Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Like dokumenter
Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367

TILBAKEMELDINGSSKJEMA

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Folkemøte Fauske. 15.Juni Vi skal gjøre hverdagen bedre

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje om demens

Eksternt høringsutkast - Nasjonal faglig retningslinje om demens

Hva skjer på demensområdet?

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Om demens. Forekomst av demens

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

Hvordan den nasjonal faglige retningslinjen om demens kan brukes av fastlegen

Nasjonal faglig retningslinje om demens. Anne Marie Mork Rokstad

Nytt fra Demensplan 2020

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Nasjonal faglig retningslinje og veileder om utredning av demenssykdom, medisinsk behandling og oppfølging av personer med demens og deres pårørende

Demensplan 2015 veien videre. Stavanger 26. februar 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Nasjonal faglig retningslinje om demens. Hilde Heimli/Jørgen Wagle, Helsedirektoratet

Nasjonal faglig retningslinje om demens

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Vårt tilbud til dere og samhandling. mellom fagfeltene. Oppgaver kompetansetjenester

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal faglig retningslinje om demens. Hilde Heimli og Jørgen Wagle Aldring og helse

Nasjonal faglig retningslinje om demens. Hilde Heimli/Jørgen Wagle, Helsedirektoratet

Helsedirektoratet informerer

Demensplan 2015 veien videre Nasjonal faglig retningslinje om demens Bergen Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Utredning av personer med ROP-lidelser. Arne Jan Hjemsæter Spesialist klinisk voksenpsykologi Rådgiver KoRus-Øst

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Hva er i gang og hva er under planlegging - Demensplan Innlandet 24. januar 2017 prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad

Mona Michelet

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

sine svar Høringen kommer fra: Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen, kommune osv):

Høringsbrev 13. juni 2016

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Demensplan veien videre. Bodø Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Behandling et begrep til besvær(?)

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

innlandet.no ROP-retningslinjen

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK


Pakkeforløp psykisk helsevern og TSB OSO-møte

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Dilemmaer innen psykiatri, rus og somatikk

TEMA: ELDRE OG RUS KARTLEGGING. av rusmisbruk hos eldre

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Somatisk helse og levevaner hva blir ny praksis? Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Høring: Pakkeforløp for gravide som bruker / har brukt alkohol, vanedannende legemidler og/eller illegale rusmidler (18/3788)

Ekstern høring Nasjonal faglig retningslinje for LAR gravid Tre anbefalinger

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Implementering, veien videre og litt til Rådslag 02. juni 2014, Oslo

Nasjonal faglig retningslinje om demens. Berit Kvalvaag Grønnestad/Hilde Heimli/Jørgen Wagle, Helsedirektoratet

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

RS-oppdrag: Alderspsykiatri/demens utredning og behandling. Resultat av arbeidsgruppens arbeid med forslag til forbedringer.

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Statusrapport hjernehelse. Divisjonsdirektør Johan Torgersen Oslo, 9. februar 2017

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Transkript:

Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje om demens, saksnr. 16/34367 Tilbakemelding: Skjemaet bes sendt på e-post til post@helsedirektoratet.no med merknad 16/34367 Retningslinjen er tilgjengelig via www.magicapp.org Praktisk om å lese retningslinjen elektronisk: Retningslinjen heter «Eksternt høringsutkast - Nasjonal faglig retningslinje om demens, Helsedirektoratet, Kristin Mehre. Åpne retningslinjen ved å klikke på fanen «Les retningslinjen». Da vil du se følgende: o Innholdsfortegnelsen på venstre side og hele retningslinjen fortløpende på høyre side. o Kapitlene «Innledning», «Aktuelt lovverk» og «Om retningslinjen» inneholder ikke anbefalinger, men her finner du tekst under overskriftene ved å klikke på fanen «Vis Kapitteltekst». o Videre følger kapitler med anbefalinger og merknader. Ved å klikke på fanen «Vis Kapitteltekst» gis en introduksjon om tema og bakgrunn for den aktuelle anbefalingen. Under hver enkelt anbefaling kan du klikke på «Vis mer informasjon». Da åpenbarer det seg flere nye faner som inneholder informasjon om forskningsgrunnlag, begrunnelse for anbefalingen samt praktisk informasjon. Praktisk om å lese retningslinjen i pdf-format: o Fordi retningslinjen er utviklet og presenteres i et elektronisk, strukturert app-format vil ikke pdf-filen oppleves som optimal i oppbygning. For de som likevel velger å skrive ut pdf-filen heller enn å jobbe i MAGICapp anbefaler vi å skrive ut i farger. o I pdf-filen kommer alle anbefalingene samlet først, deretter kommer de om igjen, sammen med eventuell tekst fra fanene «Vis Kapitteltekst», «Begrunnelse», «Praktisk info», «Nøkkelinfo» med mer. o I pdf-versjonen er det slik at enkelte tekstavsnitt kommer dobbelt/om igjen. Dette oppleves annerledes i den digitale versjonen. 1

TILBAKEMELDINGSSKJEMA Skjemaet skal benyttes ved tilbakemelding på retningslinjen. Navn: Leder Espen Ajo Arnevik Organisasjon/avdeling: Nasjonal kompetansetjeneste TSB, Oslo universitetssykehus Hovedkapittel i fet skrift (antall anbefalinger i Kommentarer: parentes totalt: 49), underkapittel (nivå 1) i kursiv (og nummerert), underkapittel (nivå 2) gitt i kursiv/kulepunkter og nummerert. Kap 1 Innledning (0) 1.1 Leseveiledning Mange pasienter har komorbide tilstander med ulike sykdommer og lidelser knyttet til somatikk, psykisk helse og rus- og avhengighet. Dette gjelder også pasienter med demens. For både pasienter og klinikere finnes det en rekke aktuelle faglige retningslinjer som kan komme til anvendelse når pasienten behandles enten det er i kommune helsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Nasjonal kompetansetjeneste TSB etterlyser derfor en «krysskobling» mellom ulike nasjonale faglige retningslinjer slik at klinikeren/ brukeren kan få hjelp til å se sammenhengen mellom de ulike nasjonale faglige retningslinjen. Eksempelvis har denne retningslinjen overlappende/felles anbefalinger med Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (IS-2219) Med den stadig økende mengde retningslinjer og veiledere blir en slik praktisk krysskobling viktig for at retningslinjene/veilederne skal tas i bruk og vurderes som relevant, praktisk kunnskapsstøtte i ulike kliniske valgsituasjoner 2

1.2 Om demens Alkoholforbruket hos eldre personer i Norge har doblet seg i perioden 1974 til 2004. Fysiologisk sett tåler man generelt mindre alkohol med alderen, og skadevirkningene av alkohol blir større. Alkoholbruk kan kamuflere eller gjøre demenstilstander vanskelig å utrede. Både kommune og spesialisthelsetjeneste bør derfor ha en særlig overvåkenhet på en slik mulig sammenheng. 1.3 Forekomst av demens 1.4 Åpenhet om demensdiagnose 1.5 Multisyke Kap 2 Aktuelt lovverk Kap 3 Generelt om krav til kompetanse (1) Kap 4 Personsentrert omsorg og behandling (2) 4.1 Personsentrert omsorg og behandling: Organisatorisk nivå 4.2 Personsentrert omsorg og behandling: Individnivå Kap 5 Etablering av hukommelsesteam/koordinator i kommunen (1) Kap 6 Utredning ved mistanke om demens og oppfølging etter diagnose (14) 6.1 Primærlege 6.1.1 Første legetime Nasjonal kompetansetjeneste TSB arbeider gjennom prosjektet «Somatisk helse og rus» med å sammenstille og formidle oppdatert kunnskap slik at pasienter med underliggende rusproblematikk får relevant kartlegging, behandling og oppfølging. Øke kunnskap om forebygging og intervensjoner når det gjelder eldres alkohol- og legemiddelbruk, og planlegge implementering av 3

denne kunnskapen inngår som en del av dette arbeidet. Erfaringene i dette prosjektet er at klinikere i såvell primærhelsetjeneste som spesialisthelsetjeneste har en svært varierende praksis på om bruk av alkohol eller andre rusmidler tematiseres i møte med helsetjenestene. Alkoholbruk kan forsterke en normal kognitiv svekkelse, også Alzheimers sykdom (Kilde: Knutheim og Rahm, Aldring og rusmidler). Siden mange eldre bruker benzodiazepiner bør man være særlig oppmerksom på kombinasjonen alkohol og benzodiazepiner - det er vist at kombinasjonen kan føre til tidlige demenssymptomer. I tillegg vil overforbruk av alkohol og / eller benzodiazepiner som er skjult, kunne fremstå som begynnende demenssymptomer. Nasjonal kompetansetjeneste TSB mener at det i en faglig retningslinje om demens må tydeliggjøres at utredning for rusbruk inngår som en del av utredningen. Særlig bruk av alkohol og benzodiazepiner må inngå som en del av basisutredning både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten. AUDIT C eller AUDIT bør brukes som verktøy Somatisk undersøkelse i demensutredningen Blodprøver i demensutredningen Vurdering av delirium Vurdering av eventuelle kognitive legemiddelbivirkninger Rekvirering av CT eller MR 6.1.2 Andre legetime Intervju av pårørende Bruk av kognitive tester Vurdering av atferdsmessige og psykologiske symptomer Vurdering av evnen til å kjøre bil 6.1.3 Videre oppfølging ved primærlege 6.2 Hukommelsesteam/koordinator 6.3 Sykehjem 4

6.4 Spesialisthelsetjenesten Nasjonal kompetansetjeneste TSB mener at det også i spesialisthelsetjenesten er viktig at utredning for rusbruk inngår som en del av utredningen. Særlig bruk av alkohol og benzodiazepiner må inngå som en del av basisutredning både hos fastlegen og i spesialisthelsetjenesten. AUDIT C eller AUDIT bør brukes som verktøy 7. Grupper som kan ha særlige behov: Utredning og oppfølging (4) 7.1 Personer med minoritetsbakgrunn 7.2 Samisk urbefolkning 7.3 Yngre personer 7.4 Personer med utviklingshemning Kap 8 Miljørettede aktiviteter og tiltak (5) 8.1 Fysisk aktivitet 8.2 Psykososiale aktiviteter og tiltak 8.3 Miljømessige/psykososiale tiltak ved atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens 8.4 Dagaktivitetstilbud 8.5 Psykologisk behandling ved depresjon/angst 9. Velferdsteknologi (1) 10. Botilbud (1) 11. Pårørende (1) 12. Legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang (1) 13. Legemidler mot symptomer ved demens (11) 13.1 Mild kognitiv svikt 13.2 Alzheimers demens og blandet Alzheimers og 5

vaskulær demens Mild sykdomsgrad Moderat sykdomsgrad Alvorlig sykdomsgrad 13.3 Vaskulær demens Kolinesterasehemmer og/eller memantin Sekundærprofylakse ved vaskulær demens 13.4 Demens med lewylegemer eller demens ved Parkinsons sykdom Kolinesterasehemmere Memantin monoterapi eller i kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmer 13.5 Frontotemporal demens 13.6 Sjeldne demenssykdommer 13.7 Demens ved Down syndrom 14. Legemidler mot atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) (5) 14.1 Legemidler mot psykotiske symptomer, aggresjon og/eller agitasjon ved demens 14.2 Legemidler mot depresjon 14.3, Elektrokonvulsiv terapi, lysterapi eller transkraniell magnetisk stimulering mot depresjon ved demens Elektrokonvulsiv terapi Lysterapi eller transkraniell magnetisk stimulering 14.4 Legemidler mot søvnvansker 15. Betennelsesdempende legemidler, statiner, kosttilskudd, naturpreparater eller akupunktur mot demens/apsd (2) 15.1 Betennelsesdempende legemidler, statiner, kosttilskudd eller naturpreparater mot kognitive, atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens 6

15.2 Akupunktur mot demens/apsd 16. Om retningslinjen 16.1 Arbeidsgrupper og andre bidragsytere 16.2 Metodisk tilnærming 16.3 Mandat, mål og målgruppe Generelle kommentarer (på formatet/publiseringsvisningen, brukervennlighet, språk med mer. Eventuelle forslag til temaer/områder som ønskes omtalt Annet Mange pasienter har komorbide tilstander med ulike sykdommer og lidelser knyttet til somatikk, psykisk helse og rus- og avhengighet. Det etterlyses derfor forskningssøk og oppsummering av kliniske/brukererfaringer for å belyse denne formen for samsykelighet og oppfølging av dette i konkrete anbefalinger. Forslaget til utredning av pasienter med mulig demens bør være konkret på å kartlegge, utrede og behandle evt. Rus- og avhengighetsproblemer. NK-TSB etterlyser en implementeringsplan også for denne retningslinjen slik at ledere og klinikere får tilstrekkelig støtte i implementeringsarbeidet. Implementeringsplanen bør også inkludere brukere og pårørende slik at de får god kjennskap til denne nye nasjonale faglige retningslinjene og synliggjøre koblingen til andre relevante retningslinjer. 7