i vedlikeholdsprogram, for å kunne budsjettere et nødvendig vedlikehold. VANNTETT Betong AS Hakkespettlia VANNTETT 9, Betong 1450 Nesodden AS Tlf Hakkespettlia 97 54 43 939, Faks 145066 Nesodden 91 77 58 www.vanntett.no Tlf 97 54 43 93 Faks info@vanntett.no 66 91 77 58 www.vanntett.no info@vanntett.no
KOMMUNAL 2/2007 TEKNIKK ISS-0452-389x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf. 22 04 81 41 Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 45 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no ANNONSER: Annonsekontoret Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf. 67 82 72 30. Fax. 67 82 72 31 Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 OPPLAG: 7100 Anita Kristiansen, hovedstyremedlem i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og direktør i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Offentlige anskaffelser Vi fikk den første lov om offentlige anskaffelser i 1994. Lov og forskriftsverk har vært endret flere ganger de siste årene. Det offentlige bruker mer enn 200 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester, bygg og anlegg. Det er derfor sentralt at offentlige innkjøp må skje på en måte som inngir tillit. Det handler om store verdier og derfor må anskaffelsene skje på en betryggende etisk og ryddig måte. Formålsparagrafen i loven er derfor nå utvidet og lyder: Loven og tilhørende forskrifter skal bidra til økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal også bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. L e d e r Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. MILJØMERKET Det nye regelverket trer som planlagt i kraft fra 1. januar. Det nye regelverket innfører en ny bestemmelse om overtredelsesgebyr mot ulovlige direkteanskaffelser. Det innebærer at oppdragsgiver kan pålegges et gebyr på inntil 15 % av kontraktsverdien hvis kunngjøringsplikten brytes. 241 577 Trykksak FORSIDEFOTO: Øyvind T. Bjerke Elektronisk kommunikasjon likestilles med tradisjonelle innkjøpsmetoder. Det blir ny struktur på regelverket, nye prosedyreformer og nye regler for rammeavtaler, konkurransepreget dialog og ny innkjøpsprosedyre. fortsettelse neste side... 5
Den nye forskriften innfører protokollplikt for alle anskaffelser over 100 000 kroner. I tillegg skal alle leverandører som leverer tilbud over 100.000 kroner fremlegge skatteattest, og den valgte leverandør skal fremlegge HMS - erklæring. Det nye regelverket innfører konkurransepreget dialog, dynamisk innkjøpsordninger og elektronisk auksjon. Samtidig med ikrafttredelse av endret lov og forskriftsverk har klagenemnden for offentlige anskaffelser KOFA - nylig vært under lupen. En fersk rapport viser at ordningen har fungert bra. Klagenemnden er i følge flertallet av de spurte en god håndhevingsordning i tråd med målene bak opprettelsen. KOFA ble opprettet for å dekke behovet for en alternativ tvisteløsningsmodell til ordinær domstolsbehandling. Formålet var å gi et raskere og rimeligere klagealternativ for leverandører på et lavere konfliktnivå. Et godt og forutsigbart regelverk kombinert med en fungerende håndhevingsorgan som KOFA skal sikre seriøsitet både hos byggherre/anskaffer og entreprenør/leverandør. Sunne konkurranserelasjoner kan forhindre korrupsjon og bidra til å fremme etiske grunnholdninger. anita.kristiansen@ebav.no NØKKELEN TIL EN LETTERE HVERDAG! www.novapoint.no ViaNova Systems, tlf. 67 81 70 00 - Prosjekteringsverktøy for kommunalteknikk og samferdsel 6
Norges eneste produsent av vannglass! Vannglass, det miljøvennlige valg Drikkevann Elver og smoltanlegg Algedyrking Prosessvann Avløpsvann BIM har levert vannglass til vannverk siden 1975 Vannglass er et miljøvennlig og dokumentert økonomisk system til ph-justering av drikkevann i 160 vannverk. Vannglass fungerer som en korrosjons inhibitor for rør og ventiler i vannsystemer. Kompleksbinder uønskede metaller i vann slikt at vannet forblir fargeløst.. BIM Krystal AS, Postboks 12, Bragernes, 3001 Drammen Tel 32 26 52 70, Fax 32 26 52 90 E-post: postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com
Administrasjon og ledelse Balansert målstyring sett med en kommunalteknikers øyne Fet kommune har erfart at balansert målstyring tydeliggjør utfordringene hos hver enkelt, sikrer felles gjennomgående fokus og ansvarliggjør og hjelper hver enkelt leder med å prioritere for å nå kommunens felles mål. Av Grethe Østby Stave konstituert kommunalsjef, Fet kommune og styremedlem i NKF s Forum for Administrasjon og ledelse Mitt ståsted er ikke bare det kommunaltekniske, men også det private næringsliv hvor begrep som KPI er og balanced scorecards har vært benyttet i lang tid. Jeg synes at det er både imponerende og motiverende at en relativt liten og økonomisk presset kommune som Fet benytter denne type styringssystem. Hovedargumentet for å innføre balansert målstyring i Fet kommune var at man gjennom mange år nokså ensidig hadde fokusert på økonomi. Kvalitetssikring av tjenester og oppfølging av medarbeideres ve og vel kom i annen rekke. Dette ønsket man å gjøre noe med. Et annet argument for å ta i bruk balansert målstyring var overgangen fra etatsstruktur til to-nivå Enhet for kommunalteknikk i Fet har femten ansatte og har ansvar for vei, park, renovasjon, vann og avløp. modell. En to-nivå modell fører til større ansvar med et større spenn av oppgaver på hver enkelt enhetsleder, og dermed større behov for et kontrollsystem. Balansert målstyring tydeliggjør utfordringene hos hver enkelt, sikrer felles gjennomgående fokus og ansvarliggjør og hjelper hver enkelt leder med å prioritere for å nå kommunens felles mål. Elementene i Fet kommunes balanserte målstyring er fokusområder, mål, suksesskriterier, måleindikatorer, målemetoder, ambisjonsnivå og tiltak. Som man ser av målekartet i figur 1 har man valgt seg fokusområdene. Økonomi, tjenester/brukere og Organisasjon/medarbeidere. Mange vil kanskje si at målemetoder som brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser ikke er unikt for en kommune med BMS, og det er riktig. Fet gjennomførte også tidligere både den ene og andre undersøkelsen. Det ene som har forandret seg er den systematiske måten resultatene blir tatt imot og agert i forhold til. Det andre som er forandret er at man setter et ambisjonsnivå. Først når man setter et ambisjonsnivå kan man si om resultatet er godt eller dårlig. Det gjennomføres fire såkalte resultatsløyfer per år, en for tjenester/ brukere, en for organisa- 8
Kommunen bruker balansert målstyring for fjerde år på rad. Hvorfor er balansert målstyring viktig og bra for en kommunalteknisk enhet? sjon/medarbeidere og to for økonomi. Resultater etter regnskapsrapporter og undersøkelser mottas på rådmannsnivå og presenteres og bearbeides i ledergruppen. Deretter tas de med til hver enkelt enhet for presentasjon og utarbeidelse av handlingsplaner. Til slutt drøftes handlingsplaner og erfaringer igjen i ledergruppen før resultatet legges frem for politikerne. Når et år har gått gjennomføres nye undersøkelser og man får svar på om man har klart å forbedre seg på de områdene man hadde størst utfordringer. Kommunen bruker balanserte målekart for fjerde år på rad, og er dermed som veteran å regne i kommune-norge. At administrasjonen begynner å få såpass tak på systemet har vært med på å bidra til at våre politikere nå deltar i et av de nevnte KRDprosjektene. Prosjektet ser på muligheten for å utvikle BMS også til et politisk styringsverktøy. Det er ikke nødvendigvis en enkel oppgave å være tydelig i forhold til hva man vil i lokalsamfunnet, og hvor nivået bør ligge når det gjelder kvalitet av de kommunale tjenestene. Balansert målstyring bør være et godt verktøy i så måte. Fet kommunes nye kommuneplan vil som et resultat bli bygget opp rundt både administrative og politiske fokusområder. Klarer man å sy dette sammen til et felles styringssystem vil det føre til entusiasme og stolthet blant både administrativt ansatte og politikere. Hvorfor er balansert målstyring viktig og bra for en kommunalteknisk enhet? Det er mange allmenngyldige argument for å styre balansert, men noe skiller seg ut som ekstra viktig og nærmest takknemlig ved dette systemet på det kommunaltekniske området. Økonomi Når det gjelder økonomi er det slik at ikke lovpålagte oppgaver i en kommune blir salderingsposter når det er trange tider. Fet har ikke vært noe unntak i så måte. Balansert målstyring har imidlertid bidratt til å synliggjøre og dokumentere hvor vanskelig situasjonen har blitt, også sammenlignet med andre kommuner, og den økonomiske trenden er i ferd med å snu. Budsjettet vil i årene som kommer forsiktig men systematisk bli styrket slik at man forhåpentligvis kommer opp på et nivå der man for eksempel kan ta fatt på det store vedlikeholds-etterslepet på veiene våre. Brukere og tjenester Når det gjelder brukere og tjenester er det slik at knapt noen av de andre enhetene har den brede kontakten med innbyggerne som kommunalteknikk. Vi representerer på mange måter kommunens ansikt utad og bør være spesielt opptatt av det inntrykket vi etterlater. Forventningen om gode tjenester kombinert med trange økonomiske kår gjør at det ikke alltid er lett å være den som i kjeledress med kommunens logo møter våre brukere. Balansert målstyring innebærer at vi med jevne mellomrom gjennomfører enten bruker- eller innbyggerundersøkelser. Kommunens siste innbyggerundersøkelse fortalte oss at det innbyggerne er minst fornøyd med av alt, er driften og vedlikeholdet av veiene. På spørsmål om hva de kunne tenke seg at ble prioritert høyere, fikk politikerne et svar som stemte overens med misnøyen, nemlig veiene. Igjen førte balansert målstyring til en tydeliggjøring av en av våre hovedutfordringer. Budsjettene styrkes, fagarbeidernes yrkesstolthet styrkes, positive holdninger styrkes og tjenestene blir bedre. I den grad vi fort- Forventningen om gode tjenester kombinert med trange økonomiske kår gjør at det ikke alltid er lett å være den som i kjeledress med kommunens logo møter våre brukere 9
Administrasjon og ledelse Suksesskriterie Måleindikator Målemetode Ambisjonsnivå Tiltak 1) Fokusområde Økonomi. Mål: Økonomisk handlefrihet God økonomi-styring Avvik i fht budsjett Regnskaps-rapportering 0 Periodisering av budsjett.enhetsplan/ virksomhetsplan med prioriteringer og samordning for å tilpasse aktivitetene til den økonomiske rammen 2) Fokusområde Tjenester/brukere. Mål: Kvalitet i tjenester og fornøyde brukere God tjenestekvalitet Brukertilfredshet Brukerundersøkelse 5.0 4.0 Differensiert periodiodisering av budsjett og månedlig oppfølging for best mulig planlegging og utnytting av ressursene. Hovedplaner og normerservice- og imagefokus Handlingsplan etter brukerundersøkelsen etc. Målt kvalitet etter objektive kriterier Vei/park: Gemini Melding. antall klager på drifting av veiene Vann/avløp: Kostra Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med hygienisk trygt vann mht. E.coli. Vei/park: - Vann/avløp: 105% - 100% av landsnittet Melde avvik. Samarbeide med Servicetorget Følge planer og rutiner Brukermedvirkning Tilfredshet ifht brukermedvirkning Brukerundersøkelse 5.0 4.0 Invitere til dialog via internett, media, informasjonsskriv m.m. Korrekt og rask saksbehandling ta brukerne på alvor etc. Presis informasjon om hva brukerne kan forvente Målrettet og tilrettelagt informasjon Brukerundersøkelse 5.0 4.0 Informasjonskampanje 2007 3) Fokusområde organisasjon og medarbeidere. Mål: en effektiv og kompetent, inkluderende og lærende organisasjon Tydelig ledelse Faglig og mellommenneskelig ledelse Medarbeiderund. 4.5 4.0 Handlingsplaner Kommunenslederutviklingsprogram Følge lederplakat etc. Hva er balansert målstyring (BMS)? Balansert målstyring er et verktøy for kunnskapsbasert ledelse eller resultatledelse. Kunnskapsbasert ledelse oppnås ved at man skaffer fakta om de områdene man velger å sette i fokus. Planer, beslutninger og forbedringstiltak baseres på disse faktaene i stedet for på antagelser. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har de siste fem årene, sammen med konsulentselskapet Kaupangen, hatt tre prosjekter med fokus på balansert målstyring/ resultatledelse. Formålet med disse prosjektene har vært, og er, å utvikle og tilpasse BMS-verktøyet til kommunal sektor. Erfaringene er foreløpig samlet i to veiledere. Mer informasjon om dette arbeidet finnes ved å gå på KRD eller Kaupangen sine hjemmesider. 10
satt ikke kan innfri, bidrar balansert målstyring til at man som leder prioriterer forventningsavklaring for eksempel ved å oppfordre til dialog, ta i bruk mottakssystem for kundehenvendelser og å lage gode hjemmesider. Man skal heller ikke glemme den gode brukertilfredsheten man typisk har innenfor selvkostområder som vann og avløp. Innbyggerne er for eksempel svært opptatt av vannkvalitet og det kan være en like stor utfordring å lage gode handlingsplaner for det som scorer høyt som for det som scorer dårlig. Og at man til enhver tid skal være opptatt av fortsatt god vannkvalitet bør være hevet over tvil. Noe en kommunalteknisk enhet også godt kan bruke positive resultater til, er å snakke pent om seg selv. Vi behøver ikke være så redde for å i større grad markedsføre oss selv og det vi får til. Dette fører til noe positivt og selvforsterkende både i enheten og i omgivelsene. Organisasjon/ medarbeidere Ikke minst på området organisasjon/medarbeidere har balansert målstyring vært positivt for kommunalteknisk enhet i Fet. Det som motiverer og fører til trivsel hos en medarbeider i kommunalteknisk enhet er vel som for alle andre, nemlig at man blir sett og hørt, tatt på alvor, gitt en mulighet til å gjøre en god jobb, tydelig ledelse etc. Balansert målstyring gjør at disse elementene er lette for en leder å ta systematisk tak i. Enheten drar nå to til tre dager per år vekk fra vante omgivelser for å lage målekart, tiltakslister og virksomhetsplaner i henhold til kommunens overordnede mål. Og for å følge opp resultatene etter hvert som året går. For medarbeidere som kanskje aldri har vært på et seminar eller gjennomført medarbeiderundersøkelser, Mottoet vårt er nå å styre aktivitetene i stedet for at aktivitetene styrer oss. Budsjettet vil i årene som kommer forsiktig men systematisk bli styrket slik at man forhåpentligvis kommer opp på et nivå der man for eksempel kan ta fatt på det store vedlikeholds-etterslepet på veiene våre. slår dette ekstremt positivt ut, både med tanke på medbestemmelse men også med tanke på å snu fokuset fra å være rent operativt og gjerne ad hoc, til å bli mer planmessig og systematisk. Mottoet er nå å styre aktivitetene i stedet for at aktivitetene styrer oss. Hva gjør resultatledelse med oss? Balansert målstyring og resultatledelse gjør at det blir stilt veldig konkrete krav. For noen kan det være ubehagelig. Andre vil se på det som et nyttig verktøy for å kunne ta fatt på områder med forbedringspotensiale. Hos kommunalteknikk i Fet har resultatledelse så langt ført til stadig utvikling og forbedring. Medarbeiderne legger merke til at ting skjer, og at de er en del av det. Videre har det ført til større tilfredshet, styrket yrkesstolthet og bedre tjenester. Medarbeiderne er stolte over egne prestasjoner, begynner å snakke pent om egen enhet og man er inne i en god sirkel. Oppsummering Balansert målstyring har gjort jobben som enhetsleder i Fet kommune enklere og mer motiverende både for egen del og for medarbeiderne. Det krever at hele kommunen jobber etter samme prinsipp, og er da et system som egner seg meget godt innenfor det kommunaltekniske området. I Fet har vi kommet langt, men vi har også, heldigvis, stadig nye utfordringer å ta fatt i og nye mål å strekke oss mot. I disse dager gjennomføres et politisk seminar for at våre politikere i enda større grad skal få kjennskap til og komme med innspill til det som til nå har vært administrasjonens målekart. Til våren kommer vår nye kommuneplan hvor samfunnsdelen er bygget opp rundt åtte fokusområder som politikere og administrasjon står samlet bak. En ytterligere videreutvikling av BMS i Fet kan være i retning av resultatlønn og/eller bonus. Felles bonus for gode resultater vil gjøre systemet enda mer virkningsfullt og bli tatt godt imot både hos kommunaltekniske og andre enheter. 11
Administrasjon og ledelse Omsider kom kvinnene Stadsingeniør J. G. Hol fra Skien ble valgt til leder på stiftelsesmøtet i 1907. Mennene har siden dominert i NKF. Det tok åtti år før kvinner ble representert i Norsk Kommunalteknisk Forenings hovedstyre og bortimot hundre år før foreningen fikk en kvinnelig styreleder. Vi har tatt en liten prat med nåværende leder, Liv Torjussen. Av Astrid Øygard, red. Liv kom inn i NKF som tillitsvalgt i 1997, har nå sittet i hovedstyret i flere år og ble valgt til styreleder på årsmøtet i 2006. - Hva synes du om at det tok så lang tid før kvinnene ble representert i NKFs hovedstyre? - Kommunalteknikk er tradisjonelt sett et mannsdominert område, det er logisk at kvinnene kom først etter at kvinnene inntok disse fagene på høgskoler og universitet. Så NKF har nok fulgt utviklingen i resten av samfunnet; kvinner i styrene var ikke vanlig, og det sliter en jo fremdeles med. - Hvordan er det å være kvinne og leder i en mannsdominert organisasjon som NKF? - Det er helt ok. Personlig har jeg arbeidet i et meget mannsdominert miljø hele min karriere, de siste 12 årene som leder. Jeg synes ikke det er noen spesiell utfordring å være leder i NKF sitt hovedstyre. Styret består av en godt sammensveiset og arbeidende gruppe kvinner og menn, som brenner for NKF og foreningens fremtid. - Hva mener du er NKFs viktigste samfunnsmessig rolle i dag? - Det er viktig å fokusere på kommunalteknisk sektor slik at politikerne prioriterer disse områdene høgere enn de tradisjonelt har gjort. Men det viktigste vi skal fortsette å arbeide med i NKF er nettverksbygging og kompetanseutvikling innen våre fagfelt. - Hva er NKFs største utfordringer framover? - NKF er en forening som er helt avhengig av frivillig og ulønnet arbeid blant tillitsvalgte. Vi har et meget godt sekretariat, uten det ville foreningen ikke vært i nærheten av hva det er i dag. Men de tillitsvalgte i styrene, i Fagforaene og Fylkesavdelingene gjør en viktig og god jobb. Det kan bli en utfordring fremover å rekruttere tillitsvalgte, av begge kjønn og alle aldre. Det har for NKF vært en utfordring å være så synlige i media som vi ønsker oss. Dette vil vi fortsatt slite med, i konkurranse med andre dagsaktuelle hendelser. I lokalsamfunnet er det sterkest fokus på de kommunale oppgavene som handler mer direkte om enkeltindividet, som tjenester innen oppvekst og omsorg. Synlighet i media er også et nødvendig og viktig middel til økt rekruttering til våre fag på høgskoler og universitet. - Hvilke ønsker har du for NKF? - Jeg ønsker meg en moderne og levende organisasjon, en møteplass og en kompetansebase for alle som arbeider i teknisk sektor. Jeg ønsker meg videreutvikling av samarbeid med andre nærliggende samfunnsaktører innen sektoren, og med viktige offentlige instanser. Jeg ønsker meg stor oppslutning og ivrige tillitsvalgte, og et fortsatt sterkt sekretariat til å holde det hele gående inn i fremtiden. - Teknisk sektor sliter med rekrutteringen. Og jentene har vel aldri vært sterkt representert i bransjen. Hva må til for å få flere jenter til å velge tekniske yrker? - Jeg har alltid ment at dette begynner allerede i barneskolen og i hjemmene. Jentene må få selvtillit og tro på at de kan mestre realfagene like godt som guttene. Så må skolen vise disse karriereveiene og fremstille dem som like aktuelle for jenter som for gutter. Vi kvinner som arbeider innen disse fagene bør ut i skolene og fortelle om yrkene våre og hvor spennende og interessant det er. 12
Styreleder Liv Torjussen har arbeidet innen undervisning, byggforskning og som teknisk sjef og kommunalsjef. Hun har vært medlem av ulike faglige styrer og vært norsk representant i flere internasjonale faggrupper. Hun kom inn i NKF i 1997 og har vært leder av Forum for administrasjon og ledelse før hun kom inn i hovedstyret i 2003. Liv er nå i permisjon fra jobben som kommunalsjef i Lillehammer kommune, og i en prosjektrettet jobb for Oppland fylkeskommune. 13
Plan- og byggesak Fra tettsted til småby på landet? Gran sentrum er i Fylkesdelplanen utpekt som handelssentrum for kommunene Jevnaker, Lunner og Gran som utgjør Hadelandsområdet. Gran sentrum er i utvikling. Og nå er investeringslysten så stor at kommunen har måttet sette fortgang i planene for hvordan stedet skal bli i framtiden. Av Erik Trehjøringen, leder, tekniske tjenester, Gran kommune Gran sentrum ligger i Gran kommune på Hadeland, ca. 1 times reise fra Oslo. Kommunen har ca. 13.000 innbyggere og er preget av et flott kulturlandskap med spredt bebyggelse og jordbruk. Tettbebyggelsen er i stor grad konsentrert langs den største elven, Vigga. Kommunen er en typisk pendlerkommune, men har også en del lokale industriog næringsarbeidsplasser. Gran sentrum har over mange år utviklet seg til å bli et sterkt handelstettsted med stor innlekkasje fra omkringliggende tettsteder og kommuner. Imidlertid har det ligget en del hindringer i vegen for ytterligere vekst. Blant annet har trase for ny rv.4 vært uavklart. Denne har pr. i dag en ÅDT på ca. 10500 som delvis passerer gjennom handelssenteret. Riksvegen fungerer også i stor grad som lokalvegsystem for Gran sentrum. På grunn av dette forholdet ble ikke kommuneplanens arealdel revidert for sentrumet sammen med resten av kommunen i 2002, i påvente av ferdigstillelse av igangsatt kommunedelplan for ny rv.4 gjennom området. Hovedtrase ble endelig vedtatt i 2005 og planarbeid for den videre utvikling av sentrumet ble startet opp. Investeringslyst Gran kommune ønsket at arbeidet med kommunedelplan for Gran sentrum skulle være gjenstand for en grundig prosess der alle aspekter i størst mulig grad ble ivaretatt. Samtidig ble det mer og mer klart at det var nødvendig med en raskest mulig fremdrift. Dette fordi investeringslyst og behov var mye større enn det som kunne dekkes innenfor gjeldende kommuneplan. Kommunen satte seg som mål at man i 2006 skulle gjennomføre et scenarioarbeid, planprogram og ha et forslag til kommunedelplan klart til høring i desember samme år. Samtidig vedtok formannskapet bygge- og deleforbud under hele planprosessen. Kun mindre tiltak kunne slippes i gjennom etter egne vedtak. Et utvidet politisk planforts. neste side 14
15
Plan- og byggesak Kommunen har ca. 13.000 innbyggere og er preget av et flott kulturlandskap med spredt bebyggelse og jordbruk. Riksvegen, som vi ser slynger seg i utkanten av sentrum, fungerer også i stor grad som lokalvegsystem for Gran sentrum. 16
utvalg ble nedsatt som styringsgruppe for planarbeidet. Som administrativ ledelse av arbeidet ble det nedsatt et prosjektråd med bred faglig kompetanse og deltagelse fra fylkeskommunen, regional utvikling. Asplan Viak AS ble engasjert som konsulenter i arbeidet. Mot småby Scenarioene ble gjennomført som et 0-alternativ, et med moderat vekst og et med sterk vekst. Næringsliv, organisasjoner, statlige innsigelsesmyndigheter med mer ble invitert i flere møter og verksteder for å sikre en tidlig medvirkning og fastsettelse av rammer for arbeidet. Dette var svært viktig da kommunedelplanen med kommunens og privates ønsker/ innspill raskt ville kunne komme i interessekonflikter med jordbruksareal av høy kvalitet, vernede våtmarksområder, eksisterende jernbane, trafikkavviklings- og flomsikringsproblematikk. Gran sentrum er i Fylkesdelplanen utpekt som handelssentrum for kommunene Jevnaker, Lunner og Gran som utgjør Hadelandsområdet. Det ble imidlertid tidlig klart at sentrum ikke bare kunne være et handelssentrum, men også måtte ha et stort innslag av boliger for å kunne bli det levende senteret man ønsket. Våren 2006 ble alternativet med sterk vekst, småbyen på landet, politisk vedtatt og planprogram utarbeidet. Stor skole Samtidig foregikk prosesser i fylkeskommunen som skulle gi utfordringer i planarbeidet. Det ble vedtatt at ny felles videregående skole for Hadeland skulle legges til Gran sentrum. Dette innebar at kommunedelplanen for Gran sentrum måtte ta inn over seg at arealer og funksjonalitet til en skole som kunne dimensjoneres for opptil 1200 elever pluss lærere og annet personell måtte plasseres i sentrum. Fremdriften til dette prosjektet er også stor og reguleringsplanarbeider måtte igangsettes før kommunedelplanen var endelig vedtatt. Det ble foretatt alternativsvurderinger og reguleringsplanarbeid kunne igangsettes høsten 2006. Planprosessen Planprogram for det øvrige sentrum ble vedtatt tidlig høst og selve kommunedelplanarbeidet ble igangsatt. Alle deler av kommunens administrasjonen deltok med sin fagkompetanse for utredninger og sammensetting av kjent kunnskap. Nye møter og verksteder med interessenter og fagmyndigheter ble gjennomført før forslag til plan ble forelagt arealplanmøte hos fylkemannen i november. Uavklarte spørsmål ble tatt opp i egne møter med aktuelle innsigelsesmyndigheter i etterhånd. Endelig forslag til kommunedelplan ble forelagt styringsgruppe, planutvalg og kommunestyre 13. desember og planen ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. Høringsfrist er satt til 01.02.07 og planen forventes sluttbehandlet eller behandlet på nytt i mars 2007. I høringsperioden vil det bli avholdt et offentlig møte og kommunens interne organisasjon vil bli invitert til å gi innspill og merknader til planforslaget. Ytterligere informasjon/ sakspapirer kan finnes på Gran kommunes hjemmesider www.gran.kommune.no. 17
Vann og beredskap Tilsynskampanje skal sikre godt drikkevann Mattilsynet intensiverer tilsynet med vannforsyningsanlegg og har gjennomført en landsomfattende tilsynskampanje med fokus på drikkevannsforsyninger. Hovedmålsettingen er å sikre at alle leverer drikkevann med tilfredsstillende kvalitet, i tilfredsstillende mengde og med god leveringssikkerhet Av Tor Odd Silset, prosjektleder,regionkontoret for Hedmark og Oppland Kampanjen skal bidra til at andelen av Norges befolkning som mottar drikkevann fra godkjente vannverk øker. Før tilsynskampanjen ble satt i gang gjennomførte Mattilsynet intern opplæring for å sikre nødvendig kompetanse hos eget personell, samt at tilsynet i større grad skal bli enhetlig. Foruten informasjons- og veiledningsaktiviteter skal Mattilsynets arbeidsform i kampanjeperioden hovedsakelig være revisjonsbesøk på drikkevannsanlegg. Andelen godkjente vannforsyningssystem her til lands er fortsatt lav. Det viser statistikken for 2005. Bare ca 40 prosent av de 3600 godkjenningspliktige drikkevannsforsyningene som er registrert i Mattilsynets vannverksregister er godkjente. Med godkjenningspliktige vannforsyningssystem menes i denne sammenhengen Revisjonsresultatene viser at alt for mange drikkevannsanlegg drives på en uakseptabel måte, og ikke i samsvar med forskriftskravene. Illustrasjonsfoto: Astrid Øygard anlegg som forsyner mer enn 20 husstander eller 50 personer, samt mindre anlegg som leverer vann til enkeltstående virksomheter og næringsmiddelbedrifter, som f.eks. hotell, småskala-virksomheter, campingplasser, helseinstitusjoner mv. med egen vannforsyning. På tross av at godkjenningsprosenten er lav, får allikevel de fleste av landets innbyggere drikkevann fra anlegg som er godkjent (ca 70 prosent). Det er ofte de minste vannverkene som mangler godkjenning, og mer enn 500.000 nordmenn er tilknyttet slike anlegg. Må lage beredskapsplan I dag er det alt for mange vannforsyningsanlegg som mangler beredskapsplaner. I følge tilgjengelig statistikk er det bare 48 % av de private andelslagene som har en slik plan. Det er en kjensgjerning at dårlig drikkevann, eller vann som er mangelfullt sikret, relativt hyppig er årsak til sykdom. Et eksempel på en alvorlig hendelse i så måte er det drikkevannsbårne utbruddet av magetarmsykdom forårsaket av parasitten Giardia lamblia i Bergen i høsten 2004 der mellom 4000 og 6000 mennesker ble rammet. Mattilsynet har sammen med bl.a. NORVAR, Folkehelseinstituttet, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet en veileder i beredskapsplanlegging for drikkevannsanlegg. Denne ble distribuert til kommuner og vannverk sommeren 2006. De systemkravene og prinsippene for risikovurdering som her er lagt til grunn vil danne utgangspunktet for tilsynsmyndighetens vurdering av vannverkenes planer på dette området. For gruppen av ennå ikke godkjente vannverk er det en betydelig utfordring å heve standarden 18
slik at de oppfyller forskriftskravene, herunder også oppfyller kravene om beredskapsplaner. Mattilsynets tilsynsrolle / vannverkenes ansvar Mattilsynet ønsker i kraft av sin myndighetsrolle å bidra til at alle drikkevannsanlegg som er i drift oppnår godkjenning. Det er distriktskontorene i Mattilsynet som fører tilsyn med at vannverkene etterlever drikkevannsforskriften. Det er i løpet av 2006 holdt kurs for å videreutvikle kompetansen til ansette ved distriktskontorene. Samtidig vil slik opplæring bidra til at drikkevannsforvaltningen blir mer enhetlig enn den hittil har vært. Selv om tilsyn med vannverk er et komplisert tilsynsområde, skal Mattilsynets medarbeidere ha så god kunnskap om VA-teknikk at de er i stand til å stille de rette kritiske spørsmålene. Mattilsynet vil påpeke eventuelle svakheter og feil og prioritere mellom disse slik at de som utgjør størst helsemessig risiko blir utbedret først. Men det er vannverkene selv som har ansvaret for etterlevelse av forskriftene, herunder forsvarlig drift og vedlikehold, samt eventuelle nødvendige oppgraderinger av anleggene. Vannverkene må selv ha både ressurser og kompetanse som setter de i stand til å ivareta sine forpliktelser. Mattilsynets vil i tiden framover bli enda tydeligere på at vannverkene plikter å oppfylle kravene i drikkevannsforskriften. Ikke minst har Mattilsynet nå klare forventninger om at vannverkene vil intensivere sitt arbeid for å oppfylle kravene når det gjelder beredskapsplaner. Leveringssikkerhet og kvalitet Målsetningen med tilsynskampanjen: Intensivere tilsynet med vannforsyningsanlegg for å sikre at de leverer drikkevann med tilfredsstillende kvalitet, i tilfredsstillende mengde og med god leveringssikkerhet. Bidra til at andelen av Norges befolkning som mottar drikkevann fra godkjente vannverk øker. Videreutvikle kompetansen på drikkevannsforvaltning hos Mattilsynets tilsynspersonell. Fremme et enhetlig tilsyn på drikkevannsområdet. Den landsomfattende tilsynskampanjen på drikkevann inngår som en del av det ordinære tilsynsarbeidet på drikkevannsområdet. Det er utarbeidet tilsynsverktøy i form av revisjonsmaler og veiledninger som skal sikre at tilsynsarbeidet gjøres mest mulig enhetlig. Likeså vil en stor del av revisjonsarbeidet bli gjort ved revisorutveksling mellom nabotilsyn. Hensikten med dette er å bidra til kompetanseutveksling og større grad av enhetlig tilsyn. Hvert enkelt revidert vannverk vil bli informert om resultatet av revisjonen på vanlig måte. Sluttrapporten vil bli offentlig tilgjengelig. Minimumskrav må etterleves Mattilsynet har i sitt tilsynsarbeid hovedfokus på helheten i vannforsyningsanleggenes drift, herunder om anleggene er godkjent, alternativt om de fortsatt har en standard som tilsier at de oppfyller minimumskravene i drikkevannsforskriften og dermed skal oppebære status som godkjent. I tillegg settes det fokus på drikkevannsanleggenes distribusjonsnett og beredskapsplaner. På disse områdene gjennomføres det en grundig revisjon etter de velkjente revisjonsprinsippene. Det er utviklet spesielle maler til støtte i dette arbeidet. Mattilsynet reaksjonsmønster og bruk av virkemidler ved manglende etterlevelse av forskriftskravene er gjennomgått og klargjort i forkant av kampanjestart. Dersom etterlevelse ikke oppnås gjennom vanlig virkemiddelbruk som eksempelvis påpeking av plikt og pålegg, skal om nødvendig reaksjonen skjerpes ved å ta i bruk tvangsmulkt og andre virkemidler som er hjemlet i Matloven. Hvert distriktskontor skal revidere minimum seks drikkevannsanlegg innen eget distrikt. Når det gjelder utvelgelse av vannverk er dette gjort i henhold til en egen intern Prosjektledelse veiledning i Mattilsynet. I hovedsak er det anlegg som tidligere har hatt problemer med å oppfylle forskriftskravene, samt anlegg som ikke har hatt inspeksjon i løpet av de siste par årene, som revideres. Foreløpige resultater Totalt skal ca 370 drikkevannsanlegg revideres under kampanjen. Dette utgjør vel ti prosent av landets registrerte og godkjenningspliktige drikkevannsforsyninger. Primo januar 2007 er 74 drikkevannsanlegg revidert og rapportert. Foreløpige data fra dette materialet viser at 17 prosent av disse mangler to hygieniske barrierer og er heller ikke godkjente, 27 prosent oppfyller ikke kvalitetskravene til levert drikkevann, 37 prosent mangler tilfredsstillende bredskapsplaner og 74 prosent har mangler ved sitt internkontrollsystem. Revisjonsresultatene viser at alt for mange drikkevannsanlegg drives på en uakseptabel måte, og ikke i samsvar med forskriftskravene. Vannverkseierne må nå erkjenne sitt ansvar og rydde opp i disse forholdene. Tilsynsmyndigheten kan ikke akseptere at abonnentenes helse settes i fare grunnet uansvarlig drift. Mattilsynet vil derfor følge opp drikkevannsanleggene enda tettere i tiden framover. Drikkevannskampanjen 2006 styres av Regionkontoret for Hedmark og Oppland og seniorrådgiver Tor Odd Silset er prosjektleder. 19
Plan- og byggesak Miljøverndepartementet opphever reguleringsplan for Grepan i Tjøme kommune fordi planen anses å være i strid med det nasjonale målet om vern av strandsonen. Departementet gir samtidig føringer for videre planarbeid. Opphever reguleringsplan i strandsonen Til tross for en rekke endringer i planen må Tjøme kommune endre en reguleringsplan fra 2005 for at den skal samsvare bedre med det nasjonale mål om vern av strandsonen. Av Red. Miljøverndepartementet varslet oppheveing av reguleringsplanen i mai 2006. Kommunen har gjort en rekke endringer og bedt departementet trekke varselet om oppheving av reguleringsplanen, slik at kommunen kunne avslutte behandlingen av planen. Men det fikk ikke kommunen gehør for. Området ligger på Grepan på Tjøme. Området nærmest sjøen er avsatt som byggeområde for leilighetshotell/fritidsanlegg, mens området lenger bak er avsatt til byggeområde for fritidsanlegg (parkering/grøntanlegg/aktivitetsområde). I tillegg er det vist spesialområder for småbåtanlegg, naturområde/friluftsområde og badeområde på land og i sjø. Anlegget omfatter to blokker med ca 40 hotellrom, ca 120 ferieleiligheter, konferansesenter, spa/badeanlegg, båthavn med ca 90 båtplasser og parkeringsanlegg/aktivitetsområde med ca 220 parkeringsplasser. Områdene for småbåtanlegg skal benyttes til småbåtanlegg/ gjestebrygge. Kommunen har blant annet redusert bygningsmassen fra 15 000 til 12.000 kvadratmeter. Og byggene flyttes bakover slik at avstanden til sjøen økes til fra 40 til 70 meter, byggene blir smalere, noe av bygningsmassen legges under bakken, og båthavnen reduseres. Departementet anbefaler at det i den videre planprosessen vurderes ytterligere begrensninger, for eksempel ved å redusere bygningsmassen og øke avstanden til sjøen ytterligere slik at det kan vedtas en endret reguleringsplan. Departementet gir føringer for det videre planarbeidet for området, for at hensynet til landskapet og mulighetene for allmenn bruk ivaretas best mulig. 20
Illustrasjon: Sjur M. Moen for Verdens Ende Eiendom AS Illustrasjon: Sjur M. Moen for Verdens Ende Eiendom AS - I plan- og bygningsloven 17-2 er det fastsatt et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Selv om forbudet ikke gjelder for områder som omfattes av reguleringsplan, er forbudet ment å gjelde som en retningslinje for planleggingen, sier Miljøverdepartementet i et brev til Tjøme kommune. 21
Kart og geodata Håper det digitale Norge realiseres i år I 2003 fikk Norge en Stortingsmelding med tittelen Norge digitalt et felles fundament for verdiskaping. Meldingen tok utgangspunkt i det faktum at 70 80 prosent av all offentlig saksbehandling skjer mot et geografisk bakteppe. Av Knut O. Flåthen Kartverksjef, Statens kartverk Stedfestet informasjon gjennomsyrer alle samfunnssektorer. Kartet er en uovertruffen veiviser i informasjonsflommen. Før hadde vi et hav av data, men bare dråper av informasjon. Med overgang til Internett er denne situasjonen snudd. Derfor er det viktig at all stedfestet informasjon legges til rette for bruk og presentasjon sammen med kartdata på Internett. Først da vil havet av data bli til nyttig informasjon for samfunnet. Det var dette som var den grunnleggende filosofien bak stortingsmeldingen Norge digitalt. Norge digitalt skal samle hele geodataforvaltningen i Norge til ett rike. Alle offentlige etater som har et ansvar for å etablere nasjonale stedfestede datasett, (kartdata, eiendomsinformasjon, arealdata, miljødata, kulturminner, deponidata mv) skal delta i å etablere Norge digitalt. Dette omfatter nasjonale etater, fylkesmenn, fylkeskommuner og kommuner. I skrivende stund er det inngått avtale med nærmere 30 nasjonale etater, 12 15 fylkekommuner og alle fylkesmennene. Målet for neste år er å få med 35 etater og alle fylkeskommunene. Vi arbeider med å få med kommunene, og tar sikte på å ha alle med som Norge digitalt-part i løpet av 2007. Alle deltagerne forplikter seg til å finansiere forvaltningssamarbeidet. Alle leverer sine data i en standardisert form slik at alles data blir tilgjengelig for alle. Alle gir litt og får mye mer tilbake. Dette er den røde tråden i samarbeidet. Statens kartverk er lokomotivet, sekretariatet og koordinator i Norge digitalt. Miljøverndepartementet eier Norge digitaltkonseptet. Statens kartverk har også tilrettelagt nødvendig teknologisk infrastruktur for å operasjonalisere forvaltningssamarbeidet og etablert internettportalen www.geonorge.no. Gjennom denne gjøres alle data fra partene tilgjengelig. Her kan den enkelte part søke etter data, se på dataene, få informasjon om dem (metadata) og laste ned data. Gjennom portalen kan partene også hente underliggende kartdata for å presentere egne data i sine nettportaler. Datagrunnlaget i Norge digitalt er enormt. Det samme er den samfunnsnytten det representerer. Gjennom Norge digitalt sikres et optimalt samarbeid mellom offentlige organer samt en informasjonsmengde som er grunnlaget for verdiøkt virksomhet i det kommersielle markedet. Derfor danner også Norge digitalt fundamentet for det framtidige digitale Norge. Dette er synliggjort i Fornyingsdepartementets enorge 2009-plan, Det digitale spranget samt i Kommunenes Sentralforbunds ekommune 2009- plan der det fastsettes at alle 431 kommuner skal være deltagere i Norge digitalt i løpet av 2007. Alle data som kan digitaliseres, vil bli digitalisert. Nye data og endringer blir registrert i sann tid der dataene oppstår. Økt datakvalitet fører igjen til mindre toleranse for feil. Gode basisregistre fører til raskere overgang fra informasjonssamfunnet til kunnskapssamfunnet. Norge ligger i forkant av utviklingen innen geodataområdet, ikke bare i Europa, men i verden. I praksis har vi allerede gjennom Norge digitalt iverksatt et nytt svært omfattende EU-direktiv INSPIRE (Infrastructure for Spatial Information in Europe). Et direktiv som legger følgende prinsipper for etablering av en geodatainfrastruktur: Innsamling skjer én gang. Vedlikeholdet utføres der det gjøres mest effektivt Geodata fra forskjellige kilder skal kunne settes sammen sømløst Geodata skal være tilgjengelig for alle formål Alle nivåer bør ha full tilgang til alle geodata til vilkår som ikke er til hinder for utstrakt bruk Det må være enkelt å skaffe seg informasjon om - Hva som finnes av geodata - Hvilke data som tilfredsstiller kravene til ulike bruksområder - Vilkårene for tilgang til og bruk av dataene Geodata skal være lette å tolke og forstå. Norge digitalt er allerede det mest omfattende forvaltningssamarbeidet som pågår i en fagsektor, i Europa i dag. Samarbeidet har vakt bred internasjonal oppmerksomhet. Norge framstår som en rollemodell. Et av de viktigste resultatene for Norge digitalt vil bli at de som har behov for informasjon vil laste denne ned når de har behov, direkte fra opprinnelig dataeier. Dette vil sikre kontinuerlig tilgang til oppdatert informasjon, siste versjon, slik at vi slipper kopier og ulike versjoner av datasettene. For mer informasjon: www.norgedigitalt.no 22
KJEGLE 750 mm Klasse 3 folie Naturgummifot Stabil God kvalitet Stablebar Pris pr. stk. 145* * Tilbudspriser gjelder t.o.m uke 13. Prisene er eks. mva og frakt. ARBEIDS- VARSLINGS- UTSTYR Komplett med: Løsfot i gummi 2,0 m alu.stolpe Klammer Skilt 110 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Skilt 106.1 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Pris pr. oppsett 1295* SPERREVOGN, MOTOR- VEG-SPERREVOGN OG STØTPUTER Typegodkjent LED lys Tilfredsstiller HB 062 BE OM PRISTILBUD!...vi yter mer! Tlf. 33 06 66 00, Faks 33 05 34 80, info@botneskilt.no www.botneskilt.no
Vann og avløp Plan for rekruttering av unge til VA-bransen VAV-stand NTNU dagene Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune engasjerer seg i rekruttering av studenter til VA-fagene. Her er mange gode tips Av Frode Hult, funksjonsleder, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) har, i likhet med resten av VA-bransjen, et behov for å rekruttere mange nye ingeniører i årene fremover. Dette har sammenheng med aldersstrukturen i etaten (og i bransjen for øvrig) hvor det er mange som går ut i pensjon de nærmeste årene. I tillegg har etaten en normal turnover i en VA-bransje hvor konkurransen om ingeniørene blir hardere, fordi det i flere år har vært stadig færre som har utdannet seg i VA-fagene. VAV var representert på arbeidslivsdager på UMB (tidligere NLH) 10. oktober og på NTNU 25. oktober 2006. I etterkant av disse dagene ble det dannet en rekrutteringsgruppe i etaten hvor målet var å ta tak i noen konkrete forslag til hva VAV kan gjøre både for å få studentene til å velge VAfag, og for å presentere etaten som en spennende arbeidsplass. Dette ble forankret i etatsledelsen. Arbeidet er helt i startfasen. Noen idèer er utarbeidet, men det som går igjennom som en rød tråd er at etaten må være synlig for studentene. Mastergradsoppgaver Et av forslagene det arbeides med er å tilby mastergradsoppgaver på konkrete oppgaver i VAV til studenter. Dette kan gjøres på flere måter. Èn måte er å legge ut aktuelle mastergradsoppgaver på etatens internettside. En annen måte er at VAV oppretter direkte kontakt med de aktuelle instituttene som utdanner studenter i en retning VAV har behov for. VAV kan på denne måten få utført en ønsket oppgave særdeles rimelig. Imidlertid er det viktigste å bidra til å skaffe nye fagfolk til bransjen og etaten. De aktuelle VA-studentene får en meningsfylt mastergradsoppgave med god oppfølging av VAV. I tillegg kan VAV rekruttere til seg gode kandidater på denne måten. En ytterligere synergieffekt av dette er den reklameplakaten den aktuelle studenten er i forhold til 24
studiekamerater på VAVs vegne. Sommerjobber Et annen idè vi arbeider med er å tilby aktuelle studenter sommerjobber. Her er etaten ennå tidlig på planstadiet. Dette kan legges opp på flere måter. Hospitering på ulike steder i etaten for å få sett den store bredden og spekteret av interessante oppgaver etaten kan tilby er et alternativ. Arbeid med èn konkret oppgave er at annet. Bedriftsbesøk VAV har stor diversitet i spennende oppgaver, og et bedriftsbesøk hos etaten kan spore stor interesse for nysgjerrige studenter. VAV eier ledningsnettet i Oslo og legger derfor føringer for mange aktører og bidrar til samfunnsutvikling i byen. Muligheten til å bli med på spennende prosjekter med samarbeidspartnere fra offentlig og privat sektor burde være av interesse for studenter. Etaten er ledende i VA-bransjen og benytter seg av mange avanserte dataverktøy og arbeidsmetoder. Et bedriftsbesøk som kombinerer omvisning inne og i felt bør være spesielt gunstig. VAV vil arbeide videre for å se hvordan dette best kan gjøres. Hjemmeside En god hjemmeside er meget viktig da det ofte er en students første møte med en aktuell arbeidsgiver. Informasjonen på nettsidene må være ryddig, oversiktlig og oppdatert for å gi et godt inntrykk av bedriften. Jobbmuligheter, presentasjon av spennende arbeidsoppgaver og ledige stillinger bør være godt synlig på hjemmesiden. VAV arbeider kontinuerlig for å gjøre hjemmesiden best mulig. Karrieredager De fleste universitet og høgskoler har egne karrieredager eller arbeidslivsdager hvor offentlige og private aktører kan møte studenter og profilere seg. Dersom bedriftene er representert av ansatte som er interessert i å formidle kunnskap om egen bedrift til studenter, kan det skape et godt inntrykk av den enkelte bedrift som attraktiv arbeidsplass. VAV var som tidligere nevnt på UMB og NTNU høsten 2006 og fikk profilert etaten på en annen måte enn skriftlig materiale vil gjøre. Det å møte mennesker personlig kan gjøre at inntrykkene av bedriften blir mer direkte, nære og personlige. Informasjonskanaler Bruk av andre informasjonskanaler for å nå aktuelle studenter er informasjon om den enkelte bedrift i karrieremagasiner og andre nettsider. Et eksempel på det er Kaleidoskopet. De formidler informasjon om utdanning og karriere gjennom magasiner, bøker, informasjonsbrosjyrer og deres nettside www.kaleidoskopet.no (ny nettside utarbeides med adresse www.karrieremagasinet.no). Informasjonen deres er verdinøytral og deres visjon er å være en ledende kilde til informasjon om jobb, utdanning og karriere for unge. Nettsiden www.kaleidoskopet. no er Norges ledende innen utdanning, jobb og karriere. Antall klikk i perioden oktober-november 2006 var 300.000. Bransjesamarbeid for å rekruttere ungdom til VAutdanning? Rekrutteringsproblemene er felles for hele bransjen. Det viktigste er å få studenter til å velge VA-fagene. Her er det behov for at alle gode krefter engasjerer seg. VAV vil vurdere å ta et initiativ for å samle flere aktører i dette arbeidet. Rekrutteringsgruppen i Oslo har laget en rekke forslag til hvordan man kan rekruttere unge. Her er gruppen samlet. 25
Plan- og byggesak De nye energikravene Nye energikrav til nybygg var på plass 1. februar og innebærer en skjerping i forhold til dagens krav på cirka 25 prosent. Av Red. Med de nye energikravene vil man fra første år spare 400-450 millioner kilowatt-timer, noe som tilsvarer det årlige energiforbruket for cirka 20 000 boliger. Energikravene er basert på kvaliteter som skal gi nybygget en god energistandard over tid. Det betyr for eksempel bedre isolasjon i gulv, vegger og tak. I dag bygges det med 20 centimeter isolasjon i yttervegg. Nye krav betyr 25 centimeter isolasjon. Husene skal bli tettere, men med et godt inneklima. Vinduene skal bli bedre. Det blir krav om ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning, slik at vi får utnyttet energien i all ventilasjonsluften som Alle nye hytter over 50 kvadratmeter har krav til tetthet og isolasjon, men kravene vil på langt nær være så strenge som til helårsboliger. De som derimot bygger hytter over 150 kvadratmeter, må følge tilsvarende energikrav som til helårsboliger. Foto: Kjersti Larsstuen FluidCon SU n Virvelkammeret for magasinering av overvann Best tilgjengelig teknologi www.mft.no laaby@mft.no Telefon: 66 84 88 44 Telefax: 66 84 88 42 slippes ut. For å hindre at det bygges eneboliger som bare har panelovner til oppvarming, innføres også krav om at det i slike hus må installeres peisovn, pelletsovn eller annen varmekilde som ikke bruker strøm eller fossile brensler (olje/gass). Skal lønne seg Kom-munal- og regionaldepartementet har fått utført økonomiske analyser som viser at tilleggsutgiftene til de foreslåtte energitiltakene går mer enn opp i opp med innsparingen de gir på strømregningen. Å bygge med bedre energikvalitet lønner seg med andre ord fra første år. Fritidsboliger Det stilles krav til tetthet og isolasjon for alle nye hytter over 50 kvadratmeter. Og de som bygger hytter over 150 kvadratmeter, må følge tilsvarende energikrav som til helårsboliger. Byggenæringen skal få drahjelp Nye energikrav krever kompetanse hos utøverne. Fire millioner kroner skal brukes til veiledningsmateriell, byggdetaljblader og seminarer og kurs for å styrke kompetansen i hele bransjen. For å gi byggenæringen tid til å omstille seg, blir det en overgangsperiode på 2 ½ års der nye og gamle krav gjelder side om side. 26