Potet. I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene.

Transkript

1 Potet I dette hovedkapitlet presenteres resultater fra verdiprøvinga av potetsortene. Innen dyrkingsteknikken presenteres resultater fra ulike forsøk med gjødsling til potet. Foto: Ove Hetland

2 Norsk potetproduksjon Per J. Møllerhagen, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter Arealer, avling og bruksstruktur i potetproduksjonen Det totale potetarealet i Norge har stabilisert seg på rundt. daa. Tabell viser at vi har hatt en liten økning de siste åra. Forholdet mellom de ulike regionene er nokså stabilt. Andelen av potetarealet på Østlandet har økt med,9 % siden 99. Andelen av potetarealet har gått mest ned på Vestlandet fra, % til, %. I de andre regionene er det mindre forandringer. Det er ca.. daa som ikke er registrert her, slik at det totale potetarealet i var på rundt. daa medregnet smått og stort. Tabell. Potetavlinga i kg/daa. Totalt kvantum produsert. Kilde: SSB. Østlandet Vestlandet MidtNorge NordNorge Middel Totalt kvantum,' t.,' t.,' t.,' t. Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Tabell. Potetareal som det er søkt produksjonstilskudd på, i dekar. Kilde: SSB daa % daa % daa % daa % Østlandet Vestlandet MidtNorge NordNorge 9 9,,,, 9,9,,,,,,, ,,,, Totalt 9 Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Planteforsk Grønn forskning

3 Tabell. Fordeling av potetarealet (som det er søkt produksjonstilskudd på) etter areal pr. enhet og antall produsenter. Kilde: SSB Antall produsenter Potetareal, dekar > Totalt 9 Vestlandet: VestAgder, ogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane MidtNorge: Møre og omsdal, Sør og NordTrøndelag NordNorge: Nordland, Troms og Finnmark Østlandet: Øvrige fylker Hedmark er det største potetfylket med vel 9. daa, mens Oppland, Vestfold og Nord Trøndelag alle hadde rundt daa hver i. Potetavlingene lå i gjennomsnitt for hele landet på kg/daa i. Dette var på høyde med 999. Gjennomsnittstalla for de ulike regionene viser at Østlandet har høyest avkastning pr. daa. En skal for øvrig være oppmerksom på at tallene er middel over fylker, og at det ikke er veide gjennomsnitt. Dette fører til at enkelte ikketypiske potetfylker er med på å dra ned gjennomsnittet ganske betydelig. Den totale potetproduksjonen i kongeriket er beregnet til. tonn i. Dette er en økning på vel. tonn fra året før. Antall bruk som dyrker poteter går stadig nedover, og samtidig utvides arealet pr. enhet (tabell ). Fra 99 til er antall bruk med potet redusert med hele.. I samme periode har gjennomsnittlig potetareal pr. bruk økt fra ca. daa til vel daa. Dersom en hadde tatt ut de brukene der potetproduksjonen betyr mye for drifta, ville areal pr. produsent vært mye høyere enn ca. daa. Hele % av potetproduksjonen foregår på bruk med mer enn daa potet i (ikke vist). Antall bruk med de største potetarealene (> daa) øker også hvert år. Potetproduksjonen går mer og mer i retning av spesialisering, slik at færre produsenter produserer de snaut. tonnene som vi har behov for pr. år. Kvalitet Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) utfører kvalitetskontroll i butikker og hos potetpakkeriene. Varekvalitet i potet måles i feil Tabell. Vektlegging av ulike kvalitetsdefekter ved forskjellige potetleveranser, / Feil Vekttall Konsum Norske Potetindustrier GOindustrier Kims/Maarud Bløtråte Tørre råter Grønne Mekanisk sterk skade Støtblått ust Hulrom Andre indre defekter Vekstsprekk Visne Grodde Sentralnekrose Feilsortering Misform Feil sort Skurv Mek, svake skader Skallmisfarging Overflateskurv,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Planteforsk Grønn forskning

4 Tabell. Vektprosent med ulike feil på matpotet og sum feilenheter (FE). Prøvene er tatt fra butikk gjennom året. Kilde: SNT Svake og sterke skader* Indre defekter Støtblått Grodde Tørrråte Grønne knoller Skurv F.E ,9,,,,,,,9,,,,,,,,9,,,,,9,,9,,,9,,,,,, ,,,,,,,,,,,,,,,,,,9,9,99,,,,,,,9,,,,, ,,9,,9,,,9,,,,9,,,,9,9,,9,,,,9,, (høst),,,,,,,,,,,9,9,,, *Forholdet mellom svake og sterke skader var ca : enheter. Dette er et uttrykk for summen av kvalitetsdefekter, der vektprosenten av ulike feil er vektet etter betydningen innen de ulike produksjonene. Tabell viser at vektinga av hver feil er noe forskjellig for de ulike potetproduksjoner. Det er relativt nytt at skallmisfarging og overflateskurv er med i bedømminga. Bakgrunnen er at slike feil er veldig skjemmende på vaskede konsumpoteter når de presenteres i butikk. Skallmisfarging er et resultat av avflassede poteter som sårheles, og får en skjemmende farge på knolloverflata. Overflateskurv er i hovedsak sølvskurv, da de andre skurvartene sorterer under samlebegrepet skurv (flat, vorte, blære og svartskurv). Hos potetpakkeriene registreres det også feilsorterte poteter, det vil si poteter som faller utenfor angitte sorteringsstørrelse på pakningene. Tabell viser årsvariasjonen i kvalitetsfeil for konsumpotet. Bedømmelsen har skjedd i emballerte pakninger i butikk. Antall feilenheter totalt viser at kvaliteten generelt sett har bedret seg, men at det er en tendens til noe flere feilenheter igjen etter 999. Tallene for kan ikke direkte sammenlignes med de andre, da bare høstpotetene fram til og med. desember er tatt med. Mekaniske skader, indre defekter og støtblått har vært framtredende i. Dette kan forklares med at det var lite jord med potetene ved høsting, noe som ga mer småskader. Høyt tørrstoffinnhold i potetene, samt relativt tørre lagere i høst, har gitt gode forhold for støtblått. ust har vært et meget stort problem høsten, og det kan trolig forklares med varierende vekstforhold og gode forhold for smitte av jordboende virus i starten på sesongen, samt at den drivende og gode ettersommeren har provosert fram mange symptomer (rustflekker, ringer og buer). For sesongen var det ved kontroll i butikk og hos grossistledd feilenheter og % som ikke holdt kravene om maksimum feilenheter (muntlig opplysning fra SND). Tilsvarende tall så langt høsten er,9 feilenheter og % som ikke holder minstekravene. Dette er for dårlig og bransjen jobber nå med å bedre resultatene kraftig. Det er meget foruroligende for norske potetprodusenter at vi skal behøve å importere konsumpotet for å dekke opp behovet for kvalitetspotet i førjulshandelen. I uke og i ble det utført en stor kontroll i et bredt utvalg av butikker. Tabell viser hvilke grossister som forsyner de ulike butikkkonstellasjonene vi har her i landet. I gjennomsnitt var, % av partiene for dårlige, og hadde i middel 9, feilenheter. Planteforsk Grønn forskning

5 Tabell. Kvalitet i butikk i uke og, Kjede Grossist Ant. prøver F.E. Vrakprosent Omsetn.hast.. antall dager Pris/kg Coop eitangruppen Hakongruppen Norgesgruppen Andre NKL Bama Norgesfrukt Bama Diverse,,99,,,9,,,9,9,9,, 9, 9,,9, 9,,9, Totalt 9,,,, Tilsvarende tall for lignende kontroll i var, feilenheter. Det kan være andre ting enn antall feilenheter som har vært årsak til vraking. For eksempel feil merking av emballasje når det gjelder størrelser. Framtredende feil som mekaniske skader kan utgjøre mesteparten av feilenhetene. esultatene betyr derfor ikke at,% av potetene måtte kastes, men det er opplagt at kvaliteten generelt i butikk må bli betydelig bedre dersom forbrukerne skal fristes til å velge potet. Et annet viktig moment er omløpshastigheten. Den er raskest i eitan gruppen og seinest i COOP systemet. Potet bør lagres mørkt, kjølig og ved høy relativ luftfuktighet. Disse krava innfris ikke i omsetningen, og derfor er det (i tillegg til kortest mulig omløpshastighet) viktig at dette bedres, slik at kvaliteten forringes minst mulig på veien fram til konsument. Av sortene som var med i denne undersøkelsen, var det hovedsortene Beate, Laila, Kerrs Tabell. Feilenheter fordelt på sorter. Kontroll i butikk uke og, Sort Antall Feilenheter Beate Laila Kerrs Pink Pimpernel Troll Mandel Asteri Grom Andre 9 9,,,,,9,,,9, Pink og Pimpernel (samt Grom) som kom dårligst ut. Asteri og Mandel kom best ut. Disse talla skal en være forsiktig med å tolke for mye ut av, da det er ulike pakkerier og antall prøver bak hver sort. Videre kan det være geografiske skjevheter. De kan likevel gi en pekepinn om hvilke sorter som gir de største utfordringer for potetprodusenter og omsetningsledd akkurat nå. Planteforsk Grønn forskning

6 Sorter og sortsprøving Per J. Møllerhagen og obert Nybråten, Planteforsk Apelsvoll forskningssenter Forsøksvirksomheten I var det prøving med tidlige og halvseine potetsorter. Ingen nye halvtidlige sorter var innmeldt til prøving, og derfor var det ingen prøving i denne serien. Tabell viser omfanget og den geografiske fordelinga av sortsfeltene. Omfanget har de siste åra ligget på rundt felt totalt, mens det i år var felt totalt i de to seriene. Tabell. Omfanget av verdiprøvingen i potet,. Antall forsøksfelt på forskingssentre og i forsøksringer Tidlige sorter Halvseine sorter Østlandet Sør Vestlandet Midt Norge Nord Norge Sum En ny potetsort ble godkjent i. Det var den halvseine konsum og skrellepotetsorten Sava fra Vandel i Danmark. Den halvtidlige chipssorten Liva fra samme plass var ferdigprøvd etter sesongen, og det vil trolig bli søkt godkjenning for denne våren. esultatene for denne sorten står å lese i Jord & Plantekultur, ellers er det tatt med et sammendrag av kommentarene for Liva i denne utgaven. Norske halvseine N9 som var spesialsort til chips, ble tatt ut. Sorten har vært prøvd i et eget chipspotetprosjekt, der den er testet ut i storskala i tillegg til feltforsøk. Ustabil chipsfarge, grønne knoller, for solide navlefester og for lite ansett pr. plante (knollene ble for fort for store, men ikke modne) var viktige årsaker til at sorten ikke ble ansett å være bedre enn Saturna. En ny spesialsort til chips, Lady Claire, ble tatt inn i prøvinga i. Den er fra Meijer i Nederland. En av foreldresortene er Agria, som er en meget stor kombinasjonssort i Europa. Se ellers tabell 9 og bilde for beskrivelse og opphav til sorten. I har det vært nye sorter til oppformering for sortsprøvinga. Disse skal testes neste år, og vil bli omtalt i utgaven av Jord og Plantekultur. Tabell 9. Beskrivelse og opphav til nye potetsorter i verdiprøving Sort Opphav Foredler Beskrivelse Lady Claire Agria KW Meijer, NL Hvite, rundovale knoller, lysegult kjøtt, middels dype grohull Planteforsk Grønn forskning

7 Tabell. Potetsorter i verdiprøving (ikke godkjent) Sort Prøveår Tidlige potetsorter N9 Tabell. Knollansetting og høstbarhet for sortene som er med i verdiprøving. cm setteavstand og settepotet. Høstbarhet er registrert på feltene på Apelsvoll. Antall knoller pr. plante og knollvekt, er middel av verdiprøvingsfeltene på Østlandet i Halvseine potetsorter Tivoli Satu Victoria Innovator N N9 Lady Claire Målestokksorter er: utt (tidlig) og Beate (halvsein) Antall knoller pr plante Knollvekt Sort > mm gram Tidlige* utt Aksel Hamlet N9 Halvsein Beate Saturna Peik** 9,, 9,,,, 9, Folva Sava,, 9 9 esultater fra sortsprøvinga Planteforsk Grønn forskning Satu N9 N Tivoli Innovator Victoria Lady Claire** *. høsting ** Kun resultat, estimert 9,,,,, 9,, 9 I tabellene er avlingsresultatene presentert som relative tall i forhold til målestokksorten. Kvalitetsfeil er oppgitt i prosent eller som verditall fra til 9, der 9 er minst skurv, best fasthet osv. Planteforsk Apelsvoll har hatt ansvaret for de fleste kvalitetsanalysene og all sammenstilling og tolking av resultatene. Settepotetene som ble brukt i forsøkene har vært dyrket på samme sted og er likt lagret. Settepotetstørrelsen er tatt ut fra mm sortering, noe som tilsvarer grams vekt. Setteavstand er lik for alle sorter ( cm). Ei forsøksrute består av planter, som da dekker m. De fleste forsøkene har tre gjentak. Dette betyr at hver sort kommer igjen ganger og at det er middelresultatene av disse tre observasjonene som ligger til grunn for resultatene fra enkeltfelt. Tidligfeltene hadde to høstetider, mens normal høstetid for dyrkingsområdet blir brukt i de halvseine feltene. Settepotetene i alle tidligfelt ble lysgrodd. Bak hver sort som kommenteres i eget avsnitt, står opphavslandet i parentes. Kommentarene baserer seg mest på middelresultatene over flere år, og det legges mest vekt på resultatene som har flest år og felt bak talla. I tillegg til tabeller for avlinger og kvaliteter, vises det tabeller med knollansett pr. plante, lagringsevne, resistensegenskaper, bruksområder og sortsbeskrivelse, samt kvalitetsbedømmelse av sortene i forhold til ulike bruksområder. Sortene blir testet for ulike bruksområder avhengig av hva slags hovedbruksområde sorten er tenkt til når den meldes inn. I tillegg vurderes sorten for andre bruksområder i starten av prøveperioden. Dersom det viser seg at sorten egner seg til flere anvendelser, er dette tatt med i tabellen over bruksegenskaper. Det er meget viktig å få testet sortens bruksegenskaper til ulike formål tidligst mulig. Her vil variasjoner mellom år og lokaliteter kunne virke inn på resultatene.

8 Tabell. Lagringsevne hos halvseine potetsorter, Apelsvoll er størst fasthet og størst spiretreghet Vekstsvinn etter mnd Groer etter mnd Fasthet Spiretreghet på lagring (%) lagring (vekt%) ( 9) lager* (9) C C C C C C Beate Saturna Asteri 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,,9, Folva Santana N Victoria Satu 9,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Innovator Sava,,,,,,,,,,, el. luftfuktighet har vært så nær metning som mulig uten å få kondens. Materialet er dyrket på Apelsvoll * Undersøkelsen er gjort på Institutt for plantefag, NLH. Knollansetting pr. plante Det er viktig å vite om en potetsort ansetter mange eller få knoller. Tabell gir en oversikt over ansett pr. plante når alle sortene er satt på cm avstand og med midlere settepotetstørrelse på gram. Det er nødvendig å styre knollansettet til de ulike anvendelsesområdene. Til bakepotet og pommes frites ønskes for eksempel store knoller, mens til settepotet ønskes små og mange knoller. Når knollansettet er kjent, vil en ha et bedre grunnlag for å lage ei sortsspesifikk dyrkingsveiledning med rett valg av settepotetstørrelse og kanskje først og fremst setteavstand. Setteavstanden påvirker knollstørrelsen i avlinga mest. Knollansettet kan også styres av lysgroingsmetoder. Lang lysgroingstid gir færre ansett pr. plante enn kort lysgroingstid, under ellers like vilkår og ved lik varmesum totalt. Det er den apikale dominansen (få eller ei groe pr. knoll) som stimuleres ved lang groingstid. Lagringsevne Det utføres lagringsforsøk med halvseine sorter. Lagringsevne måles i hvor stort vekt og råtesvinn en får etter lagring av potetene. Utgangspunktet er at den varen som legges inn i beste fall skal beholde sin kvalitet. God lagring av potet går med andre ord ut på å minimere tapet på lageret. Sortene testes ved og C med relativ fuktighet >9 %. Tabell viser vektsvinn, groer og knollfasthet etter måneders lagring. Sorter som gror lett mister saftspenthet i knollene først, og dette vises best ved C lagring. Hvor lett sortene gror eller om de har lang eller kort dvaletid etter opptak kommer også best fram ved C. Dvaletida sier noe om hvor lang spirehvile de ulike sortene har etter opptak. Det er ikke mulig å få noen av sortene til å gro rett etter høsting. I tabell er ikke svinn som skyldes råter tatt med, fordi det var lite sykdomsmitte (se heller tabell for å sammenligne sortenes mottakelighet for de viktigste lagerråtene). esistensegenskaper Potetsortene blir testet mot en rekke sykdommer, både i laboratorie og i spesielle feltforsøk. For potetkreft og potetcystenematode (o, den mest vanlige typen) oppgis det om sortene er mottakelige eller resistente. For de andre sykdommene graderes resistensen med verditall fra til 9, med 9 som minst mottakelig for sykdommen. I sortsforsøk med sterke angrep av enkelte sykdommer er det mulig å Planteforsk Grønn forskning

9 Tabell. Potetsortenes resistensegenskaper. 9 er best resistens, er dårligst, betyr resistent, M betyr mottakelig, LM betyr litt mottakelig og o står for resistent mot gul potetcystenematode patotyp o, betyr ikke testet. Pa står for resistens mot hvit potetcystenematode Potet Cyste Tørråte Tørråte Flat Fusa Potetvirus ust p.g.a. ust p.g.a kreft nematode ris knoller skurv Foma rium Y TV PMTV Godkjente sorter Ostara utt Aksel Snøgg M o o o Brage Grom Laila Hamlet o M M o Asteri Beate Santana LM o M o Kerrs Pink Mandel Oleva Sava M M M o M Ottar Peik Pimpernel M o M Saturna Troll Folva Bruse Gulløye M o M o LM M Ikke godkj. sorter N9 Liva o o Victoria Lady Claire Satu Tivoli o o o o N N9 Innovator o, o Pa, 9 9 verifisere og korrigere resultatene fra smitteforsøkene. Smitteforsøkene utføres i regi av Institutt for plantefag, NLH, og verdiene i tabell er satt av Planteforsk Apelsvoll i samarbeid med instituttet. Tallene er sikrest for de sortene som har vært med lengst. Det er ikke hvert år at tilslaget i smitteforsøka er like bra. Hvor lett sortene smittes av stengelråte og potetvirus Y blir notert i feltforsøka der vi kan se utslag. Bruksegenskaper og knollbeskrivelse Ved utvelgelse av en ny potetsort, må en først teste om den har de rette bruksegenskapene. Bruken av sortene henger igjen ofte tett sammen med hvordan knollene ser ut. Bruksområdet for en sort er, i tillegg til knollformen, påvirket av tidlighet, lagringsevne, kjøttfarge, enzymatisk mørkfarging, kjemisk innhold (reduserende sukkerarter m.fl.), friterfarge og tørrstoffinnhold. Sortene blir først testet i Planteforsk Grønn forskning 9

10 Tabell. Aktuelle bruksområder for potetsorter, samt knollbeskrivelse. 9 er grunnest grohull Knoll Grohull Kjøtt Knoll Bruksområde Konsum Pommes frites Chips Skrelling Salat form* dybde farge** farge*** utt Ostara Aksel N9 Snøgg O O O Lg Lg Lg Lg G H Laila Brage Grom () () Lo o Lg Lg Hv Hamlet o Lg H Ottar o G Liva O Hv H Beate Saturna Peik Mandel Gulløye () () () Lo o Lo Ml o Hv Lg Lg G Lg H H H Oleva Troll Pimpernel Kerrs Pink Asteri () () () () O o Lo TvO L Lg G G Hv Lg Satu Folva Santana Bruse O o L Lg Lg Lg Lg H H H Sava Victoria Innovator Tivoli () Lo O L 9 G G Hv Lg H H H H N Lady Claire N9 o o G Lg G H * Ml = meget lang, L= lang, Lo= lang oval, O= oval, o= rundoval, = rund, TvO= tverr oval ** Hv= hvit, Lg= lysegul, G= gul *** = rød, H= hvit () = noe aktuell eller noe brukt Sortsnavn som er uthevet, er sorter som er godkjente og som er i praktisk dyrking småskala, og en del av de mest lovende sortene blir i noen tilfeller prøvd i storskalaforsøk for å etterprøve småskalatestingen før de godkjennes. Utprøving av sortene til prosessering (eks. fritering) er også veldig vanlig. Småskalaprøvinga har til tider vært integrert i prosessen ute hos bedriftene der dette har vært mulig (skrelleindustrien, chipsindustrien og i smakspaneler i konsumproduksjonene). I pommes frites industrien er det blitt hevdet at det trengs store kvanta (minimum tonn) for å få testet ut kvaliteten av ferdigvaren. Tabell viser kvaliteten for potetsorter til ulike bruk. Her er det kun totalvurderinga som er tatt med, men de ulike konsum, chips og pommes frites og skrellekvalitetene blir bedømt på grunnlag av flere delkriterier (se neste side). Planteforsk Grønn forskning

11 Planteforsk Grønn forskning De viktigste kravene til de ulike produksjoner er : Konsumkvalitet Konsumkvalitet måles etter tendens til sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens. Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg etter vasking (glans og utseende på knollene). Pommes frites kvalitet Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, tendens til grå misfarging etter forkoking før innfrysing, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, form, størrelse og lengde. Chipskvalitet Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet av chipsen. Skrelle og ferdigpotetkvalitet De viktigste kriteriene som vektlegges er mørkfarging/ misfarging etter skrelling/forkoking, skrellesvinn, skrellerester/knollform, smak, kjøttfarge og struktur etter bearbeiding, og tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. Tabell. Kvalitetsegenskaper ved forskjellige anvendelser. Tallene gir uttrykk for totalkvaliteten ved de ulike bruksområdene. Totalkvalitet er et veid gjennomsnitt av alle kvalitetsparametrene som blir målt innen de forskjellige bruksområder. 9 er best kvalitet Konsumkvalitet Pommes frites kvalitet Chipskvalitet Skrellekvalitet Sort Tidlige utt Aksel Hamlet N9 Ostara * * Halvtidlige Laila* Grom Brage Liva * ** 9 * Halvseine Beate Bruse Saturna Peik Folva Sava Satu Tivoli Innovator Victoria Lady Claire N N9 Asteri Santana Oleva * * * esultatet er for tidligere år enn 999 ** Kvaliteten er forutsatt at avlingen går i produksjon uten lagring

12 Det var totalt tidligfelt i sortsforsøka i. De feltene fordelte seg med stk. på Østlandet, på Jæren og på Frosta i Nord Trøndelag. Det er lagt mest vekt på resultatene fra Østlandet, da det her har vært flere felt pr. år, samtidig som feltkvaliteten var bedre. Kommentarene er laget på bakgrunn av tabell i tillegg til,, og. Det er ikke testet lagringsegenskaper for de tidlige sortene. Bilde. Forskjell på skallkvalitet hos umodne og modne knoller rett etter høsting (Foto: Eldrid Lein Molteberg) Tidlige potetsorter. I ble Hamlet prøvd ut andre året på rad som tidligpotet i sammenligning med utt, Aksel og N9. Ellers ble Hamlet godkjent som halvtidlig konsum og skrellesort i. utt er målestokksort fordi den fortsatt er den tidligpotetsorten som dyrkes på størst areal i Norge. Aksel (N) Aksel er en norsk sort, godkjent i. Aksel har høyere avling enn utt ved meget tidlig høsting. Ved høsting dager seinere (. juli) står utt og Aksel likt i avling. Knollvekta er imidlertid høyere hos Aksel. Tørrstoffinnholdet er om lag som hos utt, eller en tanke lavere, spesielt i Trøndelag. Aksel spirer raskere en utt. Antall knoller pr. plante er lavere enn hos utt og sorten er sterkere mot rust i knollene. Aksel har for øvrig markert bedre resistens mot sykdommer enn utt. Som de andre tidligsortene er også Aksel svak for tørråte. Aksel er sterkere mot stengelråte enn utt. Bruksområdet er som tidlig konsumpotet. Aksel har røde, runde knoller med relativt dype grohull. Tabell. Verdiprøving i tidlige potetsorter. 9 er raskest spiring. elative avlingstall er gitt i forhold til utt for samme sted og høstetid Avling > mm (kg/daa) Tørrstoffinnhold (%) Spiring (9) Østlandet SørVestl. Trøndelag Østlandet SørVestl. Trøndelag Østl. SørVestl. Trøndel Middel Middel Middel Sort høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst. høst..+.høst.+.høst.+.høst utt Aksel Hamlet N ,,,9 9,,9,,,,,,,,,,,,,,, 9,, 9,,,,,,,,,, Ant.felt 99 utt Aksel N9 Hamlet ,9 9, 9,,,,,,,,,,, 9,,,,,,,,9, 9, 9,,,,,9,,,,,9,,, Ant.felt 9 9 Planteforsk Grønn forskning

13 Hamlet (DK) Hamlet er tidligere testet i halvsein serie, og er beskrevet i Jord & plantekultur. Sorten ble godkjent i. Hamlet ligger fra til prosent over utt ved. høsting. Ved. høsting ligger de likt i avling i kg/daa over mm knollstørrelse. Tørrstoffinnholdet er ca., prosentenheter lavere enn hos utt, mens oppspiringa er raskest av alle prøvde sorter. Hamlet er svak for stengelråte, utsatt for grønne knoller og noe utsatt for vekstsprekk. Sorten er sterk mot flatskurv. Hamlet er en kombinert tidlig/halvtidlig konsum og skrellepotet. Den er hvit, rundoval og har grunne grohull. Kjøttet er lysegult. N9 (N) N9 er sendt til DUS test med navneforslaget Juni. N9 har gitt hele prosent større avling enn utt ved tidligste høsting, og har dermed vært de andre sortene helt overlegen. Tørrstoffinnholdet er, prosent lavere enn hos utt. N9 spirer raskere enn utt, men ikke så raskt som Hamlet. N9 er noe utsatt for vekstsprekk. Knollansettet pr. plante er omtrent som for utt. N9 er utsatt for flatskurv og for moptop rust. N9 vil være viktig når det gjelder å komme raskest mulig ut på markedet på forsommeren. Matkvalitet er nesten på høyde med utt. Ostara (NL) Selv om ikke Ostara har vært med i prøvinga på noen år, har den fått økt aktualitet igjen, og resultatene fra 9999 tas derfor med her. Ostara ble godkjent i 9 og var den mest dyrkede tidligpotetsorten helt til utt ble den mest dyrkede tidligpotetsorten i siste halvdel av 9tallet. Ostara er en tidlig konsumpotet. Ostara lå prosent over utt i avling ved første høsting, mens den ved andre høsting lå prosent under. Tørrstoffinnholdet lå ca., prosent under utt. Andelen småpotet under mm (som var nedre sorteringsgrense i tidligpotet den gang) var ganske lik. Planteforsk Grønn forskning Ostara og utt spirte likt. Sorten hadde noe mindre flatskurv, men var mer utsatt for grønne knoller. Ostara er sterkere mot rust forårsaket av jordboende virus. Matkvaliteten var noe svakere enn for utt. Fordi Ostara er sterk mot mørkfarging og har en pen knollform, er den også aktuell som en tidlig skrellepotet. Ostara har hvite, ovale knoller med grunne grohull. Kjøttet er lysegult. Halvtidlige sorter Selv om det ikke var prøving i, er det tatt med de sist oppdaterte resultatene av de godkjente sortene. Grom(N) esultatene er fra prøveperioden 999. Grom ble godkjent i 999. Avlingsmessig var Grom på høyde med Laila ved tidlig høsting, mens Laila lå drøyt prosent over ved. høstetid. Tørrstoffinnholdet var, prosentenheter høyere enn Laila. Grom ansetter flere knoller pr. plante enn Laila. Grom spirer seinere enn Laila og derfor er det anbefalt å varmebehandle/lysgro den med noe lengre varmesum. Sorten har mindre friskt ris ved høsting enn Laila og er tidligere moden. Grom kan være utsatt for indre defekter, og dersom rust, på grunn av rattelvirus er et problem, skal den ikke høstes for seint. Jordboende virus er generelt et mindre problem i potet som høstes relativt tidlig. Grom har bedre lagringsevne enn Laila, og groing og vektsvinnet er mindre enn for Laila. Grom er også sterkere mot tørråte og fomaråte på knollene, men svakere for potetvirus Y. Sorten er sterk mot enzymatisk mørkfarging, og dette, sammen med pen knollform, gjør at den passer godt til skrelling for leveranse i rå tilstand, samt at den har en form som gjør den meget godt egnet til skrelling. Til sousvide har den lett for å koke i stykker, samt

14 at kjøttfargen er for hvit. Sous vide potetene bør være lyse gule eller gule. Forutsetningen for bra skrelle og konsumkvalitet er at den ikke gjødsles for sterkt. Den må som alle sorter med en melen koketype kokes forsiktig, og dette er særs viktig tidlig i sesongen før skallet har fått satt seg i sårhelings/ ettermodningsprosess på lageret. Grom egner seg best til konsum, og den har enda bedre matkvalitet enn Laila. Grom har ikke fått på langt nær den utbredelsen som den burde. Moderat gjødslet og godt avmodnet så kan den nesten karakteriseres som en delikatessesort. Feilen er vel først og fremst at den har blitt gjødslet for sterkt og at potetdyrkerene og grossistene ikke helt har sett potensialet for sorten. Liva (DK) esultatene er fra 999. Liva ble prøvd. året i, og skal vurderes for godkjenning i. I ble den sammenlignet med Laila og lysgrodd Saturna. Provita er ikke lenger en aktuell tidlig chipssort. Eneste alternativ til importert råvare, har vært tidlig høstet Saturna. Liva ga høyere avling ved tidlig høsting enn Saturna, men ved høsting midt i august har den ikke kunnet konkurrere med Saturna. Liva lå vel prosent under Laila i avling. Liva hadde et meget høyt tørrstoffinnhold, hele prosentenheter over Laila (vel, prosentenheter over Saturna i ). Liva spirte seinere enn Laila, men omtrent likt med lysgrodd Saturna. Liva hadde vel prosent mindre friskt ris ved høsting sammenlignet med Saturna og Laila. Liva fikk mindre indre defekter enn Saturna, og var noe sterkere mot flatskurv. Liva er utsatt for tørråte, men den høstes så vidt tidlig at en unngår det sterkeste smittepresset. Liva er på lik linje med Saturna utsatt for grønne knoller. Knollansettet var lavere enn for Saturna. Liva er en nøysom sort, men den må ha jevn og god fuktighet hele sesongen for ikke å visne ned for tidlig. Knollene er hvite, glatte, ovale og har hvitt kjøtt. Liva egner seg meget godt som en tidlig chipssort. Prøvedyrking har vist at sorten kan bli verdifull for både dyrkere og chipsfabrikker. Halvseine potetsorter Det er de halvseine sortene som har størstedelen av markedet, ca. %. I tillegg til agronomiske, kvalitets, resistens og bruksegenskaper, er lagringsevnen til disse sortene meget viktig. Beate er målestokksort i alle regioner, bortsett fra Nord Norge, der Troll benyttes. N9 ble tatt ut av prøvinga, mens Lady Claire ble tatt inn som ny i. Satu, Victoria og Innovator har vært med i tre år, og vil bli vurdert for godkjenning våren. N har vært med i år, men den har ikke gjennomgått DUStest ennå. Kommentarene er gjort på bakgrunn av resultatene i tabellene, og 9 (i tillegg til tabellene,,, og ). Hovedutfordringer for nye sorter til konsum er at de skal være avlingsstabile, ha bra matkvalitet (herunder utseende etter vasking/ knollform og presentasjon i butikk), sterke mot viktige sykdommer som rust og tørråte, og at de har god lagringsevne. For sorter som skal brukes spesielt til skrelleindustrien, er det viktig at knollformen og skallet er slik at det gir minst mulig skrellesvinn, at de er sterke mot misfarging/mørkfarging etter skrelling, relativt kokefast type som ikke koker sund i sous vide prosessen og at det ikke dannes overflatehinne på knollene etter oppvarming av ferdigproduktet. For friterindustrien er det viktig at innholdet av reduserende sukker er lavt. Mørk stekefarge er ikke akseptabelt. Sorter som er svake for indre feil og annen misfarging er lite egnet til pommes frites og chips. Sava, som ble godkjent våren, er godt egnet til skrelling og som fastkokende konsumpotet. Sorten har møtt en viss skepsis på grunn av stengelråte/innvendige råter som er forårsaket av stengelråtebakterier. Sorter som er utsatt for stengelråte vil kreve ekstra god kvalitet på settepotetene for å kunne lykkes. Planteforsk Grønn forskning

15 Etter sesongen vil det bli satt særlig fokus på rustresistensen i nye sorter. ust kan skyldes jordboende virus eller fysiologisk betinget rust. Den første skyldes moptop virus eller rattel virus, mens fysiologisk rust (symptom: sentralnekrose eller prikker/streker/ buer) skyldes påvirkning av vekstbetingelsene (svigninger i temperatur, nedbørsforhold og næringstilførsel). For sorter som allerede er godkjente, men som ikke er med i de serier som har flest felt i (det vil si på Østlandet eller i Trøndelag), er det tatt med de sist oppdaterte kommentarene og resultatene fra sist år. Dette gjelder sortene Asteri, Santana, Bruse og Oleva. For Oleva er resultatene fra prøvinga i perioden 999. Asteri (NL) Asteri ble godkjent i 999. Den har hatt prosent høyere salgbar avling enn Beate, mens tørrstoffinnholdet lå prosentenhet under. Knollvekta har vært høyere enn for Beate og ansettet pr. plante markert lavere. Oppspiringa har vært som for Beate eller kanskje en tanke raskere. Andelen friskt ris ved høsting har vært noe mindre enn for Beate. Asteri var mindre utsatt for vekstsprekk, misform og indre defekter enn målestokksorten. Sorten er mer utsatt for tørråte, men sterkere mot rust enn Beate. Asteri gror ikke riktig like lett på lager, og knollene holder seg mer saftspente. Vektsvinnet på lager er større enn for Beate ved C. Dvaletida er også noe lenger enn hos Beate. Asteri har pene, røde, glatte langovale knoller med lysegult kjøtt, og sorten vil ha mange anvendelsesområder dersom dyrkinga styres slik at knollfordelinga i avlinga blir tilpasset bruksområdet. Bruse (N) Bruse ble godkjent i. I prøvinga for var den ikke med i serien på Østlandet og Sør Vestlandet. Det er derfor valgt å bruke fjorårets kommentarer om sorten. Avlinga av Bruse har ligget prosent under Saturna. Småpotetandelen har vært høy. Forsøk har vist at ved å Planteforsk Grønn forskning øke nitrogenmengden og setteavstanden, var det mulig å heve salgbar avling med prosent. Tørrstoffinnholdet lå vel prosentenheter høyere enn i Saturna, som det er naturlig å sammenligne med, da dette er en spesialsort til chips. Knollvekta har ligget noe under Saturna og Beate. Oppspiringa var raskere enn for Saturna, og andelen friskt ris ved høsting indikerer at sorten er tidligere enn Saturna. Dette ser en ikke godt i tabell (), men resultater fra enkeltår med høy andel friskt ris, viser at Bruse modner tidligere enn Saturna. Støtblått og rust som skyldes rattelvirus var framtredende kvalitetsfeil. Sorten angripes svakere av flatskurv enn Saturna. Tørråteresistensen er under middels god. Vekstsvinn på lager har vært lavere enn for Saturna, mens mengden groer var noe større. Spiretregheten på lager var mindre. Dette betyr at Bruse har kortere spiredvale enn Saturna. Foma og fusariumresistensen er svak, men Bruse er atskillig sterkere mot mopptoppvirus (rust) enn Saturna. Bruse er en spesialsort til chips. Santana (NL) Santana ble godkjent i. Den salgbare avlinga har vært prosent over Beate. Knollene av Santana måles i lengde når salgbar avling skal bestemmes, og knoller som er under mm lange, regnes som for korte for pommes frites produksjon. Det kan derfor virke noe forvirrende når det i denne sammenheng sammenlignes med Beate og med mm som nedre sorteringsgrense. Santana har lange knoller (ikke bananformet som Mandel), som er hvite og glatte med lysegult kjøtt. Tørrstoffinnholdet lå ca. prosentenhet under Beate. Knollvekta var meget høy, og ansettet betydelig lavere enn for Beate. Santana spirte likt med Beate og hadde omtrent like mye friskt ris ved høsting. På grunn av at knollene raskt får akseptabel størrelse, kan høstinga av sorten starte tidligere enn Beate. Produksjon av settepoteter vil by på en utfordring da det blir vanskelig å produsere små poteter av sorten. Santana var utsatt for grønnfarging og indre defekter. Santana har middels tørråteresistens

16 og er noe utsatt for foma. Sorten grodde noe seinere på lager, men har et noe høyere vektsvinn og en noe mindre fast knoll etter lagring enn ønskelig. Santana er en spesialsort for pommes frites produksjon. Oleva (DK) Oleva ble godkjent i 99 og da som pommes fritessort og som en melen konsumpotet. Avlingene lå prosent over Beate, mens tørrstoffinnholdet var %enhet over. Midlere knollvekt var gram over Beate, mens knollansettinga for Oleva er markert lavere enn hos Beate. Oleva spirte raskere og hadde mindre friskt ris ved høsting. Oleva er tidligere moden enn Beate. Oleva er meget sterk for indre defekter, men svak for lagerråter og tørråte. Oleva har gjort det bra i økologiske felt, fordi den har hatt brukbar avling relativt tidlig på ettersommeren når tørråten har tatt riset. Oleva har litt større vektsvinn på lager enn Beate, men gror mindre etter måneders lagring. Fasthet i knollene er som for Beate etter lagring. Oleva har hatt bra matkvalitet og pommes frites kvalitet. Oleva har røde, ovale knoller med relativt dype grohull. Kjøttet er lysegult. Oleva er lite dyrket i dag, men den brukes i noe kontraktproduksjon til pommes frites ved GO industrier. Dersom en ønsker en melen konsumpotet som er sterk mot indre defekter, og som også ville klare seg bra i økologisk produksjon (forutsetter fjerning av riset når det blir smittet og at knollene tørker raskt opp etter opptak), er Oleva et godt valg. Folva (DK) Folva ble godkjent i. Bruksområdene er til konsum og skrellepotet. Folva ligger prosent over Beate i avling (kg/daa > mm), og ingen sorter har vært mer yterike. Tørrstoffinnholdet ligger ca. prosentenheter under Beate. Folva har et like stort knollansett som Beate, men midlere knollvekt er betydelig høyere. Folva spirer meget raskt, og er markert tidligere enn Beate. Dette sees delvis på andelen friskt ris ved høsting, men enda bedre på avflassing ved høsting (ikke vist). Folva er Tabell. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Avkastning og tørrstoffinnhold. elative avlingstall er gitt i forhold til Beate for samme sted/periode Avling >mm (kg/daa og relativ avling) Tørrstoffinnhold (%) Østlandet MidtNorge SørVestlandet Østlandet MidtNorge SørVestlandet Sort Beate Saturna Asteri Folva Pimpernel ,,,9,,,,,,,,,,,,,,9,, Bruse Troll Kerrs Pink Peik ,,,,,,,,,,,9 Sava Satu N Tivoli ,,,,,,,,,,,,,9,9 9,, Victoria Innovator N9 Lady Claire ,9,,,,,,,,,,,,,,,9 Ant.felt Planteforsk Grønn forskning

17 Tabell. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Knollvekt, spiring og friskt ris. 9 er raskest spiring Knollvekt (gram) Spiring (9) %Friskt ris v/høst. Øst Midt SørVest Øst Midt SørVest Øst Midt SørVestlandet Norge landet landet Norge landet landet Norge landet Sort Beate Saturna Asteri Folva Pimpernel ,,,,,,*,,,, * Bruse Kerrs Pink Troll Peik 9,*,,,,, * 9 9 Sava Satu N Tivoli ,,,,,9,,, N9 Victoria Innovator Lady Claire ,,9,,*,,,*,, * * Ant.felt 9 9 * Verdien er estimert på grunnlag av resultatene sterk mot mørkfarging, men utsatt for grønne knoller. Den er svak for tørråte og enkelte rusttyper. Flatskurvresistensen er bra. Vektsvinn på lager er som for Beate, eller litt mer ved C. Groing har ikke vært noe problem ved lagring ved C, og fastheten i knollene har holdt seg meget godt. Dvaletida er som for Beate, altså relativt kort til en halvsein sort å være. Matkvaliteten er middels bra. Knollene er hvite, meget glatte, rundovale og med lysegul kjøttfarge Sava (DK) Sava ble godkjent i. Bruksområdene er konsum og skrellepotet. Sava ligger prosent lavere i avling enn Beate på Østlandet og prosent under i Trøndelag. Tørrstoffinnholdet er, prosentenheter lavere enn hos Beate. Knollansettet er litt lavere enn for Beate og Folva, mens midlere knollvekt er omtrent som for Beate. Folva spirer seinere enn Beate, men har mindre friskt ris ved høsting. Dette, og at avflassinga er mindre ved høsting, betyr at sorten er tidligere enn Beate. Sava er svært utsatt for grønne knoller og dyrkingstekniske tiltak må tilpasses deretter. Sava er noe mer utsatt for mørkfarging i rå tilstand enn Beate og Folva. I felt, og spesielt i praktisk dyrking, har sorten vært noe utsatt for stengelråte. Det betyr at det er spesielt viktig med friske settepoteter. Sorten er mottakelig for potetcysenematode (o) og noe utsatt for tørråte. Sava er betydelig sterkere mot rustflekksyke enn Folva og Beate. Flatskurvangrepene i felt har ikke vært høyere hos Sava enn hos Folva og Beate, selv om resistenstester gir Sava lavere score. Vektsvinnet på lager etter måneder er omtrent som for Beate, mens groingsintensiteten er noe mindre. Fastheten i knollene er bedre enn hos Beate etter lagring, og spesielt ved C. Sava har lenger dvaletid på lager enn Beate. Sava har hvite, langovale knoller med meget glatt overflate. Kjøttet er gult. Planteforsk Grønn forskning

18 Tabell 9. Verdiprøving i halvseine potetsorter. Kvalitetskriterier, 9 er minst skurv og mørkfarging Ø= Østlandet, MN = MidtNorge, SV= SørVestlandet Vekstsprekk Grønne knoller Inn. defekter Misf. Flatskurv Mørkfarging % % % % % % Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Ø MN SV Sort Beate Saturna Asteri Folva Bruse * * * * 9,,,,,,,,,,,,,,9,,,*,,,, Pimpernel Kerrs Pink Troll Peik * * * *,,,,,,,9*,,,,,9 Sava Satu N Tivoli,,9,,,,,,,9,,9,,,9,, N9 Victoria Innovator Lady Claire * * * * * * *,9,,,9*,,,9*,,,,,,*,,,9,, Ant.felt *Verdien er estimert på grunnlag av resultatene Formen kunne gjerne vært litt mer rundoval for å være mer tilpasset skrelleindustrien sine behov, men ved styring av knollstørrelsen i dyrkinga (minsking av setteavstander eller litt økning av settepotetstørrelsen), slik at knollene ikke blir for store, vil denne sorten som alle andre sorter anta en mer rundaktig form når knollene er mindre. Satu(SF) Satu er en finsk sort fra Boreal. Sorten har vært med år i prøvinga, og skal vurderes for godkjenning våren. Satu vil egne seg best som relativt melen konsumpotet eller til pommes frites. Sorten ligger prosent under Beate i avling og tørrstoffinnholdet er, prosentenheter høyere. Satu ansetter relativt få knoller pr. plante og midlere knollvekt er gram høyere enn hos Beate. Satu spirer litt seinere enn Beate, men andel friskt ris ved høsting indikerer at den er tidligere moden. Den får lett grønne knoller og er utsatt for vekstsprekk. Satu har middels tørråte og flatskurvresistens. Den er også svak for rattelvirus som gir rust i knollene. Vektsvinnet er en tanke mindre enn for Beate. Satu gror nesten ikke selv ved lagring ved C. Fastheten av knollene holder seg relativt bra ved C. Satu har lengre dvaletid enn Beate. Satu er hvit i skallet med ovale knoller, gult kjøtt og meget grunne grohull. Satu har brukbar pommes frites kvalitet og matkvalitet. Victoria (NL) Victoria har vært med tre år i prøving, og skal vurderes for godkjenning våren. Victoria er først og fremst en kokefast konsumpotet, men egner seg også godt til skrelling. Avlinga ligger prosent over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet ligger vel prosentenheter lavere. Victoria ansetter ganske få knoller, omtrent som Peik og Satu, mens mid Planteforsk Grønn forskning

19 lere knollvekt er betydelig høyere enn Beate, det vil si på nivå med Satu. Victoria spirer seint, men er tidligere moden enn Beate. Både andel friskt ris og skallfasthet (ikke vist) ved høsting bekrefter dette. Victoria får lett grønne knoller og er utsatt for indre defekter. Sorten er sterk mot mørkfarging og hadde relativt lite skurv de tre siste vekstsesongene. Stengelråte og bløtråte var framtredende i sorten, og dette betyr nok at den har svak resistens.victoria er mottakelig for rattelvirus og har middels til svak flatskurvresistens. Tørråte på riset er den også relativt mottakelig for. Vektsvinn på lager er prosent høyere enn for Beate, men sorten gror nesten ikke verken ved eller C. Fastheten av knollene holder seg meget godt, særlig ved C, sammenlignet med de andre sortene. Dvaletida er lengre enn for Beate. Victoria har hvite, ovale knoller med meget grunne grohull. Kjøttfargen er gul. Sorten har bra matkvalitet og egner seg også til skrelling da den blant annet gir lite misfarging etter skrelling. Innovator (NL) Innovator er en spesialsort til pommes frites. Sorten gir 9 prosent mindre avling enn Beate og har, prosentenheter lavere tørrstoffinnhold. Ansett pr. plante er meget lavt, mens knollvekta er klart høyest ( gram) av de prøvde sortene. Innovator er utsatt for grønne knoller og observasjoner i noen felt tyder på at den lett blir angrepet av svartskurv når det er forhold for det. Innovator har middels resistens mot tørråte, flatskurv og foma, men den er sterk mot både rattel og moptop. Lagersvinnet hos Innovator er prosent høyere enn for Beate, men ved C gror den mindre enn Beate. Fastheten i knollene holder seg bedre enn for Beate ved C. Innovator har lengre dvaletid enn Beate. Innovator har hvite/brunaktige knoller med «russet» (opprutet/oppfliset) skall. Formen er lang og den har meget grunne grohull. Kjøttet er hvitt. Innovator har meget god pommes frites kvalitet. Planteforsk Grønn forskning N (N) Sorten er en melen konsumpotet. Avlinga ligger prosent over Beate, og tørrstoffprosenten er, enheter høyere. N ansetter færre knoller pr. plante, og midlere knollvekt er gram høyere enn Beate på Østlandet og i Trøndelag. Sorten spirer seinere og har like mye friskt ris ved høsting som Beate. Altså er den like sein som Beate. Den fikk en del flatskurv i forsøksfeltene, noe som samsvarer godt med relativ lav flatskurvresistens. N er meget sterk mot tørråte, men utsatt for foma og fusarium. Indre defekter er den også sterk mot. Sammen med Troll og Mandel har N et meget lavt solanininnhold (ikke vist). Vektsvinnet på lager er større enn for Beate, men sorten har mindre groer etter måneders lagring. Fastheten i knollene er bedre enn for Beate særlig ved C. Sorten har lengre dvaletid enn Beate. Sorten har røde, runde knoller med dype grohull. Kjøttfargen er gul. Sorten har meget bra matkvalitet og vil være godt egnet som en melen matpotet. Den vil også passe inn i et økologisk dyrkingssystem, men det er ugunstig at den er relativt seint moden. N har vært prøvd i flere år, men det ser ikke ut til at det er fattet den store interessen for sorten, så sjansen for at den blir tatt ut er stor. N9 (N) N9 er prøvd i to år og er egnet som en melen konsumpotet. Avlinga og tørrstoffinnholdet har vært på høyde med Beate. Sorten ansetter færre knoller enn Beate, mens midlere knollvekt er vel gram høyere. Spiringa er markert seinere, og andelen friskt ris ved høsting er høyere enn for Beate. Sorten er altså vel så seint moden som Beate. N9 er utsatt for grønne knoller, vekstsprekk og sentralnekrose. Flatskurvresistensen er lav, mens resistensen mot moptop og rattel er meget sterk. Tørråteresistensen er meget god. Knollene er røde, rundovale med relativt dype grohull. Kjøttet er gult. Vektsvinn på lager var likt med Beate, men N9 9

20 grodde mindre etter måneders lagring. Fastheten i knollene var bedre, og dvaletida lengre. Konsumkvaliteten er bra, og sorten vil være egnet som en relativt melen til kokefast konsumpotet. Lady Claire (NL) Lady Claire er en spesialsort til chips. Det er første året sorten er i prøving, men den er prøvd flere vekstsesonger i Norge i et chipssortprosjekt. Avlinga ligger på linje med Saturna det første året i offisiell prøving. Dette stemmer bra med det som vi fant i sortsforsøkene med nye chipssorter (ikke publisert). Tørrstoffinnholdet ligger vel, prosentenheter lavere enn for Saturna. Knollansettet er relativt stort, som hos Saturna, og midlere knollvekt er også lik. Lady Claire spirer seinere enn Saturna, men andelen friskt ris ved høsting og modningssymptom ellers tyder på et den er tidligere moden. Sorten er utsatt for grønne knoller, mens mottakeligheten for skurv er like svak som hos Saturna. Lady Claire er betydelig sterkere enn Saturna mot indre defekter. Sorten er middels sterk mot tørråte, som Saturna. Sorten er ellers utsatt for stengelråte slik at friske settepoteter er avgjørende. Lady Claire gror litt lettere på lager enn Saturna, men har samme fasthet etter lagring (resultater fra chipssortprosjektet). Dvaletida er relativt lang, men det ser ut til at den er noe kortere enn for Saturna. Lady Claire har hvite, rundovale knoller med relativt dype grohull. Kjøttfargen er lysegul. Chipskvaliteten er meget god, og sorten kan bli viktig for chipsindustrien, dersom ikke svakheter avsløres i prosessering og holdbarhet på ferdigproduktet. Tivoli (DK) Tivoli er en spesialsort til chips, og det er andre året den er med i sortsprøvinga. Avlingene ligger prosent under Saturna, og tørrstoffinnholdet er, prosentenheter lavere. Tivoli ansetter flere knoller pr. plante enn Saturna, og midlere knollvekt er gram lavere. Tivoli spirer like raskt som Saturna, og andel friskt ris Bilde. Lady Claire (Foto: Per J. Møllerhagen) ved høsting viser at den er like sein som Saturna. Tivoli er noe utsatt for grønne knoller, og den er markert sterkere mot flatkurv enn Saturna. Sorten er også betydelig sterkere mot indre defekter enn Saturna, samt at tørråteresistensen er bedre. Lagersvinnet i avlinga (ikke vist) var litt mindre enn for Saturna, mens sorten grodde litt lettere enn Saturna ved C. Fastheten i knollene var bedre enn Saturna ved C. Dvaletida er noe kortere enn for Saturna. Tivoli har hvite, runde knoller med relativt dype grohull. Kjøttet er lysegult. Sortsprøving i Nord Norge Den offisielle sortsprøvinga i Nord Norge foregår på Planteforsk Vågønes i Bodø og ved Planteforsk Holt i Tromsø. Det er forsøk med sorter for tidlig høsting ( høstetider), og med sorter for sein høsting, normalt i september. esultatene regnes separat for de to lokalitetene fordi vekstbetingelsene er så vidt forskjellige. I serien med sorter for tidlig høsting er både tidlige og halvtidlige sorter med, mens i den seine serien kun er med halvseine sorter i år (halvtidlige sorter som f. eks Grom har vært prøvd her tidligere). Planteforsk Grønn forskning

21 Tabell. Verdiprøving. Potetsorter for tidlig høsting i NordNorge. (9 er minst flatskurv og mørkfarging). elative avlingstall er gitt i forhold til Laila for samme sted og høstetid Avling > mm Tørrstoffinnhold Indre defekter* Flatskurv Mørkf. %friskt ris kg/daa % % (9) (9) v/høst. Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt Vågønes Holt.h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h..h. Laila utt Hamlet Ostara ,9,,,,,,, 9,9 9, 9,,, 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,,, Liva Aksel ,,,,,,,, 9,,,,,,,, Laila Hamlet Aksel 9, 9,,,,, 9, 9,,,,,,,,,,,,,,,,, 9 * Indre defekter er summen av rustflekksyke, sentralnekrose og kolv Indre defekter på Vågønes skyldes i hovedsak rattelvirus Tidlighet, tørrstoffinnhold, konsumkvalitet, småpotetandel og god lagringsevne er viktige egenskaper for sorter som skal dyrkes i NordNorge. Det finnes også en produksjon til skrelleindustri i Troms, og kravene her er de samme som ellers i landet. Tørrstoffinnholdet blir oftest lavere i sortene når de dyrkes i Nord Norge, derfor kan relativt tørrstoffrike sorter, som i utgangspunktet har for høyt tørrstoffinnhold i SørNorge, være aktuelle til skrelling i NordNorge. De viktigste sortene nord for Helgeland er etter tidlighet: Brage, Ottar, Troll, Gullauge, Mandel og Pimpernel. Lagringsevne vektlegges sterkt, og det er hovedårsaken til at de seine sortene Mandel og Pimpernel er så vidt populære. Seine sorter vil måtte høstes veldig umodne, og må ettermodnes gjennom sårhelingsprosessen på lageret. esultatene nedenfor er kommentert på bakgrunn av prøvinga i NordNorge, og i tillegg annen informasjon som er beskrevet i prøvinga for landet for øvrig. Sorter for tidlig høsting Grom og Juni (N9) var tatt ut av årets prøving og erstattet med Ostara og Liva. Laila er med som målestokksort, men den dyrkes ikke i NordNorge. Laila blir brukt som målestokksort i de andre halvtidlige feltene, så derfor er det lettere å se sammenhenger når det er forskjellige sorter i de ulike seriene.. høsting er i begynnelsen av august, mens. høsting er ca. dager seinere. Avlinger og tørrstoffinnhold Aksel ga klart høyest avling ved de to høstetidene. Den ga spesielt god avling på Holt med hele prosent høyere avling enn Laila ved. høsting. Hamlet ga også bra avlinger ved. høsting, men ved seinere høsting ga Ostara og Aksel bedre utbytte. utt innfridde ikke. Spesielt ved. høsting var den dårligere enn de andre sortene. Liva, som egentlig er en spesialsort til chips, hadde lave avlinger i, bortsett fra. høsting på Holt der den bare stod 9 prosent under Laila. Legg for øvrig merke til det høye avlingsnivået på Holt i. Aksel hadde høyest tørrstoffinhold av sortene som var med i årssammendraget, mens Hamlet skilte seg ut med lavest innhold. Ostara hadde snautt prosentenhet lavere tørrstoffinnhold enn Laila på Holt, mens den lå rundt prosent lavere på Vågønes. Liva skilte Planteforsk Grønn forskning