VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES

Like dokumenter
Verdiprøving i potet gjennomføring, sortsoversikter og parametere som registres

SPENNENDE POTETSORTER FOR FRAMTIDA

Nye sorters muligheter i konsummarkedet Fagsamling for potetbransjen Kirkenær 16 jan 2012 PER J. MØLLERHAGEN BIOFORSK ØST APELSVOLL

Sortsforsøk 2015 Per. Per J. Møllerhagen, NIBIO Apelsvoll Potetmøte Scandic Gardermoen 19 jan Sorter fra Graminor A/S, Apelsvoll sept 2015

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Sorter og sortsprøving i potet 2009

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Sorter og sortsprøving i potet 2011

Sorter og sortsprøving i potet 2015

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Sorter. Foto: Mai Onsrud

Sorter og sortsprøving i potet 2004

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Sorter

Kan nye sorter møte fremtidas krav? Kirsten Topp Potetforedler

Sorter og sortsprøving i potet 2016

Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Potetsorter. Foto: Per J. Møllerhagen

Sorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF

Sorter og sortsprøving i potet 2016

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 161. Potetsorter. Foto: Mai Onsrud

Sertifisert settepotetavl i Norge

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Potet

Foto: Per J. Møllerhagen. Potet

Settepoteter og dekkemateriale 2015/

Sorter og sortsprøving i potet 2017

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Potet. Foto: Odd Helge Nysveen

PLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr februar, kl hos Norsk Gartnerforbund, Schweigaardsgt 34 F, Oslo.

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Overhalla Klonavlssenter AS

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Potet. Foto: Per J. Møllerhagen

Settepoteter. og dekkemateriale

Potet. Foto: Per Y. Steinsholt

Settepoteter. og dekkemateriale 2018

Fra forskning til praktisk nytte

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 155. Potet. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Hvilken betydning har Potetvirus Y (PVY) i potet? Potetmøte Hamar 25. januar 2011 v/ Sigbjørn Leidal

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Nye sorter for arktisk potetproduksjon

Potet. Foto: Per Møllerhagen

Rapport til forprosjekt Norske delikatessepoteter til kvalitetsbevisste nordmenn

Slik får du penere poteter

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Per J. Møllerhagen

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Sortsguide. Settepoteter. med nye potetsorter

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Dyrkingsteknikk. Foto: Mikkel Bakkegard

Rapport 2014 PROSJEKT: NYE POTETSORTER FOR ARKTISK PRODUKSJON

Nytt fra tørråteforskningen og erfaringer fra sesongen 2011

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Nasjonal Bransjestandard for PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving

Hvordan unngå svinn på lager?

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Prosjekt «Økt konkurransekraft for norske poteter» - kort oppsummering

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2017

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Foto: Pia H. Thomsen

Olje- og proteinvekster

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra Nitratprosjektet Siri Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Vekstavslutning. Foto: Eldrid Lein Molteberg

Duger norske råvarer til pommes frites?

Daglig leder. Veksthus. Grønnsaker

Vekstavslutning i potet effekter på flassing og andre modningsparametere

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2009.

Hydroponic produksjon. Isolert veksthus m/lys og varme. 6 netthus for sommerhold. Fyrhus. Isolert veksthus for oppal og ett hold. Barnehage Potetlager

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Settepoteter -Hvordan bedre tilgang og kvalitet på norske settepoteter

Tørråtestrategi. Brekstad, 3. juni 2010

Lagerråter i potet. Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet Norsk Landbruksrådgiving

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2019

Kvalitetssikring i settepotetavlen Arnfinn Gartland

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2011

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2016

Potet. I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene.

Nye forsøk med fokus på jord: A: Hva betyr jordtype for skallkvalitet? Eldrid Lein Molteberg, Bioforsk Øst Apelsvoll

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017

Økt konkurransekraft for norske poteter

Betydning av ulike faktorer for skallkvalitet av potet. Oppsummering fra bransjeprosjekt

Delrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad

Tørråte i potet, og tiltak. Kari Bysveen, jan 2017 For Foregangsfylket Økologiske Grønnsaker

POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte

Nytt forbedret varslingssystem for tørråte i potet

Forutsetninger for å kunne ta ut ei flott vare fra lageret et år fram Matpoteter (Resultater fra prosjekt Økt konkurransekraft for norske poteter)

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Byggsorter og soppbekjempelse

Tørråte i potet. Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse. Planteverndag i potet 17. juni 2009

Avlings- og kvalitetsprognoser for 2015

Vekstforhold. Foto: Unni Abrahamsen

Potetprosjekter i Bioforsk Per Y. Steinsholt Fagforum Potet

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018

RETNINGSLINJER FOR OFFISIELL VERDIPRØVING AV

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Korn. Verdiprøvinger Økonomi sortsvalg bygg. Nr

Tiltak mot skadegjørere i økologisk potetproduksjon

Transkript:

VERDIPRØVING I POTET GJENNOMFØRING, SORTSOVERSIKTER OG PARAMETERE SOM REGISTRES OG BEREGNES Sortsforsøk på Bioforsk Øst Apelsvoll Oppformering av sorter til verdiprøvingsfeltene på Bioforsk Øst Apelsvoll

GANGEN I VERDIPRØVINGA Norsk sortsrepresentant/graminor melder inn sort til prøving til Mattilsynet avd seksjon nasjonale godkjenninger Navneforslag på sorten kan da følge med NIBIO Apelsvoll, som er ansvarlig for prøvinga, starter så verdiprøving av sorten straks settepotet er å oppdrive Tre års forsøk kjøres før en konkluderer og sammenfatter resultatene for sorten Sorten kan trekkes av Graminor/sortsrepresentant i prøveperioden på bakgrunn av resultatene underveis Det skal årlig leveres en rapport om verdiprøvinga til Mattilsynet avd seksjon nasjonale godkjenninger. Resultatene presenteres årlig i Jord Plantekultur bøkene www.nibio.no (gå på Matproduksjon og samfunn, korn frøproduksjon) NIBIO Apelsvoll legger fram resultatene for Plantesortsnemda i Mattilsynet for de sortene som er prøvd i tre år, og gir anbefaling om sorten bør godkjennes eller ikke

LØYPA FOR NYE SORTER FRAM TIL DYRKERNE I NORGE A.Til forsøk 1.Karantene for utenlandske sorter (rørstikling) 2.Utvalg fra den norske foredlinga - miniknollproduksjon Oppformeringsfelt for prøvinga Utprøving i forsøk 3 år Godkjenning av sorten B. Storskala/settepotetprod.. Karantene for utenlandske sorter Miniknollproduksjon (norske og utenlandske) til storskala og/eller settepotetsystemet P2 produksjon P3 og/eller storskala ute hos dyrkere Kan skje parallelt med verdiprøvinga

SORTER VERDIPRØVD OG GODKJENT FRA 2000-2015 2000 : AKSEL, FOLVA 2001 : HAMLET,SANTANA, BRUSE 2002 : SAVA 2003 : LIVA, SATU. INNOVATOR 2004 : TIVOLI 2005 : LADY CLAIRE, JUNO 2006 : SECURA, DORADO 2007 : BERBER, JUPITER 2008 : BERLE, RUSTIQUE 2009 : ASLAK, FAKSE, VAN GOGH, REDSTAR 2010 : MOZART, LADY JO 2011 : ODINIA 2012 : Ingen nye 2013 : Royal, Fontane 2014 : Ingen nye 2015 : P02-18-66, P03-35-13 godkjent i mars Nye fra 2015 : Esmee(NL), Zorba(D), G06-1150(N), G05-0045(N) Ny fra 2016 : Carolus VICTORIA(NL),N94-30-22/RAVN(N), HERMES(A),COURAGE(NL), N92-15-138/CECILIA(N), N97-40-20/CANDELA(N), N97-30-48/LUNA(N), N92-14-22/TORE(N),N97-21-18/BIONA(N), Ramos(NL),N98-19-12/ Lumiera(N), Senna(DK) og Polaris (DK), P04-62-41(N), Biogold og Esmee er sorter som har blitt vraket i perioden 2000-16

SORTER VERDIPRØVD OG GODKJENT FRA 2000-2015 2000 : AKSEL, FOLVA 2001 : HAMLET,SANTANA, BRUSE 2002 : SAVA 2003 : LIVA, SATU. INNOVATOR 2004 : TIVOLI 2005 : LADY CLAIRE, JUNO 2006 : SECURA, DORADO 2007 : BERBER, JUPITER 2008 : BERLE, RUSTIQUE 2009 : ASLAK, FAKSE, VAN GOGH, REDSTAR 2010 : MOZART, LADY JO 2011 : ODINIA 2012 : Ingen nye 2013 : Royal, Fontane 2014 : Ingen nye 2015 : P02-18-66, P03-35-13 godkjent i mars Nye fra 2015 : Esmee(NL), Zorba(D), G06-1150(N), G05-0045(N) Ny fra 2016 : Carolus VICTORIA(NL),N94-30-22/RAVN(N), HERMES(A),COURAGE(NL), N92-15-138/CECILIA(N), N97-40-20/CANDELA(N), N97-30-48/LUNA(N), N92-14-22/TORE(N),N97-21-18/BIONA(N), Ramos(NL),N98-19-12/ Lumiera(N), Senna(DK) og Polaris (DK), P04-62-41(N), Biogold og Esmee er sorter som har blitt vraket i perioden 2000-16

SORTER PÅ NORSK LISTE MED OMSETNING AV SERTIFISERTE SETTEPOTETER I 2016, MEN SOM IKKE ER TESTET I VERDIPRØVINGA. Arielle Solist Erika Cerisa Kuras Labella Lady Rosetta

POTETSORTER I NORGE IDAG 61 godkjente sorter i dag og av disse har 47 gått gjennom verdiprøvinga og blitt godkjent. Femten sorter er utviklet i Norge. Fem ikke godkjente sorter prøves fra våren 2016 (to norske en tysk og to nederlandske). To nye norske sorter ble godkjent i mars 2015.(P02-18-66 og P03-35-13) Mange gamle sorter som har gått ut dyrkes fortsatt i mindre målestokk. Sorter som det ikke er dyrking/oppformering av settepotet, står fortsatt på sortslista I tillegg er flere norske og utenlandske under oppformering/ prøving og kandidater til prøving i nær framtid. Disse sortene testes da i foredlingsprøvefelter og/eller firmaprøvinger.

OMFANGET AV SORTSPRØVINGA I NORGE Prøvinga er delt i regionene : Østlandet, Sør-Vestlandet,Midt-Norge og Nord-Norge Sortene er delt inn i tre tidlighetsklasser : Tidlige sorter(3-5 stk), halvtidlige sorter(3-6stk) og halvseine sorter(8-12 stk). Antall sorter inkl målesorter i hver tidlighetsklasse i parentes. Målesorter i halvseine forsøk har vært Beate, Saturna, Asterix og Folva. I N-Norge benyttes Troll og Asterix som målesorter. I halvtidlige og tidlige serier er det Laila og Rutt som har vært benyttet Antall Tidlige felt Antall Halvtidlige felt Antall Halvseine felt Østlandet Sør-Vest landet Midt-Norge 4 1 1-0(4) 0(1) 0(1) 0(2) 10 3 4 2 Nord-Norge Tall i parentes angir antall felt dersom det er halvtidlig testing

OMFANGET AV PRØVINGA 2016, ANTALL FORSØKSFELT Tidlige felt Halvseine felt Østlandet Sør-vest landet Midt- Norge 4 1 1-10 3 4 2 Nord- Norge

ANTALL SORTER I HVER TIDLIGHETSSERIE Tidligpotet : 3-5 (Halvtidlige :3-6) Halvseine : 6-10

Geografisk plassering av sortsprøvinga i Norge* * Prøvinga i N Norge foregår i Målselv og Salten /Vefsna

EGENSKAPER SOM KARTLEGGES I VERDIPRØVINGA Oppspiringshastighet Sterk virus PVY PVA (noteres i enkelte felter) Stengelråte (noteres i enkelte felter) Svartskurv (noteres i enkelte felter) Tørråte på ris (noteres i enkelte felter) Friskt ris v høsting/tidlighet Total avling/avling >42(40)mm Fraksjonering -42-50- 60mm (> < 40mm i tidligpotet) Knollvekt Høstbarhet/risslipp noteres dersom knollene sitter hardt (noteres av og til i enkelte felter) Tørrstoffinnhold etter A.P. Lundens formel

PARAMETER SOM KARTLEGGES I VERDIPRØVINGA Antall knoller pr plante, Avskalling % i okt/nov Vekt % tørråte % Bløtråte ved høsting % Flatskurv/vorteskurv ( brunskurv ) og gradering 1-9 % Vekstsprekk % Grønne knoller % Rust % Kolv

PARAMETER SOM KARTLEGGES I VERDIPRØVINGA % Brunflekk/sentralnekrose, andre indre def % Misform % Støtblått Totalvekt % knoller med feil Mørkfarging, rå gradert 1-9 Knollbeskrivelse : form, farge, grohulldybde, indre farge, blankhet Lagringsvinn ved 4 og 6 C Groing Saftspenthet etter lagring Dvaletid spiretreghet på lager Sølvskurv, blæreskurv og blankhet etter lagring, gradert 1-9 Innhold av red sukker, mmol

Koketyper PARAMETER SOM KARTLEGGES I VERDIPRØVINGA Chipsfarge etter 6 og 8 C lagring i 2 mnd og 6 mnd Farge og fargejevnhet på chips skivene Knollenes groing og fasthet ved 6 og 8 Konsumkvalitet (Koketype, mørkfarging e koking, sundkoking, smak, farge, utseende etter vask og opptørking) Skrellekvalitet (skrellerester/svinn, mørkfarging, koketype) Pommes frites kvalitet (Stekefarge og jevnhet på stavene 6 C lagring i 3 mnd) A B C

PARAMETER SOM KARTLEGGES I VERDIPRØVINGA Støtbløtt og skade testing Resistenstester : Rust: PMTV og TRV, (Flatskurv), Foma, Fusarium, Tørråte ris og knoller, PCN og Potetkreft, (PVY) Resultatene fra sortsfeltene grupperes etter landsdel, og middel for året og over år beregnes Sortene testes ut på aktuell setteavstand basert på kjennskap om bruksområdet for sorten, og knollantall pr plante. Kan justeres etter at prøvinga har gått ett eller 2 år Sortene grupperes i tidlige, (halvtidlige) og halvseine/seine sorter Halvseiene/seine sorter har to høstetider på Apelsvoll og Kvithamar(f.o.m. 2009) Omfanget er størst på Østlandet (10 felt i 2016) og i Midt Norge (4 felt i 2016). Det var to felt i N-Norge og 3 felt på Sør Vestlandet i 2016

EKSEMPEL PÅ PRESENTASJON AV NYE SORTER FOR PLANTESORTSNEMDA. (SKREVET FEBR 2013) Søknadsnummer : 1008 Foredler Vandel Norsk Graminor sortsrepresentant : Kryssning : Rosella x 90-BOT-611 Foredlerbetegnelse : 98-CXQ-4 Prøveperiode i Norge 2010-12 : Knollbeskrivelse : Gule, ovale knoller med relativt grunne grohull og lysegul indre farge Tidlighetsgruppe og Halvsein pommes frites sort anvendelsesområdet : Resultater : (vs (ikke prøvd på S.Vestlandet) Beate) Østlandet(Ø), Midt Norge(MN), Avling, kg/daa > +43% Ø, +32% MN, 42mm : Tørrstoffinnhold : -0,5%, -0,0%, Sorteringsutbytte og 17% og 19% mindre småp (<42mm), +51 og 31 gram midlere knollvekt knollvekt : Antall knoller pr plante : Oppspiring, friskt ris ved høsting/ tidlighet : Grønne knoller : lavt-middels ansett, 3-4 knoller mindre enn Beate, el litt lavere enn Asterix Rask spiring(som Saturna), noe seinere moden(3,5) enn Beate(4,0) utsatt Vekstsprekker : Indre defekter(kolv og sentrnekr)/ rust : Enzymatisk mørkfarging i rå tilstand : Misformede knoller : utsatt lite utsatt/noe utsatt på spes lokaliteter Meget sterk noe utsatt Støtblått i noe utsatt slag/trommeltest : Potetcystenematode: Resistent mot Ro1,4 Potetkreft : Resistent Flatskurv : 5 (9 er best) Tørråte, knoll : 5 Tørråte, ris : 7 Fomaråte : 6 Fusarium : 4 Rustresistens pga 6 mop top : Rustresistens pga rattel : 6 Dvaletid/lagringsevn e : Lang dvaletid, nesten som Saturna. Mindre groing enn Beate. 3,3 % lavere svinn ved 6 lagring, fastheten er betydelig bedre enn hos Beate etter 6 mnd lagring Royal er en halvsein pommes - frites sort med middels melen koketype. Sorten har meget høyt avlingsnivå og flott PF- farge og kvalitet. En må være oppmerksom på at sorten er rel sein, og at den kanskje vil passe dårligere der det er noe redusert veksttid. Sorten har sterk tørråteresistens på riset, noe som bør kunne gi noe lengre sprøyteintervall i tørråtekampen. Noe rust i enkeltfelt har vært observert i 2012 (Vestfold og Sunndalen). Sorten er dårlig egnet til chips og konsum/skrelling. Anbefalingen er at sorten godkjennes. Pommes frites(pf) kvalitet Koketype Meget fin, jevn PF-kvalitet, prøvd til chips første året(2010), men den ga for mørk chips Middels melen til melen koketype, BC Anbefalt setteavstand Anbefalt nitrogengjødsling 30 cm v 60-80g til PF. Dersom kravet til de lengste PF stavene ikke er så sterkt, så bør en faktisk kunne gå ned på 25 cm setteavstand Normgjødsling i utgangspunktet. Sorten er rel sein så faren for umodne knoller er til stedet. På lett jord der vekttida er lang kan det vurderes å gi 1-2 kg over normen. Det har vist seg at PF- fargen har vært meget bra, selv ved N mengder opp til 14 kg N/daa