Regional transportplan Troms 2018-29 Dialogmøte med Sør-Troms regionråd 31.Mars 2017 Fylkesråd Ivar B. Prestbakmo (Sp)
Regional transportplan 2018 2029 Bakgrunn Helhetlig og langsiktig samferdselspolitikk for å ivareta behov og krav til et effektivt transportsystem i Troms. Derfor har fylkestinget vedtatt å utarbeide Regional Transportplan for Troms. RTP Troms 2018-29 er en rullering av gjeldende RTP (2014-23) Rullering av RTP fremgår i regional planstrategi, vedtatt av fylkestinget oktober 2016 Plan for 12 år for å følge Nasjonal transportplanperioden
Regional transportplan 2018 2029 Prosess/fremdrift Det blir lagt opp til en framdrift i planarbeidet som sikrer et vedtak i fylkestinget oktober 2017 Planprogram høringsfrist 29.mars Planforslag (strategidokument) på høring 23.mai 21.august Bred høring, møter med kommuner, NHO, Sjømatrådet, organisasjoner, regionale statsetater Samarbeid med Statens vegvesen Behandles på fylkestinget oktober 2017 HP for fylkesveg 2018-2021 behandles på fylkestinget i desember 2017 høring i oktober 2017
Regional transportplan 2018 2029 Plantema i planprogram Tverrsektorielt: Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Universell utforming Bo- og arbeidsmarkedsregioner Klimautslipp, miljøvennlig transport og klimatilpasning Trafikksikkerhet Samfunnssikkerhet og beredskap Hovedtema som skal dekkes: Fylkesveg Aktiv transport (gang, sykkel og folkehelse) Kollektivtransport Statlig infrastruktur Næringslivets transportbehov Transportsektorens samlede miljøpåvirkning
NTP 2018-29 avgjørende for regionalt handlingsrom Ny NTP legges fram før påske i år NTP vil gi føringer for hvor mye penger som allokeres til en del viktige satsinger som har direkte og indirekte effekt på regional transportutvikling. Eks. Rassikring Fylkesvegportefølje (evt. omklassifisering) Etterslepet og fornying av fylkesveger
NTP 2018-29 og føringer for klima- og miljø Nye ferger og hurtigbåter skal bruke biodrivstoff, lav- eller nullutslippsteknologi Inntil nullutslippskjøretøyene tar over skal bensin- og dieselbilene som selges vare ladbare hybrider Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 prosent av nye langdistansebusser, 50 prosent av nye lastebiler vare nullutslippskjæretøy I 2050 skal transporten være tilnærmet utslippsfri/ klimanøytral
Utfordringer fylkesvegnettet Kritisk høyt forfall Vedlikeholdsetterslep på 6-8 milliarder kroner bare i Troms. Vårt aller største hinder for en moderne samfunnsutvikling. Mangelfull vegstandard vil medføre redusert fremkommelighet og i ytterste konsekvens vegbrudd og stengning Vi ønsker å utbedre særs viktige og dårlige fylkesvegstrekninger for næringsliv og vår befolkning, men vi mangler midlene for å kunne dekke behovet. Gapet mellom standard på fylkesvegene og riksvegene øker. Inntektssystemet slik vedtatt i 2014 av Stortinget gir betydelige utfordringer for ferge produksjonen, noe som selvfølgelig også vil påvirke fylkets øvrige økonomi. Strategiene i NTP må i sterkere grad se hele transportkjeden i sammenheng for viktige næringer og vekstregioner, uavhengig av hvem som eier vegen. Troms fylke mangler jernbaneforbindelse og forbindelser som tar med containergods sjøvegen. Dette skaper en svært veg-avhengig situasjon. Viktige strekninger på riksvegnettet og fylkesvegnettet i Troms har dårlig bæreevne med behov for oppgradering. Blant annet må veger tilpasses modulvogntog langs fylkets tungt trafikkerte godsstrekninger.
Kjennetegn ved vårt fylke verdiskaping som krever god logistikk Et fylke med høy verdiskapning og positiv samfunnsutvikling Vi har en styrket nasjonal betydning for Norge. Dette krever et transportnettverk prioritert med høy kvalitet og fremkommelighet for befolkning og næringsliv. Nord-Norge står sammen om en felles strategisk satsing; «Fra kyst til marked» for å få fram vårt hovedbudskap i NTP 2018-29.
Felles strategisk satsing FRA KYST TIL MARKED «Kyst til marked» strategien ser helheten i transportkjeden og identifiserer behovet for koordinering mellom staten i NTP og fylkeskommunen på: Farleder/fiskerihavner Fylkesveger og ferger E6/mellomriksveger og utenlandskorridorer Ofotbanen/Nordlandsbanen Skredsikring Lufthavnstruktur og flytilbud Strategien omfatter også bolyst og vekst i byer, tettsteder og distrikter, der offentlig kollektivtransport er avgjørende.
Vi krever statlig oppfylling av «kyst til marked» strategien gjennom Ekstra nordområdesatsing i NTP 2018-29 på: Prioriterte «kyst til marked» korridorer på riksveg Prioritering av fiskerihavntiltakene og farledsutbedringene i nord Fylkesveger må prioriteres gjennom egen «fylkesvegpakke» i NTP Etterslepet må ned i hovedkorridorene for sjømattransporten Satsing på øst-vest korridorene E8/E6 og E10
Noen av investeringsprosjektene: Fv 848: Fokus: Bedre transportvilkår for næringstransport og kommunikasjoner for bedre bo og arbeidsmarked Parsell 1 Hamran til Godvika med omfattende utbedringstiltak. Kostnad 29,4 mill. Parsell 2 Hamran; Prosjektet er gjennomført i 2016. Forventet totalkostnad ca. 46,5 mill. På Parsell 3 Hamran - God vika pågår prosjekteringen og byggestart vil bli i 201 7. Bjarkøyforbindelsene: Ny totalkostnad er beregnet til 1 091 mill kr. Tunnelgjennomslag i januar, bruarbeid er i gang (pelearbeid).
Flere prosjekt Prosjektering av ny Flesnes bru (f v. 1 02) på går. Forventet byggestart i 2017. Fv 142 G/ S - veg i Gratangsbotn, totalkostnad 12,5 mill kr. Fv 84 G/ S - veg Karavik Skårvik er ferdigstilt og totalkostnaden 45 mill kr. Skredsikring: Fv Aunfjellet: Rassikring - 15 mill kr Harstadpakken: - Nytt linjenett og ny satsing på bybuss i Harstad igangsettes fra 2. oktober 2017 - Sanntidssystemet er satt i sving Fylkesveg og trafikksikkerhet - Harstadpakken Kanebogen kryssområde inklusive fv. 848 «Shellrundkjøringen» og kryssområdet v/ Margrethe Jørgensens veg ferdigstilles i år. Anleggsarbeidene på kryssområdet v/ Sama og Harstadåstunnelen ble igangsatt i 2016. Prosjektet f v. 6 Hagebyveien lyses ut på anbud i februar 2017. behov for tilleggsfinansiering på ca. 900 mill kr, og dermed behov for økte bompengeinntekter.
Kollektivtransport Helhetlig billettsystem for Troms Tromskortet og mobillett på alle busser, båter og ferger Sanntidsinformasjon i Harstad Har startet arbeidet med forenkling av takstsonesystemet for buss i hele Nord-Norge samarbeid med Finnmark og Nordland Det er også et mål å kunne bruke reisekortene på tvers av alle fylkene Summen av de to siste gjør det lettere å finne billettprisen og bedre produktutvikling for turister/reiseliv. Strategi for kollektivtilbudet i distriktet: holdeplassrevisjon i løpet av ett års tid kartlegging og plan for opprustning av knutepunkter
Kollektivtransport nye anbud (Sør-Troms): Følgende kontrakter skal ut på anbud i Sør-Troms i tiden fremover: BUSS Ruteområdet Kontraktslutt med maks opsjon Oppstart av ny kontrakt Sør-Troms 30.04.2020 30.04.2020 HURTIGBÅT Ruteområdet Kontraktslutt eksisterende kontrakt Oppstart av ny kontrakt Rute 2 31.12.2019 01.01.2020 Rute 6 31.12.2019 01.01.2020 FERGE Ruteområdet Kontraktslutt med maks opsjon Oppstart av ny kontrakt Stangnes - Sørrollnes 01.01.2023 01.01.2023 Stornes - Bjørnerå 31.12.2022 01.01.2023 Bjarkøy-Sandsøy-Grytøy 31.12.2022 01.01.2023 Refsnes - Flesnes 31.12.2018 01.01.2019
Utfordringer og økonomiske rammer
Investeringer 2017 Samlet investeringsbudsjett for 2017 er på 546 746 000 (inkl mva)
Regionale utfordringer Samling rundt prioriteringer? Det økonomiske handlingsrommet for RTP-perioden og handlingsplan for fylkesveg 2018-21 er sterkt redusert og vil gi en tøff prioriteringssituasjon allerede fra 2018. Reduksjon av handlingsrom er dels en konsekvens av bindinger til investering på store prosjekter og til øremerkede tiltak som rassikring og for å oppfylle krav til opprusting av bruer og tunneler. Samarbeid med kommunene for å utvikle et best mulig kollektivtransporttilbud innenfor begrensete økonomiske rammer
Spørsmål Hvilke strategier ønsker regionrådet og næringslivet å løfte fram som den viktigste? Hvilken veginfrastruktur er hovedprioritet på fylkesveg? Er det mulig å stå sammen med andre regionråd/næringsliv på tvers av kommunegrenser/evt. fylkesgrenser? Utfordringer og muligheter knyttet til fylkesgrensa? Med utgangspunkt i realisering av Hålogalandsvegen og Hålogalandsbrua