Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Like dokumenter
Vannforskriften på et overordnet nivå: Erfaringer fra industrien med vannforskriften. Kjersti Garseg Gyllensten

Eksempel fra Borregaard Hvordan påvirker Borregaard vannmiljø og hvordan er bedriften med i arbeidet med vannforskriften?

Kartlegging i Glomma og Hvaler området: Har utslippene fra Borregaard noen betydning? Kjersti Garseg HMS sjef

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Ingvild Marthinsen seksjon for kjemisk og metallurgisk industri

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

La oss si at denne fiskeren står i elva ved fabrikken vår. Vil han kunne få fisk?

Samling om Overvåking i henhold til vannforskriften

På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Riksrevisjonens undersøkelse av Klima- og miljødepartementets arbeid med å sikre et godt vannmiljø og bærekraftig bruk av vannressursene

Krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Gjelder landbasert industri med tillatelse fra Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriften 12 krav til ny virksomhet

Oppsummering 14. oktober 2013 Regional planlegging for godt vannmiljø

Vannforskriften i en kortversjon

Miljøovervåking - hvordan ønsker vi at industrien skal jobbe? Bente Sleire seksjon for petrokjemisk og mineralsk industri

Fylkesmannen og vannforvaltningen

Når prosessene og datagrunnlaget svikter

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Vannforskriften i sedimentarbeidet

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

B e d r e b y l u f t f o r u m ; E r f a r i n g e r f r a a n l e g g s e i e r - B o r r e g a a r d

Vannforvaltningen i 2018 og fremover Hva skjer?

Miljøpolitikk og miljøledelse i Borregaard. Kjersti Garseg HMS og Kvalitetssjef

Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Beskrivelse av planen

Miljøforvaltningens sektoransvar

intern evaluering i direktoratene

Handlingsprogram 2016

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Film.

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Handlingsprogram 2016

Helhetlig vannforvaltningsplan for Troms

Regional vannforvaltning Kunnskapsgrunnlag

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Audnedal kommune og Vannforskriften

Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011

Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Handlingsprogram 2016

Vannforskriften Helhetlig vannforvaltning. Anne Fløgstad Smeland, Prosjektleder, vannområdene i Øst-Finnmark Vannsamlinger november 2011

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Hvordan står det til med våre innsjøer, elver og grunnvann? Innledning Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet. Norsk Vannforening 13.des.

Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene

Vannforskriften og forurensningsregnskap

Regional forvaltningsplan for vannregion Troms HANDLINGSPROGRAM

HANDLINGSPROGRAM 2016

Norsk vann i en Europeisk ramme

Kragerø kommune Kommunalområde Samfunn

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Fylkeskommunen, nye oppgaver fra Vannforvaltning, - plan og prosess

Forventninger til bransjen og nyttig informasjon. Ingvild Marthinsen, seksjonsleder industriseksjon 1

Vannforvaltningen i 2019 og framover

Landbrukspåvirkninger i vannområde Skien-Grenlandsfjordene

Kunnskapsgrunnlaget - Hva vet vi om vannet vårt og hva bør vi vite?

Prosjektområde Ytre Oslofjord

HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Nytt fra Miljødirektoratet. Miljøforum 2014, Harald Sørby og Ingvild Marthinsen

EUs vanndirektiv og Norges vannforskrift: Nasjonal samordning av vannforvaltningen og norsk deltakelse i felles europeisk strategi for gjennomføring

Vanndirektivet og kystvannet

Fylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann

Økonomi og administrasjon Flatanger

Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet

Handlingsprogram 2016

Vannområde Mjøsa Fra europeisk direktiv til norske tiltak

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Helhetlig vannforvaltning

Høringsforslag Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest-Viken

Vanndirektivet/Vannforskriften. Vannområder og regionale vannforvaltningsplaner. Koblingen til opprydding spredt avløp i Eidsvoll kommune

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Vannområdeutvalgets Administrative gruppe

Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen

Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Regionale tiltaksprogrammer på høring. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Vanndirektivet hjemme og ute

Biogass fra avløpsstrømmer til erstatning av tungolje hos Borregaard. David Vaaler, senioringeniør miljø/energi

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

Overordnet regelverk og forskrifter mindre avløpsanlegg

Fylkeskommunen som prosessleder

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Transkript:

Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013

Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse gir høy verdiskaping Borregaards biokjemikalier er miljøvennlige og bærekraftige alternativer til oljebaserte produkter

Ikke nytt for industrien å gjøre tiltak på miljø! Betydelige miljøinvesteringer i Borregaard: 2 milliarder NOK i løpet av de siste 20 år G W h - d a m p 1200 1000 800 600 400 200 0 2001 2004 2007 2010 2013 Bio/gjenvinning/avfall/LNG Olje Lavere utslipp til luft og vann Ny teknologi Ombygging til nye driftsmønstre Rensetiltak Tungoljeforbruket faset ut Erstattes med biobrensel, LNG og avfall Uavhengig av tungolje til alle formål innen 2013 Reduserte energikostnader og grønnere produkter

1000 tonn/år Utslipp til vann av organisk materiale er Borregaards største påvirkning på vannmiljø i Glomma, overvåking og tiltak konsentrert om dette. 50 40 30 20 10 0 KOF (kjemisk oksygenforbruk), organisk materiale 92 94 96 98 00 02 '04 06 08 10 12 14 Bygget Renseanlegg 200 mill NOK Legionellautbrudd Trinn 2 stengt BAT - ny utslippstillatelse 300 mill NOK Prosesstiltak 55 mill NOK Nytt renseanlegg 245 mill NOK Utfordringer: Vann brukes til transport og vasking. Overskuddsvann inneholder organisk materiale. Trinn 2 i renseanlegget (aerobt) ble stengt i 2008 pga årsak til legionellautbrudd. Resipient undersøkelser viser at Glomma er påvirket av organisk belastning. dårlig økologisk tilstand Eutrofi god økologisk tilstand Tiltak: 2008-2012 2013 Prosesstiltak Utviklet og testet ut ny renseteknologi Nytt anaerobt renseanlegg reduserer organisk belastning ytterligere. BAT (beste tilgjengelige teknologi) Økologisk tilstand? Avhenger også av tilførsler fra Glomma

Utslipp av organisk materiale tilbake på 2008 nivå. Overvåkingen viser at tilstanden har blitt bedre i Glomma utenfor Borregaard KOF, t/d BOF, t/d 120 100 KOF og BOF-utslipp 2006-2013 Startet å måle økologisk tilstand 2009. 2013: Effekt av tiltak i Glomma: 1) Redusert dekningsgrad av lammehaler 40 (mye sollys kan også ha hatt effekt) 2) Betydelig høyere fangst av laks ved 35 el-fiske og fangst av flere fiskeslag i forhold til 2009-10 Hva blir økologisk tilstand? 30 80 25 60 20 40 15 10 20 Hva var økologisk tilstand?? 5 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 aug-sept 2013 0

Overvåkning: Krav i utslippstillatelsen (2005) Bedriften skal sørge for overvåking av effekter av utslippene til luft og til vann. Borregaard skal bidra i felles overvåking i regi av fylkesmann og vannregionmyndigheten for Vannområde Glomma Sør og Hvaler/Singlefjord-området (Vannområde: Ytre Oslofjord). Bedriften skal bidra med data for de kvalitetselementer som kan være direkte eller indirekte påvirket av bedriftens utslipp.

Utarbeidelse av overvåkingsprogram samarbeid med flere Overvåkingsprogram for Hvaler området Deltar i overvåkingsprogrammet til Fagrådet for Ytre Oslofjord NIVA har utarbeidet hva som skal overvåkes i forhold til Borregaard Hvilke utslipps komponenter kan påvirke? Hvilke stasjoner bør følges opp? Hvordan er miljøtilstanden nå? Kan ikke måle effekt av endrede utslipp fra Borregaard Langtidstrender er viktig Samordning av overvåking, flere må bidra Overvåking i Glomma fra 2009 Tiltaksrettet overvåkingsprogram for Glomma utformet etter vannforskriften fra 2013 NIVA har utarbeidet et overvåkingsprogram basert på krav i vannforskriften, utslipp, kunnskap om påvirkning. Kvalitetselementer: Bunndyr, lammehaler, bentiske alger, fisk + vannkjemi Stasjoner: Erfaringer + kjennskap til utslippene + hva overvåkes oppstrøms (RID) Tidsrom og frekvens: Avhengig av kvalitetselement Programmet er godkjent av Miljødirektoratet. Fylkesmannen har hatt programmet på høring Høringsgivere til Borregaards utslippstillatelse var opptatt av overvåking og kom med mange innspill.

Pålegg fra Miljødirektoratet til industribedriften om å foreslå mulige tiltak som har utslipp til vannforekomst med risiko om ikke å oppnå god økologisk tilstand. Borregaard skal foreslå tiltak for å redusere påvirkning på vannforekomsten fra prosessutslipp til vann, avrenning fra deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter. Forslagene skal baseres på eksisterende kunnskap. Nye undersøkelser eller utredninger er ikke nødvendig. Tiltak som allerede er planlagt, igangsatt eller nylig gjennomført skal også tas med. Forslaget skal omfatte anslag over kostnader ved de ulike tiltakene. For tiltakskostnader ber vi kun om et anslag som kan være basert på erfaringer fra lignende prosjekter Borregaard har sendt inn sine planlagte tiltak til Miljødirektoratet og til vannområdet. Hva skal til for å oppnå god økologisk tilstand? Alle sektorer må bidra sammen, både med overvåking og tiltak.

Nye tiltak som Borregaard skal gjøre i fremtiden må være BAT (beste tilgjengelige teknologi), samtidig som krav i vanndirektivet oppfylles. Industriutslippsdirektivet Revisjon av nye krav til treforedling ferdigstilles våren 2013 Fastsetter utslippgrenser (BAT-AELs) til luft og vann for treforedling Fastsetter hvilke utslippsteknologier (BAT-)teknologier bedriftene må ha Bransjen består av mange ulike typer papir- og massefabrikker, noen typer fabrikker finnes det bare 1-2 av, da vil man ikke finne utslippsgrensene i dokumentet. Nye krav vil trolig være gjeldende fra 2017. Miljødirektoratet stiller disse kravene til Borregaard. Vanndirektivet God økologisk tilstand i vannforekomsten skal oppnås innen 2021 Miljømål for vannforekomsten og planlagte tiltak vedtas innen 2015 M-dir som pålegger Borregaard tiltak Ved utarbeidelse av tiltaksprogram i henhold til vannforskriften 25 må det vurderes om og eventuelt hvilke nye tiltak Borregaard må gjennomføre etter 2013 for å bidra til at miljømålet for Glomma Sør nås. Dette kan medføre pålegg om nye utslippsreduserende tiltak for Borregaard. *BREF: Best available technique reference document (EU)

tonn/år Borregaard har investert 35 mill NOK i kobberreduksjonstiltak siden 1995, men ingen kobberreduksjon fra andre aktører i samme periode. 12 10 8 6 4 Kobber 75% reduksjon Borregaards bruk av kobber: Brukes som katalysator i vanillinfabrikkene. Tiltak: Nytt kobbergjenvinningsanlegg har gitt økt gjenvinning av kobber Endring av råstoff til vanillinfabrikken har redusert kobber. Borregaard har ingen nye tiltak, og kan heller ikke påvirke miljøtilstanden ytterligere, andre må gjøre tiltak!. 2 0 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 '05 '06 '07 '08 '09 '10 '11 12 Borregaards betydning: Kobberutslipp til Glomma oppstrøms Borregaard = 50 tonn/år (kilde NIVA) Nedlagte gruver og lignende Kobberutslipp fra Borregaard = 3 tonn/år Glomma er i dårlig kjemisk tilstand pga kobber. Mer kunnskap om miljøeffekt av kobber

Takk for oppmerksomheten! Mer om Borregaard: www.borregaard.no