Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (1995) Hjemlet i folkehelseloven Gjelder både barnehager og skoler Godkjenningsordning Tilsynsmyndighet: Kommunens miljørettede helsevern Virkemiddel: gransking, pålegg om retting, stansing og tvangsmulkt Kommunestyret kan gi dispensasjon i særskilte tilfeller Klagerett på kommunens enkeltvedtak
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler (1995) Formål: fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Barnehager og skoler skal være helsemessig tilfredsstillende ( 7) Virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold ( 12)
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fordeler og ulemper Et godt verktøy for å sikre et godt inneklima Godkjenningsordningen setter en standard Klageadgang men lite praktisk for elever og foreldre Kommunen i en dobbeltrolle som skole/barnehageeier og tilsynsmyndighet
Kap 9A i Opplæringslova - historikk 18. mai 2000 stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for for elever og studenter 2002 Regjeringen foreslår nytt kapittel (kap 9A) i Opplæringslova: Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringsloven 9a-1) 18. mars 2015 Etter to års arbeid legger Djupedalsutvalget fram sin rapport 17. februar 2017 Prop. 57 L legges fram for Stortinget 22. mai 2017 - Stortingsbehandling Nytt kap 9a skal gjelde fra 1. august 2017 NB! Forslag til barnehagemiljøregler sendes på høring i vår
Fem utfordringer fra Djupedalsutvalget 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig
Målsettinger for videre arbeid og satsinger i sektor Styrke eiers, barnehagers og skolers kompetanse til å skape og opprettholde trygge miljøer i barnehager og skoler, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Innsatsen er bygget opp rundt seks konkrete mål og prinsipper: Det skal ikke skje Det skal nytte å si fra Regelverket skal virke Kompetansen skal nå helt ut Barnehage- og skoleeier er avgjørende Barn og unge skal stå i sentrum
«Å høre til» (Djupedalsutvalget) FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Nulltoleranse og nullvisjon for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering
En utvidet definisjon av mobbing «Mobbing av elever i skolen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» Lund, Helgeland & Kovac, 2017)
De store forslagene til endringer Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere
Kapittel 9A skolemiljøbegrepet Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. I 9A-2 brukes skolemiljø istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø: Alle elevar har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Fortsatt felles overordnet bestemmelse. I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer. Det psykososiale skolemiljøet består av psykologiske og sosiale forhold på skolen, og samspillet mellom dem. Det psykososiale miljøet påvirkes både av enkeltindividene og grupper, som direkte eller indirekte deltar i det, skolekulturen og samfunnet det er en del av. For en person vil både de sosiale og individuelle forholdene ha betydning for hans eller hennes opplevelse av det psykososiale skolemiljøet. Skolemiljø omfatter også læringsmiljø Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing
Nytt kap 9A i opplæringsloven ( 9A-1, 9A-2 og 9A-3) Virkeområdet gjelder elever i grunnskole, videregående skole, leksehjelpordninger og SFO Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Rektor har ansvaret for et kontinuerlig og systematisk forebyggende arbeid
Nytt kap 9A i opplæringsloven ( 9 A-4) Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følge med gripe inn hvis mulig varsle rektor snarest undersøke saken så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø sørge for at involverte elever blir hørt Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal gjøres tiltak i en sak
Enklere, raskere og mer brukervennlig håndheving ( 9A-6) Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt Udir er klageinstans Eleven/foresatte melder saken til fylkesmannen Saken kan avvises dersom Saken ikke gjelder elevens skolemiljø Eleven eller foreldre må melde saken Saken må gjelde elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt Saken ikke er tatt opp med rektor først Skolen har hatt mindre enn en uke på seg Fylkesmannen skal sørge for at involverte elever blir hørt.
Håndhevingsordningen forts. Vurdering: Har skolen satt inn egnede tiltak? Har skolen gjort det som med rimelighet kan forventes for å oppfylle plikten? Fylkesmannen kan vedta hva skolen/skoleeier skal gjøre for å sikre elevens rett Fylkesmannen kan vedta tvangsmulkt Skoleeier har ikke klagerett
Andre endringsforslag Skjerpet aktivitetsplikt dersom det er en som arbeider på skolen som krenker en elev (9A-5) Viderefører sterk rett til et trygt og godt skolemiljø elevens egen subjektive opplevelse Viderefører plikt for skolen til å drive systematisk arbeid Viderefører reglene om brukermedvirkning Ordensreglementet flyttes til 9 A-10
Den etiske fordring (K.E. Løgstrup) Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej