Møteinnkalling. Nordreisa formannskap. Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller til ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 36/15 Referatsaker RS 65/15 Utvikling i skatteinngangen pr. juli /1006 RS 66/15 Skatteinngangen pr. august /1006 RS 67/15 Befolkningsutviklingen i Troms 2.kvartal /1223 RS 68/15 PS 37/15 Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2016 Implementering av Merkevare- Norges Nasjonalparker- Ressurser PS 38/15 Søknad om skjenkebevilling 24. oktober Kronebutikken butikkdrift AS PS 39/15 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 24. oktober Nord-Troms Museum AS PS 40/15 TV-Aksjonen NRK Regnskogfondet Oppfordring til bidrag Sak som blir ettersendt: PS 41/15 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 30. og 31. oktober 2015 Naked North 2015/ / / / /

3 PS36/15Referatsaker -3-

4 August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen enn forutsatt i statsbudsjettet. Iht. RNB legger en nå til grunn en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, dvs. ett prosentpoeng mindre enn det som ble forutsatt i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember Samtidig vedtok Stortinget i juni å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 1007,8 mill. kr. i Den akkumulerte skatteinngangen pr. juli 2015 for landets kommuner sett under ett er på 83,395 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,23 % sammenlignet med I juli isolert sett var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 %. Dersom veksten i skatteinngangen i 2015 skulle holde seg på nivået pr. juli, vil det innebære at årets samlete skatteinngang blir om lag 0,5 mrd. kr. lavere enn anslaget i RNB, og ca. 0,8 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen, men det er fortsatt en risiko for at Troms-kommunenes frie inntekter i 2015 blir lavere enn budsjettert, også når en tar hensyn til kompensasjonen som Stortinget vedtok i forbindelse med RNB

5 Om inntektsutjevningen Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevning høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt mellom de nevnte datoer. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2-5-

6 Skatteinngangen pr. juli 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. juli 2015 for landets kommuner sett under ett er på 83,950 mrd. kr. Dette er 4,2 % mer enn i tilsvarende periode i Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr juli kommunene i Troms og landet Ingen kommuner i Troms har pr. juli høyere skatteinngang pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunene Tromsø, Bardu, Målselv og Storfjord har pr. juni en skatteinngang pr. innbygger på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De 20 øvrige kommunene i fylket har pr. juli en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. Tabellene under viser utviklingen i akkumulert skatteinngang for landets kommuner pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned i tidligere år, og utviklingen i den enkelte måned. 3 Skatteinngang pr. Prosentvis endring innbygger pr. juli Skatteinngang pr.juli skatteinngang i % av Kommune 2015 (1000 kr.) 2015 pr. juli landsgj.snittet Tromsø ,97 % 95,8 % Harstad ,18 % 87,3 % Kvæfjord ,30 % 71,6 % Skånland ,81 % 77,3 % Ibestad ,45 % 69,4 % Gratangen ,59 % 65,4 % Lavangen ,50 % 61,3 % Bardu ,61 % 99,4 % Salangen ,85 % 69,7 % Målselv ,38 % 91,7 % Sørreisa ,18 % 79,3 % Dyrøy ,34 % 70,2 % Tranøy ,88 % 67,5 % Torsken ,58 % 72,8 % Berg ,08 % 88,9 % Lenvik ,85 % 82,7 % Balsfjord ,33 % 70,6 % Karlsøy ,67 % 74,7 % Lyngen ,10 % 70,3 % Storfjord ,67 % 92,5 % Kåfjord ,63 % 78,3 % Skjervøy ,42 % 69,1 % Nordreisa ,00 % 69,9 % Kvænangen ,67 % 85,8 % Troms ,01 % 87,5 % Troms u/ Tromsø ,06 % 80,9 % Landet ,23 % 100,0 % -6-

7 Utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned prosentvis endring fra samme periode året før Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % September 4,05 % 1,99 % Oktober 4,77 % 1,77 % November 6,94 % 1,87 % Desember 6,66 % 1,95 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % Pr. januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,72 % i forhold til samme periode i Pr. februar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,48 % sammenlignet med samme periode i Pr. mars 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,26 % sammenlignet med samme periode i Pr. april 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,38 % sammenlignet med samme periode i Pr. mai 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,44 % sammenlignet med samme periode i Pr. juni 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,10 % sammenlignet med samme periode i Pr. juli var veksten i skatteinngangen på 4,23 % sammenlignet med veksten pr. juli i

8 Samlet skatteinngang i den enkelte måned Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned Endring Endring Januar ,50 % 1,72 % Februar ,31 % -2,56 % Mars ,99 % 4,66 % April ,13 % 7,10 % Mai ,24 % 3,54 % Juni ,83 % 40,52 % Juli ,20 % 4,79 % August September Oktober November Desember Hele året ,95 % I januar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,72 % i forhold til tilsvarende periode i I februar 2015 var det en nedgang i skatteinngangen på 2,56 % i forhold til februar I mars 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,66 % sammenlignet med mars i I april 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 7,10 % sammenlignet med april I mai 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 3,54 % sammenlignet med mai I juni 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 40,52 % sammenlignet med juni I juli 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 % sammenlignet med juli Den økte veksten i skatteinngangen som en har observert fra mars er knyttet til at det fra 2015 er innført ny uføretrygd, og samtidig er beskatningen av uføretrygden lagt om, bl.a. slik at uføretrygd defineres som lønnsinntekt. Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli, september og november er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene i året er «skattelette». Det nasjonale skatteanslaget I kommuneproposisjonen for 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrete skattører. Budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringen og støttepartiene innebar en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kr. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 % ble derfor skatteanslaget økt. Dette ble gjort ved å øke skattøren til kommunene med 0,10 prosentpoeng fra 11,25 % til 11,35 %. 5-8-

9 Økningen i skattøren innebar at skatteanslaget ble økt med netto 622 mill. kr. i forhold til anslaget som ble gitt i forslag til statsbudsjett for 2015, dvs. fra 135,53 mrd. kr. til 136,152 mill. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene i 2015 på 5,6 % fra faktisk nivå i 2014 (128,883 mrd. kr). I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr. Dette innebærer at en nå forventer en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, ett prosentpoeng mindre enn det som ble lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember Samtidig foreslo regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 907,8 mill. kr. i 2015 som følge av svikten i skatteinngangen. Ved behandlingen av RNB økte Stortinget rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 100 mill. kroner, slik at samlet styrking utgjør 1007,8 mill. kr. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt Oktober året før budsjettåret 108, , , , ,530 Desember året før budsjettåret 136,152 Mai i budsjettåret 109, , , , ,830 Oktober i budsjettåret 110, , , ,410 Februar året etter budsjettåret 111, , , ,883 Dersom en antar at veksten i kommunenes skatteinngang pr. juli på 4,23 % fortsetter ut året, vil det innebære at skatteinngangen i kommunene ender på 134,33 mrd. kr. Dette vil i så fall være ca. 0,5 mrd. kr. lavere enn anslaget i RNB, og ca. 0,8 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen, men det er fortsatt en risiko for at Troms-kommunenes frie inntekter i 2015 blir lavere enn budsjettert, også når en tar hensyn til kompensasjonen som Stortinget vedtok i forbindelse med RNB På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 6-9-

10 September 2015 Skatteinngangen pr. august 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. august 2015 for landets kommuner sett under ett er på 85,837 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,76 % sammenlignet med I august isolert sett var det en vekst i skatteinngangen på 1,887 mrd. kr., eller 35,3 %. For første gang i år ligger den faktiske skatteveksten over anslaget for året. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015 ble det lagt til grunn en vekst i skatteinngangen for kommunene på 4,6 %, mens veksten til nå i år altså er på 4,76 %. I RNB ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen de første månedene av 2015 enn forutsatt i statsbudsjettet. Iht. RNB er det altså lagt til grunn en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, dvs. ett prosentpoeng mindre enn det som ble forutsatt i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember 2014 (5,6 %). Samtidig vedtok Stortinget i juni å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 1007,8 mill. kr. i 2015 for å kompensere for sviktende skatteinngang de første månedene av Dersom veksten i skatteinngangen i 2015 skulle holde seg på nivået pr. august, vil det innebære at årets samlete skatteinngang blir om lag 0,18 mrd. kr. høyere enn anslaget i RNB, og bare ca. 0,13 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til opprinnelig budsjettert nivå i kommunene, der det er tatt utgangspunkt i statsbudsjettet for 2015 som kom i oktober I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen. Det vil være usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. August er en «skattelett» måned. September og november er «skattetunge», og utviklingen i disse månedene vil ha mye å si for sluttresultatet

11 Om inntektsutjevningen Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevning høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt mellom de nevnte datoer. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene

12 Skatteinngangen pr. august 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. august 2015 for landets kommuner sett under ett er på 85,837 mrd. kr. Dette er 4,76 % mer enn i tilsvarende periode i Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr august kommunene i Troms og landet Kommune Skatteinngang pr. august 2015 (1000 kr.) Tromsø ,83 % 95,6 % Harstad ,40 % 87,0 % Kvæfjord ,96 % 69,0 % Skånland ,90 % 77,0 % Ibestad ,52 % 69,6 % Gratangen ,85 % 65,6 % Lavangen ,06 % 61,2 % Bardu ,87 % 98,4 % Salangen ,72 % 69,5 % Målselv ,13 % 91,2 % Sørreisa ,91 % 79,2 % Dyrøy ,16 % 69,8 % Tranøy ,92 % 67,9 % Torsken ,24 % 75,3 % Berg ,32 % 88,1 % Lenvik ,30 % 81,0 % Balsfjord ,61 % 70,8 % Karlsøy ,33 % 75,0 % Lyngen ,52 % 70,6 % Storfjord ,79 % 92,2 % Kåfjord ,90 % 77,5 % Skjervøy ,77 % 68,9 % Nordreisa ,66 % 69,6 % Kvænangen ,28 % 86,1 % Troms ,15 % 87,2 % Troms u/ Tromsø ,51 % 80,4 % Landet ,76 % 100,0 % Ingen kommuner i Troms har pr. august høyere skatteinngang pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunene Tromsø, Bardu, Målselv og Storfjord har pr. august en skatteinngang pr. innbygger på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De 20 øvrige kommunene i fylket har pr. august en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. 3 Skatteinngang pr. Prosentvis endring innbygger pr. skatteinngang august 2015 i % av 2015 pr. august landsgj.snittet -12-

13 Tabellene under viser utviklingen i akkumulert skatteinngang for landets kommuner pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned i tidligere år, og utviklingen i den enkelte måned. Utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned prosentvis endring fra samme periode året før Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % Oktober 4,77 % 1,77 % November 6,94 % 1,87 % Desember 6,66 % 1,95 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % Pr. januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,72 % i forhold til samme periode i Pr. februar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,48 % sammenlignet med samme periode i Pr. mars 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,26 % sammenlignet med samme periode i Pr. april 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,38 % sammenlignet med samme periode i Pr. mai 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,44 % sammenlignet med samme periode i Pr. juni 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,10 % sammenlignet med samme periode i Pr. juli 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,23 % sammenlignet med veksten pr. juli i Pr. august 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,76 % sammenlignet med veksten pr. august

14 Samlet skatteinngang i den enkelte måned Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned Endring Endring Januar ,50 % 1,72 % Februar ,31 % -2,56 % Mars ,99 % 4,66 % April ,13 % 7,10 % Mai ,24 % 3,54 % Juni ,83 % 40,52 % Juli ,20 % 4,79 % August ,04 % 35,30 % September ,95 % Oktober ,48 % November ,33 % Desember ,42 % Hele året ,95 % I januar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,72 % i forhold til tilsvarende periode i I februar 2015 var det en nedgang i skatteinngangen på 2,56 % i forhold til februar I mars 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,66 % sammenlignet med mars i I april 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 7,10 % sammenlignet med april I mai 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 3,54 % sammenlignet med mai I juni 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 40,52 % sammenlignet med juni I juli 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 % sammenlignet med juli I august 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 35,3 % sammenlignet med august Den økte veksten i skatteinngangen som en har observert fra mars er blant annet knyttet til at det fra 2015 er innført ny uføretrygd, og samtidig er beskatningen av uføretrygden lagt om, bl.a. slik at uføretrygd defineres som lønnsinntekt. Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli, september og november er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene i året er «skattelette». Det nasjonale skatteanslaget I kommuneproposisjonen for 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrete skattører. Budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringen og støttepartiene innebar en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kr. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 % ble derfor skatteanslaget økt. Dette ble gjort ved å øke skattøren til kommunene med 0,10 prosentpoeng fra 11,25 % til 11,35 %

15 Økningen i skattøren innebar at skatteanslaget ble økt med netto 622 mill. kr. i forhold til anslaget som ble gitt i forslag til statsbudsjett for 2015, dvs. fra 135,53 mrd. kr. til 136,152 mill. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene i 2015 på 5,6 % fra faktisk nivå i 2014 (128,883 mrd. kr). I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr. Dette innebærer at en nå forventer en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, ett prosentpoeng mindre enn det som ble lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember Samtidig foreslo regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 907,8 mill. kr. i 2015 som følge av svikten i skatteinngangen. Ved behandlingen av RNB økte Stortinget rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 100 mill. kroner, slik at samlet styrking utgjør 1007,8 mill. kr. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt Oktober året før budsjettåret 108, , , , ,530 Desember året før budsjettåret 136,152 Mai i budsjettåret 109, , , , ,830 Oktober i budsjettåret 110, , , ,410 Februar året etter budsjettåret 111, , , ,883 Dersom en antar at veksten i kommunenes skatteinngang pr. august på 4,76 % fortsetter ut året, vil det innebære at skatteinngangen i kommunene ender på 135,013 mrd. kr. Dette vil i så fall være ca. 0,183 mrd. kr. høyere enn anslaget i RNB, og ca. 0,13 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til opprinnelig budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen. Det vil være usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt

16 September 2015 Folketallsutviklingen i Troms 2. kvartal 2015 Folketallsutviklingen i 2. kvartal 2015 Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2. kvartal 2015 Kvartalsvis befolkningsutvikling de siste 12 kvartal Svak befolkningsvekst i Troms 2. kvartal Gjennomsnittet for Troms preges av at Tromsø har sin laveste befolkningsvekst siden 2. kvartal 2011 (0,07 %). Befolkningsveksten i Troms (0,07 %) viser en fallende trend og er fortsatt svakere enn landsgjennomsnittet (0,24 %). Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 20. august 2015 med folketall pr

17 Folketallsutviklingen i Troms siste 6 kvartal Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms ved utgangen av hvert kvartal. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge indikerer nedgang. Folketallet ved utgangen av 1. kvartal 2014 Folketallsutvikling Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 3. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 4. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 1. kvartal 2015 Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2015 Absolutt endring 2. kvartal 2015 Endring Pr. 30. juni 2015 var det innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 109 innbyggere siste kvartal, eller 0,07 %. Dette var under landsgjennomsnittet på 0,24 %. For Troms u/tromsø var det økning i folketallet 2. kvartal 2015 på 59 innbyggere, eller 0,07 %, samme som for Troms. Prosentvis endring 2.kvartal 2015 Kommuner Tromsø ,07 % Harstad ,14 % Kvæfjord ,92 % Skånland ,17 % Ibestad ,07 % Gratangen ,27 % Lavangen ,18 % Bardu ,26 % Salangen ,67 % Målselv ,28 % Sørreisa ,14 % Dyrøy ,61 % Tranøy ,06 % Torsken ,56 % Berg ,00 % Lenvik ,48 % Balsfjord ,05 % Karlsøy ,13 % Lyngen ,03 % Storfjord ,05 % Gáivuotna Kåfjord ,32 % Skjervøy ,55 % Nordreisa ,12 % Kvænangen ,49 % Troms ,07 % Troms u/tromsø ,07 % Hele landet ,24 % Gjennomsnittet for Troms preges av at Tromsø har sin laveste befolkningsvekst siden 2. kvartal 2011 (0,07 %). Årsakene til den svake utviklingen i andre kvartal er at kommunen har hatt både relativt høy innlands utflytting og relativ lav innvandring i perioden. I andre kvartal hadde 8 kommuner i Troms nedgang i folketallet mens 16 kommuner hadde vekst. 8 kommuner hadde høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Lavangen har hatt høyest prosentvis befolkningsvekst i 2. kvartal med 1,18 %, fulgt av Salangen (0,67 %), Dyrøy (0,61 %) og Torsken (0,56 %). Størst prosentvis nedgang i folketallet har det vært i Bardu (-1,26 %), Berg (-1,0 %) og Kvæfjord (-0,92 %)

18 Tabellen under viser den prosentvise veksten i folketallet siste 6 kvartal samt gjennomsnittlig endring siste 6 kvartal. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge indikerer nedgang. Vekstregnskap siste 6 kvartal Kommuner 1 kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal 2015 Gj.snitt kvartalvis endring siste 6 kvartal Tromsø 0,66 % 0,17 % 0,29 % 0,39 % 0,42 % 0,07 % 0,33 % Harstad 0,34 % 0,18 % 0,31 % 0,12 % -0,07 % 0,14 % 0,17 % Kvæfjord -0,26 % 0,13 % -0,42 % -0,45 % -1,14 % -0,92 % -0,51 % Skånland -0,58 % 0,10 % 0,72 % 1,01 % 0,00 % -0,17 % 0,18 % Ibestad -1,11 % -0,99 % 0,21 % 0,07 % 0,57 % -0,07 % -0,22 % Gratangen 0,44 % -0,53 % 0,53 % -0,26 % -0,70 % 0,27 % -0,04 % Lavangen -0,99 % 0,60 % 0,10 % -0,30 % 1,19 % 1,18 % 0,30 % Bardu 1,91 % -0,69 % 0,64 % 0,47 % -0,56 % -1,26 % 0,08 % Salangen 0,72 % 0,04 % -0,80 % -0,14 % 0,68 % 0,67 % 0,20 % Målselv 0,75 % 0,31 % -0,10 % -0,07 % 0,27 % -0,28 % 0,15 % Sørreisa 0,23 % -0,12 % -0,29 % 0,20 % 0,09 % 0,14 % 0,04 % Dyrøy -0,17 % -0,09 % -0,17 % -1,03 % -0,78 % 0,61 % -0,27 % Tranøy 1,52 % 0,91 % -0,26 % 0,06 % 0,26 % 0,06 % 0,43 % Torsken 1,48 % 0,90 % -2,11 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % 0,25 % Berg 0,11 % -2,29 % 1,00 % -0,22 % -0,11 % -1,00 % -0,42 % Lenvik 0,00 % -0,15 % 0,06 % -0,10 % 0,14 % 0,48 % 0,07 % Balsfjord 0,43 % 1,12 % 0,00 % 0,70 % -0,17 % 0,05 % 0,36 % Karlsøy -0,09 % -0,47 % -1,16 % -0,22 % -0,83 % -0,13 % -0,48 % Lyngen 0,17 % -0,43 % -0,70 % -1,38 % -0,48 % -0,03 % -0,48 % Storfjord -0,10 % -0,57 % -1,45 % -0,11 % -0,74 % 0,05 % -0,49 % Gáivuotna Kåfjord -0,77 % -0,32 % -0,96 % 0,28 % -0,14 % 0,32 % -0,26 % Skjervøy -0,31 % 1,04 % -0,07 % -0,17 % -0,28 % 0,55 % 0,13 % Nordreisa 0,35 % -0,14 % -0,04 % 0,41 % 0,29 % 0,12 % 0,16 % Kvænangen -0,65 % -0,24 % 0,82 % -0,57 % 0,16 % 0,49 % 0,00 % Troms 0,44 % 0,11 % 0,12 % 0,20 % 0,15 % 0,07 % 0,18 % Troms u/tromsø 0,26 % 0,06 % -0,02 % 0,05 % -0,07 % 0,07 % 0,06 % Hele landet 0,30 % 0,26 % 0,37 % 0,18 % 0,22 % 0,24 % 0,26 % Vi ser at veksten i Troms andre kvartal 2015 er lavere enn i foregående kvartal, mens veksten i Troms u/tromsø har snudd fra nedgang i 1. kvartal til vekst i 2. kvartal. For landet for øvrig var det sterkere vekst i 2. kvartal 2015 enn de to forutgående kvartal. Troms har hatt sammenhengende vekst siste 6 kvartal mens Troms u/tromsø har hatt nedgang i folketallet i to av de siste 6 kvartalene. Av Troms-kommunene er det bare Tromsø som har hatt sammenhengende vekst de 6 siste kvartalene. Harstad, Tranøy og Torsken har hatt vekst i 5 av de siste 6 kvartalene. Karlsøy har hatt sammenhengende befolkningsnedgang siste 6 kvartal, mens Kvæfjord, Dyrøy, Lyngen og Storfjord har hatt befolkningsnedgang i 5 av de siste 6 kvartalene

19 Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2. kvartal 2015 Tabellen under viser faktorene bak folketallsutviklingen i 2. kvartal Endring 2. kvartal 2015 Folketallet ved inngangen til 2. kvartal 2015 Fødte Døde Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2015 Befolkningsvekst 2. kvartal 2015 Befolkningsvekst 2. kvartal 2015 (prosent) Fødselsoverskudd Innflytting, Utflytting, Innvandring Utvandring innenlandsk innenlandsk Tromsø ,07 % Harstad ,14 % Kvæfjord ,92 % Skånland ,17 % Ibestad ,07 % Gratangen ,27 % Lavangen ,18 % Bardu ,26 % Salangen ,67 % Målselv ,28 % Sørreisa ,14 % Dyrøy ,61 % Tranøy ,06 % Torsken ,56 % Berg ,00 % Lenvik ,48 % Balsfjord ,05 % Karlsøy ,13 % Lyngen ,03 % Storfjord ,05 % Gáivuotna Kåfjord ,32 % Skjervøy ,55 % Nordreisa ,12 % Kvænangen ,49 % Troms ,07 % Troms u/tromsø ,07 % Landet ,24 % Det var i andre kvartal fødselsoverskudd både i Troms (192) og Troms u/tromsø (26). 10 kommuner hadde fødselsoverskudd i andre kvartal 2015, 11 hadde fødselsunderskudd og tre kommuner hadde like mange fødsler som dødsfall. Netto innflytting (inkl. inn- og utvandring) var negativ for Troms i andre kvartal, dvs. det ble 83 færre personer bosatt i fylket. Troms u/tromsø hadde positiv netto innflytting med 33 personer. 16 kommuner i Troms hadde netto innflytting i andre kvartal Befolkningsveksten i andre kvartal for Troms og landet for øvrig skyldes fortsatt stor innvandring fra utlandet, selv om innvandringsveksten er avtakende. Troms hadde netto innvandring på 355 personer og Troms u/tromsø på 241 personer. I landet som helhet var netto innvandring av 24 Troms kommuner hadde netto innvandring i andre kvartal

20 Kvartalsvis befolkningsutvikling siste 12 kvartal Figuren under viser prosentvis befolkningsendring pr kvartal for Troms, Troms u/tromsø og landet som helhet, fra 3. kvartal 2012 tom 2. kvartal Sammenliknet med foregående kvartal falt befolkningsveksten for Troms mens den økte for Troms u/tromsø. Veksten i Troms er lavere enn landet som helhet. Befolkningsveksten for landet som helhet har økt svakt fra foregående kvartal, men er på det tredje laveste nivået som har vært i siste 12 kvartalsperiode. Tabellen på neste side viser den prosentvise befolkningsendringen pr kvartal for de siste 12 kvartal (fra 3. kvartal 2012 tom 2. kvartal 2015) for kommunene i Troms. Tabellen viser også samlet prosentvis endring i perioden og gjennomsnittlig endring pr kvartal. Gjennomsnittlig kvartalsvis endring er positiv for 16 av 24 kommuner hvis man ser på de siste 12 kvartaler samlet. Kun Tromsø, Bardu og Balsfjord har hatt gjennomsnittlig vekst siste 12 kvartal som er større enn landsgjennomsnittet

21 Endring siste 12 kvartal sett under ett Gj. snitt kvartalsvis endring 2012K3 2012K4 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2 Tromsø 0,58 % 0,43 % 0,65 % 0,28 % 0,39 % 0,41 % 0,66 % 0,17 % 0,29 % 0,39 % 0,42 % 0,07 % 4,68 % 0,39 % Harstad 0,24 % 0,11 % 0,07 % 0,13 % 0,24 % 0,17 % 0,34 % 0,18 % 0,31 % 0,12 % -0,07 % 0,14 % 1,86 % 0,15 % Kvæfjord 0,30 % 1,02 % 0,16 % 0,06 % 0,13 % 0,45 % -0,26 % 0,13 % -0,42 % -0,45 % -1,14 % -0,92 % -0,02 % 0,00 % Skånland -0,54 % -0,64 % -0,17 % 0,27 % 0,20 % 0,07 % -0,58 % 0,10 % 0,72 % 1,01 % 0,00 % -0,17 % 0,45 % 0,04 % Ibestad 0,21 % 0,50 % 0,00 % 1,41 % -0,76 % 0,42 % -1,11 % -0,99 % 0,21 % 0,07 % 0,57 % -0,07 % 0,52 % 0,04 % Gratangen -0,53 % 0,09 % 0,27 % -0,45 % 2,24 % -0,61 % 0,44 % -0,53 % 0,53 % -0,26 % -0,70 % 0,27 % 0,48 % 0,04 % Lavangen 0,30 % -0,10 % -0,49 % 0,40 % -0,10 % 0,40 % -0,99 % 0,60 % 0,10 % -0,30 % 1,19 % 1,18 % 1,00 % 0,08 % Bardu 1,47 % -0,05 % 0,61 % -0,96 % 1,45 % 0,23 % 1,91 % -0,69 % 0,64 % 0,47 % -0,56 % -1,26 % 4,52 % 0,38 % Salangen -0,81 % 1,28 % 0,05 % 1,17 % 0,18 % -1,24 % 0,72 % 0,04 % -0,80 % -0,14 % 0,68 % 0,67 % 1,11 % 0,09 % Målselv -0,03 % -0,03 % 0,32 % 0,17 % -0,51 % 0,09 % 0,75 % 0,31 % -0,10 % -0,07 % 0,27 % -0,28 % 1,16 % 0,10 % Sørreisa 0,35 % 0,32 % 0,15 % 0,15 % 0,15 % 0,82 % 0,23 % -0,12 % -0,29 % 0,20 % 0,09 % 0,14 % 2,05 % 0,17 % Dyrøy 0,00 % 0,08 % -0,34 % -0,08 % -0,59 % -0,59 % -0,17 % -0,09 % -0,17 % -1,03 % -0,78 % 0,61 % -3,76 % -0,31 % Tranøy 0,53 % -0,92 % 0,73 % 0,00 % 0,66 % -1,63 % 1,52 % 0,91 % -0,26 % 0,06 % 0,26 % 0,06 % 1,87 % 0,16 % Torsken -0,23 % 0,23 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % -1,46 % 1,48 % 0,90 % -2,11 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % 0,73 % 0,06 % Berg 1,12 % 1,99 % -0,87 % 1,09 % -0,65 % -0,22 % 0,11 % -2,29 % 1,00 % -0,22 % -0,11 % -1,00 % 0,96 % 0,08 % Lenvik 0,21 % 0,10 % 0,01 % 0,17 % 0,24 % 0,47 % 0,00 % -0,15 % 0,06 % -0,10 % 0,14 % 0,48 % 1,14 % 0,10 % Balsfjord 0,31 % 0,25 % -0,02 % 0,22 % 0,29 % 0,07 % 0,43 % 1,12 % 0,00 % 0,70 % -0,17 % 0,05 % 3,20 % 0,27 % Karlsøy -0,51 % -0,26 % 0,78 % 0,34 % -0,30 % -0,09 % -0,09 % -0,47 % -1,16 % -0,22 % -0,83 % -0,13 % -2,81 % -0,23 % Lyngen 0,13 % -0,20 % -0,37 % -0,10 % 0,33 % -0,56 % 0,17 % -0,43 % -0,70 % -1,38 % -0,48 % -0,03 % -3,60 % -0,30 % Storfjord 1,21 % 0,99 % -0,93 % -0,10 % 0,47 % 0,52 % -0,10 % -0,57 % -1,45 % -0,11 % -0,74 % 0,05 % -0,81 % -0,07 % Gáivuotna Kåfjord 0,36 % -0,09 % -0,09 % 1,41 % -0,89 % 0,18 % -0,77 % -0,32 % -0,96 % 0,28 % -0,14 % 0,32 % -1,03 % -0,09 % Skjervøy 0,17 % -0,14 % -0,10 % 0,03 % -0,45 % -0,31 % -0,31 % 1,04 % -0,07 % -0,17 % -0,28 % 0,55 % -0,58 % -0,05 % Nordreisa 0,66 % -0,02 % 0,04 % 0,21 % -0,23 % 0,06 % 0,35 % -0,14 % -0,04 % 0,41 % 0,29 % 0,12 % 1,59 % 0,13 % Kvænangen -1,57 % -0,56 % -1,37 % 0,81 % 0,48 % -0,80 % -0,65 % -0,24 % 0,82 % -0,57 % 0,16 % 0,49 % -3,48 % -0,29 % Troms 0,38 % 0,25 % 0,31 % 0,23 % 0,25 % 0,22 % 0,44 % 0,11 % 0,12 % 0,20 % 0,15 % 0,07 % 2,65 % 0,22 % Troms u/ Tromsø 0,22 % 0,12 % 0,04 % 0,18 % 0,15 % 0,07 % 0,26 % 0,06 % -0,02 % 0,05 % -0,07 % 0,07 % 1,05 % 0,09 % Hele landet 0,41 % 0,26 % 0,25 % 0,28 % 0,36 % 0,25 % 0,30 % 0,26 % 0,37 % 0,18 % 0,22 % 0,24 % 3,13 % 0,26 % 6-21-

22 -22-7

23 Kri teriedata til inntektssystemet for kommunene 2016 Side 1 av 3 Regjeringen. no Kri teri edata ti l i n n tektssystem et for kommu n en e Artikkel I Sist oppdatert: I Kommunal- og moderniseringsdepartementet ( Vi viser til vedlegg 1 og 2 for kommunevis oversikt over kriteriedata til beregning av rammetilskuddet til kommunene i Vedlegg 1 gir en beskrivelse av de vedlagte data. Vedlegg 2 viser grunnlagsdata som blir benyttet til beregning av rammetilskuddet til kommunene, inkludert beregningen av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Oppdaterte innbyggertall blir lagt ut på departementets internettsider så snart disse foreligger. Dette vil bli varslet med en e-post til kommunenes postmottak. Beregningene av rammetilskuddet til den enkelte kommune tar utgangspunkt i verdiene for de ulike kriteriene. De fleste kriteriedataene bygger på offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil normalt ikke bli foretatt rettinger som innebærer avvik fra den vedlagte statistikken. For kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år benyttes tall som kommunene selv har rapportert inn til Helsedirektoratet. Eventuelle merknader fra kommunene må gjelde feil på innrapporterte tall innenfor gitte frister. Det gis ikke adgang til å innrapportere nye tall. Merknader til kolonne 13 kan rettes til Helsedirektoratet, ved kontaktperson Elin S. Kitmitto, avdeling for omsorgstjenester, senest 21. august (tlf.: / e-post: elin.synnove.kitrnitto@helsedir.no (mailto:elin.synnove.kitmitto@helsedir.no)). regjeringen. no/no/tema/kommuner-o g-regioner/kommune okonomi/inntekts s

24 -24-

25 -25-

26 Vedlegg 1: Tabellforklaring lii vedlegg 2 Kriteriedata for kommunene 2016 Vedlegg2 viserkriteriedatasomvilblibenyttetvedberegningenavrammetilskuddetil kommunenei 2016.Talleneer absolutte,ikkeandeler.andelervilbliregnetut i forbindelse medden endeligeberegningenavrammetilskuddetfor2016. Kolonne 1: Innbyggertallper 1.januar2015.StatistikkfraSSB. Kolonne 2: Reiseavstandinnensone (ikm) per 1.januar2015.Reiseavstandberegnesforalleinnbyggernei sonentil sonesenteret,summertforallekommunensinnbyggere.en soneer et geografisk sammenhengendeområdebeståendeavgrunnkretser.statistikkfra SSB,utarbeidetfor Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet. Kolonne 3: Reiseavstandtilnabokrets(ikm) per 1.januar2015.Beregnetavstandforgrunnkretsens innbyggerefra senteri egengrunnkretstilsenteri nærmestenabogrunnkretsinnenforsamme sone,summertfor allekommunensinnbyggere.statistikkfrassb,utarbeidetfor Kommunalog moderniseringsdepartementet. Kolonne 4: Innvandrere6-15år fralandutenomskandinaviaper 1.januar2015.Innvandrereer personer somer fødti utlandetavto utenlandskfødteforeldre,og sompå et tidspunkthar innvandre til Norge.Statistikkfra SSB. Kolonne 5: Norskfødtepersoner6-15år medforeldremedinnvandringsbakgrunnfralandutenom Skandinaviaper 1.januar2015.StatistikkfraSSB. Kolonne 6: Beregnetantalldødei kommuneni løpetet år, hvisdødelighetsmimsteret var somi perioden og aldersstruktureni kommunenvar somaldersstrukturenfornorgei StatistikkfraSSB,utarbeidetforKommunal-ogmoderniseringsdepartementet. Kolonne 7: Barn0-15år medensligforsørgerper desember2014.ensligeforsørgereblirberegnetpå grunnlagavmottakereavbarnetrygdmedutvidetstøtte.tallfranav.verdierliktre eller mindreer prikket. Kolonne 8: Personermedlavinntekti 2013.Statistikkfra SSB,utarbeidetforKIVID. Kriterietinngårogsåi opphopningsindeksen, sombeståravkriterieneskilte/separerte,arbeidsledigeogpersoner medlavinntekt.for å beregnetalletpå personermedlavinntekttas detutgangspunkti husholdningsstatistikkforinntektetter skatteksklusivsosialhjelp-deter benyttet Postadresse: Kontoradresse: Telefon * Saksbehandler: Postboks 8112 Dep Akersg / «Soa Tlf» Melissa Edvardsen 0032 OSLO Org. nr.:

27 regionsspesifikke lavinntektssgrenser for å kunne ta hensyn til boligpriser og de økonomiske kostandene ved å delta i samfunnslivetavhengig av bosted. Personer med lav inntekt er definert som personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medioaninntekten i de ulike regionene. Studenter og personer med høy formue er holdt utenom. Kriteriet er nærmere omtalt i rapporten Sammenligning av simultane ogpartielleanalyserav kommunens økonomiske adferd (Langørgen m. fl. 2005)). Kolonne 9: Antalluførepensjonister år i kommunen per desember 2014.Tall fra SSB.Verdier lik tre eller mindre er prikket. Kolonne 10: Flyktninger per 1.januar 2015med botid 6-30år. Med "flyktninger"menes personer som har hatt flukt som årsak til første innvandring, de som har fått en flyktningtillatelseetter hvert, og de som kom sammen med en flyktning eller ble gjenforent med dem som familiemedlemmer. Kolonne 11: Skilte og separerte 16-59år per 1.januar 2015.Statistikk fra SSB. Kolonne 12: Arbeidsledige 16-59år. Som grunnlag for kriteriet blir det benyttet et gjennomsnitt for registrerte arbeidsledige under 60 år i 2014.Statistikk fra SSB. Kolonne 13: Personer med psykisk utviklingshemming 16 år og eldre per 1.januar Innrapporterte tall fra kommunene til Helsedirektoratet. Tallene inkluderer ikke psykisk utviklingshemmede personer som bor i vertskommuneinstitusjoner. Kolonne 14: Ikke-gifteover 67 år per 1.januar 2015.Definisjonav ikke-gifte:aldri tidligere gift, skilt, separert (inkl, skilt, separert, gjenlevende partner), enker og enkemenn. Kolonne 15: Antallinnbyggere over 16år med universitets- og høyskoleutdanning, per 1. oktober Statistikk fra SSB. Kolonne 16: Barn 1 år med kontantstøtte etter full sats i kommunen. Gjennomsnittfor 2014.Statistikk fra NAV. Kolonne 17: Barn 1 år med kontantstøtte etter redusert sats i kommunen. Gjennomsnittfor 2014.Statistikk fra NAV. Kolonne 18: Antall elever i statlige og private grunnskoler, vanlig undervisning, elevtallper 1. oktober Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Side2-27-

28 Kolonne 19: Antallelever ved statlige spesialskoler og private skoler for funksjonshemmede, elevtallper 1. oktober 2014.Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Kolonne 20: Antallelever ved statlige spesialskoler og private skoler for funksjonshemmede som er innlosjert på skolen, elevtallper 1. oktober 2014.Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Kolonne 21: Jordbruksareal i drift Omfatter fulldyrka areal, overflatedyrkaareal og innmarksbeite. Km2.Statistikk fra SSB. Kolonne 22: Antalljordbruksbedrifter i 2014.Antalljordbruksbedrifter omfatter søkere av produksjonstilskudd i jordbruket pr og med tillegg for enheter som ikke søker tilskudd. Statistikk fra SSB. Kolonne 23: Antalllandbrukseiendommer i 2014.Landbrukseiendommer i Landbruksregisteret pr. desember Omfatter alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Statistikk fra SSB. Kolonne 24: Kommunenes totalareal (landareal og ferskvann). Km2.Datakilde: Digitaltkartverk for Norge, i målestokk 1:50000 (N50),data per /Kartverket. Side 3-28-

29 Kriteriedata for kommunene Kariord Sk1ervoy , Nordreisa ,1 1, Kv(enangen , , VardO , , Vadsrs 414 I 348 7, , Hammerfest , , Kautokeino (k , Alla , , Loppa ,1 1, Hasvik ,1 I Kvalsund , I I Vkisoy , Nordkapp ,2 0, Porsanger ,3 0 8, , Karasjok , , Lebesby ,4 0,0 0 1, Garnyik , Berlevilg ,1 I 9 I121, Tana , ( , Nesseby , , , Biiisljord ,3 1,0 0 8 I SOr-Varanger , SUM I , ,0 124,0 1, , ,7 Kommune Antall ikkegifte, Innbyggere over 16 år m høyere Barn 1 år med Barn 1 år med Elever vanlig Elever spesial- Elever med oppho ld (2014 Jordbruksareal i Antall jo rdbruks- Antall landbruks- Kommunens 67 år uldanning full ko ntantst. red. kontantst. un derv. skoler 2015) drift (per 2014) bedrifter eiendommer areal

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 Post Nordreisa ~1 Fra: Rydland Lars Tore <Lars-Tore. Sendt: 26. august :24 Til: Emne: Post Nordreisa Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene Befolkningstall per 1.7 Hei Departementet har nå lagt ut resterende kriteriedata for inntektssystemet for kommunene for 2015 på våre nettsider. Dataene viser oversikt over innbyggertall per fordelt i aldersgrupper, og kan lastes ned frå denne siden: Kriteriene vil bli benyttet ved beregningen av rammetilskuddet til kommunene i Tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil normalt ikke bli foretatt rettinger i den vedlagte statistikken. Eventuelle henvendelser kan sendes per e-post til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med frist 10. Tabellene blir ikke sendt til kommunene som vedlegg. Vennlig hilsen Lars Tore Rydland seniorrådgiver Kommuneøkonomiseksjonen, Kommunalavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tlf E-post lars-tore.rydland@kmd.dep.no september Kontaktperson i departementet er Lars Tore Rydland (telefon / larstore.rydland@kmd.dep.no). -49-

50 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: Saksbehandler: Beate Brostrøm Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/15 Nordreisa nærings- og kulturutvalg /15 Nordreisa formannskap Implementering av Merkevare- Norges Nasjonalparker- Ressurser Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Nordreisa nærings- og kulturutvalg Behandling: Gerd Kristiansen (Krf) fremmet følgende forslag: Nærings- og kulturutvalget er svært opptatt av å beholde og videreutvikle vår status som Nasjonalparklandsby. Dette må innebære at det kanaliseres ressurser til vertskapsrollen og utviklingsarbeidet. Utvalget forutsetter at dette aspektet tas med i arbeidet med budsjett for Det ble først stemt over rådmannens innstilling. Innstillingen fikk ingen stemmer, og falt dermed. Det ble til slutt stemt over forslaget fra Gerd Kristiansen (Krf). Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Nærings- og kulturutvalget er svært opptatt av å beholde og videreutvikle vår status som Nasjonalparklandsby. Dette må innebære at det kanaliseres ressurser til vertskapsrollen og utviklingsarbeidet. Utvalget forutsetter at dette aspektet tas med i arbeidet med budsjett for Rådmannens innstilling -50-