Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Like dokumenter
Sporer fra grovfôr til mjølk på leiting etter nåla i høystakken

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Drift av ein avlsbesetning. Gro Haraldsdotter Arneng og Gunnar Kværne Amundsen

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift

Årets nysgjerrigper 2008

Kva kompetanse treng bonden i 2017?

Kva er økologisk matproduksjon?

Suksess med nytt kufjøs? Erfaringar og råd ved utbygging til mjølkeproduksjon

Mineralinnhald i blod hjå storfe på utmarksbeite sommaren 2014.

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Lausdriftsløysingar for mindre mjølkebruk

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Resultat frå lokal trivselsundersøking våren 2017

Friske dyr gir god produksjon!

Geitdagene 2019 Roar Moen Sjef Melkekvalitet og Service Øst

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

Landbrukshelga Oppland

KSL-medisinstandard. Bruk av medisinar til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er ein del av KSL-standardene i husdyrproduksjonane

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Lausdriftsløysingar for små og mellomstore mjølkebruk

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

GENO Avler for bedre liv

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Jurhelse og celletall

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Bruksutbygging uten å måtte auke tal dyr.

Kvar kjem maten vår frå?

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

Rettleiing aktivering av fritekstleverandørar i ehandel

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

CWD kva betydning kan det ha for forvaltning av hjortedyr?

Celletallsdata i Geitkontrollen, hva sier de om jurhelsestatus i besetningen?

Har rådgjevar og bonde verktya dei treng i kampen mot høge sporetal i mjølk?

Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Friskere geiter 2002

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Sogn og Fjordane Bondelag

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Holdbarhet starter med

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Nysgjerrigper-konkurransen Kva er det som luktar så ekkelt?

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Smittefritt oppdrett

Hege Gjengstø Ottinsen. Institutt for Husdyr- og akvakulturvitenskap! Masteroppgave 30 stp. 2013!

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

MJØLKEPROSJEKTET I RYFYLKE

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Smartare regelverk tryggare mat Revisjon av EU lovgivinga om dyr, planter og matproduksjonskjeden

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Tilskottssamling 29/1-13. Tema: Risikobasert kontroll

Om gjødslingsplanlegging

Kanskje verdens fineste melk. Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem

DB

Smittevern / rutiner ved livdyrsalg

Eksamen LGA2001 Produksjon og tenesteyting/produksjon og tjenesteyting. Programområde: Landbruk og gartnarnæring/landbruk og gartnernæring

Vi snakkar fint til og om kvarandre. Vi løyser konfliktar på ein fredeleg måte. Vert du eller andre plaga, sei ifrå til ein vaksen.

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

Me har halde fram med gruppedelinga (relasjonsgruppene) og ser at dette har hatt positiv innverknad på dagane til barna.

Ku kalv ungdyr eller okse?

RETTLEIING FOR BRUK AV «MIN SIDE» I DEN ELEKTRONISKE SKJEMALØYSINGA FOR FRI RETTSHJELP. Oppdatert 19.september 2012 Ove Midtbø FMSF

Søknad om støtte for prøvetaking i samband med byllesjuke i sauebesetning.

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Transkript:

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d.

Prosjektet jurhelse i automatiske mjølkingssystem (AMS) Gunnar Dalen Veterinær, næringsstipendiat TINE/NMBU Rettleiarar Professor Olav Reksen, Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU Spesialrådgiver helse Anne Cathrine Whist, TINE SA Professor Ane Nødtvedt, Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU Tett samarbeid med Håvard Nørstebø (prosjektet Mjølkekvalitet i AMS)

Automatiske mjølkingssystem (AMS) i Norge i 2015 1400+ bruk med AMS i Norge 1/3 av mjølk levert meieriet er mjølka i AMS Norge størst i verda i forhold til antall kyr, tredje eller fjerde størst totalt

Nokre utfordringar for god jurhelse i AMS, 1 Som regel fleire kyr i kontakt med kvarandre Bonden mindre kontakt med kyrne i samband med mjølking Tilfeldig mjølkerekkefølge og færre mjølkeorgan å dela smitten på

Nokre utfordringar for god jurhelse i AMS, 2 Roboten gjer det den får beskjed om, verken meir eller mindre Roboten er dårleg på å vurdera situasjonen Sensorar kan registrera ulike funn, men det kan vera vanskelig å bruka dei til noko fornuftig Dagens sensorar ser etter sjuke dyr, ikkje nødvendigvis høgcelletalskyr Når krisa er der, så er det i mange tilfeller for seint for mange av kyrne Behandling, slakt, innkjøp av nye dyr

Hovudspørsmål i prosjektet «Jurhelse i AMS» Kan me bruka celletalsmålar i roboten til å finna risikokyr

?

Kvifor er dette viktig? Bildeserie som døme: Nytt fjøs med ny mjølkerobot og kyr med reine jur

Kyr utan bakteriar i juret Kyr med miljøbakteriar i juret Kyr med smittsomme bakteriar i juret

Nokre miljøbakteriar kjem seg inn i juret

Miljøbakteriar oppfører seg ikkje spesielt smittsomt

Ureint miljø gir høgare press frå miljøet på jurhelsa

Innkjøp av ku med smittsomme bakteriar/mangelfull prøvetaking før innflytting i nytt fjøs

Smittespreiing

Smittespreiing

Nokre kyr vert sjuke, ikkje nødvendigvis den som hadde med seg smitten

Smittespreiing

Smittespreiing

Resultat: Mange sjuke, mange smitta, dårleg helse, dårleg mjølkekvalitet, utrangering, frustrasjon

Kan me bruka celletalsmåling i roboten til å skildra kva som er å finna i juret til kyrne til ei kvar tid? Kyr utan bakteriar i juret Kyr med miljøbakteriar i juret Kyr med smittsomme bakteriar i juret

Prosjektet Jurhelse i AMS Bruka celletalsmålingar og bakterieprøver frå mjølkerobot til å skildra jurhelsa hjå den enkelte kua Variasjon i celletal hjå kyr utan bakterier i juret Variasjon i celletal hjå kyr med bakterier i juret Miljøbakteriar Smittsomme bakteriar Mål: Etablera verktøy som hjelper bonden å finna kyr som treng tilsyn/prøvetaking Rett ku til rett tid Betre kontroll med jurhelsa i AMS

Prosjektet «Mjølkekvalitet i AMS-besetninger» Håvard Nørstebø Veterinær, næringsstipendiat TINE/NMBU Veiledere Professor Olav Reksen, Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU Spesialrådgiver helse Anne Cathrine Whist, TINE SA Professor Ane Nødtvedt, Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU Forsker Åshild Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap NMBU Tett samarbeid med Gunnar Dalen

Hygiene og kvalitet 1 Generelt om mjølkekvalitet i ulike mjølkingssystemer 2 Utfordring 1: Anaerobe sporer 3 Utfordring 2: Bakterietall 4 Muligheter

Årsaker til tap av elitemjølk, til nå i 2015 Frysepunkt Friefettsyrer Anaerobe sporer Friefettsyrer Anaerobe sporer Bakterier Frysepunkt Bakterier Celletall Celletall Mjølkestall AMS

Sporer Foto: http://cheeseforum.org/forum/index.php?topic=12595.0 Bryt sirkelen Fjøshygiene

Bakterietall Hvorfor er vi opptatte av bakterier? Kan være kvalitetsforringende Gjør skade før de drepes i pasteurisering Forskjeller mellom mjølkingssystemer?

Hvor kommer bakteriene fra? Juret? Fjøset? Mjølkingsutstyret?

Muligheter Informasjon Kunnskap Handling Foto: TINE Kanskje verdens fineste mjølk. Foto: Håvard Nørstebø uavhengig av type mjølkesystem