SIU. Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra. Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen



Like dokumenter
Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Betydningen av kvalitetssikring i internasjonale fellesprosjekter. george.francis@kj.uib.no

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Ragnhild Solvi Berg, 18. oktober 2018

Internasjonal seksjon, NTNU

Parallellsesjon: Fellesgrader fra ord til handling. Unni K Sagberg SIU

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Grunnlag for strategiarbeidet

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim

Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret Frank Moe

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg

Erasmus+ Kapasitetsbygging - høyere utdanning. Sidsel Holmberg, SIU

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

Utgiver Ansvarleg redaktør Utarbeidet av

EØS-stipendfondene. Margrete Søvik. 30 november 2009

Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/

Erasmus+: muligheter i det nye programmet. Trondheim, Kristin Amundsen

Internasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Prorektor Ragnhild Hennum

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Muligheter innen Erasmus+ programmet. Ieva Serapinaite SIU Europakonferansen Harstad

Strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus +

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

SIU Mobilitetstrender i Norge. Fløien Margrete Søvik

Internasjonalisering og studentmobilitet. utdanning. Representantskapsmøte UHR. Kjell G. Pettersen avdelingsdirektør

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar november 2015

Internasjonalisering hva, hvorfor og hvordan? Maria Holme Lidal Susan Johnsen 12. juni 2017

Samarbeid med land utenfor Europa

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Evalueringskriterier for global mobilitetsprosjekt. Unni K. Sagberg Rådgiver SIU Gardermoen

Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for mat- og medisinsk teknolog AMMT STRATEGISK PLAN

UTDANNINGSSTRATEGI

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

NTNU O-sak 17/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Nina Elisabeth Sindre N O T A T

Politisk dokument om internasjonalisering.

SIU. Program for internasjonale fellesgrader, Nordic Master Programme og fellesgrader i Erasmus+ Internasjonaliseringskonferansen

Fakultet for kunstfag

Internasjonalisering. August 2013

Strategi og eksempler ved UiO

SIU. Harstad, Gunn Mangerud, direktør

Internasjonalisering er ikke nytt

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Innlegg på UHRs representantskapsmøte 13. mai

Nordic Master Programme

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Tilbakemelding og rettleiing: eksempel på god praksis. Kristoffer Fretland Øygarden, NOKUT

Erasmus+ Lucrezia Gorini, Hamar, rådgiver internasjonalisering, HA

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Internasjonalisering av programplaner og studietilsynsforskriften. Prosjekt internasjonalisering Høgskolen i Oslo og Akershus

Agnete Vabø 03/

SIU. Studentmobilitet: hvem, hva, hvor. Margrete Søvik og Svein Eldøy Erasmusseminaret 2009

INTERNASJONALISERING - hvordan sikre kvalitet på utdanningen? Flere studenter til utlandet, og flere utenlandske hit

Erasmus+ - Ansattmobilitet. Henrik Arvidsson SIU Oslo/7.1.16

Modell for styring av studieporteføljen

Handlingsplan for utdanning

NTNU S-sak 43/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

Politisk dokument Studiekvalitet

Internasjonalisering utfordringer for sektoren slik nye SIU ser det. Presentasjon på Forskerforbundets seminar 2004

Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab

Fellesgradssamarbeid Erasmusseminaret

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

SIU. Erfaringer og utfordringer i arbeidet med fellesgrader Internasjonaliseringskonferansen Seniorrådgiver Frank Moe

SIU Oppfølging av SIU-evalueringen

Forskningsmeldingen 2013

Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

SIU Ph.d.-mobilitet. UiB 2. februar Arne Haugen

Erasmus Lene Oftedal, Kunnskapsdepartementet

Høring av rapporten Finansiering for kvalitet, mangfold og samspill

Rekruttering og ph.d-utdanning særskilte utfordringer for høgskolene SHP 4. april Berit Hyllseth

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

MOBILITET og Ut - dannelse. Dannelse er ikke alene et produkt af boglig lærdom.

Gode kvalitetsindikatorer? Opprettelsen av en NOKUT-portal i DBH. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Arbeidsplan for Nasjonalt råd for teknologis utdanning (NRT)

Høringsuttalelse NOU 2016:7 Norge i omstilling karriereveiledning for individ og samfunn

Oslofjordalliansen - pilotprosjekt innen teknologi

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

Forventninger til institusjonene. Andreas Snildal

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Strategisk retning Det nye landskapet

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Forskerutdanning: Samarbeid nasjonalt og internasjonalt i forskerutdanningen. Dobbel- og fellesgrader, finansiering.

Internasjonal handlingsplan

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

SIUs nye mandat som kompetansesenter for internasjonalisering i grunnopplæringen mobilitet og internasjonalisering hjemme

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Kandidatundersøkelse ved Høgskolen i Bodø 2010

Fellesgrader. Senioorådgiver Frank Moe

Arbeidsliv Bærekraft Entreprenørskap

Transkript:

SIU Internasjonalt samarbeid om grader og studieprogram SIUs undersøkelse fra 2011 Bergen, 12 januar 2012 Arne Haugen 1

Bakgrunn for SIUs undersøkelse om fellesgrader SIU skal stimulere til internasjonalisering og internasjonalt samarbeid Styrke kunnskapsgrunnlaget for internasjonalisering Kunnskap og erfaringer fra programdriften Studier, undersøkelser etc. 2

Fellesgrader er svært høyt politisk prioritert Etter hvert betydelig kunnskap bl.a. om tekniske aspekter med mer (jfr. JOIMAN-prosjektet) For lite kunnskap om institusjonelle rasjonaler, motiver og måloppnåelse/effekter 3

Hva søkte vi svar på? Hvilke mål og forventninger har norske læresteder til internasjonale fellesgrader? I hvilken grad oppnår de målene, evt. hvilke andre effekter ser de? Hvilke utfordringer erfarer lærestedene gjort seg i arbeidet med internasjonale fellesgrader? Hva er forholdet mellom institusjonen sentralt og de enkelte programansvarlige i arbeidet med fellesgrader? 4

Om selve undersøkelsen To likeartede spørreskjema (høst 2010) til de enkelt ansvarlige for programmene og til den sentrale administrasjonen ved institusjonen Svar fra 25 enkeltprogrammer Svar fra 16 institusjoner Fellesgrader / doble grader / felles studieprogram Ikke alltid mulig å skille 5

3 bolker med spørsmål Hvilke mål og forventninger har norske læresteder til internasjonale fellesgrader? Hvorfor, valg av partner, initiativ? Opplevelsen av måloppnåelse? Rekruttering av studenter, institusjonell utvikling, utdanning og forskning, annet? Hvilke erfaringer har lærestedene gjort seg i arbeidet med internasjonale fellesgrader? 6

Store forventninger til fellesgrader (UHR-rapport 2007) Stimulere til flernasjonalt samarbeid om undervisning på høyt nivå Stimulere til transparens utdanningssystemene imellom Samle europeisk spisskompetanse på felter som blir for svake nasjonalt Utvikle tverrfaglige tilbud som svar på nye behov Samle de beste i Europa om felles tilbud innenfor enkelte fag, for å bidra til økt prestisje for europeisk høyere utdanning Øke høyt utdannede kandidaters muligheter i arbeidsmarkedet, og øke kandidatenes date es motivasjon for å flytte på seg i et europeisk arbeidsmarked. Øke attraktiviteten til studietilbud for studenter fra land utenfor Europa Øke institusjonenes kompetanse, også innenfor studieadministrasjon, gjennom kontinuerlig kontakt mellom samarbeidinstitusjonene 7

Forventinger til fellesgrader (II) St.meld.nr.14 ( 2008-2009) Utvikling av felles grader er det mest krevende, men antakelig også den mest integrerende form for samarbeid mellom institusjoner. Gjennom slikt samarbeid vil fagmiljøene og institusjonene både kunne se og vurdere alle sider ved egen og andres kompetanse, faglige ambisjoner og kapasitet, studiekvalitet og administrasjon. Dersom man lykkes, kan det skapes grunnlag for utvidet samarbeid også på andre områder. 8

Fra undersøkelsen: Mål og motiver Eliteperspektiv står sterkt: Rekruttere dyktigere og bedre motiverte studenter Posisjonering: Styrke egen anseelse gjennom samarbeid med attraktive partnere Styrke forbindelsen mellom forskning og utdanning Noe mindre uttalt: Arbeidsdeling, skape nytt studieprogram institusjonen / fagmiljøet ikke ville kunne tilby uten partneren Liten forskjell mellom faglig ansvarlige og institusjonen sentralt 9

Partnervalg er knyttet til motivene for samarbeidet Generelt: Etablert forskningssamarbeid framheves av mange Komplementær kompetanse: stor variasjon i svarene Partnerens status og omdømme: stor variasjon i svarene Er dette et uttrykk for to tilnærminger? Posisjonering vs. programorientering? Begge tilnærminger finnes hos både faglig ansvarlige og ved institusjonene sentralt 10

Sideblikk: Evalueringen av Nordic Master Programme Begrenset måloppnåelse mht. utvikling av nye programmer, nytenkning, innovasjon SIUs utlysning av utviklingsmidler 2012: Særlig vekt på merverdi i forhold til allerede eksisterende programmer 11

Fra undersøkelsen: Måloppnåelse I hvilken utstrekning er målene med samarbeidet nådd? 90 80 70 60 50 40 I svært stor grad / i stor grad I noen grad / i liten grad 30 20 10 0 Programansvarlige g Institusjonen sentralt 12

Måloppnåelse (2) Hvorfor så store forskjeller mellom de faglig ansvarlige og institusjonene sentralt? Egenvurdering for programansvarlige? Ulik tilnærming? Prosjekthorisont vs. langsiktige mål? Anbefaling: Større grad av felles målforståelse 13

Måloppnåelse - rekruttering Rekruttere studenter i Norge en ufordring Særlig, men ikke bare Erasmus Mundus God rekruttering av utenlandske studenter 42 % svært god 26 % bedre enn ved sammenliknbare programmer Flertall: Har rekruttert dyktigere og mer motiverte studenter fra utlandet Attraktive studieprogram eller attraktive stipend? 14

Måloppnåelse: Utdanning og forskning Flertallet av programansvarlige gir uttrykk for at koplingen styrkes Åpner for spesialisering: Ved arbeidsdeling kan undervisningsfeltet innsnevres og legges tettere opp til forskningen Selve det omfattende i samarbeidet skaper en arena også for utvikling av forskningssamarbeid 15

Måloppnåelse: Nye programmer med merverdi? Nesten alle: Vi har lagd tilbud som ellers ikke gis i Norge Men: Ikke nødvendigvis et tilbud institusjonen ikke ville kunne gi alene Anbefaling: Merverdi gir attraktive studier 16

Erfaringer støtte ved institusjonen I hvilken grad har institusjonens ledelse fremmet etablering av fellesgrader / doble grader / felles studieprogram? Svar i prosent. I liten / ingen grad I noen grad I stor grad I svært stor grad Svar fra 25 31 31 13 institusjonene Svar fra de 12 32 32 24 programansvarlige 17

Støtte ved institusjonen (2) Det er avsatt midler for økonomisk støtte Dedikerte administrative ressurser Etablert retningslinjer for administrasjon av fellesgrader og - program Institusjonelle retningslinjer for utvikling av fellesgrader og - Fra programansvarlig Fra institusjon Fellesgrader inngår i institusjonens strategier 0 20 40 60 80 100 18

Støtte ved institusjonen (3) Svært store forskjeller i svarene på en og samme institusjon Institusjonene sentralt må utvikle både tilrettelegging og kommunikasjon De programansvarlige må aktivt oppsøke og utnytte de ressurser som finnes 19

En oppsummering Fellesgrader omfatter hele institusjonen og bør i større grad enn i dag baseres på enhetlige mål En god begrunnelse for programmet er viktig. Hvorfor er et nytt program nødvendig eller ønskelig? Merverdi basert på komplementær kompetanse og utnyttelse av deltakernes sterkeste sider er viktig for å lage studietilbud som er attraktive for alle studenter ikke bare for dem med stipender. 20

Rapporten finnes her http://www.siu.no/nor/globalmeny/publikasjoner/siu-rapportserie 21