Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig

a r t i k k e l Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig kjersti alsaker bente e. moen valborg baste tone morken kjersti.alsaker@hib.no bente.moen@cih.uib.no valborg.baste@isf.uib.no tone.morken@uni.no Intimate partner violence may affect women s employment negatively Studies from other countries have shown that when women experience intimate partner violence (IPV), it may affect their work situation and employment status in a number of ways. In this study we examine whether this also applies to women in Norway. A cross-sectional study was conducted in 2010/11. A questionnaire about work participation, experiences of psychological and physical IPV, and problems related to paid work was sent to a sample of women who had sought help due to IPV, and a random sample of the general population. In total, 551 women participated (response rate 36-44%). Women who had experienced IPV were less likely to be in paid work than women who had not experienced IPV. Actions by partners that affected women s employment negatively were reported more frequently among women who had experienced IPV, and such actions were rarely reported among women who had no partner abuse experiences. Women who had experienced intimate partner violence had often experienced actions by partners that affected their working situation negatively, and made it harder for them to be and stay employed. Therefore, such actions ought to be included in our understanding of intimate partner violence. KEYWORDS: Intimate partner violence, employment, economic violence, work and working conditions. Studier fra andre land har vist at partnervold mot kvinner også rammer kvinners lønnede arbeidssituasjon på ulike måter. I denne studien 1 ønsker vi å undersøke om dette også gjelder kvinner i Norge. En tverrsnittstudie ble gjennomført i 2010/2011. Spørsmål om lønnsarbeid, fysisk og psykisk partnervold og handlinger utført av partner som gjorde arbeid vanskelig, ble sendt til et utvalg av kvinner som hadde søkt hjelp på grunn av partnervold og til et tilfeldig befolkningsutvalg av kvinner. 551 kvinner deltok (svarprosent 44 36). Kvinner utsatt for partnervold var sjeldnere i lønnsarbeid enn kvinner uten slik erfaring. Kvinner som har opplevd vold fra partner, har ofte også erfart handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid. Slike handlinger fra partner som vanskeligjør lønnsarbeid, forekommer aldri eller sjelden blant kvinner i Norge som ikke har erfart partnervold. Handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid, bør inkluderes i forståelse av vold i nære relasjoner. 270 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014, årg. 38, s. 270 286 Universitetsforlaget

I DENNE STUDIEN VIL VI UNDERSØKE om kvinner i Norge som har erfart vold fra partner og kvinner uten slik erfaring, har ulik arbeidsdeltakelse. Videre vil vi undersøke om forekomsten av handlinger fra partner gjør lønnsarbeid vanskelig både blant kvinner med og uten voldserfaring. Med «lønnsarbeid» mener vi aktiviteter eller deltakelse i yrkeslivet som gir lønnsinntekt. Andelen kvinner i lønnsarbeid har økt betydelig i Norge de siste 50 årene. Mens 26 prosent av norske kvinner i alderen 15 64 år var i betalt arbeid i 1960, gjaldt dette 75 prosent i 2010 (Scott, Crompton og Lyonette 2010). I en studie basert på tall fra 2000 hadde Norge den høyeste andelen kvinner i betalt arbeid sammenlignet med 15 europeiske land, USA og Canada (Scott mfl. 2010). Samtidig er noen grupper av kvinner sjeldnere i arbeid enn andre. En av disse gruppene er kvinner som søker hjelp ved krisesentre for voldutsatte kvinner. Her er andelen yrkesaktive omtrent 40 prosent (Alsaker, Moen og Baste 2009; Vista Analyse AS, Rasmussen, Strøm, Sverdrup og Vennemo 2012). Fysisk vold er forbudt i den norske straffeloven og blir der forstått som handlinger som slag, spark, klype, bite, skalle, ta strupetak som medfører kroppslige skader og trussel om å skade. Psykisk vold i form av skremmende eller plagsom opptreden eller annen atferd som krenker en annens fred, er også forbudt ( 390a). Selve konteksten er avgjørende for om handlingene ses på som straffbar vold (NOU 2003:31). En mye brukt definisjon av vold har fokus på handlingenes konsekvenser og effekter, blant annet i form av den utsattes tap av autonomi: Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, og får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. (Isdal 2000:36) Når voldshandlinger skjer gjentatte ganger i den samme relasjonen slik at det fremkommer et mønster, blir fenomenet ofte referert til som mishandling (Stark og Flitcraft 1996). I ordet «mishandling» inkluderes både fysisk, psykisk, seksuell og materiell vold, slik Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer vold i nære relasjoner; «any behavior within an intimate partnership that causes physical, psychological or sexual harm to those in the relationship» (Krug, Dahlberg, Mercy, Zwi og Lozano 2002:89). Vold i nære relasjoner er altså et sammensatt fenomen. Fokus rettes ofte mot åpenbart kriminelle handlinger som grov fysisk vold, mens seksuell, psykisk og materiell vold oftere underkommuniseres. I en norsk populasjonsundersøkelse om vold i parforhold fra 2005, rapporterte 27 prosent av kvinnene fysisk vold fra partner minst en gang i livet. Ni prosent av disse hadde opplevd livstruende vold (Nerøien og Schei 2008). Det anslås at mellom 75 000 og 150 000 mennesker i Norge utsettes for vold i nære relasjoner årlig (Vista Analyse AS mfl. 2012). Michael P. Johnsen, professor i sosiologi og anerkjent som en internasjonal ekspert på part- Universitetsforlaget 271

nervold fra USA, spør på bakgrunn av spørreundersøkelser som fremholder at seks millioner kvinner blir utsatt for fysisk vold fra ektemake/samboer i USA hvert år og til avisoppslag om kvinner som blir myrdet av menn som har terrorisert dem i årevis om alt handler om det samme? Nei, hevder han. Han introduserer først to typer vold: intimterrorisme og situasjonsvold (Johnson 2006; Johnson 1995). Johnsen hevder at mens situasjonsvold dominerer i populasjonsundersøkelser, er intimterrorisme det som dominerer i spesielle utvalg, som for eksempel blant kvinner fra krisesentre, kvinner som anmelder partnervold, eller som blir innlagt på sykehus. Tradisjonelt sett er partnervold betraktet som et fenomen tilhørende den private sfære, og lønnsarbeid som et fenomen tilhørende den offentlige sfære. Historisk sett har kvinner i Norge kjempet en lang kamp for at den offentlige sfære også skulle tilhøre dem (Schei og Bakketeig 2007), og kvinners stemmerett i 1913 var en milepæl (Ytre-Arne 2013). Lønnsarbeid gir egen inntekt, anerkjennelse og frihet og har betydning for menneskers mulighet til å kunne bruke sine livsressurser og er assosiert med økt livskvalitet for de fleste mennesker (Falkum, Hytten og Olavesen 2011; Honneth 2008; Waddell og Burton 2006). Forhold i den private sfæren kan virke direkte inn i den offentlige sfæren når det angår ens arbeidsliv. Studier fra andre land (spesielt USA) viser at når det forekommer psykisk eller fysisk vold i en partnerrelasjon, så forekommer det også handlinger som virker direkte inn på den voldsutsattes lønnede arbeidssituasjon (McFarlane, Malecha, Gist, Schultz, Willson og Fredlande 2000; Postmus, Plummer, McMahon, Murshid og Kim 2012; Swanberg, Macke og Logan 2006). Dette er et tema som vi har hatt lite fokus på i Norge og Europa. Årsrapportene fra krisesentrene i Norge viser at kvinner som søker beskyttelse ved krisesentre på grunn av vold fra partner, har lav arbeidsdeltakelse (Vista Analyse AS mfl. 2012). Dette bekreftes i studier fra USA (McFarlane mfl. 2000; Swanberg, Macke og Logan 2006). Dersom kvinnene er i lønnsarbeid, har de ofte problemer med å være velfungerende arbeidstakere. På grunn av problemene hjemme, kan de for eksempel komme for sent på jobb, gå tidlig hjem eller bli sykemeldte (McFarlane mfl. 2000). Stadige forstyrrelser på jobb fordi partner oppsøker jobben eller ringer mye i arbeidstiden, kan gjøre det vanskelig å være i arbeid (Postmus mfl. 2012; Swanberg mfl. 2006). Dersom volden ikke er kjent, kan kvinnene oppfattes som personer som ikke er til å stole på, og de kan i verste fall miste jobben. Arbeidsinntekt gir mulighet til å etablere et eget selvstendig liv. Uten lønnsinntekt er kvinnene ofte helt avhengige av mannen som utsetter dem for vold (Postmus mfl. 2012). En studie fra USA (Kimerling, Alvarez, Pavao, Mack, Smith og Baumrind 2008) viser at det som best predikerer om kvinner ville bryte ut av et voldelig forhold eller ikke, er kvinners inntekt. Lønn eller trygdeytelser kan være avgjørende for at kvinner utsatt for vold i nære relasjoner skal klare å forlate det voldelige forholdet uten å gå tilbake igjen (Kimerling mfl. 2009). Dette er også fremhevet i 272 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

Likestilling 2014 med følgende sitat: «Manglende selvstendig økonomi og frykten for et liv i fattigdom, er noen av årsakene til at kvinner blir i krenkende forhold» (Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene 2014:54). Lønnsarbeid betyr egen inntekt, frihet til å kunne disponere egne penger og kan gi økt tro på muligheten til å klare å ta vare på seg selv og barn økonomisk. Samtidig er lønnsarbeid sentralt i ens identitetsopplevelse, sosiale roller og sosial status (Honneth 2003 og 2008; Waddell og Burton 2006). Ettersom tradisjon, religiøse, kulturhistoriske og økonomiske forhold kan influere på kvinners muligheter til å delta i det lønnede arbeidsliv, er det vanskelig å overføre kunnskap direkte fra USA til Norge. Imidlertid viser norsk økonomisk analyse av vold i nære relasjoner at: «Den største kostnaden for samfunnet er tapt arbeidsfortjeneste som følge av at voldsofre faller helt eller delvis utenfor arbeidslivet» (Vista Analyse AS mfl. 2012:7). Årskostnaden for 2010 i produktivitetstap kalkuleres til 0,7 1,9 mrd. Vi valgte å starte med kvalitative intervju av kvinner som hadde erfaring med lønnsarbeid og hadde opplevd vold fra partner over tid, for å komme på sporet av hvordan det å leve med vold fra partner virker inn på kvinners lønnede arbeidssituasjoner i Norge, «et av verdens mest likestilte land» (Hausmann, Tyson, Bekhouche og Saadia 2013). Vi intervjuet kvinner som hadde opplevd partnervold og hadde vært i arbeid, for å få kunnskap om hvordan det voldelige partnerforholdet virket inn på det å være i lønnsarbeid blant kvinner. Kunnskap ervervet gjennom den kvalitative studien gav utgangspunkt for de konkrete spørsmålene om partnerproblem og arbeid som inngår i den kvantitative studien presentert her. I denne studien ville vi undersøke om kvinner i Norge som har erfart vold fra partner og kvinner uten slik erfaring, har ulik arbeidsdeltakelse, og om handlinger fra partner som gjør lønnsarbeid vanskelig, forekommer blant kvinner med og uten partnervoldserfaring i Norge. Materiale og metode Utvalg Det ble samlet inn data fra to utvalg: ett utvalg fra institusjoner der kvinner søker hjelp på grunn av partnervold og ett tilfeldig befolkningsutvalg med 1500 kvinner, 18 70 år, bosatt i Hordaland (figur 1). For å sikre at vi fikk svar fra et bredt utvalg av kvinner utsatt for alvorlig vold, valgte vi å sende spørreskjema til fem ulike typer hjelpeinstitusjoner for voldsutsatte. Samtidig ønsket vi kunnskap om slike handlinger som vanskeliggjør arbeidsdeltakelse også forekommer i en ordinær befolkningspopulasjon, og sendte derfor spørreskjema til et tilfeldig utvalg av kvinner. Fra hjelpeinstitusjoner deltok elleve krisesentre, tre familievernkontor, tre politidistrikt, tre overgrepsmottak og ett kontor for Alternativ til vold. En kontaktperson ved hver enhet leverte ut spørreskjema til kvinner som søkte hjelp på grunn av vold fra partner. Kontaktpersonen ga informasjon om studien og registrerte utdelte spørre- Universitetsforlaget 273

skjema. Statistisk sentralbyrå (SSB) trakk et tilfeldig utvalg (befolkningsutvalg) i Hordaland og sendte spørreskjema med en purring. Datainnsamlingen foregikk i 2010 og 2011. SSB gav informasjon om yrkesdeltakelse, kvinnens alder, antall barn og etnisitet på aggregert nivå for både de som besvarte og de som ikke besvarte spørreskjemaet i befolkningsutvalget. Kvinnene som ble rekruttert via hjelpeinstitusjoner, var alle kvinner med voldserfaring fra partner. Rekruttering av kvinner utsatt for vold ble valgt utfra kunnskap om at kvinner med mye voldserfaring sjeldnere deltar i ordinære befolkningsstudier (Waltermaurer 2005). For å besvare spørsmålet om sammenhenger mellom erfaringer med psykisk og fysisk vold fra partner og «partnerproblem som vanskeliggjør jobben», delte vi befolkningsutvalget inn i kvinner med og uten voldserfaring. Derved kan vi i analyser få frem hvordan ulike erfaringer fordeler seg i tre grupper: kvinner som søker hjelp på grunn av vold, kvinner i et tilfeldig befolkningsutvalg med voldserfaring og kvinner i et tilfeldig befolkningsutvalg uten erfaring med vold fra partner. I resultatet presenteres de som gruppe 1, 2 og 3. Gruppe 1 (n= 82) er kvinner med voldserfaring fra partner rekruttert via hjelpeinstanser for kvinner utsatt for vold, gruppe 2 (n= 127) er kvinner fra befolkningsutvalget med voldserfaring fra partner, og gruppe 3 (n=342) er kvinner fra befolkningsutvalget uten voldserfaring fra partner (figur 1). Figur 1. Flytdiagram for utvalg og gruppeinndeling 274 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

For å sikre best mulig svarprosent i utvalget fra hjelpeinstitusjonene, rekrutterte vi kontaktpersoner blant de ansatte, besøkte institusjonene og tok hyppig telefonkontakt. Det ble også lagt til rette for at deltakerne kunne svare på spørreskjema i den aktuelle «søke hjelp situasjon» ved at bord, stol, en stille plass og ferdigfrankert svarkonvolutt var stilt til rådighet. Spørreskjemaet Spørreskjemaet inneholder spørsmål om arbeidsdeltakelse, opplevd psykisk og fysisk vold fra partner og partnerproblem relatert til arbeid. Spørsmål om partnerproblem som vanskeliggjør arbeid, er utarbeidet på grunnlag av resultater fra fokusgruppeintervju og individuelle intervju med 17 kvinner med erfaring fra arbeid og vold i nære relasjoner i Norge. Disse spørsmålene omhandler handlinger fra partner som virket direkte inn på arbeidssituasjoner, og opplevelser knyttet til lønnsarbeid og partnerproblem (tabell 3). Spørsmålene har fire svaralternativ (aldri, iblant, ofte, svært ofte). Spørsmålene om psykisk vold fra partner er basert på den validerte korte versjonen (14 spørsmål) av Psychological Maltreatment of Women Inventory om emosjonell/verbal vold og dominans/isolasjonsvold (Tolman 1999). 2 Psykisk vold ble dikotomisert til 0 (aldri + sjelden+ av og til) og 1 (ofte + svært ofte). Alle som skåret 1 på minst to av spørsmålene, ble kategorisert som utsatt for psykisk vold. Dette ble valgt på bakgrunn av tidligere studier som viser at de fleste kvinner som har erfart vold fra partner, rapporterer psykiske voldshandlinger ofte eller svært ofte (11). Det er inkludert 12 spørsmål om fysisk vold som er anvendt i norske studier tidligere (Haaland, Clausen og Schei 2005; Pape og Stefansen 2004). To spørsmål omhandler trusler, mens resten omhandler voldelige handlinger. Spørsmålene ble besvart med ja eller nei, «i løpet av de siste 12 måneder» og «noen gang i løpet av livet». Deltakerne som svarte ja på ett eller flere spørsmål om fysisk vold, ble kategorisert som utsatt for fysisk vold. Variabelen «voldserfaring fra partner» ble definert som utsatt for psykisk vold eller utsatt for fysisk vold og dannet grunnlaget for inndeling av deltakerne i de ulike gruppene (figur 1). En sumskår for alle spørsmålene om psykisk vold ble beregnet. Det samme ble gjort for spørsmålene om fysisk vold. Spørreskjemaet ble oversatt til engelsk for å kunne inkludere ikke norskspråklige deltakere. Kun de som hadde eller hadde hatt en partner, ble inkludert i studien (figur1). Analyse Beskrivende statistikk er gitt ved gjennomsnitt og frekvenser for de tre gruppene. Ulikheter mellom gruppene med hensyn til partnerproblem som vanskeliggjør arbeid, psykisk og fysisk vold er testet med t-tester, Kjikvadrat-tester og Fischers Universitetsforlaget 275

eksakte test. Sammenligning av demografiske variabler i befolkningsutvalget av besvart og ikke besvart spørreskjema ble utført med kjikvadrat-tester (kategoriske variabler) og t-tester (kontinuerlige variabler). Alle analyser er utført med International Business Machines Statistical Package of Social Sciences 20 (SPSS 20). Etiske hensyn Deltakernes sikkerhet var overordnet, i tråd med Verdens helseorganisasjon (WHO) sine etiske retningslinjer (Sullivan og Cain 2004) og Helsinkideklarasjonen. Om kvinnene svarer på spørsmål om privat vold, og bor sammen med den voldelige partneren, kan det representere en fare dersom voldsutøver får kjennskap til dette. Derfor ble det lagt vekt på å tilrettelegge slik at deltakerne rekruttert fra hjelpeinstitusjonene kunne svare på spørreskjema i den aktuelle «søke hjelp situasjon». Studien er godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). REK ga tillatelse til kun å inkludere kvinner, da det er svært få menn ved hjelpeinstitusjoner, og da kostnadene ville bli svært store med et betydelig større befolkningsutvalg som inkluderte menn. Resultater Svarprosenten var 44 prosent blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1), og 36 prosent i befolkningsutvalget (gruppe 2 og 3). De voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1), var yngre (p<0.001) og hadde yngre barn (p<0.001) enn i de to andre gruppene. Det var ingen forskjell i antall barn (tabell 1). Flere var ikke etnisk norske i gruppe 1 enn i gruppe 2 (p=0.002), mens det ikke var forskjell mellom gruppe 2 og 3. Det var færre i lønnsarbeid blant de kvinnene som rapporterte vold fra partner: Blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1), var 45 prosent i lønnsarbeid, blant kvinner med voldserfaring i befolkningsutvalget (gruppe 2) var 75 prosent i lønnsarbeid og blant kvinner uten voldserfaring i befolkningsutvalget (gruppe 3) var 84 prosent i lønnsarbeid (figur 2). Forskjellene i arbeidsdeltakelse var signifikante både mellom gruppe 1 og 2 (p<0.001) og mellom gruppe 2 og 3 (p=0.002). Tabell 1. Bakgrunnsdata om de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1), kvinner fra befolkningsutvalg med voldserfaring fra partner (gruppe 2) og uten voldserfaring fra partner (gruppe 3). Gj. Snitt= Gjennomsnitt Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gj.snitt (SD) Gj.snitt (SD) Gj.snitt (SD) Alder 38.2 (11.2) 42.7 (13.6) 45.5 (13.2) Alder på yngste barn 11.2 (9.8) 16.5 (12.2) 17.3 (12.4) Antall barn 2.2 (1.0) 2.1 (0.96) 2.4 (1.04) 276 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

Figur 2.. Prosentvis arbeidsdeltakelse blant kvinner utsatt for vold fra partner rekruttert via hjelpetilbud til voldsutsatte (gruppe 1), kvinner fra tilfeldig utvalg av befolkning med voldserfaring fra partner (gruppe 2) og kvinner fra tilfeldig utvalg av befolkning uten voldserfaring fra partner (gruppe 3). Gruppe 1 rapporterte mer fysisk og psykisk vold enn gruppe 2 (tabell 2). Partnerproblem som gjorde lønnsarbeid vanskelig, forekom oftere i gruppe 1 og 2 enn i gruppe 3 (tabell 3). For eksempel rapporterte 91 prosent av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp, konsentrasjonsproblemer på grunn av partnerproblem (gruppe 1). Tilsvarende tall var 57 prosent i gruppe 2 (voldsutsatte i befolkningsutvalget) og 8 prosent i gruppe 3 (ikke voldsutsatte i befolkningsutvalget). I gruppe 1 var 82 prosent holdt våken om natten før jobb, mens dette gjaldt 39 prosent i gruppe 2 og 4 prosent i gruppe 3. På spørsmål om partner hadde hindret dem i å delta i sosiale aktiviteter på jobb, svarte 68 prosent av de voldsutsatte som søkte hjelp (gruppe 1), ja, mens dette gjaldt 15 prosent i gruppe 2 og 1 prosent i gruppe 3. Tabell 2. Gjennomsnittskår av fysiske og psykiske voldshandlinger blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1) og blant kvinner i befolkningsutvalg med voldserfaring fra partner (gruppe 2). Gj.snitt= Gjennomsnitt Gruppe 1 Gruppe 2 Gj.snitt (SD) Gj.snitt (SD) Forskjell i 95 prosent KI* gj.snitt Psykisk vold 1 53.9 (14.6) 27.0 (12.4) 26.8 [22.9 30.9] Fysisk vold 2 7.7 (3.2) 3.1 (3.0) 4.6 [3.7 5.5] * KI = konfidensintervall 1Psykisk vold, sum skår (minimum=14, maksimum=70) 2Fysisk vold, sum skår (minimum=0, maksimum=12) Universitetsforlaget 277

Tabell 3. Forekomst av partnerproblem som vanskeliggjør lønnsarbeid blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp (gruppe 1), blant kvinner fra befolkningsutvalg med voldserfaring fra partner (gruppe 2) og blant kvinner fra befolkningsutvalget uten voldserfaring fra partner (gruppe 3). 278 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

Forskjeller mellom gruppene i befolkningsutvalget (2 og 3) var signifikante for alle spørsmål om partners handlinger relatert til deres jobbsituasjon, bortsett fra «ringt deg på arbeid/skole», «redd for partner på vei til og fra jobb» og «irettesatt på jobb» (tabell 3). Det var også signifikante forskjeller i alle partnerproblem relatert til jobb mellom de voldsutsatte som søkte hjelp og de voldsutsatte i befolkningsutvalget (gruppe 1 og 2), bortsett fra «ringt deg på arbeid/skole» (gruppe 1: 66 prosent, gruppe 2 og 3: 76 prosent ). I denne fremstillingen er iblant/ofte og svært ofte slått sammen til en kategori. Deler vi dette opp igjen i «iblant», «ofte» og «svært ofte», fordeler svarene seg ulikt: 14 prosent i gruppe 1 svarte at partneren ringte henne på jobben svært ofte, mens 4 prosent rapporterte dette i gruppe 2 og 3. Det er altså relativt mange i befolkningsutvalget som svarte at de blir oppringt iblant og ofte, til forskjell fra svært ofte, i motsetning til utvalget fra hjelpeinstanser for voldsutsatte. Andelen som rapporterte følelse av skam i forhold til arbeid på grunn av problem med partner/ekspartner var signifikant forskjellig mellom gruppene: 74 prosent i gruppe 1, 19 prosent i gruppe 2 og 1 prosent i gruppe 3. Analyser av forskjeller mellom de som svarte på og de som ikke svarte på befolkningsundersøkelsen, viste følgende: 80 prosent av kvinnene som svarte på spørreskjemaet var i arbeid, mens dette gjaldt 69 prosent blant de som ikke svarte (p<0.001). Kvinnene som besvarte spørreskjemaet, var i gjennomsnitt nesten 2 år eldre (p=0.017), hadde oftere barn og flere barn enn de som ikke svarte (p<0.001). Det var en høyere andel kvinner født i Norge blant de som svarte (86 prosent versus 82 prosent, p=0.016), men ingen forskjell i statsborgerskap (94 prosent versus 91 prosent, p=0.083) sammenlignet med de som ikke svarte. Diskusjon Mindre enn halvparten av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp, var i lønnsarbeid. Dette viser en betydelig lavere sysselsetting enn blant ikke-voldsutsatte kvinner i denne studien. Disse funnene støttes av annen forskning både nasjonalt og internasjonalt (Alsaker mfl. 2009; McFarlane mfl. 2000; Sentio Research 2012; Swanberg mfl. 2006; Tolman og Wang 2005). Tre av fire kvinner som var utsatt for vold fra partner i befolkningsutvalget i vår studie, var i lønnsarbeid. Dette er lavere enn blant kvinner uten slik erfaring i vår studie, men tilsvarer kvinner i Norge i samme aldersgruppe i 2010. 3 Det høye antall sysselsatte blant de voldsutsatte i befolkningsutvalget i vår studie kan skyldes en skjevfordeling på grunn av lav svarprosent. Dette kan skyldes at yrkesaktive kvinner i større grad deltok fordi undersøkelsen hadde fokus på arbeid. Andel kvinner i lønnsarbeid viste seg også å være høyere blant de som svarte, enn blant de som ikke svarte på befolkningsundersøkelsen. Handlinger fra partner som gjør lønnet arbeid vanskelig, forekom betydelig oftere blant kvinner som hadde erfart vold fra partner, og nesten ikke blant kvinner Universitetsforlaget 279

som ikke har erfart vold fra partner. For eksempel hadde nesten halvparten av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp, og fem prosent av kvinnene blant de voldsutsatte i befolkningsutvalget, blitt nektet å se etter jobb, mens dette aldri forekom blant kvinnene som levde med partnere som ikke utøvet fysisk eller psykisk vold. Trusler, sjalusi, isolasjon og kritikk relatert til yrkesaktivitet viser samme mønster. Kun på ett av spørsmålene, «ringt til deg på arbeid/skole», fant vi ingen forskjeller. Da vi analyserte denne variabelen med hver kategori (iblant, ofte og svært ofte) hver for seg, fant vi forskjeller i kategorien «svært ofte»: Langt flere av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp rapporterte «svært ofte». Denne handlingen er trolig mer flertydig enn de andre vi etterspurte, da en telefon for å avtale innkjøp av middagsmat på veien hjem er noe annet enn en kontrollerende telefon-oppringing fra en voldelig partner. Deltakerne som rapporterte hyppigst handlinger fra partner som skaper vanskeligheter på jobben (gruppe1), rapporterte også betydelig mer opplevelse av redsel, skam og konsentrasjonsproblem i relasjon til jobb. To tredjedeler av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp, hadde opplevd å komme for seint, en tredjedel hadde mistet jobben eller blitt irettesatt på jobben på grunn av situasjoner som var knyttet til partnerproblemene. Blant kvinner som ikke hadde erfart partnervold, forekom slike handlinger sjelden. Felles for disse handlingene var trusler om å skade henne, eller noen hun var glad i, eller handlinger som påvirket kvinnenes muligheter til å fungere like godt i jobben som de ellers kunne gjort. Dette er i tråd med Isdals (Isdal 2000:36) definisjon av vold om at handlingene fra partner får kvinnene til å opptre annerledes i forhold til arbeid enn det de selv ønsker. Voldshandlingene skaper redsel og frykt som frarøver de voldsutsatte mulighet til avslappet tilstedeværelse i eget liv, noe som reduserer både kreativitet og livskvalitet (Møller 2000 og Alsaker mfl. 2006). Handlingene beskriver mannlige partneres inngripen i kvinners rett til å delta i et arbeidsliv på egne premisser. At slike handlinger er svært uvanlig i parforhold der vold ikke forekommer, kan tolkes som at kjønnslikestillingen i Norge er kommet langt. Kjønnslikestilling handler enkelt sagt om like muligheter til å kunne bruke sine livsressurser i et samfunn uavhengig av hvilket kjønn man tilhører. Velstand og utdanning i seg selv bidrar ikke nødvendigvis til å redusere partners vold mot kvinner, men det gjør det lettere for kvinner å bryte ut og klare seg selv (Campbell 2002). Tre av fire av de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp på grunn av vold i denne studien, rapporterte skam i forhold til arbeid på grunn av problemer med partner/ ekspartner. Dette viser at psykisk og fysisk vold fra partner fremdeles oppleves som et skambelagt fenomen i den «private sfære». Blant deltakerne som ikke hadde erfart partnervold, var det kun en av hundre som rapporterte slik skam. Skam utløses av en følelse av ikke å være bra nok, elskverdig nok og ikke strekke til, og dette er noe som ofre for krenkelser ofte sliter med (Vetlesen 2001). 280 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

Når kvinner nektes lønnsarbeid og hindres i å delta i lønnsarbeid og sosialt samvær i jobbsammenheng, kan en si at de nektes anerkjennelse som et selvstendig subjekt i samfunnet. Arbeid er ifølge den tyske filosofen Axel Honneth av betydning for vår opplevelse av å føle oss verdsatt i et samfunn (Honneth 2008). Vår opplevelse av oss selv som verdifulle er avhengig av anerkjennelse både i en hjemlig sfære, i arbeid og i rettssystem. Vi er innfelt i sammenhenger og vår identitetsopplevelse er knyttet til de relasjoner vi inngår i til enhver tid. Kvinner som utsettes for vold, opplever alvorlige angrep mot en god identitetsopplevelse. Slike angrep er krenkelser som kan frata mennesker opplevelse av å ha verdi. Forskning viser at kvinner utsatt for partnervold, i større grad enn andre velger selvmord, noe som kan sees på som den ytterste konsekvens av selvforkastelse (Devries, Watts, Yoshihama, Kiss, Schraiber, Deyessa, Heise, Durand, Mbwambo, Jansen, Berhane, Ellsberg og Garcia-Moreno 2011). At lønnsarbeid kan bidra til å redusere selvmord blant kvinner, er en tanke som også ble fremmet av Emilie Durkheim på 1800-tallet (Østerberg 1986:219), uten at det i denne sammenheng ble knyttet til vold fra partner. Arbeid innbefatter det Honneth (2003) benevner som «sosial verdsettelse». Lønnsarbeid kan være spesielt viktig for kvinner som opplever vold fra partner, som en motsats til den mangel på anerkjennelse i den private sfære som vold i nære relasjoner representerer. Nesten alle som søkte hjelp på grunn av partnervold og mer enn halvparten av voldsutsatte i befolkningsutvalget, rapporterte konsentrasjonsproblem i arbeid på grunn av problemer med partner i vår studie. Konsentrasjonsproblem er alvorlig, spesielt i relasjon til å utføre et arbeid. Det kan derfor være av betydning at tegn på dette settes i sammenheng med aktuelle eller tidligere voldserfaringer i hjemmet, og at adekvat hjelp tilbys (WHO 2013). Konsentrasjonsproblem kan gjøre det vanskelig for voldsutsatte kvinner å utføre et tilfredsstillende arbeid (Logan, Shannon, Cole og Swanberg 2007; Swanberg, Macke og Logan 2006). Om konsentrasjonsproblemene er relatert til angst og uro i her og nå situasjon, bekymringer for hva som kan skje når en kommer hjem, eller om barn blir hentet i barnehage eller på skolen som avtalt, eller er et resultat av tidligere voldserfaringer, kan vi ikke si noe om på bakgrunn av disse dataene. Effektene er uansett alvorlige. Annen forskning viser imidlertid at konsentrasjonsproblem også er et sentralt symptom knyttet til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) (Kimerling mfl. 2009), en lidelse som forekommer hyppig blant kvinner utsatt for alvorlig psykisk og eller fysisk partnervold (Pico- Alfonso 2005; Pico-Alfonso mfl. 2006; Weaver, Allen, Hopper, Maglione, McLaughlin, McCullough, Jackson og Brewer 2007). Annen forskning viser (Weaver 2007) sammenheng mellom fysisk vold og da spesielt voldtekt og selvmordstanker, mens de to førstnevnte studier også undersøker psykisk vold og finner at psykisk vold predikerer PTSD, mens fysisk vold ikke gjør det. «Handlinger som vanskeliggjør arbeid» i vår studie representer i hovedsak handlinger av psykisk vold i kategorien «kontroll og dominans». Slike handlinger er Universitetsforlaget 281

det M. Johnsen (1995, 2006) benevner som «intimterrorisme». Vi finner også, i tråd med hans studier, at slike handlinger forekommer spesielt ofte blant kvinner som søker hjelp på grunn av vold fra partner. Vår studie viser videre at partner også kan true kvinnen til ikke å gå på jobb. Dette kan føre til fravær som blir registrert som skulk. Vi har ikke oversikt over fravær i vår studie. En svensk studie har imidlertid vist at kvinner som har erfart partnervold, har betydelig mer fravær fra jobb enn kvinner uten slik erfaring (Hensing, 2000). Vår studie indikerer at en del fravær kan være høyst ufrivillig. I en nylig analyse av kostnader i forbindelse med vold mot kvinner i Norge, estimeres tapt arbeid som den største sosioøkonomiske kostnaden (Vista Analyse AS mfl. 2012). Denne kostnadsanalysen fremhever også de kostander som ikke kan kalkuleres, som tap av livskvalitet, helse og materielle skader. Vold fra partner innebærer således ikke bare tap av selvtillit, livskvalitet og helse (Alsaker, Moen, Nortvedt og Baste 2006; Eberhard-Gran mfl. 2007, Schei og Eskild 2007), men også arbeidsmuligheter, lønn og pensjon (Hensing 2000; Perrin, Yragui, Hanson og Glass 2011; R.M. Tolman og Wang 2005). Internasjonalt anvendes nå også begrepet «økonomisk vold»: Economic abuse involves behaviors that control a women s ability to acquire, use and maintain economic resources, thus threatening her economic security and potential for self-sufficiency. (Adams, Sullivan, Bybee og Megan 2008:564) Økonomisk vold som begrep har den styrke at nettopp tap av lønn blir tydeligere, samtidig fanger ikke begrepet at vanskeligheter relatert til lønnet arbeid også innebærer vanskeligheter med anerkjennelse, den «sosiale verdsettelse» og problemer i form av skam og konsentrasjonsvansker. Undersøkelsens styrker og begrensninger Det er en styrke at denne studien har utvalg både fra en gruppe kvinner med betydelig voldserfaring og kvinner med og uten voldserfaring fra et tilfeldig befolkningsutvalg. Yrkesdeltakelse og voldserfaring blant de voldsutsatte kvinnene som søkte hjelp og i befolkningsutvalget, var signifikant forskjellig, og viser nødvendigheten ved å ha med begge gruppene for å belyse kompleksiteten i studier som omhandler kvinner utsatt for vold i nære relasjoner. Dette er i tråd med Michael Johnsens (2006) påstander om at vold fra partner fremtrer ulikt i ulike populasjoner. Forskjellene trenger imidlertid ikke tyde på at dette er fundamentalt ulike fenomen. En studie fra USA viser at jo mer alvorlig partnervold kvinnene hadde erfart, desto sjeldnere ville de svare på spørsmål om vold fra partner i en telefonsurvey, dersom partner var i et rom ved siden av (Waltermaurer 2003). Vold fra partner holdes oftest skjult og kan være farlig å avsløre, og svarprosenten er ofte lav i tilsvarende studier som vår (Gracia 2004; Waltermaurer 2003). Lav svarprosent i vår studie gjør det vanskelig å generalisere funnene. Det ble gjort et betydelig arbeid for å 282 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

bidra til trygghet for deltakerne rekruttert via hjelpeinstitusjoner, samt for å bidra til økt svarprosent. Svarprosenten ble likevel lav. Ansikt til ansikt-intervju med spørreskjema har vist seg å bidra til høyere svarprosent, men dette er betydelig mer kostbart og tidkrevende (Garcia-Moreno, Jansen, Ellsberg, Heise og Watts 2006; Vatnar og Bjorkly 2010). Vår studie viser samsvar med andre studier når det gjelder graden av psykisk og fysisk vold som rapporteres i studier blant kvinner ved norske krisesentre (Alsaker mfl. 2011) og i normalbefolkningen (Neroien og Schei 2008), noe som antyder at resultatene kan være representative. Konsekvenser og videre forskning Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), rettsvesenet, somatiske og psykiske helsehjelpinstitusjoner så vel som arbeidsgivere som kommer i kontakt med kvinner utsatt for vold fra partner, må ha kunnskap om at kvinner i en slik situasjon trenger hjelp og støtte, og kunne formidle de nødvendige kontakter og sørge for at saken følges opp. Det har vært en omfattende politisk innsats for å få bukt med familievoldsproblemene i Norge de siste 30 årene, men fremdeles finnes det store utfordringer (Jonassen 2013). En av utfordringene er mangel på kunnskap om fenomenet blant ansatte i etater som er satt til å yte hjelp (Jonassen, Olsvik, Hjemdal 2008). Studier fra andre land forteller oss at kvinnenes grad av åpenhet og ønske om hjelp, er relatert til hvor kvinnene er i prosessen for å oppnå endring (Enander og Holmberg 2008: Perrin mfl. 2011). Når et tabu brytes i form av åpenhet, starter ofte prosessen med å bryte ut av et vanskelig forhold. Når tema «vold i nære relasjoner» blir synliggjort gjennom politiske handlingsplaner, stortingsmeldinger, lovendringer og forskning, kan dette bidra til økt handlingskompetanse i de offentlige hjelpeetatene. Mange kvinner som er utsatt for vold i nære relasjoner, vil oppsøke lege for helseproblem som kan relateres til dette forholdet (Eberhard-Gran, Schei og Eskild 2007; Steen og Hunskår 2004), men ofte vil de skjule at de er utsatt for vold, med mindre de blir spurt direkte (Wong Lo Fo, Wester, Mol, Romkens, Hezemans og Lagro-Janssen 2008). Ettersom de sjelden blir spurt direkte, holdes problemet innenfor den private sfære. WHO har nylig kommet med råd for tiltak i klinisk og politiske sammenheng (WHO 2013). En motstand mot å avdekke partnervold (også blant profesjonelle hjelpere) er blant annet relatert til usikkerhet om hvilken hjelp som er best å tilby og manglende kunnskap om langtidseffekter av ulike hjelpetilbud i Norge. Vi trenger mer forskning på lønnsarbeidets så vel som utdanningsmuligheters betydning for kvinners mestring av livet etter et eventuelt brudd fra en voldelig partner. Dette vil kreve forskning med longitudinelt design over flere år. Universitetsforlaget 283

Konklusjon Kvinner som har erfaring med fysisk og psykisk vold fra partner, er sjeldnere i arbeid enn kvinner uten slik erfaring også i Norge. Jo mer psykisk og fysisk vold deltakerne hadde erfart, desto hyppigere forekom slike handlinger fra partner som gjorde det vanskelig å være i arbeid. Slike handlinger forekom sjelden eller aldri blant kvinner som ikke har erfart vold fra partner, noe som kan tyde på at kjønnslikestillingen er kommet langt i ikke-voldelige partnerforhold. Studiens resultater indikerer at kunnskap om handlinger som gjør lønnsarbeid vanskelig, bør inkluderes i forståelsen av hva vold i nære relasjoner handler om. Hjelpeinstanser bør være oppmerksomme på at konsentrasjonsproblem, søvnproblem og å være utenfor arbeidslivet kan ha sammenheng med vold fra partner og bidra til å avdekke dette, slik at kvinnene kan få hjelp tidlig. noter 1 Takk til alle kvinner som har tatt seg tid til å besvare spørreskjema. Takk til alle hjelpeinstitusjoner som bidro med å dele ut spørreskjema og gi informasjon om studien til voldsutsatte kvinner. Takk til ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Takk til Justisdepartementet for økonomisk bidrag til øking av antall deltakere i befolkingsstudien. Prosjektet i sin helhet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler. 2 Richard Tolman gav tillatelse til oversettelse og bruk av hans instrument i denne undersøkelsen. Instrumentet har fem svaralternativ (aldri, sjelden, av og til, ofte, svært ofte). Instrumentet er anvendt i tidligere norske og internasjonale undersøkelser. 3 Justert for alder med bakgrunn i data fra SSB. litteratur Alsaker, Kjersti, Kjell Kristoffersen, Bente E. Moen,Valborg Baste 2011. «Threats and Acts of Intimate Partner Violence Reported by Users at Norwegian Women's Shelters». Journal of Interpersersonal Violence 26 (5):950 970. Alsaker, Kjersti, Bente E. Moen og Valborg Baste 2009. «Employment, Experiences of Intimate Partner Violence and Health Related Quality of Life.» Journal of Psychology and Counseling14:0060 0063. Alsaker, Kjersti, Bente E. Moen, Monica Wammen og Valborg Baste 2006. «Low Health-Related Quality of Life Among Abused Women». Quality of Life Research 15 (6):959 965. Campbell, Jacquelyn 2002. «Health Consequences of Intimate Partner Violence». Lancet 359 (9314):1331 1336. Devries, Karen, Charlotte Watts, Mieco Yoshihama, Ligia Kiss, Lilia Blima Schraiber, Negussie Deyessa, Lori Heise, Julia Durand, Jessie Mbwambo, Henrica Jansen, Yemane Berhane, Mary Ellsberg og Claudia Garcia-Moreno 2011. «Violence Against Women is Strongly Associated with Suicide Attempts : Evidence From the WHO Multi-Country Study on Women's Health and Domestic Violence Against Women». Social Science & Medicine (73):79 86. Eberhard-Gran, Malin, Berit Schei og Anne Eskild 2007. «Somatic Symptoms and Diseases are More Common in Women Exposed to Violence». Journal of General Internal Medicine 22 (12):1668 1673. Falkum, Erik, Karsten Hytten og Bengt Olavesen 2011. «Anerkjennelsens psykologi». Tidsskrift for Norsk Psykologiforening 48 (11):1080 1085. Garcia-Moreno, Claudia, Henrica A.F.M. Jansen, Mary Ellsberg, Lori Heise, Charlotte H. Watts 2006. «Prevalence of Intimate Partner Violence: Findings from the WHO Multi-Country Study on Women's Health and Domestic Violence». Lancet 368 (9543):1260 1269. Gracia, Enrique 2004. «Unreported Cases of Domestic Violence Against Women: Towards an Epidemiology of Social Silence, Tolerance, and Inhibition». Journal of Epidemiology and Community Health 58 (7):536 537. Haaland, Thomas, Stein-Erik Clausen og Berit Schei 2005. Vold i parforhold. NIBR-Rapport 2005:3. Oslo: NIBR. Hausmann, Ricardo, Laura D. Tyson, Yasmina Bekhouche, World Economic Forum og Saadia Zahidi 2013. «The Global Gender Gap Report». I: W.E. Forum (red.): Insight Report. World Economic Forum. 91 93 route de la Capite. CH-1223 Cologny/Geneva, Switzerland. 284 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014

Hensing, Gunnel og Kristina Alexanderon 2000. «The Relation of Adult Experience of Domestic Harassment, Violence and Sexual Abuse to Health and Sickness Absence». International Journal of Behavioral Medicine 7 (1):1 18. Honneth, Axel 2003. Behovet for anerkendelse: en tekstsamling. København: Hans Reitzel. Honneth, Axel 2008. Kamp om anerkjennelse: om de sosiale konfliktenes moralske grammatikk. Oslo: Pax forlag. Isdal, Per 2000. Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. Johnson, Michael P. 2006. «Conflict and Control: Gender Symmetry and Asymmetry in Domestic Violence». Violence Against Women 12 (11):1003 1018. Johnson, Michael P. 1995. «Patriarchal Terrorism and Common Couple Violence; Two Forms of Violence Against Women». Journal of Marriage and Family 57:283 294. Jonassen, Wenche 2013. «Fra kvinnemishandling til vold i nære relasjoner. Regjeringens handlingsplaner mot vold.» Tidsskrift for kjønnsforskning 1:46 62. Jonassen, Wenche, Hanne Sogn, Vigdis Mathisen Olsvik, Ole Kristian Hjemdal 2008. Kunnskap kvalitet kapasitet. En nasjonal utredning om krisesentrenes kompetanse og tilgjengelighet. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Kimerling, Rachel, Jennifer Alvarez, Joanne Pavao, Katelyn P. Mack, Mark W. Smith og Nikki Baumrind 2008. «Unemployment Among Women: Examining the Relationship of Physical and Psychological Intimate Partner Violence and Posttraumatic Stress Disorder». Journal of Interpersonal Violence 24 (3):450 463. McFarlane, Judith, Ann Malecha, Julia Gist, Pamela Schultz, Pam Willson og Nina Fredland 2000. «Indicators of Intimate Partner Violence in Women's Employment: Implications for Workplace Action». Official Journal of the American Association of Occupational Health Nurses 48 (5):215 220. Møller, Mogens 2000. I fars vold. Oslo: Kommuneforlaget. Nerøien, Astrid Irene og Berit Schei. 2008. «Partner Violence and Health: Results from the First National Study on Violence Against Women in Norway». Scandinavian Journal of Public Health 36 (2):161 168. NOU 2003. Retten til et liv uten vold: menns vold mot kvinner i nære relasjoner: With summary in English. Norges offentlige utredninger. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. Pape, Hilde og Kari Stefansen 2004. Den skjulte volden? Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Perrin, Nancy A., Nanette L. Yragui, Ginger C. Hanson og Nancy Glass 2011. «Patterns of Workplace Supervisor Support Desired by Abused Women». Journal of Interpersonal Violence 26 (11):2264 2284. Pico-Alfonso, Maria A. 2005. «Psychological Intimate Partner Violence: The Major Predictor of Posttraumatic Stress Disorder in Abused Women». Neuroscience and Biobehavioral Reviews 29 (1):181 193. Pico-Alfonso, Maria A., Isabel M. Garcia-Linares, Nuria Celda-Navarro, Concepcion Blasco- Ros, Enrique Echeburua og Manuela Martinez 2006. «The Impact of Physical, Psychological, and Sexual Intimate Male Partner Violence on Women's Mental Health: Depressive Symptoms, Posttraumatic Stress Disorder, State Anxiety, and Suicide». Journal of Women's Health (Larchmt) 15 (5):599 611. Postmus, Judy L., Sara-Beth Plummer, Sarah McMahon, N. Shaanta Murshid og Mi Sung Kim 2012. «Understanding Economic Abuse in the Lives of Survivors». Journal of Interpersonal Violence 27 (3):411 430. Schei, Berit og Leiv S. Bakketeig 2007. Kvinner lider menn dør. Folkehelse i et kjønnsperspektiv. Oslo: Gyldendal Akademiske. Scott, Jacqueline, Rosermary Crompton og Clare Lyonette 2010. Gender Inequalities in the 21st Century. New Barriers and Continuing Constrains. UK: Edward Elgar Publishing. Sentio Research 2012. Rapportering fra krisesentertilbudene 2011. Stark, Evan og Anne Flitcraft 1996. Women at Risk. Domestic Violence and Women's Health. Thousand Oaks, California: SAGE Publications, Inc. Sullivan, Chris og Demetria Cain 2004. «Ethical and Safety Considerations When Obtaining Information From or About Battered Women for Research Purposes». Journal of Interpersonal Violence 19 (5):603 618. Swanberg, Jennifer E., Caroline Macke og T.K. Logan 2006. «Intimate Partner Violence, Women, and Work: Coping on the Job». Violence and Victims 21 (5):561 578. Tolman, Richard M. 1999. «The Validation of the Psychological Maltreatment of Women Inventory». Violence and Victims 14 (1):25 37. Tolman, Richard M. og Hui-Chen Wang 2005. «Domestic Violence and Women's Employment: Fixed Effects Models of Three Waves of Women's Employment Study Data». American Journal of Community Psychology 36 (1 2):147 158. Vatnar, Solveig Karin og Ståle Bjorkly 2010. «Does It Make Any Difference if She is a Mother? An Interactional Perspective on Intimate Partner Violence with a Focus on Motherhood and Pregnancy». Journal of Interpersonal Violence 25 (1):94 110. Vetlesen, Arne Johan 2001. «Det er ofrene som skammer seg». I: Trygve Wyller (red.): Skam. Perspektiver på skam, ære og skamløshet. Bergen: Fagbokforlaget. Vista Analyse AS, Ingeborg Rasmussen, Steinar Strøm, Sidsel Sverdrup og Haakon Vennemo 2012. Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner (Justisdepartementet, Trans.) (Vol. 41): Vista Analyse AS www.vista-analyse.no. Universitetsforlaget 285

Waddell, Gordon og Kim Burton 2006. Is Work Good for Health and Well-Being? Report, TSO (The Stationery Office Norwich). Waltermaurer, Eve 2003. «Issues in Estimating the Prevalence of Intimate Partner Violence». Journal of Interpersonal Violence 18:959 974. Waltermaurer, Eve 2005. «Measuring Intimate Partner Violence (IPV): You May Only Get What You Ask For». Journal of Interpersonal Violence 20 (4):501 506. Weaver, Terri L., Janice A. Allen, Elizabeth Hopper, Melissa L. Maglione, Dorcas McLaughlin, Mary Ann McCullough, Mary K. Jackson og Teresa Brewer 2007. «Mediators of Suicidal Ideation Within a Sheltered Sample of Raped and Battered Women». Health Care for Women International 28 (5):478 489. Wong Lo Fo, Sylvie, Fred Wester, Saskia Mol, Renee Romkens, Door Hezemans og Tine Lagro-Janssen 2008. «Talking Matters: Abused Women's Views on Disclosure of Partner Abuse to the Family Doctor and its Role in Handling the Abuse Situation». Patient Education and Counseling 7 (3):386 394. WHO 2013. Responding to Intimate Partner Violence and Sexual Violence Against Women.WHO Clinical and Policy GuidlinesGeneva, Switzerland. Ytre-Arne, Brita 2013. «Vi er altsaa dog allerede midt ude i det offentlige Liv. Mediomtale av kvinnestemmerett 1890 1913». Tidsskrift for kjønnsforskning 37 (3-4):257 273. Østerberg, Dag 1986. «Emilie Durheims samfunnslære». Elementær samfunnvitenskapelig metode. Bergen: Universitetsforlaget 286 Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3 4-2014