Høring - regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: berhal@udf.no Berit Anne Halkjelsvik berhal@udf.no Innsendt dato: 08.06.2017 Hvilken organisasjon?: Stilling: Utdanningsforbundet Organisasjon (Privat) Seniorrådgiver Jeg bekrefter at denne uttalelsen er på vegne av hele oppgitte organisasjon.
Høringsnotat- regulering av obligatorisk ferdighetsprøve i svømming Avsender: Juridisk avdeling 1/ Avdeling for vurdering 1 1. INNLEDNING Ferdighetsprøven i svømming for elever på 1.-4. årstrinn blir obligatorisk fra skoleåret 2017/18. Vi sender derfor på høring et forslag om endring i forskrift til opplæringsloven og forskrift til friskoleloven, hvor vi foreslår at ferdighetsprøven i svømming hjemles i 2-4. Våre høringer er åpne for alle, og de som ønsker det kan uttale seg. Vi sender forslaget på høring med høringsfrist 8.6.2017. 2. BAKGRUNN Våren 2016 sendte direktoratet forslag til gjennomføring av en ferdighetsprøve i svømming på høring. Hensikten med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen, særlig for de yngste elevene. Prøven skal sikre at skolens opplæring er i tråd med læreplanen, men skal også gjøre det lettere for skolen å sette inn nødvendige tiltak så tidlig som mulig. På bakgrunn av høringssvarene ble det høsten 2016 avgjort at: Prøven skal bestå av sju delprøver/øvelser som konkretiserer kompetansemål som gjelder vanntilvenning og svømmedyktighet i læreplanen for kroppsøving på 1-4. årstrinn. Prøven kan brukes som en del av et pedagogisk opplegg for å sikre progresjon i svømmeopplæringen. Det er frivillig for skolene å gjennomføre ferdighetsprøven skoleåret 2016/2017. Ferdighetsprøven skal være obligatorisk fra skoleåret 2017/2018. Kompetansemålene om svømming i læreplanen for kroppsøving på fjerde årstrinn ble endret fra og med høsten 2015. Kompetansemålene ble konkretisert bl.a. for å skape en bedre forståelse av hva svømmedyktighet er. Ferdighetsprøven i svømming skal prøve elevene i to konkrete kompetansemål i læreplanen for kroppsøving på 4. årstrinn. I det første kompetansemålet står det at elevene skal «leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn». I det andre kompetansemålet står det at eleven skal «vere svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, svømme 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land». I oppdragsbrev 22-16 ble direktoratet bedt om å vurdere hjemmel for ferdighetsprøven og regulering av unntak med tanke på at prøven skal bli obligatorisk fra og med skoleåret 2017/2018.
3. RETTSLIG GRUNNLAG I opplæringsloven (heretter loven) 14-4 og friskoleloven 7-2 tredje ledd står det at departementet kan gi forskrifter som pålegger skoleeier og elever å gi opplysninger, delta i evalueringer og rapportere om forhold av betydning for evaluering av opplæringen. I forskrift til opplæringsloven (heretter forskriften) 2-4 og forskrift til friskoleloven 2-4 står det at elever skal delta i prøver, utvalgsprøver og andre undersøkelser som er fastsatt av departementet. Skoleeier har ansvar for at dette blir gjennomført. Skolen kan gjøre vedtak om å frita en elev fra prøvene om det foreligger ett av tre vilkår, og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for elevens opplæring (se nærmere under punktet om fritak fra ferdighetsprøven). Bestemmelsen omfatter per i dag nasjonale prøver, enkelte kartleggingsprøver og internasjonale undersøkelser. 4. DIREKTORATETS VURDERING 4.1. HVOR BØR FERDIGHETSPRØVEN I SVØMMING REGULERES? Elevene skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplanene for fag. Alle elever har rett på underveisvurdering, og opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Skolene velger selv hvordan de legger opp undervisningen. Det er i utgangspunktet ikke noen krav til hvordan denne kompetansen skal prøves. Når ferdighetsprøven i svømming nå skal bli obligatorisk, må prøven reguleres i forskriftene. Videre må det vurderes om det skal åpnes for at noen elever kan bli fritatt fra å gjennomføre ferdighetsprøven. I dag blir skoleeiere pålagt å avholde nasjonale prøver og enkelte kartleggingsprøver. Disse er fastsatt i forskriftene 2-4 med hjemmel i opplæringsloven 14-4 og friskoleloven 7-2. Bakgrunnen for disse bestemmelsene er å sikre at både skoler og elever gir opplysninger og deltar i blant annet prøver og undersøkelser. Både nasjonale prøver og kartleggingsprøver skal gi skolen kunnskap om elevenes måloppnåelse. For elevene skal prøvene, i tråd med bestemmelsene i kap. 3 om individuell vurdering, brukes som et redskap i læreprossesen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag. Informasjon fra prøvene skal også danne grunnlag for kvalitetsutvikling på skolen, jf. forskriftene 2-1 om skolebasert vurdering. Delprøvene/øvelsene i ferdighetsprøven skal på samme måte være en del av underveisvurderingen, og hjelpe skolen med å finne de elevene som har behov for ekstra hjelp og støtte. Prøven skal videre gi skolene informasjon de kan bruke i arbeidet med å forbedre svømmeopplæringen, og vil slik sett også være en del av skolens evaluering av svømmeopplæringen. Dette tilsier at ferdighetsprøven i svømming også bør reguleres i disse bestemmelsene. Dette ble også lagt til grunn i høringen vår våren 2016. Direktoratet foreslår at plikten til å gjennomføre ferdighetsprøve i svømming reguleres i forskrift til opplæringsloven 2-4 og i forskrift til friskoleloven 2-4. Støtter dere vår vurdering av at ferdighetsprøven i svømming bør reguleres i forskrift til opplæringsloven 2-4 og i forskrift til friskoleloven 2-4? Ja
Utdanningsforbundet støtter at ferdighetsprøven i svømming reguleres i forskrift til opplæringsloven 2-4 og forskrift til friskoleloven 2-4. En lovregulering gir større plikt for kommuner og skoleeiere til å gi elevene den opplæringen de har krav på. Det er viktig at formuleringen kommer inn som nytt tredje ledd, som foreslått, slik at det kommer tydelig fram at fritaksregler som gjelder for nasjonale prøver og enkelte kartleggingsprøver ikke gjelder ferdighetsprøven i svømming. 4.2. FRITAK FRA FERDIGHETSPRØVEN Etter forskriften 2-4 kan elever fritas for deltakelse i prøver dersom han eller hun har enkeltvedtak om spesialundervisning etter lovens kap.5. har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter lovens 2-8 eller 3-12, eller mottar opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklege minoriteter eller annan jevngod plan, i utanlandske eller internasjonale skoler. I tillegg må det være klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha noe å si for elevens opplæring. Om eleven får særskilt språkopplæring eller får opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk, vil ikke i seg selv ha betydning for om elevene er rustet til å svømme eller ikke. Disse unntakene vil altså ikke passe for en ferdighetsprøve i svømming. I høringen i 2016 la vi til grunn at selv med tett oppfølging og god progresjon i opplæringen vil noen elever ha problemer med å gjennomføre ferdighetsprøven. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge prøven for eleven, bør det åpnes for at skoleeier kan frita eleven fra å delta i hele eller deler av prøven. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet om det er behov for slikt fritak, f.eks. etter fremleggelse av legeerklæring eller ut fra eventuelt vedtak om spesialundervisning. Ettersom ferdighetsprøven består av sju delprøver, foreslås det at det bare skal kunne gis fritak for de delene som det ikke er mulig å tilrettelegge. Noen av delprøvene kan f.eks. tilrettelegges for en med klorallergi ved at opplæringen skjer i sjøen. Det foreslås at tilretteleggingen av prøven ikke skal kunne strekke seg så langt at eleven ikke prøves i kompetansemålene. Ettersom vilkåret for fritak er at prøven ikke er mulig å tilrettelegge, foreslås det ikke at eleven selv eller foreldrene likevel kan bestemme at eleven skal ta prøvene, slik de kan for andre prøver etter 2-4 annet ledd. Kompetansemålene i svømming viser en progresjon fra å være svømmedyktig på 4. årstrinn til å utføre grunnleggende teknikker i svømming på 7. årstrinn, noe som gir skolene muligheter til å gi elevene den tiden de trenger. Dette er i tråd med lovens 1-3 første ledd: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven ( )». Her vil det være snakk om riktig mengdetrening og progresjon, slik støttemateriellet i svømming anbefaler. Vi legger ikke opp til at elever som blir svømmedyktige på et senere tidspunkt enn 4. årstrinn, må ta ferdighetsprøven på nytt. Støtter dere vårt forslag om at skolen kan frita elever fra å delta i hele eller deler av ferdighetsprøven i svømming dersom det ikke er mulig å tilrettelegge prøvene for eleven? Ja
Retningslinjene for gjennomføring av ferdighetsprøven må påpeke at det er strenge restriksjoner for fritak. Det må komme tydelig fram at det skal gjøres en individuell vurdering før vedtak om fritak fattes. Det må også påpekes behov for tilpasset opplæring, slik at elever med forsinket motorisk utvikling eller andre som trenger lengre tid på gjennomføring og flere timer med øving får mulighet til dette. Tilfredsstillende svømmeferdighet er et viktig livreddende tiltak, og bidrar også til bedre livskvalitet i ferdsel i og ved vann. Eventuelt fritak fra hele eller deler av prøven må ikke frata eleven rett til svømmeopplæring og til å bruke vann pedagogisk og terapeutisk. For mange elever med spesielle behov er aktiviteter i vann svært viktig. Fritak fra prøven må ikke bli et fritak fra å tilrettelegge for svømmeopplæring. Retningslinjene må også tydelig vise at dårlig kommuneøkonomi, manglende vann i bassenger eller mangel på kompetanse i lærerkollegiet ikke kan brukes som grunngivelse for fritak. Mener dere det bør åpnes for andre fritak? Nei Det bør ikke åpnes for andre fritak enn det som ligger i lovforslaget. 5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Innføring av en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for de skoleeierne som ikke gjennomfører de frivillige prøvene i dag. På den annen side er prøven knyttet til kompetansemålene i kroppsøving. Det innebærer at skolene må sørge for at elevene får opplæring i kompetansemålene, herunder underveisvurdering. Videre skal læreren i underveisvurderingen vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. loven 5-1 og 5-4. I lys av dette mener vi ikke at de økonomiske eller administrative konsekvensene av en obligatorisk ferdighetsprøve i svømming vil være vesentlige for skoleeierne. De må imidlertid jobbe med hvordan prøven skal benyttes for å evaluere opplæringen, og gjøre den bedre både generelt og for enkeltelever. Det er viktig at det gis god og tydelig informasjon om at prøven vil være obligatorisk fra og med skoleåret 2017/2018. Mener dere forslaget vil føre med seg andre økonomiske eller administrative konsekvenser? Ja Når det gjelder økonomiske konsekvenser vil svaret avhenge av hvorvidt kommunene har vektlagt svømmeopplæringen tidligere. Vi vet imidlertid at omfanget varierer fra kommune til kommune, og også fra skole til skole innen samme kommune. Dårlig kommuneøkonomi eller prioritering av andre kommunale oppgaver kan føre til dårlig basseng-kapasitet, stengte
bassenger eller manglende økonomiske midler til skyss, bassengleie eller svømmeinstruktører. Utkantskoler med lang vei til svømmehall vil kunne ha både økonomiske og organisatoriske utfordringer. Kommunenes evne og vilje til å kunne oppfylle lovkravet bør kartlegges. Mange kommuner har få kvalifiserte svømmelærere. En kartlegging fra SSB i 2014 viser at kun 41 prosent av lærerne som underviser i grunnskolen har fordypning i kroppsøving. Kroppsøvingsfaget har heller ikke vært prioritert i videreutdanningssatsingen tidligere. Det er gledelig at praktisk-estetiske fag nå er prioritert av regjeringen, men kommunene må også prioritere etter- og videreutdanning i faget kroppsøving for sine lærere. 6. FORSLAG TIL FORSKRIFTSTEKST Forskrift til opplæringsloven 2-4 nytt tredje ledd skal lyde: Elevar skal delta i ferdigheitsprøva i symjing slik denne er fastsett av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. Skolen kan gjere vedtak om å frita elevar frå å delta i heile eller delar av prøva dersom det ikkje er mogleg å tilretteleggje prøva for eleven. Slik tilrettelegging kan ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla som ligg til grunn for ferdigheitsprøva. Gjeldende tredje og fjerde ledd, blir fjerde og femte ledd. Forskrift til friskoleloven 2-4 nytt tredje ledd skal lyde: Elevar skal delta i ferdigheitsprøva i symjing slik denne er fastsett av departementet. Skolen sitt styre skal sørgje for at dette blir gjennomført. Skolen kan gjere vedtak om å frita elevar frå å delta i heile eller delar av prøva dersom det ikkje er mogleg å tilretteleggje prøva for eleven. Slik tilrettelegging kan ikkje vere så omfattande at eleven ikkje blir prøvd i kompetansemåla som ligg til grunn for ferdigheitsprøva. Gjeldende tredje, fjerde og femte ledd, blir fjerde, femte og sjette ledd. Formuleringen «Skolen kan gjere vedtak om å frita elevar.» bør omformuleres til entall. Selv om det kommer tydelig fram i neste setning at dette gjelder «eleven», kan den første formuleringen leses som om det kan gjelde en gruppe elever. Dette kan løses ved å skrive «Skolen kan gjere vedtak om fritak frå å delta i heile eller delar av prøva», eller ved å bruke formuleringen «ein elev» eller «einskildelevar» i stedet for «elevar». Vennlig hilsen Divisjonsdirektør Hilde Bakken Divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug Dokumentet er elektronisk godkjent.