Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 7 FE-233, FA-F40 15/585 15/6047 Anne-Margrethe Simonsen 24.08.2015 Prosjekt- Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 020/15 Kommunestyret 09.09.2015 051/15 Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølging- og losfunksjon for ungdom 2015-2017». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2. Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr.110.000,-. Egenandel på 50% 3. Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr. 400.000,- og 2017 på kr.400.000,-. 4. Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i 2018. 31.08.2015 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Nytt pkt. 4: Årlig rapport forelegges politisk nivå. Rådmannens innstilling med nytt pkt, enstemmig vedtatt. HOK-020/15 Innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom 2015-2017». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2. Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr.110.000,-. Egenandel på 50% 3. Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr. 400.000,- og 2017 på kr.400.000,-. 4. Årlig rapport forelegges politisk nivå. 5. Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i 2018.
09.09.2015 Kommunestyret Side 2 av 7 Møtebehandling: HOK`s innstilling enstemmig vedtatt. KS-051/15 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom 2015-2017». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2. Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr.110.000,-. Egenandel på 50% 3. Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr. 400.000,- og 2017 på kr.400.000,-. 4. Årlig rapport forelegges politisk nivå. 5. Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i 2018. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune 10.09.2015 Mona Vik Larsen formannskapssekretær
Habilitet i forvaltningen: Det er ingen administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 11.06.2015 94996 1505_001.pdf 20.08.2015 97249 Regelverk_Rundskriv_15_2015_ LOS.pdf 03.07.2015 96067 Tilsagnsbrev.pdf 24.08.2015 97369 Prosjektplan 15.docx 24.08.2015 97370 Prosjektbeskrivelse.docx Side 3 av 7 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I 03.07.2015 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tilskudd til Hattfjelldal kommune, Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom 2015 Oppsummering av saken: Saken gjelder innvilget tilskudd fra Bufdir (Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet ) til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner kan styrke oppfølging av ungdom gjennom ansettelse av egne oppfølgere/loser. Sosialavdelingen har søkt om tiltaket Ungdomskoordinator og fått innvilget kr 55.000 for 2015, kr 200.000 for 2016 og kr 200.000 for 2017. Tilskuddet krever 50 % kommunal egenfinansiering. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune v/sosialavdelingen har søkt og fått innvilget tilskudd til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Formålet med ordningen er å legge til rette for mer samordnede tilbud og tettere oppfølging av ungdom i en vanskelig livssituasjon. Målet er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel og mestring, og skal gjennom det bidra til å bedre skoleprestasjonene og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målgruppen for tilskuddsordningen er ungdom i alderen 14-23 år som står utenfor, eller står i fare for, å havne utenfor skole og arbeid. Bakgrunn for søknad om støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom: Da Bufdir i mai-15 utlyste tilskuddsordningen om LOS for ungdom ble det i et møte mellom helsesøster, NAV-leder, leder for oppvekst og kultur samt leder for sosialavdelingen enighet om å sende inn søknad om tilskudd. Utfordringene med ungdom som opplever lav tilknytning til skolen allerede i ungdomsskolen og som senere velger bort videregående eller ikke fullfører, er noe alle involvert i arbeidet med ungdom har sett behovet for over tid. Enkeltelever ved Hattfjelldal oppvekstsenter har bl.a. hatt svært høyt fravær, og drop-outs fra videregående opplæring har over mange år vært jevnt høy. Fra Folkehelseprofilen (utarbeidet av Folkehelseinstituttet) for alle landets kommuner finner vi oversikt over frafall fra videregående for Hattfjelldal kommune: 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2010-2012 2011-2013 Nasjonalt 26,0% 25,9% 25,4% 25,1% 24,6% Hattfjelldal 43,2% 39,8% 30,1% 29,5% 36,3%
Side 4 av 7 Det er i 2015 igangsatt et samarbeid på ledelsesnivå mellom rektor på Mosjøen vgs., oppvekstansvarlige i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, samt rektorene fra ungdomsskolene i disse kommunene, for å se på årsaker og mulige tiltak i forhold til det store frafallet. Det vises videre til nylig vedtatt plan for Vårres unga - vårres framtid (KS 040/15) hvor oppvekstsituasjonen i kommunen er kartlagt og beskrevet. Blant annet Ungdata-undersøkelsen fra 2013 og folkehelseprofilen for 2015 beskriver negative trekk/utfordringer i vår kommune. I folkehelseprofilen 2015 for Hattfjelldal framgår det at frafallet i videregående skole er høyere enn landet som helhet. Trivselen på skolen hos 10. klassinger var også dårligere enn gjennomsnittet for Nordland og ellers i landet. Videre var andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i regning høyere enn i landet som helhet. En større andel av elever i 7. og 10. klasse i Hattfjelldal oppgir at de føler seg mobbet enn gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet. Fra Ungdata-undersøkelsen kom det fram at bare 28 % av ungdom i Hattfjelldal tror de vil ta høyere utdanning og hele 26 % tror de ender med å bli arbeidsledige. Alt benevnt ovenfor er risikofaktorer som kan føre til at færre benytter sin rett til å gjennomføre videregående opplæring. Alternativene for ungdom som velger å avslutte videregående uten å fullføre, særlig for de under 18 år, er det få sysselsettingsmuligheter. Det finnes etablert fylkeskommunal ordning med Oppfølgingstjeneste (OT) stasjonert i Mosjøen, og praksisplasser gjennom NAV, men tiltakene er begrenset og avhengig av økonomiske rammer fra NAV sentralt og fylket. Dette betyr at svært få ungdommer og i et meget begrenset tidsrom, får tilgang på slike tiltak. I 2015 kan NAV Hattfjelldal inntil videre disponere inntil 2-3 praksisplasser, men rammen varierer i løpet av året. Hittil i år har 5 personer vært innom ordningen med praksisplass. Praksisplassene er ikke forbeholdt ungdom med rett til videregående, men også andre. Beskrivelse av tiltaket: Det er i søknaden om tilskudd lagt til grunn at kommunen skal ansette egen ungdomskoordinator i 60 % stilling som skal ha ansvar for å utforme prosjektet, praktisk gjennomføring av prosjektet/tiltakene, måloppnåelse i henhold til fastsatte mål og rapportering til styringsgruppe og Bufdir. Målsettingen med tiltaket er følgende: 1) Øke nærværet/redusere fraværet ved ungdomstrinnet på Hattfjelldal oppvekstsenter. Høyt fravær på enkeltelever har over mange år vært en aktuell problemstilling. Økt tilstedeværelse på skolen og derav økt mestringsopplevelse skal bidra til høyere trivsel og bedre faglig fungering. 2) Øke skoleprestasjonene for elever som går ut 10. klasse ved Hattfjelldal oppvekstsenter (økt faglig innsats, bedre karakterer og høyere trivsel). 3) Flere skal fullføre videregående opplæring. Det er høyt frafall i videregående skole av elever fra Hattfjelldal (ca 30 % frafall). 4) Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring skal umiddelbart sikres hjelp og støtte for å komme seg i meningsfull aktivitet med sikte på ordinært inntektsgivende arbeid. Detaljert prosjektbeskrivelse forutsettes utarbeidet av ungdomskoordinator. Tiltaket skal etablere et tilbud om ungdomskoordinator i kommunen. Tilbudet skal være tilgjengelig for ungdom i målgruppen samt deres foresatte (for ungdom under 18 år). Tilbudet skal være lett tilgjengelig og det skal kunne tas direkte kontakt fra ungdom og deres foresatte uten å gå via øvrig hjelpeapparat. Skole, NAV, helsesøster, barnevern m.fl. skal også kunne henvise til ungdomskoordinator for tilbud om videre oppfølging. Ungdomskoordinator skal ha sitt mandat primært i forhold til problematikk rundt skolefravær, svake skoleprestasjoner og risiko for frafall samt bistå med å komme i gang igjen etter evt. frafall i videregående.
Side 5 av 7 Ungdomskoordinator skal forankres i det eksisterende hjelpeapparatet i kommunen gjennom at det opprettet en tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe med fagpersoner fra skolehelsetjenesten, Hattfjelldal oppvekstsenter, NAV, barneverntjenesten og psykiatritjenesten. I tillegg skal det opprettes en overordnet styringsgruppe bestående av NAV-leder, leder for oppvekst og kultur samt leder for sosialavdelingen. Ungdomskoordinator skal bidra til at ungdom får koordinert hjelp og støtte slik at skolegang kan gjennomføres. Ungdomskoordinator forutsettes å arbeide faglig selvstendig og det legges til grunn at krav til formell kvalifikasjon må være på høgskolenivå, mens personlig egnethet i forhold til å gå i møte med ungdommer også må vektes høyt. Måloppnåelse/effekt av prosjektet: Hovedmålet er å bedre skoleprestasjonene og øke gjennomføringen i videregående opplæring, jfr. formålsparagrafen i Rundskriv 15/2015 i Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjon for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap.854 post 61). Det er et mål at prosjektet skal føre til mer samordnede og tilrettelagte tilbud for ungdom i målgruppen og bidra til bedre skoleprestasjoner, en bedre skolehverdag og bedre tilknytning til skole for ungdom som mottar oppfølging. Det er et mål at implementering av losfunksjon i kommunen skal gi resultat på både system- og individnivå, jfr. pkt 5 i Rundskrivet. Kriterier for måloppnåelse på individnivå vil være: økt tilstedeværelse på skolen og i opplæring (oppmøte i tide, redusert fravær) økt faglig fungering (økt innsats og egenarbeid, bedre karakterer, oppnådd formell kompetanse) økt trivsel i skole- og opplæringssituasjon (økt sosial deltakelse, færre konflikter) Kriterier for måloppnåelse på systemnivå vil være: Ungdommen opplever at oppfølgingen og hjelp som gis er tilgengelig og tilrettelagt Ungdommen opplever at hjelp som gis er tilpasset deres ressurser og behov Ungdommen opplever at innsats fra flere aktører er koordinert og oversiktlig Målet er at oppfølgingen skal bli satt i system og at det skal bli utarbeidet rutiner for samarbeidet rundt ungdommene. Vurdering: Utfordringene med høyt frafall (har variert mellom 29,5-43,2 % i perioden 2007-2013 ) fra videregående opplæring anses å være en kjent problemstilling. Kommunen har tidligere deltatt i det såkalte hybelprosjektet sammen med Vefsn, Grane og Hemnes. Dette prosjektet var direkte rettet mot hybelboere i Mosjøen pga at risikoen for frafall statistisk sett har vært høyere for hybelboere enn hjemmeboende. Tiltak med miljøarbeider som følger opp hybelboere individuelt og ulike trivselstiltak på ettermiddag/kveld er iverksatt på permanent basis av Mosjøen videregående skole. Vefsn kommune har i år fått tilskudd gjennom denne LOSordningen til å videreføre egen miljøarbeider som skal følge opp hybelboere. Dette prosjektet er tenkt å favne flere enn bare hybelboere. Målgruppen er ungdom i ungdomsskolen og videregående skole. Erfaring tilsier at med høyt fravær, liten innsats på egenarbeid og generelt lav skoletilknytning i ungdomsskolen, er ungdommen dårlig rustet til videregående løp. Årsakene til en slik negativ utvikling gjennom grunnskoleløpet kan være mange og de kan også være sammensatte. Innsats må derfor gjerne settes inn på flere fronter og på et tidligst mulig tidspunkt. Fokus på tett foreldresamarbeid mellom skole og hjem, foresattes betydning for elevens skolegang, utredning av evt. lærevansker på tidligst mulig tidspunkt, tilrettelagt undervisning, tverrfaglig samarbeid, trivselstiltak i skoletiden, avdekking av psykiske vansker, nulltoleranse mot mobbing og krenkende atferd osv. er alle sentrale faktorer.
Side 6 av 7 Kommunen arbeider pr i dag med tiltak rettet mot barn og unge på mange områder med innsats fra oppvekstsektoren, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, psykiatritjenesten mv. Vi mener å kunne se at problematikk rundt meget høyt skolefravær på enkeltelever i grunnskolen har bedret seg. Det har vært høy innsats rettet mot dette de siste årene og elever som har tendens til mer fravær enn normalt, følges tett opp. Når det gjelder gjennomføring av videregående har man ikke sett samme effekt foreløpig, men målet er at det arbeidet som gjøres i grunnskolen skal gi effekter også over i videregående. Det er likevel grunn til å tro at bedre samordning, koordinering og klar ansvarsfordeling kan bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressurser, mer effektiv hjelp til berørte ungdommer og tidligere iverksetting av tiltak. Det er tidkrevende å følge opp ungdom og deres foresatte så tett som det kan være behov for. Når det gjelder elever i videregående får ikke hjelpeapparatet nødvendigvis noe varsel om at elever er i ferd med å droppe ut, så framt man ikke er inne med tiltak allerede fra for eksempel barneverntjenesten. Dermed får offentlige instanser gjerne ikke vite dette før ungdommen har sluttet på skolen og kommer til NAV for å registrere seg som arbeidssøker, slik rutinen er. Ved å ansette en ungdomskoordinator som skal ha et spesielt ansvar for å følge opp ungdommer bl.a. i overgangen fra ungdomsskole til videregående, vil man kunne ha mulighet til å fange opp de ungdommene som utpå høsten begynner å vurdere å slutte på skolen. Oppfølgingstjenesten (OT) har i begrenset grad kapasitet til å følge opp ungdommene som dropper ut og de kommer også inn i etterkant. Tilskuddsordningen beskriver at innsatsen skal rettes mot ungdom der høyt skolefravær eller manglende skoletilknytning har sammenheng med utfordringer som for eksempel manglende omsorg, støtte og oppfølging fra foreldre, manglende nettverk, mobbing og sosial isolasjon, helseproblemer i form av rusmisbruk, psykiske vansker og nedsatt funksjonsevne. En egen koordinator som har fokus på nettopp dette med å forhindre frafall og holde kontakt med elever i risikosone kan også bruke tid på å forberede ungdom og dere foresatte på den overgangen det er å begynne på videregående og normale reaksjoner rundt dette. Det å ha tilstrekkelig støtte rundt seg når det butter imot er en viktig forebyggende faktor for ungdom som opplever overgangen som svært vanskelig. Statistikken over frafall i videregående skole for ungdom fra Hattfjelldal er meget høy, og langt over landsgjennomsnittet. Dette viser en tendens over tid, noe som er alarmerende og urovekkende. Resultatet er at flotte ungdommer med ubenyttede iboende ressurser kan bli gående hjemme uten noe meningsfylt å fylle dagene med. Arbeidsmarkedet krever formell kompetanse og dagens videregående opplæringstilbud er fleksibelt og tilrettelagt for å favne om ungdommer med ulike behov. For oss som kommune er det viktig å få ungdommene våre opp og frem. Vi har kontinuerlig behov for rekruttering av fagfolk og trenger all den fagkunnskap og kompetanse som våre ungdommer erverver seg der ute og helst kommer hjem igjen med etterpå. Selv om enkelte unge fortsatt vil kunne få seg inntektsgivende arbeid uten utdanning utover obligatorisk grunnskole, så er dagens samfunn kunnskapsbasert og slike arbeidsplasser blir stadig færre. Administrative og økonomiske konsekvenser: Prosjektet krever 50% egenfinansiering fra kommunen. For 2015 utgjør egenandel kr 55.000,- for 2016 og 2017 kr 200.000,- pr år. Dette innebærer et samlet beløp på kr 455 000,- for hele prosjektperioden og utløser tilskuddsbeløp tilsvarende. For 2015 kan egenandelen finansieres gjennom ledige lønnsmidler (vacant stilling NAV). For 2016 og 2017 foreslås det at prosjektmidlene innarbeides i budsjett- og økonomiplan. Kontering: Eget prosjekt 4214 et opprettet. Alle utgifter skal konteres dette prosjektet.
Side 7 av 7 Konklusjon/anbefaling: 1 Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølging- og losfunksjon for ungdom 2015-2017». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2 Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr.110.000,-. Egenandel på 50% 3 Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr. 400.000,- og 2017 på kr.400.000,-. 4 Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i 2018. Anne-Margrethe Simonsen leder sosialavdelingen