Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet

Like dokumenter
Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms

Skatteinngangen pr. mars 2016

Skatteinngangen pr. september 2015

Skatteinngangen pr. april 2015

Skatteinngangen pr. januar 2015

Skatteinngangen pr. mai 2015

Skatteinngangen pr. januar 2016

Skatteinngangen pr. mars 2015

Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet

Skatteinngangen pr. april 2016

Skatteinngangen pr. juli 2015

Skatteinngangen pr. mai 2016

Skatteinngangen pr. februar 2016

Skatteinngangen pr. januar 2017

Skatteinngangen pr. august 2016

Skatteinngangen pr. september 2016

Skatteinngangen pr. oktober 2016

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009

Januarmøtet 2013 Fylkesmannens bilde av kommuneøkonomien

Kommuneøkonomien i Troms - status og utvikling de siste årene

Endringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Troms

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018

Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Per-Willy Amundsen. Tromsø,

Fylkesmannens faglige tilrådning

HVILKEN EFFEKT VIL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG KOMMUNEØKONOMI HA FOR PLANLEGGING OG UTVIKLING AV KOMMUNENE I TROMS?

Kommunereformen veien videre. Fylkesmannens rolle

Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2018 på 100,7 mill. kr., en reduksjon på 11,5 mill. kr. fra 2017.

Fylkesmannens faglige tilrådning

Fordeling av ordinære skjønnsmidler for 2010 for Troms fylke

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Økonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015

Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg

Fordelingsmodell for basisrammen

Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak.

Økonomiske nøkkeltall i Troms Analyse av regnskapsresultatet Økonomiske nøkkeltall i kommunenes budsjett og økonomiplaner


Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15

Om tabellene. Juli 2019

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise /

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Troms. En måned

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2013/2014

Høye skatteinntekter gir forbedrete netto driftsresultat, men økte pensjonskostnader gjør bildet mer negativt

Hvordan jobbe videre med kvalifiseringsprogrammet

Økonomiinfo 3/2014: Statsbudsjettet 2015 og det økonomiske opplegget for kommunene

Kommunereformen i Troms status og veien videre

Forslag til Økonomiplan Årsbudsjett 2012

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2015 (foreløpige KOSTRA-tall)

Status - kommunereformen. fylkesmann Bård M. Pedersen

SSBs befolkningsframskrivinger

Utvikling i økonomiske nøkkeltall for Troms og Finnmark i 2018

Implementering av utbyggingsprogram Troms

Kommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen

Kommunereform Troms - organisering

Regionreformen, fremtidig FM-struktur og kommunereform

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Plansatsing 2016 Status og veien videre. Andreas Einevoll Reguleringsplankonferansen Tromsø 27. april 2017

Et blikk på kommunene i Troms demografisk og økonomisk utvikling

Nytt fra Fylkesmannen

Erfaringer og betraktninger som Trygt lokalsamfunn i en fylkeskommune Kristina Forsberg Folkehelserådgiver Harstad

Nasjonalt og regionalt verdifulle kulturlandskap i Troms

Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune

Kommuneproposisjonen 2017 og RNB 2016

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Februar Foto: Steinar Skaar

Vegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet

Utvikling i kommuneøkonomien i Troms 2012/2013

1 Kommuneøkonomien i 2017

Statsbudsjettet 2017 Kommentarer fra KS

Kompetanse Tromsbarnehagene Kvantitativ undersøkelse blant styrere i barnehagene. Helge Habbestad Renate Walberg i samarbeid med GLØD

Vegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Troms. Foto: Jarle Wæhler

Sentral FKB-lagring og overgang til FKB 4.6. Merethe Rødum, Geovekstsamling for Troms

12/100 SPESIALTRANSPORT

Økonomiinfo 2/ Statsbudsjettet 2014

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Status matrikkelarbeid i Troms. Nils-Arne Larsen, Kartverket Tromsø

Næringen søker løsninger for å sikre tilgangen på areal

Transkript:

Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen 1

Skatteinngangen for januar-september 2014 sett under ett Den samlete skatteinngangen for januar til og med september i 2014 viser en økning på 1,5 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, i forhold til samme periode i 2013. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt for januar-september 2014 - kommunene i Troms og landet Skatteinngang Endring skatteinngang jansept. Skatteinngang jan- Årsbudsjett Innbetalt skatt pr Skatte- Differanse jan.-sept. 2014 2013-2014 i sept. 2014 i % av 2014 (tusen 30. sept. 2014 i % inntekter i 2013 budsjett 2014- Kommune (tusen kr.) % landsgj.snittet kr.) av budsjett (tusen kr.) regnskap 2013 Tromsø 1 366 582 2,3 % 93,6 % 1 694 076 80,7 % 1 653 496 2,5 % Harstad 422 789 1,2 % 84,8 % 516 828 81,8 % 524 619-1,5 % Kvæfjord 42 699-1,3 % 67,4 % 55 500 76,9 % 53 781 3,2 % Skånland 45 025 2,0 % 74,8 % 58 574 76,9 % 55 521 5,5 % Ibestad 21 890 5,8 % 74,7 % 26 200 83,5 % 25 750 1,7 % Gratangen 15 110 1,7 % 65,3 % 18 953 79,7 % 19 282-1,7 % Lavangen 12 383 2,6 % 59,9 % 15 322 80,8 % 15 187 0,9 % Bardu 76 126 0,0 % 93,6 % 95 461 79,7 % 97 975-2,6 % Salangen 30 609 0,6 % 67,5 % 40 200 76,1 % 38 306 4,9 % Målselv 120 457-0,8 % 89,0 % 158 711 75,9 % 151 060 5,1 % Sørreisa 53 815-0,4 % 76,5 % 70 773 76,0 % 69 324 2,1 % Dyrøy 16 531 4,0 % 69,2 % 20 600 80,2 % 20 082 2,6 % Tranøy 21 054-2,1 % 68,3 % 26 746 78,7 % 26 681 0,2 % Torsken 13 641-5,6 % 76,2 % 18 778 72,6 % 17 816 5,4 % Berg 14 886-3,3 % 79,5 % 20 028 74,3 % 19 232 4,1 % Lenvik 180 769-1,0 % 76,7 % 228 899 79,0 % 223 191 2,6 % Balsfjord 78 052 1,5 % 68,4 % 99 035 78,8 % 96 780 2,3 % Karlsøy 33 718 4,1 % 70,8 % 41 243 81,8 % 41 733-1,2 % Lyngen 43 269 1,9 % 70,9 % 52 967 81,7 % 52 710 0,5 % Storfjord 31 828 2,9 % 80,4 % 38 343 83,0 % 37 989 0,9 % Kåfjord 31 400 5,5 % 69,3 % 37 592 83,5 % 37 895-0,8 % Skjervøy 39 846 6,9 % 67,8 % 48 350 82,4 % 48 880-1,1 % Nordreisa 70 956 3,0 % 71,7 % 88 559 80,1 % 86 265 2,7 % Kvænangen 21 131-12,9 % 83,9 % 28 422 74,3 % 30 573-7,0 % Troms 2 804 566 1,5 % 84,8 % 3 500 160 80,1 % 3 444 128 1,6 % Troms u/ Tromsø 1 437 984 0,7 % 77,9 % 1 806 084 79,6 % 1 790 632 0,9 % Alle landets kommuner 104 227 271 2,0 % 100,0 % 129 410 000 80,5 % 126 420 781 2,4 % I statsbudsjettet for 2015, lagt frem 8. oktober 2014, ble det nasjonale skatteanslaget for 2014 redusert med 0,75 mrd. kr. fra 130,16 mrd. kr. til 129,410 mrd. kr. Det betyr at en nå legger til grunn en vekst i de samlete skatteinntektene for kommunene på 2,4 % fra nivået i 2013, mot 3,0 % tidligere (da med utgangspunkt i skatteanslaget i revidert nasjonalbudsjett 2014 som kom i mai 2014). Veksten i skatteinntekter på landsbasis På nasjonalt nivå er det iht. nytt anslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2015 lagt til grunn at kommunenes skatteinntekter vil øke med 2,4 % i 2014 i forhold til det faktiske nivået i 2013. I 2

revidert nasjonalbudsjett var dette tallet 3,0 %. I statsbudsjettet for 2014 var tallet 3,3 % (da målt mot det antatte nivået i 2013 siden de faktiske inntektene ikke var kjent på dette tidspunktet). Målt mot faktisk skatteinngang i 2013 var skatteveksten i 2014 iht. statsbudsjettet antatt å være 3,7 %. Skatteinngangen for landet samlet sett for januar til og med september 2014 er 2,0 % høyere enn for samme periode i 2013. Til sammenligning var dette tallet 2,4 % gitt den akkumulerte skatteinngangen pr. april, 1,5 % for skatteinngangen pr. mai, 2,3 % for skatteinngangen pr. juni, 2,1 % for skatteinngangen pr. juli og 2,0 % pr. august. Veksten i skatteinntektene pr. september er altså den samme som pr. august. 80,5 % av de budsjetterte skatteinntektene på nasjonalt nivå har nå blitt innbetalt. Skatteanslaget for 2014 for kommunene samlet sett i statsbudsjettet for 2014 var på 131,1341 mrd. kr. I revidert nasjonalbudsjett for 2014 ble skatteanslaget for kommunene samlet sett nedjustert til 130,160 mrd. kr. Nå i oktober er altså skatteanslaget på 129,410 mrd. kr. Dersom skatteveksten for 2014 samlet sett skulle holde seg på 2,0 %, og ikke 2,4 % som forutsatt i statsbudsjettet for 2015, vil skatteinngangen bli 128,95 mrd. kr., eller ca. 0, 475 mrd. kr. lavere enn det siste anslåtte nivået. I så tilfellet vil dette innebære reduserte inntekter fra inntektsutjevningen for de aller fleste kommunene i Troms, noe det er viktig å være oppmerksom på. Veksten i skatteinntekter på kommunenivå Til nå i 2014 er skatteinngangen i Troms noe lavere enn det kommunenes budsjetter legger opp til. Skatteinngangen pr. august 2014 er 1,5 % høyere enn i samme periode i 2013 og 0,7 % for Troms u/ Tromsø. Kommunenes årsbudsjetter legger opp til en vekst i skatteinntektene på 1,6 % målt mot regnskapsførte skatteinntekter i 2013, og 0,9 % for Troms u/ Tromsø. 12 kommuner har større økning i egen skatteinngang til nå i 2014 enn det budsjettene tilsier, og 12 kommuner har svakere utviklingen i skatteinngangen til nå i år enn det som er lagt grunn i budsjettet. Kommunene med størst økning i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Skånland (5,5 %), Torsken (5,4 %), Målselv (5,1 %), Salangen (4,9 %) og Berg (4,1 %). Alle disse kommunene har lavere skatteinngang til nå i 2014 enn hva budsjettet legger opp til. Kommunene med størst nedgang i budsjetterte skatteinntekter for 2014 i forhold til regnskapsførte inntekter i 2013 er Kvænangen (-7 %), Bardu (-2,6 %) og Gratangen (- 1,7 %). De to sistnevnte kommunene har bedre skatteinngang til nå i 2014 enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, mens Kvænangen kommune har svakere skatteinngang i 2014 enn det som er forutsatt i budsjettet. Kommunene i Troms har pr. september i gjennomsnitt fått inn 80,1 % av de budsjetterte skatteinntektene i 2014. For Troms u/tromsø er tallet 79,6 %. Kåfjord kommune og Ibestad kommune har høyest skatteinngang målt opp mot årsbudsjettet, ved at 83,5 % av de budsjetterte skatteinntektene har blitt innbetalt, mens Torsken kommune har lavest skatteinngang med 72,6 % av budsjetterte inntekter pr september. 3

Skjervøy kommune har høyest prosentvis økning i skatteinngangen for januar-september i 2014 målt mot samme periode i 2013, med 6,9 %, fulgt av Ibestad kommune med 5,8 %. 10 kommuner har større vekst i skatteinngangen for januar-september 2014 i forhold til 2013 enn landsgjennomsnittet, mens 14 kommuner har svakere utvikling enn landsgjennomsnittet. Kvænangen (-12,9 %), Torsken (-5,6 %), Berg (-3,3 %), Tranøy (-2,1 %), Kvæfjord (-1,3 %), Lenvik (-1,0 %), Målselv (-0,8 %) og Sørreisa (-0,4 %) har nedgang i skatteinngangen til nå i 2014 sammenlignet med tilsvarende periode i 2013. Skatteinngang pr måned i 2014 sammenlignet med 2013 Tabellen under viser den prosentvise endringen i månedlig skatteinngang til nå i 2014 (januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september og de 9 første månedene av 2014 sett under ett) for Troms, Troms u/ Tromsø og landet som helhet, fra nivået i tilsvarende måned 2013. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Sum januarseptember Troms 3,8 % -7,7 % 3,7 % -32,9 % 0,8 % 48,0 % 1,3 % -49,3 % 2,8 % 1,5 % Troms u/ Tromsø 2,7 % -9,6 % 3,2 % -22,9 % -0,2 % 34,3 % 0,1 % -15,7 % 1,0 % 0,7 % Landet 3,5 % -7,3 % 3,0 % -12,3 % 0,2 % 69,8 % 1,2 % -2,0 % 2,0 % 2,0 % I januar 2014 var skatteinngangen 3,8 % høyere enn i januar 2013 for Troms, mens tallet for Troms u/tromsø er 2,7 %. På landsbasis økte skatteinngangen med 3,5 % i januar. I februar 2014 ble skatteinngangen 7,7 % lavere enn i februar 2013 for Troms, og 9,6 % lavere for Troms u/ Tromsø. På landsnivå ble nedgangen på 7,3 %. I mars 2014 økte skatteinngangen i Troms med 3,7 % i forhold til mars 2013, og 3,2 % for Troms u/ Tromsø. For landet som helhet økte skatteinngangen med 3,0 %. I april 2014 gikk skatteinngangen ned med 32,9 % i Troms sammenlignet med april 2013. For Troms u/ Tromsø var nedgangen 22,9 % og på landsbasis var nedgangen 12,3 %. I mai 2014 økte skatteinngangen i Troms med 0,8 % sammenlignet med mai 2013. For Troms u/ Tromsø var det en nedgang på 0,2 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 0,2 %. I juni 2014 økte skatteinngangen i Troms med 48 % sammenlignet med juni 2013. For Troms u/ Tromsø var det en økning på 34,3 %, mens det for kommune-norge samlet var en økning på 69,8 %. I juli 2014 ble skatteinngangen i Troms 1,3 % høyere enn i juli 2013, og 0,1 % høyere for Troms u/ Tromsø. På landsbasis ble økte skatteinngangen med 1,2 %. 4

I august 2014 gikk skatteinngangen i Troms ned med 49,3 % sammenlignet med august i 2013. For Troms u/ Tromsø var nedgangen på 15,7 %. På landsbasis var skatteinngangen i august 2 % lavere enn i august 2013. I september 2014 var skatteinngangen i Troms 2,8 % høyere enn i september 2013, og 1,0 % høyere for Troms u/ Tromsø. For landet var skatteinngangen 2,0 % høyere i september 2014 enn september foregående år. Samlet sett har skatteinngangen til nå i 2014 (pr. september) økt med 1,5 % for Troms, 0,7 % for Troms u/ Tromsø og 2,0 % for landet, fra nivået i 2013. Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli og september er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene til nå i år er «skattelette». Skatteinngangen på landsbasis var spesielt mye svakere enn forutsatt i mai og juli. Tabellene på de to neste sidene viser skatteinngangen for januar-mai og juni-september i 2014 og 2013, og den prosentvise endringen i skatteinngangen for den enkelte kommune, Troms, Troms u/ Tromsø og landet pr måned i 2014 målt fra tilsvarende måned i 2013. 5

Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr måned i 2014 sammenlignet med 2013 - kommunene i Troms (tall i tusen kr. og %) Januar Februar Mars April Mai Kommune 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring Tromsø 225 573 214 910 5,0 % 5 478 5 502-0,4 % 290 230 278 566 4,2 % 6 094 12697-52,0 % 316 113 310 551 1,8 % Harstad 67 684 66 972 1,1 % 781 921-15,2 % 88 767 85 838 3,4 % 2 070 2237-7,5 % 96 866 98 874-2,0 % Kvæfjord 6 982 6 819 2,4 % 74 150-50,7 % 9 191 8 967 2,5 % 108-131 -182,4 % 9 657 10 316-6,4 % Skånland 7 240 7 084 2,2 % 340 163 108,6 % 9 336 9 182 1,7 % 321 221 45,2 % 9 769 9 908-1,4 % Ibestad 3 694 3 365 9,8 % 87 204-57,4 % 4 268 4 182 2,1 % 95 134-29,1 % 5 315 4 273 24,4 % Gratangen 2 354 2 232 5,5 % 69 137-49,6 % 3 099 2 964 4,6 % 91 251-63,7 % 3 406 3 148 8,2 % Lavangen 1 947 1 985-1,9 % 42 64-34,4 % 2 480 2 413 2,8 % 72 52 38,5 % 2 785 2 607 6,8 % Bardu 11 471 11 850-3,2 % 5 239 4 948 5,9 % 15 475 13 153 17,7 % 2 774 5357-48,2 % 16 876 15 548 8,5 % Salangen 4 952 4 892 1,2 % 87 156-44,2 % 6 423 6 305 1,9 % 89 202-55,9 % 6 988 6 903 1,2 % Målselv 20 547 20 129 2,1 % 1 528 2 530-39,6 % 23 779 23 914-0,6 % 1 435 2214-35,2 % 28 348 27 436 3,3 % Sørreisa 8 959 8 570 4,5 % 236 226 4,4 % 11 112 10 864 2,3 % 291 452-35,6 % 12 007 12 026-0,2 % Dyrøy 2 574 2 535 1,5 % 53 24 120,8 % 3 350 3 278 2,2 % 89 45 97,8 % 3 878 3 618 7,2 % Tranøy 3 448 3 340 3,2 % 112 153-26,8 % 4 297 4 310-0,3 % 136 178-23,6 % 4 326 5 011-13,7 % Torsken 2 182 2 173 0,4 % 88 169-47,9 % 3 030 2 946 2,9 % 181 84 115,5 % 2 761 3 309-16,6 % Berg 2 233 2 343-4,7 % 218 313-30,4 % 3 279 3 350-2,1 % 284 381-25,5 % 3 529 3 206 10,1 % Lenvik 30 634 29 535 3,7 % 1 037 1 676-38,1 % 38 784 37 619 3,1 % 1 125 2183-48,5 % 41 420 42 397-2,3 % Balsfjord 12 585 12 357 1,8 % 562 405 38,8 % 15 778 15 802-0,2 % 590 645-8,5 % 17 111 17 260-0,9 % Karlsøy 5 449 5 304 2,7 % 377 563-33,0 % 6 755 6 391 5,7 % 374 310 20,6 % 7 323 7 039 4,0 % Lyngen 7 638 7 246 5,4 % 607 623-2,6 % 8 554 8 292 3,2 % 164 444-63,1 % 8 517 8 524-0,1 % Storfjord 4 648 4 647 0,0 % 1 772 1 955-9,4 % 6 153 5 428 13,4 % 2 238 2073 8,0 % 6 017 6 111-1,5 % Kåfjord 4 769 4 423 7,8 % 1 776 1 776 0,0 % 5 427 5 281 2,8 % 1 757 1919-8,4 % 6 588 6 029 9,3 % Skjervøy 7 120 6 821 4,4 % 142 192-26,0 % 9 179 7 965 15,2 % 193 221-12,7 % 7 805 8 154-4,3 % Nordreisa 11 919 10 999 8,4 % 810 690 17,4 % 13 967 13 886 0,6 % 916 1448-36,7 % 16 171 14 984 7,9 % Kvænangen 3 444 2 679 28,6 % 1 545 1 621-4,7 % 3 714 4 676-20,6 % 1 393 1447-3,7 % 4 000 5 536-27,7 % Troms 462 060 445 223 3,8 % 25 074 27 174-7,7 % 588 441 567 585 3,7 % 24 894 37 077-32,9 % 637 576 632 768 0,8 % Troms u/ Tromsø 236 487 230 313 2,7 % 19 596 21 672-9,6 % 298 211 289 019 3,2 % 18 800 24 380-22,9 % 321 463 322 217-0,2 % Landet 15 970 498 15 431 170 3,5 % 965 074 1 041 191-7,3 % 21 608 501 20 979 573 3,0 % 1 231 449 1 403 696-12,3 % 24 680 883 24 620 801 0,2 % 6

Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr måned i 2014 sammenlignet med 2013 - kommunene i Troms (tall i tusen kr. og %) Juni Juli August September Sum januar-september Kommune 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring 2014 2013 Endring Tromsø 12 249 7 464 64,1 % 201 790 196 849 2,5 % 3 179 17 069-81,4 % 305 876 292 251 4,7 % 1 366 582 1 335 859 2,3 % Harstad 3 629 1 575 130,4 % 63 684 63 295 0,6 % 5 672 5 226 8,5 % 93 636 92 667 1,0 % 422 789 417 605 1,2 % Kvæfjord 353 139 154,0 % 6 703 6 864-2,3 % -80 451-117,7 % 9 711 9 707 0,0 % 42 699 43 282-1,3 % Skånland 319 154 107,1 % 7 179 7 141 0,5 % 609 569 7,0 % 9 912 9 704 2,1 % 45 025 44 126 2,0 % Ibestad 200 225-11,1 % 3 347 3 203 4,5 % 437 346 26,3 % 4 447 4 753-6,4 % 21 890 20 685 5,8 % Gratangen 187 217-13,8 % 2 356 2 496-5,6 % 267 307-13,0 % 3 281 3 106 5,6 % 15 110 14 858 1,7 % Lavangen 196 70 180,0 % 2 001 1 927 3,8 % 138 363-62,0 % 2 722 2 585 5,3 % 12 383 12 066 2,6 % Bardu 148 254-41,7 % 9 258 9 444-2,0 % 542 502 8,0 % 14 343 15 059-4,8 % 76 126 76 115 0,0 % Salangen 260 71 266,2 % 4 735 4 630 2,3 % 253 374-32,4 % 6 822 6 903-1,2 % 30 609 30 436 0,6 % Målselv 397 457-13,1 % 16 839 17 127-1,7 % 1 833 1 445 26,9 % 25 751 26 237-1,9 % 120 457 121 489-0,8 % Sørreisa 270 1 472-81,7 % 8 260 8 042 2,7 % 565 612-7,7 % 12 115 11 771 2,9 % 53 815 54 035-0,4 % Dyrøy 137 42 226,2 % 2 668 2 660 0,3 % 108 132-18,2 % 3 674 3 560 3,2 % 16 531 15 894 4,0 % Tranøy 438 216 102,8 % 3 392 3 585-5,4 % 289 283 2,1 % 4 616 4 422 4,4 % 21 054 21 498-2,1 % Torsken 67 65 3,1 % 2 530 2 525 0,2 % 243 272-10,7 % 2 559 2 906-11,9 % 13 641 14 449-5,6 % Berg 176 119 47,9 % 2 373 2 479-4,3 % 33 331-90,0 % 2 761 2 870-3,8 % 14 886 15 392-3,3 % Lenvik 1 710 1 360 25,7 % 29 048 28 863 0,6 % -2 994-142 2008,5 % 40 005 39 115 2,3 % 180 769 182 606-1,0 % Balsfjord 995 605 64,5 % 11 845 11 798 0,4 % 1 415 1 220 16,0 % 17 171 16 782 2,3 % 78 052 76 874 1,5 % Karlsøy 593 431 37,6 % 5 194 4 691 10,7 % 770 712 8,1 % 6 883 6 947-0,9 % 33 718 32 388 4,1 % Lyngen 463 549-15,7 % 6 765 6 924-2,3 % 725 956-24,2 % 9 836 8 912 10,4 % 43 269 42 470 1,9 % Storfjord 142 40 255,0 % 4 361 4 428-1,5 % 447 335 33,4 % 6 050 5 900 2,5 % 31 828 30 917 2,9 % Kåfjord 176 150 17,3 % 4 373 4 246 3,0 % 487 284 71,5 % 6 047 5 660 6,8 % 31 400 29 768 5,5 % Skjervøy 308 95 224,2 % 6 410 6 332 1,2 % 480 482-0,4 % 8 209 7 028 16,8 % 39 846 37 290 6,9 % Nordreisa 483 325 48,6 % 10 617 10 343 2,6 % 1 194 969 23,2 % 14 879 15 262-2,5 % 70 956 68 906 3,0 % Kvænangen 105 120-12,5 % 2 616 3 272-20,0 % 324 289 12,1 % 3 990 4 631-13,8 % 21 131 24 271-12,9 % Troms 24 001 16 215 48,0 % 418 344 413 164 1,3 % 16 936 33 387-49,3 % 615 296 598 738 2,8 % 2 812 622 2 771 331 1,5 % Troms u/ Tromsø 11 752 8 751 34,3 % 216 554 216 315 0,1 % 13 757 16 318-15,7 % 309 420 306 487 1,0 % 1 446 040 1 435 472 0,7 % Landet 1 161 936 684 191 69,8 % 14 926 899 14 750 333 1,2 % 1 394 575 1 423 679-2,0 % 22 287 456 21 860 479 2,0 % 104 227 271 102 195 113 2,0 % Neste tabell viser skatteinngangen i % av landsgjennomsnittet for de 9 første månedene i 2014 sammenlignet med 2013. 7

Skatteinntekter i % av landsgjennomsnittet Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Januar-september Kommune 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Tromsø 100,8 % 100,0 % 40,5 % 37,9 % 95,9 % 95,3 % 35,3 % 64,9 % 91,4 % 90,6 % 75,2 % 78,3 % 96,5 % 95,8 % 16,3 % 86,1 % 97,9 % 96,0 % 93,6 % 93,8 % Harstad 88,6 % 90,3 % 16,9 % 18,4 % 85,9 % 85,1 % 35,1 % 33,1 % 82,0 % 83,5 % 65,3 % 47,9 % 89,2 % 89,2 % 85,0 % 76,3 % 87,8 % 88,1 % 84,8 % 85,0 % Kvæfjord 71,9 % 72,4 % 12,6 % 23,6 % 69,9 % 70,1 % 14,4 % -15,3 % 64,3 % 68,7 % 50,0 % 33,3 % 73,8 % 76,3 % -9,4 % 51,9 % 71,6 % 72,8 % 67,4 % 69,4 % Skånland 78,5 % 78,9 % 61,0 % 26,9 % 74,8 % 75,2 % 45,1 % 27,1 % 68,5 % 69,1 % 47,5 % 38,7 % 83,3 % 83,2 % 75,6 % 68,7 % 77,0 % 76,3 % 74,8 % 74,2 % Ibestad 82,3 % 77,5 % 32,1 % 69,6 % 70,3 % 70,9 % 27,4 % 33,9 % 76,6 % 61,7 % 61,2 % 116,9 % 79,8 % 77,2 % 111,5 % 86,4 % 71,0 % 77,3 % 74,7 % 72,0 % Gratangen 66,3 % 65,3 % 32,2 % 59,4 % 64,6 % 63,8 % 33,3 % 80,7 % 62,1 % 57,7 % 72,4 % 143,2 % 71,0 % 76,4 % 86,2 % 97,3 % 66,3 % 64,1 % 65,3 % 65,6 % Lavangen 61,4 % 64,2 % 21,9 % 30,7 % 57,8 % 57,4 % 29,5 % 18,5 % 56,9 % 52,9 % 85,0 % 51,1 % 67,5 % 65,2 % 49,9 % 127,3 % 61,5 % 59,0 % 59,9 % 58,9 % Bardu 92,1 % 98,6 % 696,0 % 610,3 % 91,8 % 80,5 % 288,8 % 490,1 % 87,7 % 81,1 % 16,3 % 47,7 % 79,5 % 82,2 % 49,8 % 45,3 % 82,5 % 88,5 % 93,6 % 95,7 % Salangen 71,3 % 72,1 % 20,7 % 34,1 % 68,3 % 68,4 % 16,6 % 32,7 % 65,1 % 63,8 % 51,4 % 23,6 % 72,9 % 71,4 % 41,7 % 59,8 % 70,3 % 71,8 % 67,5 % 67,8 % Målselv 99,1 % 99,4 % 121,9 % 185,1 % 84,7 % 86,8 % 89,7 % 120,2 % 88,5 % 84,9 % 26,3 % 50,9 % 86,9 % 88,5 % 101,2 % 77,3 % 89,0 % 91,4 % 89,0 % 90,6 % Sørreisa 83,1 % 82,3 % 36,2 % 32,2 % 76,2 % 76,8 % 35,0 % 47,7 % 72,0 % 72,4 % 34,4 % 319,0 % 81,9 % 80,8 % 60,0 % 63,7 % 80,5 % 79,8 % 76,5 % 78,4 % Dyrøy 70,3 % 69,7 % 24,0 % 9,8 % 67,6 % 66,3 % 31,5 % 13,6 % 68,6 % 62,4 % 51,4 % 26,1 % 78,0 % 76,5 % 33,8 % 39,4 % 71,9 % 69,1 % 69,2 % 66,0 % Tranøy 73,0 % 72,2 % 39,3 % 49,0 % 67,3 % 68,5 % 37,4 % 42,3 % 59,3 % 67,9 % 127,5 % 105,3 % 76,9 % 81,1 % 70,1 % 66,3 % 70,1 % 67,5 % 68,3 % 70,2 % Torsken 79,5 % 80,8 % 53,1 % 93,2 % 81,6 % 80,6 % 85,5 % 34,3 % 65,1 % 77,1 % 33,6 % 54,5 % 98,6 % 98,3 % 101,4 % 109,7 % 66,8 % 76,3 % 76,2 % 81,2 % Berg 77,8 % 83,0 % 125,7 % 164,3 % 84,5 % 87,3 % 128,4 % 148,4 % 79,6 % 71,2 % 84,3 % 95,1 % 88,5 % 91,9 % 13,2 % 127,1 % 68,9 % 71,8 % 79,5 % 82,3 % Lenvik 84,8 % 84,4 % 47,5 % 71,0 % 79,3 % 79,1 % 40,4 % 68,6 % 74,2 % 75,9 % 65,1 % 87,7 % 86,0 % 86,3 % -94,9 % -4,4 % 79,4 % 78,9 % 76,7 % 78,8 % Balsfjord 72,0 % 72,7 % 53,2 % 35,3 % 66,7 % 68,4 % 43,8 % 41,7 % 63,3 % 63,7 % 78,2 % 80,3 % 72,5 % 72,6 % 92,7 % 77,8 % 70,4 % 69,7 % 68,4 % 68,3 % Karlsøy 74,7 % 74,9 % 85,5 % 117,9 % 68,4 % 66,4 % 66,5 % 48,1 % 64,9 % 62,3 % 111,7 % 137,3 % 76,2 % 69,3 % 120,9 % 109,0 % 67,6 % 69,3 % 70,8 % 69,1 % Lyngen 81,7 % 78,7 % 107,4 % 100,3 % 67,6 % 66,3 % 22,7 % 53,0 % 58,9 % 58,0 % 68,0 % 134,5 % 77,4 % 78,7 % 88,8 % 112,6 % 75,4 % 68,3 % 70,9 % 69,7 % Storfjord 76,6 % 78,3 % 483,3 % 488,4 % 75,0 % 67,3 % 478,4 % 384,1 % 64,2 % 64,6 % 32,2 % 15,2 % 76,9 % 78,1 % 84,4 % 61,2 % 71,5 % 70,2 % 80,4 % 78,7 % Kåfjord 68,7 % 65,6 % 423,3 % 390,2 % 57,8 % 57,6 % 328,2 % 312,8 % 61,4 % 56,0 % 34,8 % 50,2 % 67,4 % 65,9 % 80,3 % 45,6 % 62,4 % 59,2 % 69,3 % 66,6 % Skjervøy 79,1 % 76,9 % 26,1 % 32,1 % 75,3 % 66,0 % 27,8 % 27,4 % 56,1 % 57,6 % 47,0 % 24,1 % 76,2 % 74,6 % 61,0 % 58,9 % 65,3 % 55,9 % 67,8 % 63,4 % Nordreisa 78,6 % 74,2 % 88,3 % 69,0 % 68,0 % 68,9 % 78,3 % 107,4 % 69,0 % 63,4 % 43,8 % 49,5 % 74,9 % 73,0 % 90,1 % 70,9 % 70,3 % 72,7 % 71,7 % 70,2 % Kvænangen 89,3 % 70,4 % 662,8 % 631,7 % 71,2 % 90,4 % 468,3 % 418,2 % 67,1 % 91,2 % 37,4 % 71,2 % 72,6 % 90,0 % 96,2 % 82,4 % 74,1 % 86,0 % 83,9 % 96,4 % Troms 91,2 % 90,9 % 81,9 % 82,2 % 85,9 % 85,2 % 63,7 % 83,2 % 81,4 % 80,9 % 65,1 % 74,6 % 88,4 % 88,2 % 38,3 % 73,8 % 87,0 % 86,2 % 84,8 % 85,1 % Troms u/ Tromsø 83,6 % 83,7 % 114,7 % 116,7 % 77,9 % 77,3 % 86,2 % 97,4 % 73,6 % 73,4 % 57,1 % 71,7 % 81,9 % 82,3 % 55,7 % 64,3 % 78,4 % 78,6 % 77,9 % 78,3 % Landet 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 100,0 % 8

Til nå i 2014 er det ingen kommuner i Troms som har hatt høyere skatteinntekter enn landsgjennomsnittet. Det er to kommuner (Bardu og Tromsø) som har en skatteinngang på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De resterende 22 kommunene har en skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet pr. september 2014. Litt om inntektsutjevningen og effekten av endrete skatteinntekter lokalt og nasjonalt Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevningen. Det er viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt. Inntektsutjevningen beregnes 10 ganger pr år, og kommer som et tillegg/fradrag på de terminvise utbetalingene av rammetilskuddet til kommunene. En kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet vil kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 9

Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. Både i 2011, 2012 og 2013 ble de faktiske skatteinntektene for kommunene betydelig høyere enn det som ble lagt til i de respektive statsbudsjett, noe tabellen på neste side viser. Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Anledning Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 Statsbudsjettet Oktober året før budsjettåret 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 Revidert statsbudsjett Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 Statsbudsjettet for året etter Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 Det nasjonale skatteanslaget er gjenstand for vurdering i løpet året, vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai i budsjettåret, og i oktober i tilknytning til statsbudsjettet for påfølgende år. Som vi ser oppjusterte departementet det nasjonale skatteanslaget i 2011-2013, mens anslaget har blitt nedjustert i 2014. I 2011 og 2012 ble skatteinntektene til slutt høyere enn det som ble antatt ved siste anslag. I 2013 ble de faktiske skatteinntektene noe lavere enn det siste anslaget tilsa. Til nå i år er veksten i skatteinntektene på om lag 80 % av det budsjetterte nivået. Dette vil kunne innebære at inntektene fra inntektsutjevningen blir lavere enn budsjettert. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 10