Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?
|
|
- Benedikte Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no
2 Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst! Dertil peker det særlig mot domstolene. Men deres rolle er nokså perifer i det vårt samfunn (bortsett fra straffesaker). Her ser vi bort fra åpenhet i rettspleien, og vi ser bort fra Stortinget.
3 Konsentrasjon om åpenhet i den offentlige forvaltning Toppen (regjeringsapparatet) inkludert Innholdet i kommunikasjonspolitikken (generelt) får andre ta opp Jeg er bedt om særlig å si litt om lovverkets krav til forvaltningen Husk: Lover er politiske vedtak Mulig redskap for en åpenhetspolitikk Altså: Ikke skarpt skille politikk / jus
4 Demokrati som grunnverdi Også dette ordet er et honnørord (som man altså bør være forsiktig med) Den positive verdiladningen tildekker ofte uenighet om meningsinnholdet Meningsinnholdet avgjør relasjonen mellom demokrati og rettsstat Her: Lover er politiske vedtak. Ikke klar motsetning rettsstat/demokrati
5 Er åpenhet i forvaltningen en demokratisk verdi? Rettssikkerhet mest relevant for parter Her: Se på relasjonen til allmennheten Et enstemmig storting har selv tatt standpunkt (se også offentlegl. 1) Viktige bestemmelser følger i dag av grunnloven 100 (vedtatt i 2004) Bestemmelsene omfatter ikke bare ytrings-, men også informasjonsfrihet
6 Hensynet til sannhet, demokrati og personlig autonomi 100 andre ledd lyder: Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab, medmindre det lader sig forsvare holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelse i Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse.
7 Den politiske ytringsfriheten nyter særlig vern 100 tredje ledd lyder: Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte. Der kan kun sættes slige klarlig definerede Grænser for denne Ret, hvor særlig tungtveiende Hensyn gjøre det forsvarligt holdt op imod Ytringsfrihedens Begrundelser.
8 Informasjonsfriheten forsterket gjennom kravet om offentlighet 100 femte ledd lyder: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i... folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde.
9 Infrastrukturkravet Grunnloven 100 sjette ledd lyder: Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale. Kanskje dette er selve kjernen av vårt emne? Relevans ikke bare for innsynsrett m.v., men også for off. ansattes ytringsfrihet
10 Grunnlov og offentlighetslov Derfor: Innsynsretten hviler primært på grunnloven 100 Til daglig vil likevel offentlegl. (2006), forvaltningsl. (1967) og underordnede regelverk ellers stå i sentrum for oppmerksomheten Formålet må imidlertid også her settes inn i en demokratikontekst
11 Hva med grensene? Også åpenhet er et honnørord Men: Grenser er åpenbart nødvendig Prinsippet blir mer robust hvis også grensedragningen løftes tydelig frem Berettiget ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende Grunde Men også omfanget (generelt) og anvendelsen (konkret) må vurderes i en demokratikontekst ( 100 annet ledd)
12 Mange dilemmaer Åpenhet kan bygge legitimitet for vårt demokratiske styringssystem Ikke gyldig motargument at det som kommer frem, er ubehagelig (for noen) men: Hvordan blir det reagert? Personvernhensyn kan hindre at riktig versjon kommer frem. Men da: Forklare Også skjerming av interne politiske mv. overlegninger kan tjene demokratiet
13 Hvem initierer åpenhet I Ofte betraktet som viktigst: Åpenhet etter krav utenfra ( offentlighet ) Tiltak som elektronisk postjournal og gode nettsider bedrer tilgjengeligheten I praksis: Pressen som sentral aktør Reduserte ressurser for kritisk innsats Prioritere den alltid det viktige?
14 Hvem initierer åpenhet II Passiv offentlighet viktig, men åpenbart ikke tilstrekkelig i et demokratiperspektiv Aktiv tilrettelegging, forklaring og forsøk på korrigering er bra (ofte for passivt!) Men: Jobber informasjonsavdelingene bare i sannhetens tjeneste? Det er ikke tilfeldig at ordet informasjonsdepartement har en dårlig klang!
15 Er åpenhet i forvaltningen en demokratisk verdi? Hovedsvaret: Ja! Men mange dilemmaer både for sannhet og legitimitet Politiske vedtak kalt grunnlov og lov løser slett ikke alle spørsmål Hvilken vei går utviklingen i praksis (meroffentlighet, ytringsfrihet for ansatte, hvem trekker grensene)?
Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com
Ytringsfrihet og lojalitetsplikt hvor går grensene? Advokat Kurt O. Bjørnnes Tlf. 916 45130 kurt@bjornnes.com Siktemål Å klarlegge eventuelle grenser for arbeidstakeres ytringsfrihet i forhold til den
DetaljerA lternativ 4: Enhver har Ret til Ytrings- og Informationsfrihed. A lternativ 5: Trykkefrihed bør finde Sted.
44 Dokument nr. 12 1999 2000 16 Forslag fra Gunnar Skaug, Carl I. Hagen, Einar Steensnæs, Jan Petersen, Kristin Halvorsen og Lars Sponheim om endring av Grunnloven 100. (Ytringsfrihet) Til Stortinget Regjeringen
DetaljerOffentlighetsprinsippet. Dag Wiese Schartum, AFIN
Offentlighetsprinsippet Dag Wiese Schartum, AFIN Et utgangspunkt i menneskerettighetene Ytrings-/informasjonsfrihet og personvern er begge menneskerettigheter som er beskyttet av EMK Art 10. Freedom of
DetaljerOFFENTLIGHETSLOVEN. - intensjoner, historie og forankring PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012
PARTNERFORUMS HØSTKONFERANSE 2012 OFFENTLIGHETSLOVEN - intensjoner, historie og forankring Jan Erik Grindheim, PhD, seniorrådgiver Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Ansvarlig redaktør
DetaljerTEMA: Varsling av kritikkverdige forhold Revidert av: Anne Cecilie Guttormsen Behandlet av: Administrasjonsutvalget
TEMA: Varsling av kritikkverdige forhold Revidert av: Anne Cecilie Guttormsen Behandlet av: Administrasjonsutvalget Versjon: 2.0 Dato: 27.07.15 Dato: 25.08.15 Godkjent dato: ACG Revisjon dato: OPS RETNINGSLINJER
DetaljerLojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold. Hva skal vi snakke om? Grunnloven. Ytringsfrihet
Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, 13. mai 2015 Rådgiver Legeforeningen, Jus og Arbeidsliv Hva skal vi snakke om? Ytringsfrihet Arbeidsgivers styringsrett
DetaljerUtgangspunktet - Grunnloven 100
Offentleglova Utgangspunktet - Grunnloven 100 Det paaligger Myndigheder at lægge til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale og vidare dokumentinnsyn som ein føresetnad for demokratisk deltaking:
DetaljerGrimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Kommunen er gitt betydelig
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I GRIMSTAD KOMMUNE Grimstad kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Kommunen er
DetaljerEtiske retningslinjer og varslingsplakat for Grimstad kommune
Etiske retningslinjer og varslingsplakat for Grimstad kommune Vedtatt av kommunestyret 19. juni 2017 For alle ansatte, folkevalgte og for leverandører som leverer varer og tjenester på vegne av Grimstad
DetaljerInformasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen
Informasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen Forelesning i DRI1002, 23. januar 2007 Herbjørn Andresen, stipendiat AFIN Om pensumlitteraturen
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I MARNARDAL KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I MARNARDAL KOMMUNE Marnardal kommune er ansvarlig for grunnleggende velferdstjenester og forvalter store ressurser på vegne av fellesskapet. Kommunen er
DetaljerLederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA
Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer
DetaljerLojalitetsplikt versus ytringsfrihet og Varsling versus mobbing - Paradoks og problemstillinger HARALD PEDERSEN
Lojalitetsplikt versus ytringsfrihet og Varsling versus mobbing - Paradoks og problemstillinger HARALD PEDERSEN Ytringsfrihet Lojalitetsplikt MAKRO - PERSPEKTIV Ytringsfrihet (varsling) Lojalitetsplikt
DetaljerYtringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling
Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva
DetaljerInnkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kjetil Torp Leder KRF Ingeborg Karine Haugenes Medlem Anne Helene Espeland Medlem
Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalg Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: 25.08.2015 Tid: 09:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf. 37 17 02 00, post@vegarshei.kommune.no,
DetaljerForedrag på Partnerforums høstkonferanse
Foredrag på Partnerforums høstkonferanse Blindern 9. november 2012 1 Grunnlovens 100, siste avsnitt: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale»
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR TILSETTE OG FOLKEVALDE I BØMLO KOMMUNE
ETISKE RETNINGSLINJER FOR TILSETTE OG FOLKEVALDE I BØMLO KOMMUNE Vedteke i Kommunestyret 14.06.2010 sak PS 51/10 INNHALD.. Etikkgrunnlaget Etiske retningslinjer for folkevalde og tilsette i Bømlo kommune
DetaljerFagforbundet 4. september 2012. Gunnar Bodahl-Johansen, Institutt for Journalistikk
Fagforbundet 4. september 2012 Gunnar Bodahl-Johansen, Institutt for Journalistikk En viktig rettskilde Fra syndefallet til 140 tegn Adam og Eva Ordet Gutenberg Ytringsfriheten demokratiet Offentlighetsloven
DetaljerAllmennoffentlighet. Av Marius Stub
Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler
DetaljerAllmennoffentlighet. Av Marius Stub
Allmennoffentlighet Av Marius Stub 1. Innledning Reglene i offentleglova gir enhver krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter mv. En part kan i tillegg kreve innsyn etter forvaltningslovens regler
DetaljerKommunikasjonsforeningen. Høstseminar Kari E. Breirem 23.oktober 2008
Kommunikasjonsforeningen Høstseminar 2008 TEMA Varsling - begrepsavklaring Varsling satt på dagsordenen-hvorfor Varslerens dilemma Kort om rettsreglene Enkelte riss av min historie Definisjon - hvem tidligere
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. Åpne møter i kontrollkomiteen Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling
Saksframlegg Åpne møter i kontrollkomiteen Arkivsaksnr.: 07/41528 Forslag til vedtak: Saken legges frem uten innstilling Saksfremlegg - arkivsak 07/41528 1 Saksutredning: Bakgrunn Kontrollkomiteen hadde
DetaljerStatsautorisert ytringsfrihet. 25. juli, 2008. Odd Gunnar Skagestad
25. juli, 2008 Odd Gunnar Skagestad Odd Gunnar Skagestad (f. 1944) arbeider til daglig i UD. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og har tidligere hatt artikler i bl.a. Samtiden, Nytt Norsk Tidsskrift
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Disposisjon for den videre gjennomgangen 1. Hva er ytringsfrihet? 2. Hva er lojalitetsplikt?
DetaljerDatalagringsdirektivet
Høringsuttalelse Om Datalagringsdirektivet fra Troms Nei til EU Datalagringsdirektivet og EØS-relevans Av Artikkel 1 i Datalagfingsdfrektivet framgår det hva som er formålet med direktivet: "1. This Directive
DetaljerTEMA. Hvorfor er varsling satt på dagsordenen. Enkelte riss av min historie. Varslerens dilemma. Begrepsavklaring. Rettsregler
TEMA Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Enkelte riss av min historie Definisjon - hvem tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem som har vært vitne
DetaljerInnsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn etter pol, fvl og offtl DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Plikten til å gi informasjon Innsyn etter Personopplysningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Offentlighetsprinsippet
DetaljerPersonvern og offentlighet
Personvern og offentlighet Professor dr juris Erik Magnus Boe Partnerforums høstkonferanse 2012 Grunnloven 100 femte ledd Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingene
DetaljerRetten til innsyn ble grunnlovsfestet i 2004, siste del av 100 lyder som følger:
Innledning Krav om tilgjengelighet til forvaltningens dokumenter finnes i tillegg til offentlighetsloven også i kommuneloven, arkivloven, forvaltningsloven og personopplysningsloven. I disse fem lovene
DetaljerFARMANN Norsk Forretningsblad
(Kronikk i Farmann Newsletter Uke 36, 9. september 2005; http://www.farmann.no/arkiv/2005/09/ytringsfrihten.html#more ) FARMANN Norsk Forretningsblad 8. september 2005 - Odd Gunnar Skagestad - Ytringsfrihetens
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv
Ansattes ytringsfrihet Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, november 2018 Advokat Nina Bergsted, Jus og Arbeidsliv Begrensninger i ytringsfriheten krever et rettslig grunnlag. Utgangspunktet: Alle har
DetaljerDemokratispørsmål i DRI2001
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI2001, 23. august 2007 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI2001 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
Detaljer3. Hvorfor beskytter vi ytringsfrihet (og hvorfor er sånt exfac-stoff rettslig relevant)?
Ytringsfrihet Statsrett, JUS2111, H2018 10. oktober 2018, Anine Kierulf 1. Innledning 2. Hva er ytringsfrihet? a. Forholdet til tankefriheten b. Omfang c. Kort om tolkning d. Juss eller idehistorie? 3.
DetaljerInnsyn etter pol, fvl og offtl. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn etter pol, fvl og offtl DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Plikten til å gi informasjon Innsyn etter Personopplysningsloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Offentlighetsprinsippet
DetaljerNy offentlighetslov fra 01.01.2009
fra 01.01.2009 Unntatt taushetsplikt, usynlig for alle som ikke må behandle saken. Meroffentlighet skal vurderes kan-regler. Full offentlighet, alle har rett til innsyn uten å oppgi grunn eller ident.
DetaljerKjernen på 30 sek. Altså 3 kategorier
Offentlighet Kjernen på 30 sek. 1. Etter Grunnloven 100 har ALLE krav på innsyn i forvaltningens saksdokumenter. 2. Absolutt unntak for opplysninger belagt med lovfestet taushetsplikt 3. Unntakshjemler
DetaljerOffentlighetsloven kapittel 3 unntakskapitlet. Fagforbundets fagdager 3.-4. september 2014
Offentlighetsloven kapittel 3 unntakskapitlet Fagforbundets fagdager 3.-4. september 2014 Om meg, Trine Nesland Kvalitetsrådgiver, Diakonhjemmet sykehus. Tidl. fagsjef for arkiv og dokumentasjon i Ruter
DetaljerMedbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer. NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet
Medbestemmelse og ytring som kvalitetsfaktor ved reformer NTL 12. mars 2015 Avdelingsdirektør Eivind Tesaker Kulturdepartementet Produktiviteteskommisjonen februar 2015: Reformbehov: Offentlig sektor Internasjonale
DetaljerNRCCL (University of Oslo, Faculty of Law)
Ytringer på Internettet Orginær ytring Utvelgelse Opplasting Tjernermaskin Nettsted Mellomlagring Tjernermaskin Internettet Sluttbruker Aktørene Originær ytrer Redaktør, arbeidsgiver, foretak mv Teknisk
DetaljerProsess med åpne data i Fiskeridirektoratet
Prosess med åpne data i Fiskeridirektoratet Hanne Rasch, Fiskeridirektoratet DIFI, 1. september 2014 Det startet ikke med den nye offentleglova Men med Grunnlovens 100. Enhver har rett til innsyn i statens
DetaljerAvis i Norge aktuelt. Avis / Pressen. Avis - opplegg av forelesningen. Så: Avis i (norsk) mediehistorie
Avis - opplegg av forelesningen Avis / Pressen Først:Den aktuelle situasjonen i Norge Så: Avis i (norsk) mediehistorie Så: Endringer i avis som medieinstitusjon(er) i dag MEVIT1210 - Mediehistorie og medieinstitusjoner
DetaljerYtringsfrihet - informasjonsfrihet
Informasjonsfrihetsidealet f id t Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen Forelesning i DRI2010, 2. september 2009 Herbjørn Andresen, stipendiat AFIN Ytringsfrihet
DetaljerLokalavisen og politikken
Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar
DetaljerEVALUERING AV VARSLINGSREGLENE
RAPPORT TIL ARBEIDSDEPARTEMENTET EVALUERING AV VARSLINGSREGLENE En gjennomgang og analyse av rettspraksis og Sivilombudsmannens praksis 1. juni 2013 INNHOLD 1 INNLEDNING... 5 1.1 Rammene for rapporten...
DetaljerAvis definisjoner. Tilbakegang for papiravisene. Avis / Pressen. Avis - opplegg av forelesningen. Avislesing 2009/2010. AVIS Definisjon av avis:
Avis - opplegg av forelesningen Først: Den aktuelle situasjonen i Norge Avis / Pressen Så: Avis i (norsk) mediehistorie Så: Endringer i avis som medieinstitusjon(er) i dag MEVIT1210 - Mediehistorie og
DetaljerHandlingsplan 2013-2015
Norsk Redaktørforening Handlingsplan 2013-2015 Kjerne - Kompetanse - Kvalitet Kontakt 1 2 Vårt hovedoppdrag NR er en forening til forsvar for redaktørinstituttet, ytringsfriheten, meningsmangfoldet og
DetaljerOffentleglova - kapittel 2. advokatfullmektig Jorun Bjerke, Fagforbundet
Offentleglova - kapittel 2 advokatfullmektig Jorun Bjerke, Fagforbundet jorun.bjerke@fagforbundet.no Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Kap. 1 Innleiande føresegner Kap. 2 Hovudreglane
DetaljerInformasjonsrett, grunnleggende
Innsynsrett vs. plikt til å gjøre informasjon tilgjengelig NB! Flere innsynsrettigheter kan gjelde samtidig for samme opplysning eller dokument Oppsummering DRI1002, 17. april 2007 Informasjonstilgang,
DetaljerInformasjonsreglement
ÅRDAL KOMMUNE Informasjonsreglement Vedteke av kommunestyret 30.09.10 sak 057/10 Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.
DetaljerSensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
DetaljerInformasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen
Ytringsfrihet - informasjonsfrihet Informasjonsfrihetsidealet Frihet og rett til å søke informasjon Rett til informasjonstilgang i lovgivningen Forelesning i DRI2010, 8. september 2010 Herbjørn Andresen,
DetaljerRISØR KOMMUNE. Kommunikasjonsstrategi
RISØR KOMMUNE Kommunikasjonsstrategi Siste versjon: 26.04.2013 Innhold 1. Rammer for kommunens kommunikasjonsvirksomhet... 3 Overordnede styringsdokument og lovverk... 3 Hva omfatter kommunens kommunikasjonsvirksomhet?...
DetaljerInnsyn e'er pol, fvl og o0l. DR1010 Mona Naomi Lintvedt
Innsyn e'er pol, fvl og o0l DR1010 Mona Naomi Lintvedt mnl@difi.no Dagens tema Ø Plikten Bl å gi informasjon Ø Innsyn e'er Ø Personopplysningsloven Ø Forvaltningsloven Ø Offentlighetsloven Ø Offentlighetsprinsippet
DetaljerFamiliemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. Barns rettigheter og foreldrerollen. Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk
DetaljerSaksbehandler: Tom Oddby Arkiv: 041 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: PRAKTISERING AV ÅPENHET OG INNSYN I DRAMMEN KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Oddby Arkiv: 041 Arkivsaksnr.: 14/2364-1 Dato: 24.2.2014 PRAKTISERING AV ÅPENHET OG INNSYN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET: Rådmannens forslag
DetaljerVedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren
Vedlegg 1: Bakgrunnsstoff til læreren Fra Eidsvoll 1814 til Eidsvoll 2014 Verden 1814 I siste halvdel av 1700-tallet førte opplysningstidas tanker om folkesuverenitet, maktfordeling og et nytt menneskesyn
DetaljerInnsyn og offentlighet
Innsyn og offentlighet Avklaringer Innsyn: (ekstern) forespørsel om å få tilgang til saksdokumenter Sikkerhet Gradering Tilgangsstyring Hindre innsyn for andre (utenforstående) Fire lover: Grunnloven offentleglova
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda
Saksnr.: 2019/346 Løpenr.: 2365/2019 Klassering: Saksbehandler: Tone Elisabeth Stenbek Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fellesnemnda 13.06.2019 Vurdering av lobbyregister i Viken
DetaljerDokument 16 (2011 2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven
Dokument 16 (2011 2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven,
DetaljerPressen om innsyn. Kristine Foss, Norsk Presseforbund
Pressen om innsyn Kristine Foss, Norsk Presseforbund Det må svares på innsynsbegjæringer. «ofte bestiller journalister innsyn i dokumenter uten at opplysningene brukes til noe som helst». VG
DetaljerMELDAL KOMMUNE Møteprotokoll. Administrasjonsutvalg. Møtested: Formannskapssalen Møtetid: Kl. 09:00 9:45
MELDAL KOMMUNE Møteprotokoll Administrasjonsutvalg Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 08.03.2016 Kl. 09:00 9:45 Innkalling med sakliste ble sendt medlemmene 03.03.2016. Møte med sakliste er kunngjort
DetaljerDemokratispørsmål i DRI3010
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI3010, 26. august 2009 Herbjørn Andresen, Afin Demokratispørsmål i DRI3010 Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
DetaljerHøring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting av kulturhensyn
Dato: 09.01.2007 Saksnr.: 200700048-2 Arkivkode E: C &13 Saksbehandler: Borgfrid Møen Saksgang Kulturstyret Formannskapet Møtedato 17.01.2007 31.01.2007 Høring - utkast til kulturlov og spørsmål om grunnlovsfesting
DetaljerLast ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith. Last ned
Last ned Konstitusjonelt demokrati - Eivind Smith Last ned Forfatter: Eivind Smith ISBN: 9788245017823 Antall sider: 483 Format: PDF Filstørrelse:38.31 Mb Janusansiktet symboliserer konstitusjonens to
DetaljerInnst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 12:9 ( )
Innst. S. nr. 203 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra
DetaljerOFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 12.12.2011 37897/HS10 OFFENTLEGLOVA OG PERSONLIGE OPPLYSNINGER OM ANSATTE 1. Innledning Spekter har i den senere tid registrert en stigende interesse
DetaljerOm åpne og lukkede beslutningsprosesser i kommunalforvaltningen.
Jan Fridthjof Bernt Den som vet hvordan kommunale vedtak treffes Om åpne og lukkede beslutningsprosesser i kommunalforvaltningen. Debattinnlegg på Sivilombudsmannens menneskerettighetsseminar BETYDNINGEN
DetaljerYtringsfrihet og privatlivets fred
Ytringsfrihet og privatlivets fred - sett i lys av endringen av grunnloven 100 Kandidatnummer: 119 Veileder: Eivind Smith Leveringsfrist: 01.06.2007 Til sammen 34 969 ord 22.10.2007 Innholdsfortegnelse
DetaljerÅpning av landssvikarkivet. Bilde: Stiklestadmuseene
Åpning av landssvikarkivet Bilde: Stiklestadmuseene 1 Landssvikarkivet Befinner seg i Riksarkivet i Oslo 90000 etterforskningsmapper 1200 hyllemeter med dokumentasjon Bilde: Regjeringen.no 2 Om lag 20
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO
Hvorfor skal UiO kommunisere fag og forskning? Johan Tønnesson, Professor i sakprosa Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO [Forskningsformidling er lovpålagt - Forskingsformidling gir bedre
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerAdvokat Bjørnnes mna. Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N Stavanger Telefon (+ 47)
Advokat Kurt O. Bjørnnes Postboks 20 Sentrum N- 4001 Stavanger Telefon (+ 47) 916 45 130 kurt@bjornnes.com www.bjornnes.com Innledning Dagen skal handle om retten til dokumentinnsyn Andre typer åpenhet
DetaljerVernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett
Vernet mot rasediskriminerende ytringer i norsk rett Kandidatnummer: 729 Leveringsfrist: 25.04.2014 Antall ord: 17168 i Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling...
DetaljerNKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og
NKF konferanse 2.11.09 Forum for bygg og eiendom offentlighetsloven May Britt Dahl Spesialrådgiver Bergen kommune/ Leder NKF Hordaland Bakgrunn for lovendringen Skape tillitt til offentlig forvaltning.
DetaljerHenstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret
Saknr. 14/2284-2 Saksbehandler: Øyvind Hartvedt Henstilling til Stortinget om grunnlovsfesting av det lokale selvstyret Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesordføreren
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerKommunikasjon i DN. Kommunikasjonsdirektør Tore Høyland 18. januar
Kommunikasjon i DN Kommunikasjonsdirektør Tore Høyland 18. januar 2012 Hvorfor kommunikasjon? Det paaligger Statens Myndigheder at legge Forholdene til Rætte for en aaben og oplyst offentlig Samtale.
DetaljerMå politikere vite noe om saksbehandling?
Folkevalgtopplæring 22. mars 2012 Må politikere vite noe om saksbehandling? Spesialrådgiver Tore Gullichsen Svaret er: JA! Skal se nærmere på: Delegasjon Habilitet Taushetsplikt Åpenhet og offentlighet
DetaljerFRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING
FRA REFLEKS TIL REFLEKSJON I TVERRETATLIG SAMHANDLING Småbarnsdagane 2015 Eva Mikkelsen praxis.bergen.no «Vi har jo ufattelig mange arenaer for samarbeid, og så er det veldig sånn bevisstløst hvem som
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerDokument 16. (2011 2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven
Dokument 16 (2011 2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven Rapport fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven,
DetaljerÅpne høringer - regelverk
Åpne høringer - regelverk Studietur for kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo 18. mars 2013 v/ advokat Jostein Selle KS Advokatene Hva er en høring? Ingen definisjon i kommuneloven Definisjonen i Stortingets
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad. Dokument 8: S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje Breivik og Pål Farstad Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Terje
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Bjørn Hagen, Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 12/145-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Hagen, Arkiv: 044 Arkivsaksnr.: 12/145-1 OPPNEVNING AV KOMITÉ MED SIKTE PÅ REVISJON AV KRAGERØ KOMMUNES DELEGASJONSREGLEMENT Rådmannens forslag til vedtak: ::: Sett inn
DetaljerGjelder fra: 18.05.2010
Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.
ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE I TYSFJORD KOMMUNE (arbeidsgruppens forslag) Vedtatt av kommunestyret den xx.xx.2016, sak xx/16 Vedtatt av kommunestyret i sak xx/16, versjon 1+n, dato xx.xx.2016
DetaljerAnsattes ytringsfrihet. Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Fagforbundet Bærum Sandvika, 20. oktober 2016
Ansattes ytringsfrihet Arne Jensen, Norsk Redaktørforening Fagforbundet Bærum Sandvika, 20. oktober 2016 Hva handler det om Å gi faktiske opplysninger Å uttale seg på vegne av noen Å uttale seg på vegne
DetaljerSjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
DetaljerRedaktøransvaret 1779
Hvem er dette? Redaktøransvaret 1779 (meddelarskydd Originær ytrer Sverige 1766 i dag) ansv.redaktør (eier) (trykker) (distributør Ulike syn (1): Deler av ordningen opphevet i Norge i 1814 hvorfor? Hint,
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerAvspenning og forestillingsbilder
Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -
DetaljerEtiske retningslinjer Hurdal kommune
Etiske retningslinjer Hurdal kommune Vedtatt i kommunestyret 13.12.2017 Retningslinjene er et styrende dokument, og er et supplement til lover, forskrifter og reglement som gjelder for kommunens virksomhet.
DetaljerForklaring til tilgangskoden Offl. - hjemmel Offl. - anvendelsesområde. offl. 13,1, jf. fvl. 13,1 nr.1
Tilg. kode P PX PM Forklaring til tilgangskoden Offl. - hjemmel Offl. - anvendelsesområde Personalforvaltning dokumenter unntatt offentlighet taushetsplikt og skal unntas. en rettssak for norsk domstol
DetaljerDemokratispørsmål i DRI3010. Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati. Hovedpunkter av rettslig regulering.
Demokratispørsmål i DRI3010 Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati Forelesning i DRI3010, 1. september 2010 Herbjørn Andresen, Afin Demokrati folkestyre; vi styrer oss selv Flere perspektiver
DetaljerEtiske utfordringer i forvaltningen. Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg
Etiske utfordringer i forvaltningen Tora Aasland Leder av Kommunesektorens etikkutvalg Helheten består av mange deler som må virke sammen Kunnskap om samfunn og kultur Kunnskap om forvaltning Rettsstat
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerOppsigelse grunnet arbeidstakers forhold
Oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold Advokat Anders Lindstrøm Advokat Lene Liknes Hansen Kort om oss og juridisk avdeling i Parat Advokater Hva vi jobber med? Trender i arbeidslivet side 2 Rettslig
Detaljer