NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Overlevert 1. februar 2017
Oppnevning Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Utvalget avgir sin innstilling 1. februar 2017
Medlemmer Grete Brochmann, professor, leder Anne Britt Djuve, forskningssjef Tore Eriksen, spesialrådgiver Erling Holmøy, seniorforsker Cindy Horst, forskningssjef Truls Nordahl, fylkesdirektør Haakon Riekeles, rådgiver Jan Rose Skaksen, forskningssjef Sylo Taraku, rådgiver Asle Toje, forskningsdirektør Inger Østensjø, direktør
Mandat 1. Vurdere i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge 2. Belyse de samfunnsøkonomiske konsekvensene av høy innvandring og av at en økende andel av befolkningen har innvandrerbakgrunn 3. Vurdere hvordan norsk økonomi bør og vil bli tilpasset fortsatt høy innvandring, særlig av flyktninger 4. Analysere og vurdere om gjeldende generelle ordninger og tilbud er hensiktsmessig utformet, og vurdere de særskilte ordningene som gjelder mottak av asylsøkere, bosetting og kvalifisering av flyktninger. 5. Skissere alternative strategier for å kunne møte utfordringer i tilknytning til fortsatt høy innvandring
Varig innvandring til OECD-land i 2014. Prosent av folketallet 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Kilde: OECD
Tusener Førstegangs asylsøknader i EU- og OECD-land. Antall i 1 000. 1980-2015 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 - OECD EU Kilde: OECD og UDI
Tusener Antall asylsøkere til Norge. Antall i 1 000. 2013-2016 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 2013M01 2013M07 2013M12 2014M06 2014M12 2015M06 2015M12 2016M06 2016M11 Alle søknader Afghanistan Irak Syria Kilde: Statistisk sentralbyrå
Registerbasert sysselsettingsrate. Prosent i aldersgruppen 20-66 år, 4. kvartal 2015 Alle Menn Kvinner Hele befolkningen 75,0 76,9 73,0 Befolkningen eks. innvandrere 77,5 79,1 75,8 Innvandrere i alt 63,9 67,5 59,8 Landgruppe 1 75,4 77,0 73,4 Landgruppe 2 71,0 73,0 67,7 Landgruppe 3 55,4 58,9 52,2 Flyktninger 50,8 52,8 47,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Sysselsetting etter innvandrerbakgrunn, alder, utdanningsnivå og land der utdanningen med fullført. Prosent av befolkningen 2015 100 90 80 70 60 50 40 30 Grunnskole Øvrig befolkning med grunnskole Andre innvandrere med grunnskole fra Norge Andre innvandrere med grunnskole fra utlandet Flyktninger med grunnskole fra Norge 100 90 80 70 60 50 40 30 Høyere utdanning Øvrig befolkning med høyere utdanning Andre innvandrere med høyere utd. fra Norge Andre innvandrere med høyere utd. fra utlandet Flyktninger med høyere utd. fra Norge 20 10 Flyktninger med grunnskole fra utlandet 20 10 Flyktninger med høyere utdanning fra utlandet 0 15 24 år 25 39 år 40 54 år 55 66 år 0 15 24 år 25 39 år 40 54 år 55 66 år Kilde: Statistisk sentralbyrå
Andel sysselsatte, flyktninger 18-47 år ved ankomst, etter kalenderår, ankomstkohort og kjønn. A. Menn B. Kvinner 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå
Andel mottakere av kommunale ytelser etter botid. Landgruppe 3 og befolkningen ellers. 2014. 20-66 år i 2014 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 4 år 5 9 år 10 14 år 15 år eller lenger Sosialhjelp (landgruppe 3) Sosialhjelp (befolkningen ellers) Kvalifiseringsstønad (landgruppe 3) Kvalifiseringsstønad (befolkningen ellers) Introduksjonsstønad (landgruppe 3) Kilde: Statistisk sentralbyrå
Andel mottakere av uføretrygd etter botid. Landbakgrunn og kjønn. 2014. 20-66 år i 2014. Menn Kvinner 18 18 16 16 14 14 12 12 10 10 8 8 6 6 4 4 2 2 0 0 4 år 5 9 år 10 14 år 15 år eller lenger 0 0 4 år 5 9 år 10 14 år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen ellers Landgruppe 3 Befolkningen ellers Kilde: Statistisk sentralbyrå
Andel personer 0-18 år med vedvarende lavinntekt, etter landgruppe og botid. 2012-2014 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 3 4 år 5 9 år 10 14 år 15 år eller lenger Landgruppe 1 Landgruppe 2 Landgruppe 3 Befolkningen 0-18 år eksklusive innvandrere Kilde: Statistisk sentralbyrå
Diskriminering Flere studier dokumenterer at det forekommer På arbeidsmarkedet Søkere med utenlandskklingende navn har mindre sjanse for å bli innkalt til intervju Mindre diskriminering i jobber som har klare kompetansekrav / som krever utdannelse På boligmarkedet Menn, personer med lav sosial status og personer med utenlandskklingende navn får færre positive svar
Andel av befolkningen som er innvandrere og barn av innvandrere i tre alternativer for landbakgrunn. Registrert og framskrevet i hovedalternativet 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 2065 2070 2075 2080 2085 2090 2095 2099 Asia, Afrika mfl. EU-land i Sentral og Øst-Europa Vest-Europa, Nord-Amerika mfl. Kilde: Statistisk sentralbyrå
Bidrag til offentlige netto utgifter per ny mannlig flyktning som ankommer som 25-åring i 2016. 1 000 2013-kroner 800 600 400 200 0-200 -400 Snitt landgruppe 2 Snitt landgruppe 3 Maksimal integrering Minimal integrering Vellykket, men ufullkommen integrering Videreføring av hittil vanlig integrering Kilde: Holmøy, E. (kommende), Statistisk sentralbyrå
Samhold og tillit Ill: Bjørn Sæter
Samhold og tillit Tillit, samhold, kohesjon («limet i samfunnet») er nye temaer i innvandringsdebatten Hvordan kan man anerkjenne kulturell forskjellighet uten samtidig å svekke de båndene som holder samfunnet sammen et fellesskap rundt noen grunnleggende verdier? Stater mangler politiske redskaper. «Identity cannot be legislated» (C. Joppke) Debatten kan i seg selv påvirke stemningen
Religionsfrihet og integrering Utvalget går ikke inn i diskusjonen om økonomisk støtte til trossamfunn, men anmoder om å følge misbruk av unntaksregler nøye Kontroversielle religiøse symboler - tosidig: vanskelig for innvandrere å utvikle følelser av tillit og tilhørighet hvis majoritetssamfunnet overstyrer det som oppleves som personlige valg. kontroversielle praksiser og tydelig markering av forskjellighet kan skape uro i majoriteten som kan bidra til å undergrave oppslutningen om integreringsprosjektet.
Grenser for toleranse Kjønnslikestilling Skal liberale stater akseptere at enkeltpersoner velger å inngå i relasjoner som tilsynelatende krever underkastelse? Filosofisk knute og praktisk dilemma Barneoppdragelse Norsk lov gir grenser for akseptabel oppdragerpraksis Gråsoner, for eksempel krav om tilrettelegging/fritak
Politikk for å skape tillit Tiltak for utjevning av levekår Utdanning og kvalifisering Tilrettelegge for representasjon Innsats mot diskriminering Skape samhandlingsarenaer Tydelig kommunisering av forventninger Grunnleggende krav til norsk medborgerskap: etterlevelse av demokrati, likestilling og barns rettigheter
Økonomisk Arbeid, sosiale rettigheter, stemmerett Motarbeide diskriminering Medborgerskap Sosialisering gjennom skolen Sosialt Demokratisk Tydeligere politikk for forventnings- og normdannelse
Forbedringer i gjeldende politikk Overordnede tilnærminger
Forbedringer i gjeldende politikk Utdanning, kvalifisering Arbeid Velferd, inntektssikring Mottak og bosetting
Utdanning og kvalifisering Bygge ned barrierer som barn og unge som innvandrer til Norge møter i utdanningssystemet Utvikle moduler innenfor introduksjonsprogrammet som kan settes sammen ut fra behovet til de største eller vanligste gruppene av programdeltakere. Mer arbeidsretting i introduksjonsprogrammet og tilrettelegge for at deltakerne kanta mer ordinær utdanning innenfor programmet. Myndighetene bør sørge for at det finnes kompletterende utdanningstilbud og forplikte seg når det gjelder godkjenning av slike tilbud. Språkopplæring bør i større grad integreres i annen kvalifisering, kompetansepåbygging og på arbeidsplassen.
32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Eksempel 1: Flyktning med grunnskole eller mindre fra utlandet, fullfører grunnskole i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Antall år i fulltids opplæring 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Eksempel 2: Flyktning med videregående fra utlandet, fullfører videregående i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Eksempel 3: Flyktning med høyere utdanning fra utlandet, fullfører høyere utdanning i Norge 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år Hovedalternativ Lavalternativ Kilde: Utvalgets egne beregninger
Arbeid Vurdere å øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.lønnstilskuddsordningen bør imidlertid være tidsavgrenset, og insentivene må legge til rette for at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Opplegg som kombinerer utdanning og arbeid, bør i større grad utvikles og tas i bruk. Legge opp til systematisk utprøving av alternative modeller, som bør effektevalueres. Ved behov legges det til grunn at myndighetene og partene tar ansvar for å utvikle særskilte stillingstyper med tilpasset lønn, for å gi muligheter til arbeidstrening og aktivisering.
Velferdssystemet Vekt på aktivitetskrav Også sentralt i NOU 2011:7 Finnes allerede i en rekke velferdsytelser. Utvalget anbefaler at de mulighetene som ligger i lovverket til å bruke betingelser og sanksjoner, tas i bruk fullt ut. Aktivitetskravene for dem som står lengst fra arbeidsmarkedet, bør innrettes slik at de i tillegg til å være arbeidsrettet også bygger opp minimumsferdigheter som sikrer sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Bygge ned uheldige insentivstrukturerer Mindre kontantytelser, mer tjenester
Mottak og bosetting Tiltak som bidrar til aktivisering og fremmer integrering på sikt, bør starte allerede i asylmottakene. Bosettingen av flyktninger bør fortsatt bygge på at staten inngår avtaler med kommunene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig over tid, må staten kunne ta i bruk en beredskapsordning som sikrer at flyktninger kan flytte ut av mottak og bli bosatt innen rimelig tid. Utformingen av en slik ordning må utredes nærmere. Mulighetene for en viss justering av kriteriene for bosetting i retning av større vekting av lokalt og regionalt arbeidsmarked, ev. også utdanningstilbud, bør vurderes. Dette bør skje på bakgrunn av planlagt kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottakene. Myndighetene bør ta initiativ til en helhetlig analyse av sammenhenger, flaskehalser og samordningsbehov med sikte på et mer rasjonelt og effektivt system for asylsaksbehandling, mottak, bosetting, introduksjonsordning og andre særskilte integreringstiltak.
Forbedringer i gjeldende politikk Utdanning, kvalifisering Arbeid Velferd, inntektssikring Mottak og bosetting Kombinasjonsløsninger opplæring og arbeid Helhetlig analyse av asylsaksbehandling, mottak, bosetting, introduksjonsordning m.m. Systematiske evalueringer for en kunnskapsbasert politikk
Overordnede tilnærminger Rettighetsorientert universalisme Høye sosiale stønader, bekjempelse av fattigdom Markedsrettet tilpasning Fleksibelt arbeidsmarked, lav skatt, lave sosiale stønader Sosial investering Vekt på utdanning, kvalifisering, tidlig innsats som springbrett inn i ordinært arbeidsliv Gode levekår Liten ulikhet Sosial trygghet gir overskudd og kan utløse kreativitet Stabil arbeidstilknytning, selvforsørgelse Økonomisk bærekraftig Fellesskap og gjensidig respekt fordi «alle» jobber Høy sysselsetting i kvalifisert arbeidsstyrke Høy sosial mobilitet Langsiktig kompetansebygging og stabil sysselsetting Usikker økonomisk bærekraft Høyt skattenivå «Subsidiert isolasjon», parallellsamfunn Utvikling av segregert arbeidsmarked, mange dårlig betalte jobber Skjerpet konkurranse, stor ulikhet Vedvarende lavinntekt og sosial eksklusjon blant innvandrere Ressurs- og innsatskrevende. Krever høy kompetanse, store utgifter i offentlig sektor. Risiko for nederlag og tilbaketrekning. Polariserte utfall noen (mange?) vil ikke lykkes
Arbeid Integrasjon Utdanning og kvalifisering Velferd og inntektssikring