Saksnr: 200909139-13 Saksbehandler: RBVI Delarkiv: SARK-40 Ernæring i aldersinstitusjon i Bergen kommune retningslinje 1: for oppfølging av beboernes ernæringstilstand Formål. Sikre at beboere i Bergen kommunes aldersinstitusjoner får god og tilpasset ernæring Sikre at vektendring avdekkes og følges opp Bruksområde. Retningslinjen gjelder for alle beboere ved alders- og sykehjem i Bergen kommune Ansvar. Resultatenhetsleder har ansvar for at retningslinjen er gjort kjent, og følges. Avdelingsleder har ansvar for at alle ansatte i bogruppene er kjent med innholdet i retningslinjen og følge den. Handling Ved innkomst: MNA- screening: skjema 1a Tilleggsspørsmål: skjema 1b Matkort utarbeides: skjema 1c Vektkontroll/BMI: skjema 1d Under oppholdet: Vektkontroll / BMI en gang hver måned: skjema 1d vedlegg 1: Anbefaling for god forberedelse, gjennomføring og avslutning av måltider Ved vektreduksjon: Følg prosedyrer i: Retningslinje 2: for tiltak ved bekymring for beboers ernæringsstatus Ansvar Avdelingsleder/primærkontakt Avdelingsleder/primærkontakt Avdelingsleder/primærkontakt Avvik. Når noen av punktene under Handling ikke blir fulgt Henvisninger: Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner http://www.shdir.no/ernaering/servering/helseinstitusjoner/ www.shdir.no Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om pasientrettigheter Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov om helsetjenesten i kommunene Kvalitetskrav for pleie og omsorgstjenestene BKDOK-2006-00059
Ernæring i aldersinstitusjon i Bergen kommune - flytskjema Innkomst til sykehjemmet Matvaner kartlegges (primærkontakt /den som tar imot ) Ernæring aldersinst. 1 Skjema i Profil(skjemabehandling) skjema 1a: MNA- del 1 Screening Matkort utarbeides (primærkontakt /den som tar imot ) skjema 1b: Tilleggsspørsmål skjema 1c: Matkort Måle vekt, høyde og beregne BMI (primærkontakt /den som tar imot ) skjema 1d: Loggføring av vekt og BMI Ernæring aldersinst.2 Skjema i Profil (skjemabehandling) Skjema 2a: Registreringsskjema for mat og drikke Skjema 2b: Beregning av kalori og energiinnhold NEI Kartlegging + vekt/bmi er innenfor normalområde? JA Kostregistrering i to døgn- derav en søndag Samsvar mellom energibehov og inntak? JA Kontroll av vekt /BMI månedlig NEI Ny vurdering ved neste kontroll av vekt /BMI JA Vekt/BMI innenfor normalområde? NEI Skjema 2c: Kostplan Ny kostsamtale med beboer evt. pårørende om ernæringssituasjon Lege vurderer beboers ernæringstilstand
Skjema 1a: MNA- del 1 Screening NB: Ved bruk av skjema i Profil: trykk to ganger i skjema for å aktivere excel ark: Mini Nutritional Assessment - MNA Beboers navn: alder: Kjønn Vekt: Høyde: Dato: Screening Poeng A B C D E F1 Har matinntaket gått ned i løpet av de 3 siste månedene pga nedsatt appetitt, fordøyelsesproblemer, vanskeligheter med å tygge eller svelge? 0= betydelig redusert matinntak 1= noe redusert matinntak 2= ingen endring i matinntaket Vekttap i løpet av de 3 siste månedene 0= vekttap over 3 kg 1= vet ikke 2= vekttap mellom 1 og 3 kg 3= ikke vekttap Mobilitet 0= sengeliggende / sitter i stol 1= i stand til å gå ut av seng/ stol, men går ikke ute 2= går ute Har opplevd psykologisk stress eller akutt sykdom i løpet av de siste 3 månedene? 0= ja 2= nei Neuropsykologiske lidelser 0= alvorlig demens eller depresjon 1= lett demens 2= ingen psykologiske lidelser Body Mass Index (BMI) (vekt kg) / (høydexhøyde) 0= BMI mindre enn 19 1= BMI 19 til mindre enn 21 2= BMI 21 til mindre enn 23 3= BMI 23 eller større Screeningresultat (maks 14 poeng) 0 12-14 poeng: normal ernæringsstatus 8-11 poeng: risiko for underernæring 0-7 poeng: Underernært Dersom screeningresultatet er under 10, skal lege vurdere beboers helsetilstand
Skjema 1b: Kostsamtale - tilleggsspørsmål til MNA (kryss av) Beboers navn Romnr. Samt.dato Hvordan er matlysten din? God Middels Dårlig Når er du mest sulten? Morgen Formiddag Ettermiddag Kveld Har du tyggeproblemer? Ja Nei Kommentar Har du svelgproblemer? Har du behov for tilpasset ernæring? Hvis JA, hvilken type: Kryss av Kommentar Moset Beriket kost Diakost Flytende Mat for intoleranse Annen spesialkost Samtale dato Sign Dersom beboer ikke er i stand til å svare på dette ved innkomst, eller har pårørende som kan gi informasjon, observer og dokumenter over tid.
Skjema 1c Matkort Spesialkost/Diett: Beboers navn Romnr. Dato/sign. Revisjonsdato: Frokost Kryss / antall Fine brødskiver Kjøtt Grove brødskiver Kjøttvarianter Havregrøt Fisk Semulegrøt Fiskevarianter Frokostblanding Egg Grønnsaker Pålegg - ønsker: Supper Pålegg - ønsker ikke: Dessert Yoghurt Yoghurt Melk Melk Juice Juice Vann Vann Kaffe Kaffe Te Te Annet Annet Middag Liker Liker ikke Kvelds Kryss / antall Sent kveldsmåltid/ tidlig frokost Fine brødskiver Fine brødskiver Grove brødskiver Grove brødskiver Havregrøt Havregrøt Semulegrøt Havrsuppe Frokostblanding Semulegrøt Egg "Rett i koppen" suppe Pålegg - ønsker: "Rett i koppen" kakao Pålegg - ønsker ikke: Pålegg - ønsker: Kryss / antall Yoghurt Yoghurt Melk Melk Juice Juice Vann Vann Kaffe Kaffe Te Te Annet Annet I tillegg: ettermiddagskaffe og mellommåltid med frukt. HUSK: friskt vann mellom måltidene!
Skjema 1d: Loggføring av vekt og BMI Rutine for veiing og beregning av BMI Formål: Sikre at pasientens kroppsvekt er innenfor normalområdet Fange opp på et tidlig stadium om pasienten står i fare for å utvikle undervekt Bruksområde: Alders- og sykehjem i Bergen kommune Ansvar: Avdelingsleder har ansvar for at prosedyren følges. Primærkontakt har ansvar for at handlinger utføres Referanser www.sef.no (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet). Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner. Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten for tjenesteyting etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Sosial- og helsedepartementets rundskriv nr: 1-63/90: Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie. Kvalitetskrav for sykehjem i Bergen Kommune. Handling Beboer veies ved innkomst og deretter en gang per måned Vektkontroll foretas fortrinnsvis før frokost. Beboer bør ha lite klær på, og tørr bleie. Samme forhold ved hver vektkontroll. Dette dokumenteres i Profil Høyde: bruk den høyden beboer oppgir som ung voksen, fra militæret, pass, el. Dersom han/hun ikke husker denne, mål stående opp mot vegg, eller med målebånd lengs ryggraden. Vekt registreres i dette skjema (1d) under skjemabehandling i Profil BMI beregnes ut fra følgende formel: Vekt = BMI* Høyde x Høyde * BMI= Body Mass Indeks Vektendring skal alltid rapporteres til avdelingsleder Avvik: Når et eller flere punkter under Handling ikke er tilfredsstilt.
Loggføring av vekt og BMI NB: Ved bruk av skjema i Profil: trykk to ganger på skjermen for å aktivere excel ark: Loggføring av vekt og BMI i Profil Beboers navn: Fødselsdato: Høyde og vekt v/ innleggelse Høyde: bruk Dato/år desimal! vekt/kg,gram BMI * Høyde ved innkomst brukes videre (konstant) Månedlig kontroll av vekt og BMI Høyde v/innkomst* Dato/år Dette betyr BMIverdi (for personer over 65 år): vekt/ kg, gram BMI Under 22 Undervekt 24-29 "Normalvekt" Over 30 Fedme
vedlegg 1: Anbefaling for god forberedelse, gjennomføring og avslutning av måltid i aldersinstitusjon. Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner - http://www.shdir.no/ernaering/servering/helseinstitusjoner/ Frokost kl. 08.00-10.00. Dekk bordene med ren duk, servise, bestikk, serviett og navnekort. Kok kaffe/te. Kok egg. Lag eventuelt grøt. Sett brød, melk, smør og pålegg på bordene. Ønsk velkommen til bords. Vær til stede under gjennomføringen av måltidet. Tilby hjelp. Spør om beboer ønsker påfyll av kaffe eller annet. Etterfyll helst uoppfordret. Etter måltidet: Ta vare på, og dekk til maten. Lagre den på forskriftsmessig måte. Skyll servise og bestikk i lunkent vann, og vask det deretter i oppvaskmaskinen. Vask av bord og arbeidsbenker. Ta ut av oppvaskmaskinen og plasser servise og bestikk der det skal være. Vask gulvet. Lunsj kl. 12.00. Dekk bordene som til frokost. Kraftsuppe (husk fløteskvetten) med brød (dager hvor kraftsuppe følger middagen serveres denne til lunsj), frukt, vann med lime/sitron, eller saft. På dager uten kraftsuppe serveres for eksempel kjeks med fet ost, en varm skive med ost og skinke, sammen med frukten. Delta ved spisebordet sammen med gjestene. Middag kl. 15.00-16.00. Dekk bordet med ren duk som til frokost. Husk å lufte godt ut, og ha hensiktsmessig belysning. Middagstallerkener forvarmes i mikrobølgeovnen. Varm middagen i tråd med middagsleverandørens anbefalinger. Husk tilbehør som tyttebær, flatbrød og eventuelt en persille/dilldusk eller lignende. Det lille ekstra. Sett varme tallerkener på bordene. Server middag i skåler og på fat. Server kaldt vann, eventuelt med lime/sitron eller saft til maten. Delta under måltidet, og hjelp der det trengs. Spør om noen ønsker mer, ikke forvent at beboer spør. Server dessert når alle har spist opp middagen. Ettermiddagskaffe med noe å bite i, kl. 16.00-17.00 Etter, eller sammen med desserten serveres kaffe, og noe å bite i (kjeks, sjokoladebit eller lignende). På dager uten dessert serveres kaffe og et kakestykke i fortsettelse av middagen. Bestikk, tallerkener, dessertskåler, glass og serveringsutstyr ryddes bort, skylles i lunkent vann, og settes i oppvaskmaskinen. Oppvaskmaskinen startes når også kaffeserveringen er over. Rydd og vask av bordene, gulvene, og tøm oppvaskmaskinen. Aftensmat Kl. 19.00-20.00 : Samme prosedyre som for frokost. Sen aftens: Tilby en kopp varm suppe(rett i koppen) og en skive brød til dem som sitter opp utover kvelden, da sover man bedre. Marker forskjell mellom hverdag og helg Lørdag markeres med noe godt, karbonade med løk, speilegg med bacon, laks og eggerøre, rekesmørbrød, pytt i panne eller pizza til kveldsmaten. Eksempler på finere smørbrød: Rekesmørbrød: Brød, salat, majones, reker, sitron og dill. Røkelaks: Brød, salat, eggerøre m/gressløk, røkelaks og dill. Roastbiff: Brød, salat, roastbiff, remulade, stekt løk, tomat/agurk, persille. Skinkesmørbrød: Brød, salat, surkål, skinkestek, svisker, tomat/agurk. Bruk fantasien. Marker søndager og helligdager med duk på borene, blomster, lys og litt mer pynt på maten.
Ernæring i aldersinstitusjon i Bergen kommune retningslinje 2: for tiltak ved bekymring for beboers ernæringssituasjon Formål: Gjenopprette god ernæringsstatus og væskebalanse, og hindre ytterligere negativ utvikling. Bruksområde: Alders- og sykehjem i Bergen kommune Ansvar: Avdelingsleder, primærkontakt og behandlende lege Definisjoner Terskelen for bekymringsmelding skal være lav. Tiltak i henhold til rutinebeskrivelse settes i gang når noen (personale, beboer selv, pårørende etc.) gir uttrykk for bekymring for beboers ernæringstilstand. Referanser www.shdir.no: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring Handling 1. Bekymring og grunnlag for denne meldes til primærkontakt som dokumenter dette 2. Ernæringsstatus vurderes med utgangspunkt i BMI, vektforandring siste 3 måneder og opplysninger i ernæringsskjema. a. Ikke grunnlag for bekymring: Ny vurdering ved neste vektkontroll. Dersom det fortsatt ikke er grunnlag for bekymring, avsluttes tiltak. b. Dersom det er grunnlag for bekymring fortsettes fra pkt 3 3. Kostregistrering gjennomføres i 2 døgn, derav en søndag. Samsvar mellom behov og inntak vurderes og dokumenteres Skjema 2a: Registreringsskjema for mat og drikke Skjema 2b: Beregning av kalori og energiinnhold a. Samsvar: Ny vurdering ved neste vektkontroll. Dersom det fortsatt ikke er grunnlag for bekymring, avsluttes tiltak. b. Ikke samsvar: fortsettes fra pkt 4 4. Det gjennomføres ny kostsamtale der formålet er å få informasjon fra beboer om hans/hennes opplevelse av årsaker til uønsket ernæringsstatus, og hva som skal til for å gjenopprette ønsket inntak av mat og drikke. Dersom beboer selv ikke kan gi uttrykk for sine behov, gjennomføres kostsamtale med nære pårørende eller andre som kjenner beboers vaner. 5. Ved behov vurderes beboer av lege 6. Kostplan utformes og settes i verk Skjema 2c: Kostplan Vedlegg 3: Veiledning for energirik mat og drikke 7. Ny vurdering foretas på fastsatt tidspunkt 8. Fortsett fra pkt 2 9. Alle registreringer og tiltak dokumenteres fortløpende i Profil Avvik: Når et eller flere punkter under Handling ikke er tilfredsstilt.
Skjema 2a: Registreringsskjema for mat og drikke Navn: Rom: Dato: Kl Matvare Mengde Mengde Mengde Mengde Dag 1 Dag 2 Kl Drikke Dag 1 Dag 2 Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Ekstra kosttilskudd Kl Type Stk Bruk skjema 2b for beregning av energi og protein etter registrering av mat/drikkeinntak.
Skjema 2b: Beregning av energi og protein (eksempler) v/ kostregistrering NB: Ved bruk av skjema i Profil: trykk to ganger på skjermen for å aktivere excel ark: Sum kcal Protein Matvare/drikke Enhet Mengde Kcal spist/drukket Sum protein Kneipp/grovbrød ½ skive * 90 3 Loff ½ skive * 85 2 Rundstykke ½ stk * 130 5 Knekkebrød 1 stk* 120 3 Frokostblanding 1 pors u/melk 132 5 Corn flakes 1pors u/melk 70 0 Havregrøt 1pors 170 8 Risgrøt 1pors 185 8 Egg 1 stk 80 7 Yoghurt(Duo kar.) 1 beger 230 5 Yoghurt (frukt) 1 beger 160 6 Is 1 beger 290 5 Eple 1 stk 45 0 Banan 1 stk 100 1 Appelsin 1 stk 40 1 Middag 1 pors 350 19 Dessert 1 pors 150 4 Suppe (salt) 1 pors 80 3 Havresuppe (melk) 1 kopp(100ml) 75 4 Havresuppe(vann) 1 kopp(100ml) 9 0 Kake 1 stk 220 4 Tørr kjeks 1 stk 40 1 H-melk, kefir 1 glass 100 5 Lettmelk, Biola 1 glass 70 5 Sk. melk (søt/sur) 1 glass 50 5 Appelsinjuice 1 glass 70 1 Saft, brus 1 glass 60 0 Sukkerbit 1 stk 8 0 Sjokolade 1 stk(60g) 340 5 Nutridrink 1 boks 300 12 Fortimel 1 boks 260 20 Afi-Nutrinpulver 1 stor ss 50 5 Ensini 1 boks 300 8 Addera 1 boks 170 8 Til sammen * Inkludert smør/margarin og pålegg. Beregnet energibehov: Tommelfingerregel: Aktuell vekt x 30 kcal. Beregnet proteinbehov: Aktuell vekt x 1 gram protein: Ved ønsket vektoppgang er det behov for et høyere inntak!
Skjema 2C: Kostplan Navn Rom fra dato Begrunnelse for at kostplan utarbeides: Beboers egen vurdering av hva som skal til for å gjenopprette ønsket inntak av mat og drikke - matlyst - måltidssituasjon/ gruppens sammensetning - annet Planlagte kosttiltak (føres på matkort) Planlagte tiltak i måltid (sted, før/etter stell, hjelp etc.) Dato for ny vektkontroll: Dato for ny vurdering: Ansvarlig for oppfølging: Eventuelle avtaler med pårørende som deltar i gjennomføring: Registrering av avvik fra planlagte kosttiltak: dato måltid Eks: mat som ikke blir spist / ekstra mat merknad dato måltid Eks: mat som ikke blir spist / ekstra mat merknad
vedlegg 3: Veileder for energirik mat og drikke Valg av næringsmidler til undervektige beboere. Målsetningen er et inntak gjennom ordinære måltider på minimum 1600 kcal. pr. dag. Velg slik: Velg H melk produkter, fete oster, godt smør m.m. Velg vanlig søtede produkter av syltetøy, saft, juice mm Velg fete typer pålegg (les næringsinnhold på pakkene). Tilby egg, kokt eller stekt, hver dag Velg næringstett middag (bestilles ekstra fra leverandør). Unngå store porsjoner Unngå lettprodukter Når ikke dette er nok: Bruk kalloribomber, for eksempel Solskinnsdrikk. Se oppskrift under Ha ekstra fløteskvett i supper. Bruk kremtopp på desserter Tilby hyppigere måltider. Andre typer industrielt fremstilt kosttilskudd tilsettes maten der dette er hensiktsmessig, eller gis som drikke mellom måltidene. NB: Forsøk alltid å finne ut årsaken til lavt matinntak og undervekt. Om det er problemer i munnen/tenner/svelgevansker/kvalme/sykdom eller annen årsak. Solskinnsdrikk, 1 liter. kcal 500 g (5dl) kremfløte 1810 500 g (5dl) juice 220 6 stk eggeplommer ca. 100 g 341 5 ss.(ca.100 g) farin 386 Samlet per liter 2757 Energiinnhold i et vanlig kjøkkenglass (150 ml = ca. 175 gr.) er 482 kcal. Det utgjør nesten 1/3 av minste anbefalte energibehov
Eksempler fra: www.shdir.no Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (s. 59)