GOD VILJE ER IKKE NOK AUST AGDER FYLKESKOMMUNE, 22 MAI - 2017, BODIL J. HOUG
Hvem er jeg
4
Mobbebegrepet Negative handlinger (Ondsinnede?) Gjentakelser over tid Ubalanse i styrkeforhold
Individ eller gruppeteori «Statusendringer er «farlige» for gruppeordnen. Endringene blir en kilde til redsel og uro, fordi alle medlemmer av gruppa risikerer å bli ekskludert. Mobbing forekommer når grupper reagerer på denne uroen. Trusselen mot ordnen i gruppa blir rettet mot enkeltindivider; disse individene blir systematisk ekskludert som «den andre».» Robin May Schott, 2014
Def. mobbing (Lund) Mobbing av barn er handlinger fra voksne og eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet (Ingrid Lund)
Hva virker? De 4 skoletypene De gode som ikke vet hvorfor De som er dårlige og som ikke vet hvorfor De som er dårlige som vet hvorfor De som er gode og vet hvorfor Petter Skarheim Ledelse (Som vil noe Har et mål) Kollektiv kompetanse Bygge på kunnskap (forskning og erfaring) Være på vei (Lærende organisasjon)
JUS +PEDAGOGIKK = SANT JUS + PEDAGOGIKK + LEDELSE = SANT Jusen setter rammer Pedagogikken får oss i mål
«Vi som skoleeier tar tak i denne type saker umiddelbart og har fast oppfølging med hver enkelt skole og rektor tre ganger i året. Da har vi spesielt fokus på elevenes fysiske og psykososiale miljø.»
Media og omdømme Opplever manglende samsvar mellom realiteten i skolen og skolens omdømme Opplever at media velger en vinkling og holder fast på den Ansatte i konstant redsel for nye oppslag i media Omdømmebygging handler om å forbedre seg og gjøre forbedringene kjent
Holdninger «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste» Oppvekstsjef «Han er nok skyld i mye av det selv.» «Hadde det ikke vært for sosiale medier så hadde ikke dette skjedd» (Rektor) 12
Her mobber vi ikke, for det har rektor sagt!
De vanskelige mobbesakene «Hvis du merker det er mobbing skal vi slå til umiddelbart» (Torbjørn Røe Isaksen) «Jeg synes vi skal tenke oss litt om da. Jobb godt, men kanskje litt langsomt» (Erling Roland) A B C D Synkrontiltak
Omdømmestyring Ikke mulig å styre omdømmet Omdømmet kan påvirkes ved at vi tar tak i egne verdier og egen atferd Vi bygger omdømme Omdømmebygging handler om å forbedre seg og gjøre forbedringene kjent Et godt omdømme kan aldri være noe annet enn et biprodukt
De største endringene Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeier
Enkeltvedtak Systemtiltak Individtiltak Oppfølging
Krenkelser av voksne Hei. Her kommer dagens lille rapport. 1 time norsk(jeg vikar) Kom inn i timen med mat men jeg sa det var ok. Laget mye uro. Ville ikke lese som resten av klassen. 2 time Historie(jeg vikar) Mye mye prat, uro og han forstyrrer de rundet seg.ville ikke gjøre noe fag. 3 time matte(jeg vikar) Ville overhode ikke gjøre oppgaven som klassen jobbet med. Han "dreit" i det som han selv sa. Han er veldig høyrøstet(skriker) i timen og forstyrrer veldig de rundt seg som jeg etterhvert flyttet litt på. 4 time matte(jeg vikar) Kom til meg å sa han hadde spist og drukket i storefri men at han hadde vondt i hodet. Han lurte på om jeg kunne gjøre noe med det. Jeg ba han sette seg ned å slappe av. Det ble ikke mye ro da han hyler og skriker. Han valgte å ikke gjøre fag men satt mye å tegnet på veggen, skriker og prater høyt. Det er ikke ofte jeg har sett han slik han har vært i deg! 5 time RLE Mye mye høy støy og hører IKKE på henvendelse fra lærer/ass eller andre medelever. Gjør svært lite fag. 6 time RLE Holdt en lite presentasjon for klassen. Dette gikk relativt greit. Stiller seg etter dette opp i klassen med hendene i været og "skriker" jeg er flink jeg. Jeg har også i dag fått gjennomgå i "glatte" lag, han er til tider direkte "stygg" i munnen mot/til meg og blir sint på andre i klassen når de gir utrykk for at de ikke er enig i hans beskrivelse av meg. Ble litt for voldsomt i denne timen så Ida tok han med ut og pratet med han. Dette var dagens. Hilsen Lise
Stægatrappa
Re-aktiv aggresjon Lar seg lett provosere Lav frustrasjonsterskel Overtolker ofte på en fiendtlig måte Grensesetting tolkes negativt Blir ofte avvist fra jevnaldrende
REAKTIV AGGRESJON TOLKNING TRIGGERE - HINDRING - KRENKELSE (frustrasjon) SINNE Redsel AGGRESJON Kognitivt sammenbrudd
Pro-aktiv aggresjon Er ikke så synlig (Ikke handlinger) Ytrer seg gjennom komplekse relasjons- og gruppeprosesser Ofte status blant jevnaldrende Kombinerer ofte aggresjon og prososial atferd Eks. utestenging, ryktespredning, maktdominans Stimulans - Bringe fram avmakt hos andre Gruppefølelse ved å bringe fram en ytre fiende Applaus (belønning) Sosial støtte «hvis ikke du er med meg så er du mot meg» press.
Ironiens tidsalder
Donald Trump effect Da han presenterte seg som presidentkandidat brukte han 2 minutter av talen på å presentere det problematiske ved mexicanske immigranter.
Når er vi gode kollegaer? Enhver lærer skal bestrebe sig for et godt kollegialt samarbeide med sine kolleger og skal avholde sig fra enhver innblanding i andres gjerning. (Skoleplan for Lillestrøm Folkeskoler, Lillestrøm Skolestyre 1930)
Organisasjonskultur Kultur kan forstås som praksis som gjør at en gruppe handler og samhandler på en måte fremfor en annen Problemer oppstår når det blir misforhold mellom innhold i planer og vedtak og konkret handling Utfordring å bringe dem nærmere hverandre hvordan gjør man det?
Tilhørighet Mobbet Ledelse Samarbeidskultur LÆRER- AUTORITET Mobber andre
Kulturformer (A. Hargreaves) Spontant samarbeid Bevegelig mosaikk Balkanisering Individualisme Felles forståelse Klasseledelse Mobbing Krenkelse Sanksjon Tilbakemelding Ros Korreksjon Påtvunget kollegialitet
Gruppearbeid «Jeg hater det når vi f. eks skal ha mattesamarbeid så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg» Jente 14
Hvordan merker dere at læreren ikke liker en elev? (Drugli) Behandler henne/han urettferdig Er sur på han/henne Har sint blikk Overser Hører det på stemmen Ekstra streng Ser det på kroppen Går til de andre og hjelper først Kjefter og er sint Smiler ikke til han/henne Ser oppgitt ut Gir ikke skryt Gir ikke trøst «det er mange flinke folk, men det er så dumt at noen kjefter så mye hele tiden»
Nice to know need to know Taushetsplikt - lærerværelsekultur Hvordan snakker vi om skolen til hverandre og utenfor? Hvordan snakker vi om elevene til hverandre?
Profesjonsetisk utfordring: I den senere tiden har Mia reagert på en av sine lærerkollegaer. I utgangspunktet hadde hun stor respekt for vedkommende, som hun opplever som faglig sterk og svært tydelig i møte med elevene. Mia kjenner selv på et behov for mer respekt blant en del av elevgruppen som ofte vanskeliggjør undervisningssituasjonen for henne. Hun misunner kollegaens trygghet og evne til å holde ro og orden i rekkene, men i det siste har hun også fått en følelse av at det er noe som ikke stemmer. Hun overhører stadig elever som snakker om å grue seg til timene, og hun har også mottatt direkte spørsmål fra enkeltelever som lurer på hva hun selv mener om kollegaen. Mia er også bekymret for en av elevene som det er vanskelig å komme ordentlig innpå.
Tør vi ta de vanskelige samtalene? Voksnes lojalitet er større mot voksne enn med barna «Hun skal snart gå av med pensjon så vi venter på det» «Han har hatt det så vanskelig det siste så vi gjør ikke noe med det nå»
De usynlige unge Minst ett av 20 skolebarn lider av langvarig sosial angst-rekker ikke opp hånda i klassen, tar aldri ordet i sosiale sammenhenger og kan slutte å gå på skolen (Aune & Stiles 2009) Ser vi dem?
Jeg liker dårlig å snakke med nye folk. Har så lett for å tro de synes jeg er teit, he he. Markus 14 Jeg hater å få oppmerksomhet rettet mot bare meg. Jeg klarer ikke å holde presentasjoner foran klassen. Sandra 16
Sosial angst - triggere Ustrukturerte situasjoner (Friminutt, utedag, skoletur) Gym- musikktimer der en skal vise noe- eksponering Rekke opp hånda- spørre om hjelp Ringe å spørre noen om de skal treffes, eller snakke i klassen Delt på bursdag eller fest Ta initiativ til en samtale (Valand 2015)
Spesifikk observasjon SAMSPILL; verbale og nonverbale uttrykk, kombinasjoner av disse og handlinger Kroppslige bevegelser Kroppslige forflytninger Kroppslig plassering Uttrykk i øyne og ansikt Øyekontakt Ord lyder tonefall Krenkende handlinger (Tove Flack) 48
7 ukers veiledning klassemøte/ledelse Henvisnings og kartleggingsmøte med områdeleder/avdelingsleder, spes.ped.ansvarlig og kontaktlærer før oppstart. Informasjons og drøftingsmøte med alle lærerne som har klassen og avdelingsleder. Intervjuer av lærere og elever. 3 Klassemøter som PPOT leder 3 Klassemøter med PPOT som observatør. 7 Veiledningsmøter. Ett evalueringsmøte med avdelingsleder og alle lærerne.
Autorativ voksenrolle (Baumrind 2001) KONTROLLAKSE. Krav til atferd Støttende grensesetting Forutsigbarhet Rutiner (Oppstart/avslutning RELASJONSAKSE Småprat Når hvordan Øvelser/aktiviteter Banking time Mestringsopplevelser
Hvordan! Sterk grad av autoritativ voksenrolle. Spesialkompetanse på tunge atferdsproblemer. Kapasitet og kompleksitet i saken. Hjelpe ungdommene inn i nettverk. Trening på sosial kompetanse. (øve på tolkning) Krevende atferd løses best i team. Trivselstiltak Proaktiv aggresjon ødelegg suksessfaktoren.
Leirbålet Den absolutt modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være svake
Systematikk LÆRER arbeider systematisk = BRA LÆRERTEAMET arbeider systematisk = BEDRE SKOLEN arbeider systematisk = BEST
Skoleeier som arbeider systematisk = FANTASTISK
Mor Theresa: Do you know your people? Do you love them?
Det skjer under DIN ledelse! LYKKE TIL! Bodil J. Houg «God vilje er ikke nok»