DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING 2014/2015
OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...24 BEREGNING AV ALDERSPENSJONER...26 EKS. PÅ UTREGNING AV BRUTTOPENSJON...28 ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN...29 SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN...31 EKS. PÅ UTREGNING AV SAMORDNING...32 OPPSATT PENSJON...36 PRAKTISK INFORMASJON...37 LÅN...38 KONTAKT OSS...40 3
4
OM OSS Oslo Pensjonsforsikring (OPF) administrerer Oslo kommunes pensjonsordning. Ordningen er garantert av kommunen. OPF har en forvaltningskapital på ca 66 mrd NOK, over 31 000 aktive medlemmer, ca 32 000 pensjonister og ca 66 000 oppsatte rettigheter. Hvem kan være medlemmer i ordningen? Yrkesaktive ansatte i Oslo kommune ansatte i AS eller KF hvor kommunen er majoritetseier og Sporveien grupper som er særskilt opptatt, som folkevalgte m.fl. en del ansatte i Helse Sør-Øst som tidligere var tilknyttet sykehusene i Oslo Pensjonister Fratrådte (tidligere ansatte) Hva kan du forvente som medlem? Din pensjonsordning er et viktig supplement til folketrygden. Som medlem i ordningen vil du kunne ha rett på økonomisk støtte fra oss ved: uførhet, tidligpensjonering, alderspensjon og dødsfall. I tillegg har vi gode lånevilkår. 5
GJELDENDE REGLER OM MEDLEMSKAP Hvem blir medlem? Kommunalt ansatte som fyller vilkår for rett til medlemskap blir registrert som medlem med følgende unntak og presiseringer: lærere i Utdanningsetaten meldes inn i Statens pensjonskasse det er egne regler i pensjonsvedtektene for timebetalte helsearbeidere uten fast arbeidsavtale. Minstekravet for medlemskap er 800 timer i et kalenderår. Antall timer omregnes til deltidsprosent, og rett til oppsatt pensjon oppnås etter 5 års medlemskap medlemskap for timelønnede kan ikke kombineres med fast ansettelse. heltids folkevalgte omfattes av egen tjenestepensjonsordning. Hvordan blir du medlem? arbeidsgiver sørger for innmelding innmeldte arbeidstakere mottar forsikringsbevis fra OPF 6
VILKÅR FOR MEDLEMSKAP For å bli medlem må du fylle følgende vilkår: du må være fast ansatt i minst 50% stilling eller med en arbeidstid på minst 14 timer pr. uke. Hvis du har 2 eller flere stillinger for samme arbeidsgiver, hvor den totale faste arbeidstid er på 14 timer eller mer, skal du meldes inn for ansatte i Sporveien er innmeldingsvilkårene 15 timer pr. uke du må ha fylt 18 år hvis du ved innmelding har fylt 62 år, eller har mindre enn 5 år igjen til stillingens aldersgrense, vil du ikke bli tatt opp som medlem, med mindre du tidligere har vært medlem i en offentlig pensjonsordning slik at samlet medlemstid blir minst 5 år du kan ikke være medlem for mer enn 100% stilling engasjement/vikariat med varighet på mer enn 1 år gir rett til medlemskap dersom du er ansatt i et engasjement/vikariat for et kortere tidsrom enn 1 år, er du likevel risikodekket ved sykdom og død 7
Kollektivt medlemskap Medlemskapet er kollektivt. Fyller du vilkårene for medlemskap har du både rett og plikt til å bli medlem. Hvem betaler premien? Det er arbeidsgiver som betaler pensjonspremien. Permisjon Du skal fortsatt være medlem under permisjon med hel eller delvis lønn. Hvis du har permisjon uten lønn, men med opptjening av lønnsansiennitet får du medregnet 1 år under forutsetning av at du helt eller delvis kommer tilbake til stilling. Ved avtalt permisjon uten lønn eller med delvis lønn, kan du betale premien selv for et tidsrom av 2 år. Du må selv kontakte OPF innen 2 måneder etter permisjonens start. Dersom du slutter etter slik permisjon, blir permisjonstiden medregnet som pensjonsgivende. Selv om du ikke betaler premie til pensjonsordningen er du likevel risikodekket mot sykdom eller ved død ved avtalt permisjon i inntil 2 år. Hvis du i permisjonstiden er medlem av annen offentlig tjenestepensjonsordning gjelder ikke risikodekningen. Sporveiens ordning har avvikende regler. 8
Hva skjer når du skifter virksomhet? Hvis du får ny stilling i en annen virksomhet i Oslo kommune vil pensjonsordningen automatisk få melding via lønnssystemet om dette. Du vil bli registrert med endret virksomhet, men vil ikke selv få melding om denne omregistreringen. Endret ytelsesnivå Med virkning fra 1. januar 2012 ble ytelsesnivået i pensjonsordningen endret fra 70% til 67,3% av pensjonsgrunnlaget. Dersom du var ansatt før 1. januar 2012 opprettholder du ytelsesnivået på 70%. Dersom du slutter og starter opp igjen, får du nytt ytelsesnivå. Det samme gjelder dersom du får ny stilling i Oslo kommune uten direkte overgang mellom still ingene. Endringen i ytelsesnivået gjelder ikke Sporveien. OVERFØRING AV TJENESTETID MELLOM OFFENTLIGE PENSJONSORDNINGER Oslo kommunes pensjonsordning har en avtale om overføring av tjenestetid med Statens pensjonskasse (SPK), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og de fleste kommunale og fylkeskommunale pensjonsordninger. Avtalen er gjensidig. Det er den siste offentlige pensjons ordningen du er medlem av som skal utbetale pensjonen din. Pensjonen utbetales etter den siste ordnings regler. Tjenestetid innenfor overføringssystemet skal legges til grunn for beregning av din samlede opptjente pensjonsrett i offentlig sektor. Du må selv sørge for at vi får melding om tjenestetid i andre ordninger. 9
UFØREPENSJON Fra 1. januar 2015 innføres nye regler om uførepensjon og midlertidig uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Reglene erstatter tidligere uføreordning for nye uførepensjonister etter 1. januar. De nye reglene får også anvendelse for de som har en løpende uførepensjonsytelse ved overgangen til nye regler. Hva skjer ved langvarig sykdom? Ved å levere sykmelding til arbeidsgiver vil du vanligvis få utbetalt full lønn i inntil 1 år. Arbeidsgiver vil få tilbakeført dine sykepenger fra ditt lokale NAV-kontor. Fordelen ved denne ordningen er at du får lønn til vanlig tid hver måned, og at beløpet ikke er begrenset etter folketrygdens regler. Er du sykmeldt utover ett år, har du ikke lenger rett til lønn. Er du omfattet av tjenestepensjonsordningen hos OPF, kan du ha rett til uføreytelser fra oss. Når søker du ytelse? Hvis du antar at du ikke kommer til å være tilbake i arbeid ved sykelønnsårets slutt, skal du søke om ytelser fra pensjonsordningen. Det er arbeidsgiver som skal følge opp langtidssykmeldte. Dere har imidlertid et felles ansvar for at du får sendt inn nødvendige søknadspapirer til oss ca 3 måneder før lønn opphører. Normalt vil du samtidig søke om videre ytelse i NAV; enten arbeidsavklaringspenger (dersom uførheten antas å være midlertidig) eller uføretrygd (dersom uførheten antas å være varig). 10
Arbeidsgiver skal fylle ut den delen av søknaden som omhandler lønn- og ansettelseshistorikk. Du skal selv fylle ut egenmeldingen og din behandlende lege skal skrive ut legeerklæringen. Dersom du allerede har fått fylt ut legeerklæring i forbindelse med søknad til NAV, er det tilstrekkelig at du legger ved en kopi av denne. HVA SLAGS YTELSE SKAL DU SØKE OM? Midlertidig uførepensjon Dersom du får arbeidsavklaringspenger fra NAV, gis det normalt midlertidig uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. For å få arbeidsavklaringspenger fra NAV, er det et vilkår at du enten er under aktiv behandling eller deltar på arbeidsrettede tiltak. Det er et vilkår for rett til midlertidig uførepensjon at du er forhindret fra å utføre ditt vanlige arbeid eller annet passende arbeid, på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjonen kan tilstås helt eller delvis, men det ytes ikke uførepensjon dersom uføregraden er lavere enn 20%. Når du innvilges en midlertidig ytelse har din arbeidsgiver fortsatt arbeidsgiveransvaret for deg. Dere er i fellesskap ansvarlig for å holde OPF orientert om endringer i arbeidstid/uføregrad. Uførepensjon Dersom NAV har vurdert at din uførhet er varig, innvilges du uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjon fra pensjonsordningen innvilges vanligvis bare hvis du får uføretrygd fra folketrygden. 11
Uføregraden Dersom du har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, settes uføregraden normalt med samme grad hos OPF. Dersom du ikke hadde full stilling da uførheten oppstod, fastsettes uføregraden likevel etter den inntekten du hadde i den reduserte stillingen. Dersom du ikke får uføretrygd fra NAV fordi uføregraden er lavere enn det som kreves for å få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, kan du likevel få rett til uførepensjon fra OPF, men ikke dersom uføregraden er under 20%. I disse tilfellene er det OPF som setter uføregraden i forhold til den inntektsevnen som er tapt. Ved denne vurderingen tas det hensyn til ethvert arbeid du regnes å kunne utføre. Inntekt ved siden av midlertidig uførepensjon eller uførepensjon Dersom du får arbeidsinntekt som overstiger den inntektsgrensen som beregnes når uførepensjonen innvilges, skal pensjonsutbetalingen reduseres. Den fastsatte uføregraden endres imidlertid normalt ikke. Den fastsatte inntektsgrensen tilsvarer den inntekt du forutsettes å kunne skaffe deg etter at du har blitt ufør og reguleres i samsvar med senere regulering av grunnbeløpet. Dersom du er varig ufør og mottar uføretrygd fra folketrygden, innregnes et tillegg på 40% av folketrygdens grunnbeløp i inntektsgrensen for hvert kalenderår. Reduksjonen i pensjonsutbetalingen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med din uførepensjon ved 100% uførhet og dividert med ditt pensjonsgrunnlag. 12
Etteroppgjør OPF vil i likhet med NAV og andre tjenestepensjonsleverandører, foreta et etteroppgjør av alle løpende uførepensjoner når ligningen for det enkelte år foreligger. Dersom en uførepensjon skulle vært avkortet og ikke blir det på grunn manglende opplysninger om inntekt og endringer i inntekt, vil det kunne oppstå krav om tilbakebetaling. For mye utbetalt kan kreves inn uten krav om skyld. For å unngå at etteroppgjøret ender med tilbakebetalingskrav, er det svært viktig at OPF informeres om forventet inntekt og endringer i inntekt du har under uførheten. NB! Vær oppmerksom på at alle avvik i inntekt kan føre til krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt pensjon. OVERGANG TIL ALDERSPENSJON Alle som har en aldersgrense for stillingen som er over 67 år, vil gå over fra uførepensjon til alderspensjon fra fylte 67 år. De som har særaldersgrense under 67 år, vil som tidligere gå over til alderspensjon ved særaldersgrensen. AVSLAG OG STANS AV YTELSER Karensbestemmelsene Du har ikke rett til uførepensjon dersom du blir sykmeldt i løpet av de to første årene etter innmelding, og du kjente til sykdommen/ skaden/lytet før du ble ansatt med rett til medlemskap i tjenestepensjonsordningen. Motsetter deg behandling eller arbeidsrettede tiltak Dersom du uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, bortfaller retten til pensjon. 13
Høy inntekt i forhold til tidligere inntekt Det foreligger ikke rett til videre utbetaling av uføreytelse dersom inntekten utgjør mer enn 80% av samlet inntekt før uførhet. FOLKETRYGDEN Folketrygden ble innført 1. januar 1967. Mange av folketrygdens ytelser er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G). Grunnbeløpet fastsettes av myndighetene hvert år. Fra 1. mai 2014 er G lik kr 88 370. Ved sykdom kan du søke folketrygden om følgende ytelser: Sykepenger får du vanligvis det første året du er syk. Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre deg inntekt i en overgangsperiode hvor du på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid. Uføretrygd skal kompensere inntektsbortfall inntil 6 ganger grunnbeløpet og gis bare dersom det ikke er utsikt til bedring av din inntekts- og arbeidsevne. Arbeidsavklaringspenger utgjør 66% av folketrygdens beregningsgrunnlag. Beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger er din pensjonsgivende inntekt året før du fikk din arbeidsevne nedsatt eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten din i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt, dersom dette gir et høyere grunnlag. Uføretrygd i folketrygden utgjør også 66% av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget for uføretrygden er gjennomsnittet av inn tekten din de tre beste av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet. Uføretrygd skattlegges som arbeidsinntekt. 14
BEREGNING AV UFØREPENSJON Etter omlegging til den uføreordningen som gjelder i offentlig sektor fra 1. januar 2015, vil beregning av uførepensjon skille seg vesentlig fra beregning av alderspensjon. Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon tas det hensyn til hvor stor del av inntektsevnen som er tapt (uføregraden) og din tjenestetid. Har du tapt hele inntektsevnen (100% ufør) skal full pensjon utgjøre: 25% av folketrygdens grunnbeløp (likevel ikke mer enn 6% av pensjonsgrunnlaget) + 3% av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet + (eventuelt) 69% av den delen av pensjonsgrunnlaget som er mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. Dersom uføregraden er lavere enn 100%, fastsettes pensjonen til en forholdsmessig andel av beløpet som er beregnet. Dersom inntektsevnen din er nedsatt, men ikke i en slik grad at du har rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, beregnes pensjonen slik det er fremstilt ovenfor, med tillegg av 66% av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger grunnbeløpet. Er tjenestetiden din kortere enn 30 år, avkortes pensjonen forholdsmessig. Det blir medregnet tjenestetid som du ville fått dersom du var blitt stående i stillingen til aldersgrensen, men ikke utover 67 år. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon blir ikke samordnet med uføreytelsen fra folketrygden. 15
For deg som har en løpende uførepensjon fra OPF ved omlegging av regelverket Dersom du har fått vedtak om midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra OPF før 1. januar 2015, vil du ha rett til samme pensjon (før skatt), som du fikk før overgangen. Pensjonen din vil imidlertid bli regnet som en nettopensjon og fremover vil du blant annet være omfattet av de samme regler for arbeidsinntekt og etteroppgjør, som nye pensjoner. Ved endringer i pensjonsforholdene dine, vil pensjonen kunne bli beregnet etter reglene som er nevnt ovenfor. 16
Eksempel på beregning av uførepensjon (Folketrygdens uføretrygd kommer i tillegg) 0,25% G, men maks 6% av pensjonsgrunnlaget + 3% av pensjonsgrunnlaget (0 6 G) + 69% av pensjonsgrunnlaget (6 12 G) Summen reduseres med tjenestetid og uføregrad. Barnetillegg: 4% av pensjonsgrunnlaget pr. barn (opp til 6G), men samlet maksimalt 12% av pensjonsgrunnlaget Eks.1: Pensjonsgrunnlag 500 000 G = 88 370 22 093 (25% G) 15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget) 37 093 : 12 = 3 091 Eks.2: Pensjonsgrunnlag 500 000 G 88 370 Tj.tid 20/30 22 093 (25% G) 15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget) 37 093 x 20/30 : 12 = 2 061 17
Eks.3: Pensjonsgrunnlag 500 000 G 88 370 Tj.tid 20/30 Uføregrad 50% 22 093 (25% G) 15 000 (3% av pensjonsgrunnlaget) 37 093 x 20/30 x 50% : 12 = 1 030 Eks.4: Pensjonsgrunnlag 700 000 G 88 370 22 093 (25% G) 15 907 (3% av pensjonsgrunnlag opp til 6 G) 117 148 (69% av pensjonsgrunnlag over 6 G) 155 148 : 12 = 12 929 18
ETTERLATTEPENSJON Ektefellepensjon Ektefeller og registrert partner, samt fraskilt ektefelle kan etter nærmere bestemte vilkår ha rett til ektefellepensjon. Samboere har ikke rett på ektefellepensjon. For fraskilt ektefelle gjelder følgende vilkår: gjenlevende ektefelle var minst 45 år ved skilsmissen den gjenlevende har ikke giftet seg på nytt ekteskapet varte i minst 10 år Hvilken type ektefellepensjon har man krav på? Med virkning fra 1. januar 2001 ble det innført nye regler for beregning av etterlattepensjon, de såkalte nettoreglene. Netto ektefellepensjon gis til alle hvor gjenlevende er født etter 1. juli 1950. Pensjonen utgjør 9% av avdødes pensjonsgrunnlag, og pensjonen skal ikke samordnes med egen pensjon eller inntekt. Enke-/enkemannspensjon gis til enker etter medlemmer innmeldt før 1. april 1977. Pensjonen utgjør 60% av avdødes pensjon, og skal ikke samordnes med egen pensjon eller inntekt. Samme regler gjelder for enkemenn for den delen av avdødes medlemstid som er etter 31.12.1993. Sporveien har noe avvikende regler. Ervervsprøvet ektefellepensjon gis til alle hvor gjenlevende er født før 1.juli 1950. Pensjonen utgjør også her 60% av avdødes pensjon, men skal samordnes med egen inntekt eller pensjon. 19
Barnepensjon Netto barnepensjon Pensjonen utgjør 15% av avdødes pensjonsgrunnlag. Barnepensjonen skal ikke samordnes med andre pensjoner, og påvirkes heller ikke av barnets eventuelle inntekt. HVORDAN SØKE ETTERLATTEPENSJON? Generelt Ved dødsfall har barn under 20 år rett til barnepensjon fra OPF. Barnepensjonen utbetales til barnet fyller 20 år. Når et medlem dør får vi melding om dette enten fra arbeidsgiver eller fra NAV. Vi undersøker så om avdøde etterlater seg ektefelle og/eller barn, og sender de nødvendige søknadspapirer. Restoppgjør ved dødsfall Ved dødsfall utbetales 1 måneds bruttopensjon. Dersom det er gjenlevende ektefelle og/eller pensjonsberettigede barn utbetales det 2 måneders bruttopensjon. 20
AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Avtalefestet pensjon gir eldre arbeidstakere mulighet til å pensjonere seg helt eller delvis. For de som er 65 år eller eldre er AFP-rettigheten tatt inn som en del av pensjonsvedtektene til Oslo kommune. VILKÅR FOR AFP FRA 62 ÅR: du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP du må ha minst 10 år med pensjonspoeng i folketrygden etter fylte 50 år til og med året før fratredelse i de 10 beste inntektsårene etter 1967 til og med året før du fratrer må du ha hatt en gjennomsnittlig inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp når du tar ut pensjonen må du ha en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp du må ha 3 års sammenhengende tjeneste i minimum 20% stilling i offentlig sektor på det tidspunkt pensjonen tas ut dersom arbeidsgiver godkjenner det kan du gå av med gradert AFP AFP kan tidligst tas ut fra 1. i måneden etter at du fyller aldersvilkåret. Hvert år når skattelikningen for foregående år er klar, gjennom føres et etteroppgjør av AFP i OPF. Viser det seg at AFP-pensjonistens inntekt avviker med mer enn 15 000 kroner fra det som er forutsatt ved beregningen av pensjonen, kan det bli snakk om etterbetaling av pensjon eller krav av utbetalt pensjon. Som hovedregel skal inntekt opptjent før uttaket av AFP ikke vektlegges i etteroppgjøret. Endring av AFP-grad regnes ikke som uttak, 21
kun som endring av grad. Dette betyr at feriepenger opptjent under delvis AFP ikke kommer til fradrag i etteroppgjøret. Hvor stor blir AFP frem til fylte 65? Størrelsen på AFP vil som hovedregel svare til den alderspensjonen du ville fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. I tillegg får du et AFP-tillegg på kr 1700 pr. måned. Inntekt ved siden av AFP Har du full AFP kan du tjene inntil 15 000 kroner kalt toleransebeløp uten avkortning i pensjonen. Har du gradert AFP kan faktisk inntekt ikke overstige forventet inntekt med mer enn 15 000 kroner. AFP og andre ytelser Du kan ikke få utbetalt AFP i tillegg til fleksibel alderspensjon fra folketrygden, etterlattepensjon, uførepensjon eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Du må i så fall si fra deg disse ytelsene for å få AFP. VILKÅR FOR AFP FRA 65 ÅR: du må være i lønnet arbeid ved uttak av pensjon du må ha 10 års medlemskap i offentlig pensjonsordning etter fylte 50 år. Dersom du ikke fyller 10 års kravet kan du likevel fratre om du fyller vilkårene for å fratre med AFP fra 62 år 22
Hvor stor blir pensjonen? Pensjonen blir beregnet som en ordinær alderspensjon fra pensjonsordningen. I korthet innebærer dette at pensjonen blir 67,3 % av pensjonsgrunnlaget (for ansatte før 01.01.2012, blir pensjonen 70 % av pensjonsgrunnlaget). Er medlemstiden mindre enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert. Pensjonen skal ikke være mindre enn den AFP-pensjonen du fikk, eller kunne ha fått før du fylte 65 år. Inntekt ved siden av AFP fra 65 år Går du over på en vedtektsberegnet AFP fra fylte 65 år, gjelder imidlertid fortsatt reglene for inntekt ved alderspensjon som er omtalt i eget avsnitt. Dersom du også etter fylte 65 år mottar en folketrygdbe regnet AFP, gjelder fortsatt bestemmelsen om et toleranse beløp på kr 15 000. Selv om AFP etter fylte 65 år er beregnet etter pensjonsvedtektene, blir ytelsen fremdeles regnet for å være AFP. Dette innebærer at pen sjonen beskattes som AFP fra en offentlig tjenestepensjonsordning, og du har ikke anledning til samtidig å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Konsekvenser for fremtidig opptjening Du vil få med deg poengårene frem til det året du fyller 65 år, med et beregnet poengtall. Hvis du derimot fortsetter å tjene mer enn 1 grunnbeløp i året vil du fortsette å tjene opp tilleggspensjon i folketrygden. Hvis du tar ut delvis AFP fortsetter du å tjene opp pensjon fra 23
pensjons ordningen for den del du er i arbeid. Tar du ut full AFP stopper all opptjening i pensjonsordningen. Hva skjer når du blir 67 år? Ved fylte 67 år går du over på de vanlige reglene for alderspensjon uten at du trenger å søke på nytt. For at du fortsatt skal ha rett til alderspensjon fra OPF, er det en forutsetning at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Du er pliktig til selv å sende søknad om dette. AFP (62-65) og (65-67) - folketrygdberegnet AFP (65-67) - vedtektsberegnet Tjenestepensjon i henhold til pensjonsvedtektene Mulighet for å ta ut fleksibel alderspensjon ved siden av? Nei Nei Ja Mulighet for å ha inntekt ved siden av pensjonen Nei, men det er toleransegrense på kr. 15.000 i året. Ved delvis uttak av AFP får man beregnet AFP-grad i forhold til forventet inntekt. Ja, under forutsetning av at arbeidsforholdet ikke medfører innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Ja, under forutsetning av at arbeidsforholdet ikke medfører innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Rett til skattefradrag i henhold til skatteloven 16-1 Ja Ja Nei, med mindre du samtidig tar ut pensjon fra folketrygden ALDERSPENSJON Når kan du gå av med pensjon? Aldersgrensen i Oslo kommune er som hovedregel 70 år. Alle kan imidlertid slutte når de fyller 67 år. Etter fylte 67 år er det en forutsetning for pensjon fra OPF at man tar ut folketrygdens alderspensjon. 85 års regelen Når summen av alder på pensjoneringstidspunktet og tjenestetid til sammen er 85 år, kan du slutte 3 år før stillingens aldersgrense. 24
Når søker jeg? AFP eller alderspensjon Søknad bør sendes oss 3 måneder før du skal fratre. Arbeidsgiver skal ha de nødvendige skjemaer. Disse finner du også på våre nettsider: www.opf.no Dersom du har rett til å gå av etter reglene om alderspensjon og samtidig fyller vilkårene for å ta ut AFP, må du vurdere hvilken pensjon du vil søke. Valget ditt har konsekvenser for: om du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden hvor mye du kan jobbe og tjene ved siden av pensjonen dine skattemessige forhold Arbeid ved siden av alderspensjon Det er ikke satt noen grenser for inntekt ved siden av alderspensjonen fra OPF. Men meldes du inn i en offentlig tjenestepensjonsordning (for eksempel OPF/KLP/SPK) skal pensjonen reduseres tilsvarende. Jobber du hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning må du passe på at grensen for innmelding ikke overskrides. Vær oppmerksom på at det er ulike regler for innmelding hos de forskjellige pensjonsleverandørene. Når det gjelder hva som skal til for å ha rett til medlemskap hos OPF viser vi til side 7. Merk at selv om man jobber med timelønn kan man på visse vilkår få medlemskap hos oss innen helsesektoren i Oslo kommune. Sjekk ut med arbeidsgiver hvilken pensjonsordning de har. I privat sektor kan du jobbe fritt uten at vi foretar avkortning i pensjonen. 25
Folketrygden Fra 1. januar 2010 kan alle alderpensjonister fritt ha inntekt i tillegg til alderspensjon fra folketrygden. BEREGNING AV ALDERSPENSJONER Pensjonen beregnes med utgangspunkt i 67,3% av pensjonsgrunnlaget. For medlemmer som har vært sammenhengende ansatt fra før 1. januar 2012 er utgangspunktet 70% av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget regnes av lønnstrinnet/årslønnen du har når lønn opphører, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg. Pensjonsgrunnlaget kan ikke overstige 12 ganger folketrygdens grunnbeløp. Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden ses det bort fra ved pensjonsberegningen, med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsendring, regulativ endring i perioden, eller generell oppjustering av stillingskategorien ved sentrale eller lokale forhandlinger. Tjenestetiden Full tjenestetid i pensjonsordningen er 30 år. Ved beregning av uførepensjon regnes tjenestetiden frem til stillingens aldersgrense, likevel ikke lenger enn til 67 år. Dersom du har vært medlem av andre offentlige pensjonsordninger skal denne tiden medregnes. Du må selv gi beskjed om du har hatt slikt medlemskap tidligere. 26
Har du mindre enn 30 års tjenestetid blir pensjonen redusert forholdsmessig. Deltid For å få full pensjon må du ha 30 år i 100% stilling. Hvis du i løpet av tjenestetiden har perioder med redusert arbeidstid, vil vi regne ut en gjennomsnittlig deltidsprosent. Pensjonsgrunnlaget blir redusert med deltidsprosenten. Barnetillegg Hvis du har barn under 18 år får du 10% tillegg for hvert barn. Pensjon og barnetillegg kan ikke overstige 90% av pensjonsgrunnlaget. Levealdersjustering Alderspensjon skal levealdersjusteres fra fylte 67 år. Levealdersjusteringen innebærer at bruttopensjonen deles på et forholdstall. Forholdstallet for det enkelte årskull fastsettes av myndighetene. Forholdstallet reduseres dersom pensjoneringen utsettes, men kan ikke være lavere enn 1,000. Individuell garanti Garantien sikrer at samlet pensjon til de som per 1. januar 2011 har mindre enn 15 år igjen til 67 år minst skal tilsvare 67,3% / 70% av pensjonsgrunnlaget ved 67 år forutsatt full opptjening. Ved garantiberegn ingen forutsettes det at også alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut ved 67 år. Regulering av pensjoner Pensjonen reguleres på samme måte og etter samme regler som i folketrygden. 27
Eksempel på beregning av bruttopensjon (før levealdersjustering) Eks.1: A har ved stillingens aldersgrense 30 års tjenestetid og har hele tiden hatt 100% stilling. A går av med pensjon med en årslønn på kr 415 000. Bruttopensjon pr måned: Kr 415 000 x 70%:12 = kr 24 208 Eks.2: B har en tjenestetid ved aldersgrensen på 20 år og har hele tiden jobbet 100%. Årslønn er kr 415 000. Bruttopensjon pr måned: Kr 415 000 x 70% x 20/30 :12 = kr 16 139 Eks.3: C har en tjenestetid på 18 år, og har hatt varierende deltid. Gjennomsnittlig deltid er beregnet til 71,33%. Årslønn er kr 415 000. Bruttopensjon pr måned: Kr 415 000 x 70% x 18/30 x 71,33% :12 = kr 10 361 28
ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN Etter en stor omlegging av regelverket ble det med oppstart fra 2010 og videre, gradvis innført nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon som vil representere en fundamental endring i retten til alderspensjon fra folketrygden. Det er hovedsakelig fire faktorer som utgjør store endringer med hensyn til den tidligere alderspensjonsordningen: Opptjeningsreglene Fleksibelt uttakstidspunkt og grad Levealdersjustering Regulering av pensjonsbeholdning og årlig utbetaling Opptjeningsreglene Etter gamle regler får man beregnet pensjon på grunnlag av botid i Norge og opptjente pensjonspoeng. Det er de 20 beste årene som teller og full pensjon tjenes opp på grunnlag av 40 års botid/ år med pensjonspoeng. Etter nye regler bygger man opp en pensjonsbeholdning under alle årene man har inntekt. Det er størrelsen på pensjonsbeholdningen når man tar ut pensjon sammen med forholds tallet/delingstallet for ditt årskull, som er avgjørende for den pensjonen du får. Fleksibelt uttak og grad Du kan ta ut alderspensjonen når du ønsker mellom 62 og 75 år, dersom du fyller kravene til minste utbetaling. Det er stor frihet i forhold til hvor stor grad av pensjon du vil ta ut, og du kan fritt jobbe ved siden av pensjon. 29
Levealdersjustering Ved innføring av levealdersjustering vil din forventede levetid på det tidspunktet du tar ut pensjon, ha betydning for størrelsen på pensjonen. Levealdersjustering gjennomføres ved bruk av forholdstall eller delingstall. Regulering av pensjonsbeholdning og årlig utbetaling Alderspensjon under opptjening skal reguleres i takt med lønnsveksten, det vil si utviklingen av folketrygdens grunnbeløp, G. Alderspensjon under utbetaling skal reguleres med lønnsveksten fratrukket en faktor på 0,75 prosent. Er du født 1942 eller tidligere: Da får du hele din pensjon beregnet etter gamle regler. Den løpende pensjonen blir imidlertid regulert etter nye regler. Er du født mellom 1943 og 1954: For denne gruppen gjelder nye regler om årlig regulering, fleksibelt uttak og levealdersjustering, men med de gamle beregningsreglene for alderspensjon. Er du født mellom 1954 og 1962: For denne gruppen skal alderspensjonen bestå av en forholdsmessig andel beregnet etter gamle og nye regler. Nye regler om uttak, levealdersjustering og regulering gjelder for hele pensjonen. Overgangsreglene gjelder delvis, men de nye reglene om opptjening av pensjon, gjelder kun for den nye delen. Er du født i 1963 eller senere: De nye reglene gjelder fullt ut dvs for opptjening, uttak, levealderjustering og regulering. 30
SAMORDNING MED FOLKETRYGDEN Folketrygdens ytelser skal gå til fradrag i pensjon fra tjenestepensjonsordningene. Det gjøres fradrag for folketrygdens alderspensjon fra fylte 67 år, selv om folketrygden er tatt ut tidligere. Alderspensjon fra folketrygden skal levealderjusteres. Som for alderspensjon fra OPF skal folketrygdpensjonen deles på et forholdstall. Grunnpensjonen 75% av folketrygdens fulle grunnpensjon går til fradrag i tjenestepensjonen, uavhengig av om du får utbetalt 85% eller 100% grunnpensjon. Dersom du har redusert tjenestetid blir fradraget redusert tilsvarende. Dette gjelder også dersom du har fått beregnet din bruttopensjon med en deltidsprosent. Pensjonstillegg/Garantitillegg Pensjonstillegg/garantitillegg trekkes fra i din tjenestepensjon i sin helhet. Har du utbetalt tjenestepensjon med redusert tjenestetid blir fradrag for pensjonstillegg/garantitillegg redusert tilsvarende. Tilleggspensjon Tilleggspensjon trekkes fra i din tjenestepensjon i forhold til tjenestetiden. 31