Hvordan kan vi bruke historiefaget til å forstå vår egen tid? Etterutdanningskurs for tospråklige lærere i samfunnskunnskap, Drammen 12.- 13. mai, 2017
Litt om meg: - Utdannet historiker og lektor fra UiO og Humboldt Universität zu Berlin - Norsklærer for minoritetsspråklige siden 2001 - Erfaring fra blant annet Folkeuniversitetet, Norsk Folkehjelp Oslo, videregående skole og AMO-kurs - I Utrop siden 2007, redaktør siden 2011
Men først: Over til dere!
Du bestemmer selv hvilket parti du vil gi stemmen din til, og det er ikke uvanlig at familiemedlemmer stemmer på helt ulike partier. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
I Norge har kongen liten politisk makt. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
Et velferdssamfunn er et samfunn der viktige sider ved folks levestandard, utdanning og helse sikres ved hjelp av offentlige fellesskapsløsninger. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
En viktig forutsetning for at velferdssamfunnet skal fungere, er tillit. (Fra pensum) Summing: Hva er det første du tenker når du leser dette? Ett min til summing
Hvorfor trenger vi historiefaget? Tar for seg menneskenes liv og forestillingsverden historiefaget er et kulturfag Går til kildene historiefaget er empirisk fundert Ser på det spesifikke i hver tidsperiode og hvert geografisk område (ideografisk, ikke nomotetisk.) Forklarer samtiden gjennom å spore utviklingen av dagens tenkemåter, økonomiske systemer, institusjoner og konfliktlinjer langt tilbake i tid historie som narrativ forklaringsmodell
Mange måter å gjøre historie på OVERORDNET AVGRENSET
Påstand: Det moderne Norge hviler på tre verdier/ prinsipper Makt Rett Ansvar
Det liberale demokratiets tre grunnpilarer Staten Rettsstaten Kilde: Francis Fukuyama (2011). The Origins of Political Order. Demokratiske prosesser
Hvorfor Fukuyama? Det historiske perspektivet på institusjonenes utvikling som leder fram til den moderne staten Det komparative perspektivet, mellom land og systemer også dette historisk Begge disse tilnærmingene særlig forklaringene på og forslagene til hvordan vi overvinner en patrimonial stat er nyttige for å kunne forklare til deltakerne på deres kurs hvordan Norge ble som det ble og hvorfor det er så vanskelig for enkelte land å komme til Danmark
Legitimt maktmonopol over et territorium Den moderne staten er dessuten basert på et uavhengig og sterkt byråkrati som: Staten er rekruttert meritokratisk utfører spesialiserte funksjoner Fukuyama: Rule by law Motsatt: Den patrimoniale/førmoderne staten der kongen eier landet og deler ut stillinger i staten, og til og med hele landområder, til familie og venner
Rettsstaten Et sett med juridiske regler som ivaretas av et uavhengig byråkrati og rettsvesen Disse reglene må være bindende for alle, også de mektigste i samfunnet, særlig statsledere Fukuyama: Rule of law
Fukuyama: Accountability Frie og rettferdige demokratiske valg Demokratiske prosesser Det at systemet er følsomt overfor og svarer på befolkningens behov og krav Gjennomsiktighet og det at byråkrater og politikere holdes ansvarlige for sine valg og beslutninger
Spenning mellom staten og de to øvrige pilarene Staten handler om makt og muligheten til å gjennomføre tiltak og levere tjenester De to andre handler om å begrense og kontrollere statens maktutøvelse
Det ligger en gåte her! Og gåter er glimrende utgangspunkt for pedagogikk! Gåten er, formulert med Fukuyamas begreper: Hvordan gikk Norge fra å være en partrimonial stat til en moderne stat til en rettsstat til et moderne demokrati?
Det store spørsmålet er altså: Hvordan kom vi hit? Preussen: krig tvang landet til å profesjonalisere byråkratiet etter hvert ble det en uavhengig og mektig institusjon Hellas: tidlig frigjort fra Ottomanerne og demokratisert, men styrt utenfra etter det. En svak stat og rettsstat ble følgen da de patrimoniale strukturene gradvis gikk over i moderne klientelisme pga manglende økonomisk modernisering USA: Landet som oppfant den moderne klientelismen, men modernisering av økonomien førte etter hvert til organisert innsats fra ulike grupperinger innen middelklassen for å modernisere staten i perioden 1880-1940
Staten Norge ble samlet til ett rike i 1030. I 1274 fikk vi Magnus Lagabøtes landslov, en felles lov for hele landet.
I 1536-7 kom reformasjonen til Danmark og Norge og la grunnlaget for alfabetiseringen av bøndene. Reformasjonen i Danmark og Norge På 16- og 1700-tallet vokste det derfor fram en velorganisert, selvbevisst bondestand i Danmark (og Sverige og Norge).
Den moderne staten Byråkratiet utviklet seg i Danmark-Norge under eneveldet 1660-1814. Opplysningstidens ideer fikk fotfeste i Norge og Danmark. => Stavnsbåndet ble opphevet i perioden 1762-1790. I Norge ble bøndene gradvis friere allerede i løpet av middelalderen.
Kongen Kollegiene i København/Høyesterett Stattholder Overhofretten Stiftamtmenn Biskoper Amtmenn Fogder Lagting Sorenskriver Prester Kilde: Tidslinjer 1+2, 2012 (2. opplag)
Rettsstaten: Norge etter 1814 Grunnloven av 1814 etablerer maktdeling og legger grunnlaget for en virkelig rettsstat og et gjennommodernisert byråkrati i Norge. Fukuyama hevder: Norge overtok tradisjonen og institusjonene fra Danmark. Men leser vi Slagstad, kommer det tydelig fram at Stang, Schweigaard, Aschehoug og andre nasjonale strateger skapte en særegen, norsk styringsideologi etter 1814.
Det Stangske System I noen tilfeller erobrer en makten for å forsvare truede posisjoner, i andre fordi ens liv er innfelt i maktens administrasjon. Men det finnes også situasjoner der makten søkes av mennesker som har en innsikt, en kunnskap om det samfunn som er, forent med en visjon av et samfunn som kan bli. 1840-tallets Norge var et slikt tilfelle. (Slagstad, s. 17)
Fredrik Stang (1808-1884) 1829: Docent i Lovkyndighet ved Universitetet i Oslo 1833 og 1835: Viktige utgivelser om statsrett 1845-1856: Sjef for Indredepartementet 1859-1860: På Stortinget 1861-1880: I regjeringen - statsminister fra 1873
Anton Martin Schweigaard (1808-1870) Overtok Stangs stilling ved universitetet i 1835. Professor i Lovkyndighed, Statsøkonomi og Statistik fra 1840. Holdt en rekke forelesninger i juss, statistikk og sosialøkonomi som satte sitt preg på den nye generasjonen embetsmenn. Kombinerte i sin lære og ideologi økonomisk liberalisme med en sterk, intervenerende stat Fra 1845: Formann i næringskomiteen på Stortinget
Byråkrati vs rettsstat Torkel Aschehoug (1822-1909). Rettsfilosof, sosialøkonom og politiker. - tesen om vitenskapen som et reform-teknokratisk styringsinstrument, dvs empirisk vitenskap som grunnlag for et effektivt, moderne byråkrati. - og tesen om individers rettigheter overfor staten, som var beskyttet ved Høyesteretts myndighet til å prøve Stortingets beslutninger mot Grunnlovens bestemmelser, dvs rettsstaten i Fukuyamas vokabular.
Modernisering i praksis Ole Jacob Broch (1818-1889), professor i matematikk. På Stortinget fra 1862 og blant annet ansvarlig for moderniseringen av utdanningssystemet, samt: - Gjensidige forsikring (1847) - Første telegraflinje mellom Christiania og Drammen i 1854 - Norsk Hoved-Jernbane (Oslo-Eidsvoll 1854) - Den norske Creditbank i 1857, hvor han også var direktør i mange år
Liberalisme, men intervensjon [S]andelig enhver Fædrelandsven maa høist bekymret ønske, at Styrelsen heller av omhu for Samfundets Vel ret kraftigt griber ind i mangen praktisk bedrift, som endu ligger udenfor dens Kontrol, end at overlade alt muligt til den private Spekulant. Veibyråkrat P. Krag i Polyteknisk tidsskrift i 1857, sitert i Slagstad, s. 41
Oppgave til dere: Hvilken strid og påfølgende reform markerer overgangen fra borgerlig-konservativt elitestyre til moderne demokrati i Norge?
Mange veier til det liberale demokratiet Fukuyama: Ideer og tanker var avgjørende for den danske historien, ikke minst hva gjaldt luthersk og grundtvigsk ideologi, men også den måten Opplysningstidens forestillinger om rettigheter og konstitusjonelt styre ble overtatt av en rekke danske konger. ( ) Historien om det danske demokratiets fremvekst er full av tilfeldige omstendigheter som ikke kan gjenskapes andre steder. ( ) Det ser dermed ut til at det er flere ulike ruter på veien til Danmark.
Men: økonomi ligger ofte under Fukuyama: Sosial mobilisering i moderne samfunn kommer vanligvis som et resultat av økonomisk utvikling. I vår kontekst kan et eksempel være: Danske bønder lærer seg å lese og skrive, og blir etter hvert i stand til å etablere en eksportindustri.
Lærdom for land uten liberalt demokrati Fukuyama: Den amerikanske erfaringen under Den progressive perioden er enestående viktig. Ingen land kan i dag realistisk sett forsøke å imitere Preussen og bygge opp en sterk stat gjennom et halvt århundre med krigføring. På den annen side er det mulig å se for seg grupper fra sivilsamfunnet og politiske ledere som i demokratiske land organiserer reform-koalisjoner som utøver press for å oppnå reformer innen offentlig sektor og få slutt på grov korrupsjon. Den aller viktigste leksen vi kan lære av den amerikanske erfaringen, er at statsbygging først og fremst er en politisk handling. (s. 212, F2)
Hvordan gjøre øvrige deler av pensum Du bestemmer selv hvilket parti du vil gi stemmen din til, og det er ikke uvanlig at familiemedlemmer stemmer på helt ulike partier. (Fra pensum) forståelig med historiefaget som verktøy? Refleksjon: Hvorfor står dette i pensum? Hva har de som skrev det, tenkt? To min til summing.
Hvordan gjøre øvrige deler av pensum forståelig med historiefaget som verktøy? I Norge har kongen liten politisk makt. (Fra pensum) Refleksjon: Hva kan vi si om dette til deltakerne? Er det viktig å forklare dette? To min til summing. Eks 2
Hvordan gjøre øvrige deler av pensum forståelig med historiefaget som verktøy? Eks 3 Et velferdssamfunn er et samfunn der viktige sider ved folks levestandard, utdanning og helse sikres ved hjelp av offentlige fellesskapsløsninger. (Fra pensum) Refleksjon: Har alle demokratier en velferdsstat? Hvorfor (ikke)? To min til summing.
Hvordan gjøre øvrige deler av pensum En viktig forutsetning for at velferdssamfunnet skal fungere, er tillit. (Fra pensum) forståelig med historiefaget som verktøy? Refleksjon: Hvordan ble Norge et samfunn med høy tillit? To min til summing. Eks 4
Forslag til oppgaver - fra dere og fra meg
Videre lesing og studier - NRK-serie på høgskolenivå om norsk historie: https://tv.nrk.no/serie/norsk-historie/fuvi02001191/sesong-1/episode-12 - Om Fukuyamas bok (første bind): http://www.newstatesman.com/culture/2011/06/fukuyama-order-stateindia - Gjennomgang av begge bind på norsk (betalingsmur) https://morgenbladet.no/boker/2014/historiens_begynnelse - Foredrag av Fukuyama: https://www.youtube.com/watch?v=9ksimww8xpu