Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven

Like dokumenter
Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

Lovstudier hva er formålet?

Forelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Grunnloven 112. Ole Kr. Fauchald 1

Oversikt over forelesningene

Lovstudier hva er formålet?

Lovstudier hva er formålet?

Virkemiddelperspektivet

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

30/9: Problemtyper, rettskilder, virkemidler og prinsipper. 1/10: Grunnlovsvern, internasjonal rett og EØSrett, samt miljøinformasjonsloven

25/2: Problemtyper, virkemidler, rettskilder og prinsipper. 26/2: Grunnlovsvern, internasjonal rett, EØS-rett og prosessuelle rettigheter

30/9: Problemtyper og rettskilder 1/10: Virkemidler, prinsipper og grunnlovsvern 2/10: Internasjonal rett og EØS-rett, samt miljøinformasjonsloven

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Saksbehandling i miljøsaker

3) Kompetanseplassering

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Oversikt over forelesningene

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Saksbehandling i miljøsaker

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Regional og kommunal planstrategi

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Innføring i Arealplanlegging

Plansystemet etter ny planlov

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

GODKJENNING AV REGIONALE PLANSTRATEGIER Retningslinjer og prosedyrer for sentral behandling

Regional og kommunal planstrategi

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Litt generelt. Litteratursituasjonen:

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Litt generelt. Pensum: Opplegget:

Hvorfor økt bruk av områderegulering?

Det regionale nivået - Ekspedisjonssjef Jarle Jensen

INNHOLD FORORD... 5 DEL 1 PLANLEGGING OG AREALFORVALTNING INNLEDNING TIL DEL KAPITTEL 1 INTRODUKSJON... 21


INNHOLD Forvaltningskontroll Sivilombudsmannens kontroll Domstolenes kontroll FORORD... 5

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Valg av plantype. Cecilie Gardan Sørum. Tromsøkonferansen, NKF 9. februar 2016

Staten som planlegger og gjennomfører innenfor nåværende planregime. August E. Røsnes Onsdag 20. november 2013 kl 12:30-13:00

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Mineraler vår nye oljealder?

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Ny plan og bygningslov plandelen

Dosent Ingun Sletnes. Juss i kommunen 10. januar 2017

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Bedre reguleringsplaner

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Bedre reguleringsplaner

Prinsipper og relaterte begrep

Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Planlegging i sjø status for arbeidet med veiledning

Regjeringens forventninger til planleggingen

Ny planlov og geologi i konsekvensutredninger

Fylkesmannens rolle i planprosessen. Det er «konge» å være planmyndighet»

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

Vannressursregulering

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Oversikt over forelesningene

Det kommunale plansystemet

Oversikt over forelesningene

Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

1 Om Kommuneplanens arealdel

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Vannressursregulering

KOMMUNERS MULIGHETER TIL Å IVARETA MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Det lokale selvstyrets plass i planog bygningsretten

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Littebittegrann om Bærum

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Oppgaver etter særlov - Kontrollspørsmål 4

Oversikt over forelesningene

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Intensjonen med regional planstrategi

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Innhold. I fugleperspektiv Første del. Kapittel I Naturressurser og miljøproblemer Kapittel II Emne og metode... 29

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Strandsonevernet og bruk av byggegrenser i planleggingen

Oversikt over forelesningene

Innføring i arealplanlegging

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Transkript:

Forelesningsoversikt Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven Dag 2: Plan- og bygningsloven Dag 3: Naturmangfoldloven Dag 4: Forurensningsloven Dag 5: Vassdragsforvaltning, Grunnloven og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer Ole Kr. Fauchald 1

Litt om undervisningen Kunnskapskrav Ferdigheter Eksamensrelevans Valg av lærebok Kurs Treffetider Fronter-rom: diskusjonsforum Ole Kr. Fauchald 2

Litt om forelesningsopplegget Forutsetter kunnskap om kap. 1-5 i Bugges bok eller kap. I-VI i Backers bok Forelesningene går rett inn i lovgivningen og diskuterer: Forvaltningsrettslige perspektiver Prinsipper Virkemidler Grunnlovens betydning Betydningen av internasjonal miljørett Betydningen av EØS-retten Etiske perspektiver Ole Kr. Fauchald 3

«Prinsipp» og relaterte begrep Prinsipp Politisk Rettslig (For-) mål Rettsanvendelse Virkemiddel Ole Kr. Fauchald 4

Virkemiddelperspektivet Det mest uvante behov for å etablere begrepsapparat Hvorfor trenger jurister kunnskaper om bruk og utforming av virkemidler? Jurister, økonomer, statsvitere, Et møtested for jus og politikk Klassifisere på grunnlag av typer insentiver (Eckhoff, Statens styringsmuligheter, 1983) Normative Økonomiske Rettsregler Informative Fysiske Ole Kr. Fauchald 5

Valg av type virkemiddel Nøkkelspørsmål: hvor effektivt er virkemidlet for å nå et gitt mål? Hva slags effektivitet? Kostnadseffektivitet og transaksjonskostnader Styringseffektivitet (resultat) Dynamisk effektivitet Internasjonalt perspektiv Virkemiddelpakker Normative eller økonomiske virkemidler? Ole Kr. Fauchald 6

Normative virkemidler Internalisering av pliktfølelse hos mottager Problem: Manglende kostnadseffektivitet «Command and control» Hva sikrer fleksibilitet? Unntaksadgang (med vilkår): f-loven 7 og 11 Bruk av «rettslige standarder»: nml 6 Målorientert forpliktelse (forpliktelse til resultat snarere enn fremgangsmåte): nml 4 og 5 Fullmaktstilnærming gradvis innstramning, myke regler: nml kap. III om artsforvaltning Variasjon av sanksjoner: f-loven kap. 7-10 Fleksibilitet i etterlevelse og kontroll: nml kap. IX Ole Kr. Fauchald 7

Hva rettes virkemidlene mot? Aktiviteter Forurensning Arealbruk Ressursuttak Konsesjonssystemer F-loven, pbl, ressurslover Økonomiske virkemidler Virkninger Liv/helse/velvære Ressurstilgang Biodiversitet Estetikk (landskap og kultur) Miljøkvalitetsnormer Grl. 112, nml, forskrifter etter F-lov Ole Kr. Fauchald 8

Ansvar for virkemidlene Horisontalt Balansering av hensyn Vertikalt: Lokalt eller sentralt? Plassering av regler Utøvende myndighet på samme nivå Hvilke interesser skal organer ivareta? Bølger eller varige trender? Subsidiaritet eller fellesinteresser? Demokratihensyn og ansvarliggjøring Ole Kr. Fauchald 9

Summegrupper Regjeringen har nylig lagt ut på høring et forslag til ny klimalov. Ut fra et virkemiddelperspektiv, hvorfor mener mange at det er nødvendig med en klimalov? Ole Kr. Fauchald 10

Læringskrav PBL «Rettslige virkemidler og rammer for styring av arealbruk gjennom plan- og bygningsloven (arealplanlegging)» Ole Kr. Fauchald 11

Hva er formålene til pbl? To nivåer av formål i pbl Formål på lovsnivået: 1-1 Bærekraftig utvikling (se også 6-1) Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Svake gruppers interesser Formål på plannivåene: 3-1 til 3-5 Generelle mål: 3-1 og 6-1. Detaljerte Statlig nivå: 3-5. Ivareta nasjonale og regionale interesser Regionnivået: 3-4. Stimulere utvikling Kommunenivået: 3-3. Tilrettelegging for utvikling og samordning, samt barns interesser Er det plass til eller behov for prinsipper? Ole Kr. Fauchald 12

Pbls betydning All fast eiendom Lokalt selvstyre og nasjonale interesser Forholdet mellom offentlig styring og privates frihet Omfattende forarbeider! Ot.prp. 32 (plandelen), 45 (bygn.delen) (2007-2008) NOUer fra planlovutvalget: 2001:7, 2003:14 NOUer fra bygningslovutvalget: 2003:24, 2005:12 NOU Arealplaner og ekspropriasjonserstatning 2003:29 Ole Kr. Fauchald 13

Hovedelementer i pbl. 1. Utarbeidelse av planer Fokus på arealplaner 2. Krav om tillatelse for arealdisponering Speilvending ( 1-6 og 20-1) 3. Lovfestede krav og skjønnsmyndighet Materielle krav (kap. 27-30) Forankring i lokale folkevalgte organer Forholdet til forvaltningsloven 1-9 Virkeområde: 1-2: grunnlinjen + 1 nautisk mil Tematisk: energiproduksjon og overføring ( 12-1 tredje ledd) Ole Kr. Fauchald 14

Planer Statlig Regionalt Kommunalt Arealplan Bestemmelser Retningslinjer Forventninger Plan Plan Arealdel Bestemmelser Interkommunalt Reguleringsplan Ole Kr. Fauchald 15

Oversikt plantyper Statlige Nasjonale forventninger 6-1 (Stoltenberg, Solberg) Statlige planretningslinjer 6-2 Statlige planbestemmelser 6-3 Statlig arealplan 6-4 Regionale (fylket 3-4 i.f.) regional plan Plikt til å utarbeide slik plan 7-1 og 8-1 Generelle planer skal legges til grunn for annen planlegging 8-2 Tematiske: Gjennomføring av vanndirektivet (2000/60/EC): regionale vannforvaltningsplaner Regional planbestemmelse 8-5 Interkommunalt plansamarbeid kap. 9 Loven innebar en styrking av det regionale nivået Ole Kr. Fauchald 16

Oversikt forts. Kommunalt nivå Kommunal planstrategi 10-1 Kommuneplanens arealdel Generell plan politisk, dynamisk Del av generell kommuneplan 11-1 Plikt til å utarbeide slike planer for hele kommunen 11-5 Reguleringsplan kap. 12 Spesifikk plan juridisk, mer permanent Plikt til å utarbeide slike planer? 12-1: følger av lov, kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 1), eller ved større bygge- og anleggstiltak der tiltaket innebærer vesentlige virkninger for miljø og samfunn (Rt 2009 354) Områderegulering 12-2 (kommunens ansvar fremhevet) Detaljregulering 12-3 (konkret prosjekt, ofte privat) Ole Kr. Fauchald 17

Opplegget videre Generelle temaer 1. Forholdet mellom plantypene 2. Inndeling i soner 3. Kompetanseplassering og dispensasjoner 4. Rettsvirkninger for borgerne 5. Kontroll og klage Spesielle temaer 6. Konsekvensutredning 7. Utbyggingsavtaler 8. Strandvernet 9. Byggesaksbehandling Ole Kr. Fauchald 18

1) Forholdet mellom plantypene Skillet mellom «bestemmelser» og «retningslinjer» Er det et hierarki mellom planene? Statlige planbest. og arealplan 6-3 og 6-4, vedtak etter 11-18 Regional planbestemmelse 8-5 Interkommunalt? Nei 9-6 Bestemmelser til kommuneplanens arealdel 11-8 til 11-11? «legges til grunn» ( 6-2, 8-2, 12-6) Presumsjon for å følge, men kan begrunne fravikelse Rettsvirkninger hvis ikke lagt til grunn: Innsigelser 5-4 og 5-5 Hva skjer hvis motstrid? «Lex posterior» 1-5, men se 11-8, 3. ledd (f) Problem med å konstatere «motstrid» forbudt / tillatt? Ole Kr. Fauchald 19

Summegrupper Hvorfor er det få tilfeller av hierarki mellom plannivåene? Ole Kr. Fauchald 20