PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN M.V. FOR GNR. 2, GRASHOPEN I BERG KOMMUNE

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN M.V. FOR GNR. 2, GRASHOPEN I BERG KOMMUNE 10.10.2013 1

Forord Berg kommunestyre har vedtatt å utarbeide planprogram for reguleringsplan for gnr. 2 på Grashopen i Berg Kommune. Forslag til planprogram har vært ute på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Reguleringsarbeidet er varslet til berørte grunneiere og berørte myndigheter samt kunngjort i Troms folkeblad og på kommunens hjemmeside. Frist for å komme med innspill til planarbeidet og merknader til planprogammet var satt til 20. august 2012 men ble forlenget til 15.09.2012. Merknadsbehandlingen vedr. planprogrammet ble gjort av formannskapet den 08.01.2013, sak 67/12. Planprogrammet ble fastsatt i kommunestyret den 17.01.2013, sak 2/13. Oppfølgingen stoppet imidlertid opp, og det ble behov for å oppdatere planprogrammets handlingsplan, jfr. kommunestyrets behandling i sak 62/13 den 19.09.2013. Planprogrammet ble oppdatert av formannskapet i sak 30/13 den 10.10.2013. Berg kommune, den 10.10.2013. Bjørn Abelsen Plan- og byggesaksbehandler Innhold 1.0 Formål med reguleringsarbeidet side 3 2.0 Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet side 3 3.0 Gjeldende planer...side 4 4.0 Planområdet..side 4 5.0 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov...side 5 6.0 Framdrift og medvirkning... side 12 2

1.0 Formål med reguleringsarbeidet Formålet med arbeidet med planprogram og etterfølgende reguleringsarbeid, å avklare mulighetene for skredsikringstiltak på Grashopen kan gjøres slik at man samtidig kan nyttiggjøre seg masser for å legge til rette for fiskeindustri/ fiskeriservicetiltak i strandsonen. Skredsikringstiltak skal samtidig ha som formål å frigjøre boligarealer på Grashopen. Dersom disse tiltakene vil tjene sin hensikt, vil spørsmålet om omlegging av fylkesvegen bak og forbi bebyggelsen på Grashopen aktualiseres. Alternativt skal første fase i oppfølgingen av planprogrammet (konsekvensutredning) avklare om det istedenfor skal bygges ny innfartsveg med tunnel fra Kvalvika gjennom Bringa. I følge kommuneplanens arealdel, vil det senere være aktuelt å utarbeide reguleringsplaner for boligbygging mellom fylkesvegen og høgspent kraftlinje samt tilrettelegging for fiskeindustri/ fiskeriservicetiltak i strandsonen. Dersom alternativet med tunnel til Kvalvika blir valgt, vil det likevel være aktuelt med sikringstiltak for å utvide arealer for boligbygging i Grashopen. 2.0 Om planprogram for reguleringsplan og rammer og premisser for arbeidet Planarbeidet skal gjøres i samsvar med plan- og bygningsloven. Arealet som skal reguleres er avsatt til masseuttak (M2), og ligger ellers i landbruk-, natur-, friluftsområde (LNF) i kommuneplanens arealdel. I samråd med grunneierne kan planutvalget bestemme hvilket område som skal inngå i reguleringsplanen. Plan- og bygningsloven 12-3 om detaljregulering sier at private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Kommunestyret har imidlertid forutsatt at reguleringsplanen skal i første omgang utarbeides som en områderegulering etter pbl 12-2. Ved vesentlige avvik gjelder kravene i 4-2, planbeskrivelse og konsekvensutredning, andre ledd. Her kreves det at for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn i form av en konsekvensvurdering, For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeide ( 4-1). For masseuttak vil det være aktuelt å utarbeide rekkefølgebestemmelser. For det foreliggende planarbeid har kommunestyret vedtatt at det skal utarbeides planprogram. Dette kan omfatte alle reguleringsbehovene for Grashopen-området. Planprogrammet skal i følge loven gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram har vært på høring til berørte myndigheter og utlagt til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Ulike temaer kan være gjenstand for nærmere vurderinger i planprosessen. Noen av disse temaene krever en bred faglig vurdering og forutsettes å bli vurdert av ekstern kompetanse. Det vil dessuten angå vurdering av fremtidig behov for reguleringsplaner for Grashopen, f. eks. 3

for mulig ny vegtracè, boligområder, områder for fiskeriservicetiltak, trafikksikkerhetstiltak etc. Planprogrammet er nå fastsatt av kommunestyret, som også er det organet som skal godkjenne planarbeidet og treffe bindende planvedtak. Se for øvrig kap. 6.0 nedenfor. 3.0 Gjeldende planer I kommuneplanens arealdel er det arealet som er foreslått regulert opprinnelig et LNFområde, nå til dels avsatt til masseuttak og omlegging av fylkesvegen (FV 862). I tekstdelen er området beskrevet for masseuttak, skredsikringstiltak og mulig framtidig ny innfartsveg til Senjahopen (FV 862). Det er tidligere ikke utarbeidet reguleringsplaner for Grashopen bortsett fra 2 private reguleringsplaner i strandsonen for fiskeriservice (den såkalte Fryseritomta (Nergård) og en parsell nærmere gravlunden tilhørende Aksel Hansen AS). Etter at skredsikring er gjennomført, vil området fra høgspent kraftlinje til nåværende fylkesveg være aktuelt å regulere til boligbygging, samt at de områdene i strandsonen som ikke er regulert og som kan reguleres til fiskeriservice. Kommunens arealplan bygger på at gjeldende vegløsning for RV 862 går rundt Bringa. Dersom et nytt alternativ med tunnel til Kvalvika blir å foretrekke, må denne løsningen først prøves i en planprosess når arealplanen rulleres (oppstart i 2013). 4.0 Planområdet Arealplanen. Planområdet ligger i det området som i arealplanen er avsatt til masseuttak i LNFområdet med krav om reguleringsplan (M2). I framtiden vil det være behov for å avklare nærmere mulighetene for ny innfartsveg, nye skredsikre og trafikksikre boligarealer samt nye områder for fiskeriservice m.v. i strandsonen. Samlet er utfordringene av en slik karakter at man utarbeider planprogram i henhold til pbl 12-10, jfr. pbl 4-1, jfr. pkt. 2.0 ovenfor. Planområdet er i størrelse ca 40 daa vedr. masseuttak. Senere vil området for de andre formålene måtte utvides med ca 100 daa. Alternativt kan et tilsvarende område mellom gravlunden i Senjahopen og Kvalvikskaret (tunnel)/ Kvalvika bli aktuelt å avsette til ny innfartsveg. Planområdet ligger stort sett mellom høgspent kraftlinje (22 kv) og lifoten under Bringa. I sør grenser området mot LNF-område med spredt boligbygging (LNF-B11). I nordenden av planområdet krysser området kraftlinja og går fram til FV 862. Planutvalget vil senere komme til å ta stilling til en mer nøyaktig avgrensning av planområdet. Det alternative området for ny veg går fra gravlunden og østover mot Kvalvikskaret og gjennom dette, i tillegg til oppfølging av framtidig boligområde og fiskeriservice ellers på Grashopen. 4

N Alternativ vegutløsning 5.0 Aktuelle problemstillinger og utredningsbehov Det tas sikte på at det skal beskrives konsekvenser av tiltakene og evt. avbøtende tiltak i forhold til: ) Skredsikringstiltak. Det ble i 1984 gjennomført en skredundersøkelse som slår fast at området er skredutsatt, jfr. rapport av 5. nov. 1984. Bortsett fra noe tilvekst av skog ved lifoten (utløpsområdet), har det ikke skjedd naturgitte endringer som skulle tilsi at situasjonen har endret seg med hensyn til skredfare. Grunnforhold. Masseuttak vil kunne skje av stedlige løsmasser, som enten forefinnes som skredmaterialer, morener eller marin strandavsetning. Det bør vurderes nærmere om de stedlige massene egner seg til fyllmasser i strandsonen og i tilfelle må mengden av masser/ massebehov beregnes. Infrastruktur. Langs området for masseuttak går en 22 kv kraftlinje. Det må tas hensyn til denne slik at den tiltenkte aktiviteten i området ikke vil komme i konflikt med linjetracèen, herunder en evt. ny innfartsveg til Senjahopen. I så fall vil nåværende fylkesvei (FV-862) fra Grashopneset til gravlunden kunne bli omklassifisert til kommunal veg og trafikksikres med nedsatt fartsgrense. Det samme vil gjelde tunnel-alternativet. Bosetning. På østsiden av Hopsvatnet har bosetningen først og fremst foregått på Grashopneset. Som følge av skredsikringstiltak vil et større område kunne frigjøres til boligbygging. Kulturminner: Ut fra beskrivelser av kjente registreringer som framgår av askeladden.no (riksantikvaren), er det ikke gjort funn av kulturminner i selve planområdet. Nedenfor planområdet er det imidlertid gjort flere funn (ID 28651), herunder samiske kulturminner (gammetufter). Dette området vil imidlertid bli gjenstand for nærmere vurdering ved senere reguleringsarbeid 5

(boligområde). Nødvendige avklaringer med hensyn til kulturminner tas inn i en tidlig fase av framdriftsplanen i den videre planprosess. Landbruk og reindrift (arealdisponering til bebyggelse sett i forhold til skog, dyrka og dyrkbar jord og beitevirksomhet). Biologisk mangfold beskrives med utgangspunkt i kjente registreringer, jfr. naturmangfoldsloven. Inngrep i naturen skal hensynta evt. elgtråkk rundt Bringa. Inngrep i naturen forutsettes også vurdert ut fra landskapsestetiske hensyn. Friluftsliv, folkehelse, aktivitetsmuligheter for barn og unge og universell utforming, er temaer som kan vurderes. Vurdering av masser og bruk av disse samt sikringstiltak er å anse som utredningsbehov som er å betrakte som konsekvensutredning, jfr.pbl 4-2. Dette kommer i tillegg til en prinsipiell avklaring av hvilket alternativ for vegutløsning som vil være å foretrekke og mulig å realisere. I konsekvensutredningen skal man derfor vurdere fordeler og ulemper evt. medregnet mulige synergieffekter for ulike inngrep og løsninger, herunder kraft- og vannforsyning, skredrisiko, trafikksikkerhet og anvendelse av masser (alternativer). Utredning om skredsikringstiltak. Skredfare. Planområdet ligger i et potensielt skredområde med en teoretisk beskrevet skredgrense som er tegnet inn på arealplankartet. Dette innebærer at det meste av ledig område på oversiden av nåværende fylkesveg ligger i et potensielt skredområde, jfr. skredrapport fra NGI (1984). Lengst sør i planområdet (herunder området for alternativ vegutløsning), er det ikke skredfare. Ut fra skredregistreringer som er foretatt for området, framgår det av skreddatabasen at det har gått ett skred som nådde fylkesvegen. Den markeringen som er gjort er med andre ord feil. (Det viser seg at informasjonen i markeringen angår en annen hendelse mellom Senjahopen og Mefjordvær). Risiko- og sårbarhetsanalysen blir utarbeidet under planarbeidet og vedlegges planbeskrivelsen. Selv om det i praksis er begrensede registreringer av skredhendelser i området, tyder registreringene av skredmateriale (se løsmasser nedenfor) på at det tidligere må ha forekommet skred med løsmasser (steinskred) i området. Steinskred har imidlertid et mer begrenset utløpsområde enn snøskred. Selv om topografien skulle kunne tilsi at det er et visst potensiale for snøskred, er det likevel på grunn av dominerende vindretninger, slik at det legger seg lite snø i løsneområdene og at det dermed er en begrenset risiko for at det vil komme til å forekomme skred i området. 6

Sikring av området kan i utgangspunktet tenkes utført på to måter. Den ene metoden (1) er å bygge stopp- eller ledevoller. Den andre (2) er å grave ut masser slik at det oppstår en fangstgrop for skred. Forskjellen beskrives ved følgende prinsippskisser. (1) (2) Metode (2) vil kunne frigjøre fyllmasser til utfylling i strandsonen. Den aktuelle problemstillingen som må utredes før tiltak igangsettes er om dette vil være en metode som egner seg som skredsikring slik at man samtidig kan frigjøre sikre boligområder. Utredning om massers egnethet og mengde. Løsmasser Det meste av planområdet og omkringliggende områder synes å bestå av løsmasser, herunder marin strandavsetning, skredmateriale, morenemasser og torvemyrer. I planområdet antas massene å være stabile, bl.a. fordi at avsetningen består av betydelig mengder av stein ( koppmoll småfallen rullestein)). Den aktuelle problemstillingen som må utredes før tiltak igangsettes er om massene egner seg for utfylling av strandsonen samt masseberegning. Marin strandavsetning Skredmateriale Morenemasser Tykk morene Torv og myr Så fremt løsmassene vil kunne egne seg, er det et betydelig behov for fyllmasse i tilknytning til Senjahopen fiskerihavn. På østsiden av Hopsvatnet kan området egne seg 7

for å dekke et behov for å bygge ut for den lokale fiskeflåtens tilgang til landarealer for landing (kaier) og lagring av fiskeutstyr etc. Flomfare og hensyn til ekstremvær. Ut fra generelle betraktninger, bør det vurderes evt. tiltak i forhold til flomfare og ekstremvær. I eller i tilknytning til planområdet finnes noen mindre bekkefar. Disse må likevel anses å representere ubetydelig risiko for planområdet. Området er for øvig omkranset av høye fjell som i et ellers så værutsatt område, også virker skjermende for bosetning og aktivitet. Til tider og ved bestemte vindretninger, kan topografien ellers skape fallvær, spesielt ved vinder fra sørvest. Dog anses planområdet for øvrig ikke å være mer utsatt for ekstremvær enn for øvrig i Mefjorden og for den del på yttersida av Senja. Det anses ikke å være nødvendig med ytterligere utredning om flom og værmessige forhold. Utredninger om tiltak av betydning for lokal infrastruktur Kraftlinje. Planområdet krysses av en høgspent kraftlinje (22 kv). I kommunens arealplan er det gitt anbefaling om at bebyggelse skal holdes i en avstand på minimum 15 m fra høgspent kraftlinje. Nåværende fylkesveg går gjennom bebyggelsen på Greshopneset og følger strandsonen mellom Ytterbringeneset til gravlunden. Det er anlagt vannledning fra private brønner. Avløp er ordnet med septik fra det enkelte hus. Hele strekningen fra og med bebyggelsen på Greshopen er forsynt med veglys, lavspent kraftlinje og telefonlinje. For framtiden vil behovet for utbygging av fiber også i Greshopen være et aktuelt tema. Troms Kraft ønsker å medvirke ved planleggingen. 8

Fiskeriservice i strandsonen. I strandsonen på Greshopen-siden er det utarbeidet to reguleringsplaner med sikte på fiskeindustri/ fiskeriservice. Den viktigste industriutbyggingen de siste 30 årene har likevel bare foregått på vestsiden av Hopsvatnet. Innerst ved Hopsvatnet har verkstedindustrien og andre fasiliteter fått fotfeste. Siste prosjekt er Senjahallen, Berg Vekst og et garnbøteri. Det som fiskerinæringen nå har mest behov for å utvikle, er områder og landingsmuligheter for fiskeflåten. Omstilling i forhold til ulike sesonger forutsetter at fiskerne har muligheter til å lagre og vedlikeholde bruk og annet utstyr. Det er blitt en naturlig utvikling av tenkningen i Senjahopen fiskerihavn at strandsonen på østsiden av Hopsvatnet legges til rette for slike aktiviteter. Temaet indikerer at for områdene som ikke er regulert i strandsonen, bør det utarbeides reguleringsplaner til serviceområder for fiskerier. Fylkesvegen. På grunn av mye tungtrafikk til/fra Senjahopen fiskerihavn, er det i arealplansammenheng lansert en ide om å få vurdert ny innfartsveg til Senjahopen ved omlegging av fylkesveg 862 til øst for bebyggelsen. Dette vil innebære en betydelig endring av trafikkbildet for Greshopen-siden. Nåværende fylkesveg vil kunne bli omklassifisert til kommunal veg med fartsgrensereduksjon (for eksempel maks 30 km/t). Statens Vegvesen mener seg betydelig berørt av saken og gir uttrykk for ønsket om å medvirke ved planleggingen. 9

Den aktuelle problemstillingen som bør utredes, vil være om en omlegging av fylkesvegen forbi boligomådet vil være et hensiktsmessig inngrep, både av hensyn til områdets nåværende og framtidig bomiljø og trafikkløsning. Utover dette vil utarbeidelse av reguleringsplaner som nevnt være aktuelle utredningstiltak. Antydning om en omlagt fylkesveg. Antydning om en ny fylkesveg (Alternativ II: Tunnel-løsninga) 10

Landbruk og reindrift. Den gamle innmarka lå ved innløpet til Hopsvatnet (Greshopen). Området består til dels av tidligere slåttemark og innmarksbeite. I utmark er det nå til dels bevokst med småskog, hovedsakelig bjørk, men det finnes også noen klynger med plantet barskog i lifoten under Bringa. Landbrukets interesser i området er med andre ord minimale. Selv om området ligger i Nord-Senja reinbeitedistrikt, ligger det likevel utenfor de områdene som reinbeitedistriktet benytter til vanlig. Bosetning. Bringa og Greshopen på andre sida av Renna. Kilde: Berg og Torsken bygdebok bind I. Fra tidligere hadde det meste av bebyggelsen i Greshopen gått ut fra 2 bruk (Ytterbruket (Greshopneset) og Innerbruket). Etter byggeaktiviteten på 70-80-tallet, stoppet denne aktiviteten opp lengst ut som følge av skredrapporten av 1984. I Senjahopen er for tiden bare 2 ledige boligtomter i et kommunalt felt. Det er derfor et rimelig stort behov for å få klargjort nye boligområder. Et skred- og trafikksikkert bomiljø på Greshopen-siden er derfor et aktuelt alternativ. Det vil derfor være behov for at det utarbeides reguleringsplan for boligbygging mellom nåværende fylkesveg og høgspent kraftlinje dersom skredsikringstiltak som antydet gir grunnlag for det. 11

Kulturminner. Ut mot Greshopen er det gjort funn av en steinalderboplass (flere tufter) samt noen løsfunn. Disse ligger i det området som vil bli berørt av boligområdet i tilfelle skredsikringstiltak blir iverksatt. Området inneholder også samiske kulturminner (gammetufter). Biologisk mangfold. Hopsvatnet var fra gammelt av en velkjent samlingsplass for kobbe som pleide å gå opp på isen der inne. Etter flere mudringer av renna, er aktiviteten og forholdene for kobbe blitt endret. Fra kartleggingen av T. Lundberg (2007) er markert ett område: Lokalitet 19 Naturtype Naturtypekode Naturtypeverdi Kjosen Strandeng og strandsump G05 C lokalt viktig Lokalitetsbeskrivelse: Lokalitet i botn en godt beskyttet poll, Hopsvatnet, hvor substratet består av grus og leir. Flere bekker renner ut i lokaliteten og området består for det meste av brakkvannseng. Veg.typer registrert; fjæresaltgraseng(a) - små flekker ytterst, fjærestarreng(b) - større felt, fjæresivakseng(c), saltsiveng(d), ren rødsvingeleng(e) og rødsvingel-/grusstarreng(f).uvanlig sonering der A og B begge går over i C oppover 12

og videre i mosaikk av D og E. Ellers vanlig utforming uten spesielt sørlig trekk og med ordinært artsutvalg. Lite påvirket. Variert veg. i forhold til beliggenhet og interessant sonering, men for lite areal til å ha noen spesiell verneverdi. Friluftsliv, rekreasjon og universell utforming. Det blir sagt at tidligere ble området brukt av barn og unge til ulike aktiviteter ute i naturlige omgivelser. Området må vel likevel betegnes for å ha begrenset bruksverdi til friluftsliv og rekreasjon, herunder ved universell utforming. Spørsmålet kan likevel reises om det kan legges til rette for slike aktiviteter som etterbruk etter masseuttak. Dette er temaer som i så fall egner seg for å komme tilbake til en gang i framtiden. Tradisjoner. Sammenlignet med andre bygder på yttersida, er Senjahopen en relativt ung bygd. Presteskapet hadde vært eiere og brukere av området fram til ca 1780. Da ble det etter hvert skyldsett 2 bruk på hver side av renna. Hele den tida som det har eksistert bebyggelse, har aktivitetene vært knyttet til landbruk og fiskerier. Som følge av gode fiskerier utover 1800-tallet og påfølgende mudring av Renna, ga det grunnlag for aktivitetsvekst i Senjahopen. Etter 1945 har bygda gått sterkt fram som fiskevær. Etter hvert har dette også ført til boligbyggevekst på Greshopen-siden også, med flere bygg på 70-80-tallet. De siste 30 årene har det skjedd en voldsom aktivitetsvekst innenfor fiskeriene, slik at Senjahopen er blitt et av landets viktigste fiskeristeder. Samtidig har den lille landbruksaktiviteten som var til stede i området blitt helt borte. Det er grunn til å hevde at dersom Senjahopen skal fortsette å utvikle en moderne fiskerinæring, vil dette komme til å avhenge av kommunen sine muligheter for å samspille med næringen og andre offentlige myndigheter, herunder for å ta i bruk tilgjengelige arealer som kan stimulere utviklingen. Å løse sikringstiltakene og tilgjengeligheten til arealer i Greshopen er en viktig del av dette. Konklusjon Med utgangspunkt i arealplanen og utredningstilskudd fra Troms fylkeskommune, konkluderes med at utredningsbehovet for Greshopen løses som følger: 1. Tiltaket utløser konsekvensutredning for vurdering mellom alternative vegutløsninger for området, vurdering av egnetheten for masser til utfylling i strandsonen samt utforming av skredsikringstiltak. 2. Det utarbeides en reguleringsplan for masseuttak. Planområdet ligger stort sett mellom høgspent kraftlinje (22 kv) og lifoten under Bringa. I sør grenser området mot LNF-område med spredt boligbygging (LNF-B11). I nordenden av planområdet krysser området kraftlinja og går fram til FV 862. Planutvalget vil senere komme til å ta stilling til en mer nøyaktig avgrensning av planområdet også når valg av vegutløsning er foretatt. 3. Når avklaring om skredsikringstiltak og massevurdering er gjort, utarbeides reguleringsplan for strandsonen samt område for boligbygging. 13

6.0 Framdrift og medvirkning Det er lagt opp til medvirkning ved at berørte (grunneiere, hjemmelshavere og sektormyndigheter m.v.) er tilskrevet og varslet om oppstart av planarbeidet. Formannskapet (= planutvalget) er styringsgruppe. Rådmannen oppnevner prosjektleder og prosjektgruppa. Barn og unges representant samt representant fra eldrerådet tiltrer prosjektgruppa. Det vises til kommunestyrets oppstartsvedtak 15.05.2012. Etter siste justering, planlegges at godkjenning av reguleringsplan kan skje innen juni 2014. Det ble satt en frist på 6-8 uker (til 20. august) for å komme med merknader til planprogrammet og innspill til planarbeidet. Etter innspill fra Fylkesmannen, ble fristen i praksis forlenget til 15.09.2012. Det ble gjennomført et informasjonsmøte den 22.8 på Flerbrukshuset. Når planprogrammet er vedtatt, videreføres arbeidet med en konsekvensutredning, herunder tas prinsipiell stilling til en framtidig vegutløsning for området. Dette arbeidet berører særlig to instanser utenom kommunen. Det er Statens Vegvesen og Troms Kraft Nett AS. Derfor vil det være spesielt viktig at disse to instansene deltar i denne fasen, noe begge har meddelt at de ønsker å gjøre. Deretter vil det bli utarbeidet et forslag til reguleringsplan som Berg kommune sender ut på høring og offentlig ettersyn. Det vil bli satt 6 ukers frist på å sende inn merknader til planforslaget. De undersøkelser som skal gjøres nevnt i planprogrammet forventes å bli utført før reguleringsplanen blir lagt ut til høring/ off. ettersyn, senest før høringsfristen for reguleringsplanen går ut. Rød tekst viser hva som allerede er utført. I henhold til kommunestyrets vedtak i sak 62/13 er det nedenfor satt opp et oppdatert forslag til framdriftsplan. Framdriftsplan Oppgave Fremdrift Ansvar/ medvirkning 1 Oppstartsvedtak Uke 20 KST: 15. mai Saksbeh.: ba 2 Varsel til grunneierne om forestående Uke 23 ba utrednings- og reguleringsplanarbeid 3 Kunngjøring oppstart av planarbeid. Uke 23 ba Informasjon til sektormyndigheter. Invitasjon til innspill til utkastet. Utarbeide utkast til planprogrammet. 4 Frist for innspill til planprogrammet Uke 24 ba (15.06). 5 Kommunestyret behandler utkast til Uke 26-28.6 KST planprogram, høringsfrist 20.08 (forlenget til 15.09.2012) 6 Oppstartsmøte/forhåndskonferanse Uke 34 22.8 ba (info-møte) for reguleringsplanen 7 Forslag til merknadsbehandling Uke 1 ba 8 Merknadsbehandling - planprogram Uke 2 8.1 PU 9 Fastsettelse av planprogram Uke 3-17.1 KST 14

10 Invitert til konferanse Uke 41 gn/ba/bn 11 Innhenting av tilbud på ekstern bistand til konsekvensutredning (vegløsning, synergieffekter, skredsikringstiltak og massevurdering) Uke 41 10.10 12 Ekstern utredning (KU) om vegvalg, skredsikringstiltak og massevurdering. ->Uke 50/13 13 Høring/ Saksforberedelse om KU ->Uke 6/14 ba 14 Innstilling til kommunestyret vegvalg Uke 7 FSK Saksforberedelse til KST Uke 8 ba 15 Vegvalg arealplan/ dispensasjon? (evt. nabovarsel før vedtak) 16 Utarbeide foreløpig utkast til reguleringsplan med beskrivelse og bestemmelser der eksterne utredninger innarbeides. Uke 9 Info til pr.org. Info til ekst. ressurser Ekstern bistand (Rapport til fylkeskom.) KST Uke 10-12 ba + + 17 Digitalisering av kartgrunnlag. Uke 13 Ekstern bistand 18 1. gangs digitalt plankart (adm)* Uke 13 Ekstern bistand 19 Saksforberedelse for høring og Uke 14 ba ettersyn 20 Forslag til reguleringsplan vedtas lagt ut til høring/ off. ettersyn. > 6 ukers frist: 30. mai Inkl. innarbeidet forprosjekt (konsekvensutredninger) Uke 15 ->Uke 22 PU 21 Merknadsbehandling adm. Uke 23 ba + + Ekstern bistand Evt. kartkorrigeringer 22 Merknadsbehandling + innstilling Uke 24 PU 23 Sak til kommunestyret adm Uke 25 ba 24 Godkjenning av reguleringsplan Uke 26 KST 25 Etterarbeid Uke 27 ba * tilbud innhentes i uke 9 KST = kommunestyret FSK = formannskapet PU = planutvalget (= formannskapet) ba = Bjørn Abelsen + +: samt personer i administrasjonen (næring, teknisk, kultur og økonomi) som tiltrer den tverrfaglige gruppa (tv.fagl.gr). Barn og unges representant benevnes bu-repr. Styringsgruppa (planutvalget) er gitt fullmakt til å knytte andre til prosjektorganisasjonen etter behov. Representanter fra grunneierne og næringsliv kan være aktuelle medvirkende. Ekstern bistand gjelder først og fremst digitalisering av plankartet og eksterne utredninger, herunder konsekvensutredning. Andre referanseaktører er nevnt i planprogrammet. 15