EU-direktiver som påvirker varmepumpebransjen i Norge Varmepumpekonferansen 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Energi og klimautfordringen Utviklingen i energietterspørsel (IEA 2009)
Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte klimagassutslipp -Kvotehandelsdirektivet - F-gass forordning 20 % energieffektivisering -Handlingsplan (2006) -Økodesigndirektivet -Kogenereringsdirektivet g -Energimerkedirektivet -Bygningsenergidirektivet -Energitjenestedirektivet
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Innhold i fornybardirektivet Nasjonale krav til andel fornybar energi i sluttforbruket Felles krav til 10 % fornybar i landtransport Krav til tilknyting og prioritet for fornybar kraftproduksjon Bærekraftskriterier for biofuels
Beregningsmodell for fornybarandel Fornybar kraftproduksjon + fornybar varme/kjøling + fornybar energi til transport Netto energiforbruk + forbruk i energisektoren + distribusjonstap
Nasjonale målsetninger 80,0% 0% 70,0% 60,0% 0% 50,0% 40,0% 0% Vektet tilleggsmål 30,0% "Flat rate" 20,0% 0% 2005 10,0% 0,0% * * Worst case scenarie Malta Luxemburg Belgia Tsjekkia Kypros Ungarn Nederland Slovakia Polen U.K. Bulgaria Irland Italia Tyskland Hellas HS pania Frankrike Litauen Romania Es stonia Slovenia Danmark Portugal Østerrike Finland Latvia Sverige Norge
Norges foreløpige beskjedne satsing Investeringsstøtte til vindkraft Støtte til fjernvarme Vurderer investeringsstøtteprogram g til bioenergi Regjeringens krisepakke - 12mrd 1,2 Intensjonsavtale om grønne sertifikater
Hva med varmepumper? Aerothermal, geothermal and hydrothermal heat energy captured by heat pumps p shall be taken into account [ ] provided that the final energy output significantly exceeds the primary energy input required to drive the heat pumps. Fornybardirektivet, Artikkel 52 5.2 Formel: E RES = Q usable * (1 1/SPF)
Kriterier for at varmepumper skal medregnes i fornybardirektivet only heat pumps for which SPF > 1,1515 * 1/ η shall be taken into account SPF>2,875 Virkningsgrader i NS 3031 Luft-luft 2,16 Luft-vann (gulvvarme) 205 2,05 Luft-vann (radiatorer) 2,08 Spillvarme/vann/geo - luft 2,34 Spillvarme/vann/geo vann (gulvvarme) 2,22 Spillvarme/vann/geo vann (radiatorer) 2,26
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Bygningsenergidirektivet er snart fullimplementert i Norge Innhold i direktivet: Metode for å beregne bygingers energiytelse Minstekrav til bygningers energiytelse Energiattest for bygninger Inspeksjonsording for tekniske k anlegg NS 3031 TEK 07/10 Energimerking NVEs inspeksjonsordning Slide 14
TEK10: Krav til energieffektivitet Bygningskategori Småhus, samt fritidsbolig over 150 m 2 oppvarmet BRA Totalt netto energibehov (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år) 120 + 1600/m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 115 Barnehage 140 Kontorbygning 150 Skolebygning 120 Universitet/høyskole 160 Sykehus 300 (335) Sykehjem 215 (250) Hotell 220 Idrettsbygning 170 Forretningsbygning 210 Kulturbygning 165 Lett industri/verksteder 175 (190)
TEK10: Krav til energiforsyning Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast I bygning under 500 m² skal 40 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler I bygning over 500 m² skal 60 % av varmebehovet dekkes av alternativer til elektrisitet og fossile brensler Unntak for yrkesbygg hvis det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet Unntaksmuligheter for bolig Mindre enn 15000 kwh/år i varmebehov Hvis det ikke er lønnsomt
Fremtidige revisjoner av TEK TEK07: Obligatorisk i fra 1.8.2009 TEK10: Obligatorisk fra 1.7.2011 TEK12: Neste ordinære revisjon? TEK12: Neste ordinære revisjon? TEK17: Ny 5-års revisjon? TEK20 : Passivhus som standard?
Energivurdering av tekniske anlegg Kjeler som bruker fossile brensler i bygg over 400 m2 skal vurderes hvert fjerde år I bygg som er over 2000 m2 skal kjelene vurderes hvert fjerde år Varmeanlegg med kjeler som bruker fossilt brensel og som er over 15 år skal engangsvurderes Kjøle- og ventilasjonssystemer i bygg over 500 m2 skal vurderes hvert fjerde år Slide 18
Energimerking av bygg Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, ygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Merkingen skjer med et web-basert verktøy Beregning skjer i henhold til NS 3031 Kilde: NVE
Energiattest for bygninger Energimerke (levert energi) Oppvarmingsmerke Målt energi Tiltaksliste Dokumentasjon
Karakterskala for energimerket Kilde: NVE 6/11/2010 Slide 21
Kilde: NVE Systemgrense netto energibehov / levert energi
Varmepumpen kommer særlig godt ut Varmepumpe Biokjel Netto varmebehov (kwh/m²) 84,1 84,1 Systemvirkningsgrad 2,22 0,73 Levert energi til varmeformål (kwh/m²) 37,9 115,2 Elspesifikt forbruk 47 47 Levert energi (kwh/m²) 84,9 162,2
Kilde: NVE Vurderingskriterier for oppvarmingsmerket
Kilde: NVE Forslag til nytt energimerke er på høring
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Hovedmomenter energitjenestedirektivet Nasjonal målsetning om energieffektivisering i i Målsetning skal realiseres mellom 1.1.2008-31.12.2016, med minimum årlige økte besparelser på 1% Omfatter sektorer uten kvoteplikt Nasjonale handlingsplaner skal leveres i 2007, 2011 og 2014 Forslag til tiltak og virkemiddelbruk Slide 27
Status for implementering i Norge Vedtatt i EU 5.april 2006 Vurdert som EØS-relevant Olje- og energiministeren har bekreftet overfor meg at han prioriterer arbeidet med energitjenestedirektivet, og departementet utreder behovet for lovendringer og forskriftsendringer i tilknytning til direktivet samt fastsettelse av mål, målemetoder og krav til rapportering. Det er ennå ikke klart når direktivet vil bli innlemmet i EØS-avtalen, men vi er godt i gang med arbeidet rundt det. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, 30.november 2009
Norge ligger etter i satsingen på energieffektivisering Norge har i dag ingen helhetlig plan for energi- og klimaområdet Overordnet klimamålsetning i Klimaforliket Enovas arbeidsmål (40 TWh i 2020) Vi ser heldigvis et fokus på energieffektivisering i fremtiden Nasjonal handlingsplan for energieffektivisering av bygg Implementering av energitjenestedirektivet?
Lavenergiutvalget og nasjonal handlingsplan for energieffektivisering
Status for hvite sertifikater i Norge Energirådet Grønn boks Lavenergiutvalget KRD nasjonal handlingsplan
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Status for forordningen Formål: Redusere utslipp av HFK, PFK SF6 Mi i li l kk j Minimalisere lekkasjer Sikre oppsamling av brukt gass Sørge for at aktører som håndterer gassene har nødvendig kompetanse Implementert i norsk lovverk Vedtatt i EU 17.mai 2006 Vedtak om innlemmelse i EØS-avtalen 7.november 2008 Vedtatt i produktforskriften 6.mai 2010 Forvaltes i Norge av KLIF
Hva innebærer forordningen? Krav om merking av produkter Ulike forbud Krav om lekkasjekontroller KLIF må etablere programmer for opplæring og sertifisering av bedrifter og personell Norsk Teknologi og Stiftelsen Returgass har søkt om å bli t tifi i oppnevnt som sertifiseringsorgan Når sertifiseringsorgan er etablert vil det etableres krav til sertifisering Ca. 3500 personer og ca. 500 bedrifter innen kulde- og luftkondisjonering vil bli underlagt krav om sertifisering
Krav om lekkasjekontroller Gjelder stasjonære kjøleanlegg, luftkjølingsustyr, varmepumper og brannvernsystemer Anlegg > 3 kg skal kontrolleres hvert år (ca. 25 000) Anlegg > 30 kg skal kontrolleres hver 6. måned (ca. 15 000) Anlegg > 300 kg skal kontrolleres hver 3. måned (ca. 250) Her kreves også systemer for deteksjon av lekkasjer Pris: 2000-8000 kr/kontroll Pris for deteksjonssystemer: 15 000 20 000 kr Markedspotensial: ca. 160 millioner kroner
Agenda Europas energi- og klimapolitikk Fornybardirektivet Bygningsenergidirektivet Energitjenestedirektivet F-gass forordningen Konsekvenser for varmepumpebransjen
Oppsummering og konklusjoner Fornybardirektivet Varmepumpebransjen kan bidra til måloppnåelse Lav politisk interesse for bidrag fra varmepumpebransjen Bygningsenergidirektivet Byggeforskriftene setter ingen begrensninger på bruk av varmepumper, men lavere varmebehov i fremtidens bygg kan gi markedsmessige utfordringer Varmepumpen p fremstår som vinneren i energimerkeordingen g Energitjenestedirektivet Økt fokus på energieffektivisering kan komme varmepumpebransjen til gode Muligheter for bedrede støtteordinger Muligheter for bedrede støtteordinger F-gass forording Krav til sertifisering av bedrift og personell Økt etterspørsel etter lekkasjekontroller
Takk for oppmerksomheten! andreas.aamodt@adapt.no