Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Arkivref: 2016/4001 GLA002 Dato: 5.4.2016 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 5. april 2016 Til stede: Forfall: Saksliste Forskningsadministrativt forum Pål Vegar Storeheier/ Gølin I. Larsen Isabella Guissard (IRS-fak), Ståle Liljedal (Helsefak), Siv Rist Richardsen (Helsefak), Jørgen Fossland (HSL-fak), Bjørg Hunstad (HSL-fak), Lise Myrvang (Jurfak), Vibeke Os (NT-fak), Rune Larsen (BFE-fak), Rune Dalmo (IVT-fak), Theresa Mikalsen (AFU), Thorbjørg Hroarsdottir (AFU), Randi Østhus (AFU), Sølvi B. Anderssen (AFU), Tore Guneriussen (NT-fak), Hanna Horsberg Hansen (Kunstfak), Bjørn Solvang (IVT-fak), Inger Kaisa Bækø (TMU), Kari Riddervold (UB) 6-16 Orienteringer 7-16 Krav om minst to internasjonale samarbeidsavtaler per studieprogram Hvordan løser vi dette best på ph.d.-studiet? 8-16 Rapportering av vitenskapelig publisering og nye publiseringsindikatorer 9-16 Posisjonering mot H2020 10-16 Eventuelt 6-16 Orienteringer Årsfesten ble arrangert 31. mars 2016 NARMAs vårkonferanse arrangeres 12.-13. april 2016 på Gardermoen UiT har lyst ut 6 nye VRI professor II stillinger med frist 2. mai 2016 Ny pris for unge fremragende forskere i Forskningsrådet med nomineringsfrist 17. juni 2016 Akademisk dugnad for flyktninger på UiT: Seminar i Tabletten 13. april 2016. Fakultetene vil få brev vedr. rapportering av internasjonal forskermobilitet i CRIStin Forskerutdanningsnettverket i Nord-Norge legges ned, og boet vil gjøres opp før sommeren 2016 UiT søker midler til EU-nettverk for mobilisering til H2020 (Div-Int), og utvalgte satsningsområder er rom/jord og bioteknologi. UiT arrangerer den Nasjonale forskerutdanningskonferansen 7.-8. juni 2017 Svetlana Petricheva Johansen blir ny jurist i AFU fra 1. juli 2016 Planlagte styresaker som AFU saksbehandler: o Satsing på fornybar energi og industriell karbonfangst (mai 2016) o Etiske retningslinjer for UiT (mai 2016) o Forsknings- og utdanningsmeldinga 2015 (juni 2016) Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no
o Revisjon av ph.d.-forskriften der det tas inn midtveisevaluering, inkludering av HiN sitt ph.d.-program og regelverk (september 2016) 7-16 Krav om minst to samarbeidsavtaler per studieprogram hvordan løser vi dette på ph.d.-nivå? Seksjonssjef Ståle Liljedal v/ Helsefak innledet saken. Det var enighet om at antallet samarbeidsavtaler per program ikke er avgjørende, men at ph.d.-studenter får mulighet og motiveres til forskningsopphold i utlandet i løpet av studieperioden. Det vil være fokus på mobilitet og samarbeidsgrader i Forsknings- og utdanningsmeldingen for 2015. Dette vil også bli tatt opp på framtidig møter i forumet. 8-16 Rapportering av vitenskapelig publisering og nye publiseringsindikatorer Seniorrådgiver Randi Østhus presenterte de nylig offentliggjorte tallene for vitenskapelig publisering for 2015 (vedlegg 1). UiT har 1784,45 publikasjonspoeng og en andel i sektoren på 10,6 % for 2015. Den nye indikatoren fører ikke til noen stor endring på institusjonens andel av publikasjonspoeng i sektoren i forhold til den gamle. Den nye publiseringsindikatoren benytter kvadratrot ved beregning av institusjonsandeler og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utenlandske medforfattere (vedlegg 2). Det fører blant annet til at Helsefak og NT-fak får økt publiseringspoeng mens HSL-fak får noe redusert publiseringspoeng i forhold til gammel indikator. Det ble på møtet poengtert at man må forklare forskningsmiljøer at det ikke har skjedd en forskningsmessig endring her. Det vil komme en revisjon av FoU-terminordningen høsten 2016. Den nye indikatoren gjør det vanskelig å regne ut publiseringspoeng på individnivå, og det må drøftes hvilke kriterier som skal legges til grunn for å få FoU-termin. 9-16 Posisjonering mot H2020 Seniorrådgiver Thorbjørg Hroarsdottir orienterte om tiltak ved UiT for å øke motivasjon og tilrettelegging for deltakelse i H2020 (vedlegg 3). I 2015 var det en gledelig økning i EU-inntekter for Horizon 2020 på 300 % og andre EU-program på 204 %. Det ble på møtet drøftet behovet av å ha større fokus på karriereplan for talentfulle forskere tidlig i karrieren. Blant annet må det fokuseres på betydningen av mobilitet for karriereutvikling, og forskningsopphold i løpet av ph.d.-utdanningen. Karriereutvikling bør bli fokus i alle deler av organisasjonen. 10-16 Eventuelt Ingen saker til eventuelt. Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Gølin Irene Larsen rådgiver UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2
Vitenskapelig publisering 2015 Forskningsadministrativt forum 4. april 2016
Vitenskapelig publisering 2015 Rapportering 1. april 2016. UiT, HiN og HiH hver for seg. Rapport sendt CRIStin i stedet for NSD pga. ny publiseringsindikator. UiT 2015: 1238,06 publikasjonspoeng (gml indikator) 1784,45 publikasjonspoeng (ny indikator) samarbeidsfaktor (*1,3) for internasjonal sampublisering 1400 Publikasjonspoeng totalt for UiT 1200 1000 800 600 400 200 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Randi Østhus, AFU
Publikasjonspoeng UiT 2015 (gml publ.indikator) 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Publikasjonspoeng ved fakultetene (2010-2015) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 NT-fak 127,6 203,7 170,2 192,3 197,5 226,14 Jurfak 40,2 45,6 41,2 44,9 48,1 52,3 HSL-fak 308,2 328,1 346 310,7 472,1 377,28 BFE-fak 144,3 151,2 159,2 175,1 151,3 143,3 Helsefak 267,7 347,1 314,1 319,3 313,9 352,64 Kunstfak 0,7 2,5 1 1 4,8 3,2 TMU 29,8 28,5 42,2 30 31,2 32,57 UB 11 0,7 2,1 8,2 4,9 17,78 IRS-fak 24,9 32,49 Randi Østhus, AFU
Publiseringsresultater UiT 2015 ny og gammel indikator Publ. poeng 2015 (GML) Publ.poeng 2015 (NY) Andel UiT (GML) Andel UiT (NY) UiT samlet 1238,06 1784,45 100,00 % 100,00 % UB 17,78 19,43 1,44 % 1,09 % TMU 32,57 46,40 2,63 % 2,60 % IRS-fak 32,49 42,96 2,62 % 2,41 % NT-fak 226,14 352,45 18,27 % 19,75 % HSL-fak 377,28 418,49 30,47 % 23,45 % BFE-fak 143,30 246,72 11,57 % 13,83 % Kunstfak 3,20 3,20 0,26 % 0,18 % Jurfak 52,30 53,57 3,90 % 3,00 % Helsefak 352,64 600,88 28,48 % 33,67 % Administrasjonen 0,35 0,02 % Randi Østhus, AFU
Publiseringsresultater universitetene 2015 ny og gammel indikator Publ. poeng 2014 (GML) Publ.poeng 2015 (NY) Andel Univ (GML) 2014 Andel Univ (NY) 2015 Univ. samlet 11973,9 17744,03 100,00 % 100,00 % NMBU 666,8 948,11 5,57 % 5,34 % NTNU 3026,9 4380,60 25,28 % 24,69 % UiA 557 682,99 4,65 % 3,85 % UiB 1956,4 3097,78 16,34 % 17,46 % UiN 161,8 284,04 1,35 % 1,60 % UiO 3856,9 5826,96 32,21 % 32,84 % UiS 499,3 739,09 4,17 % 4,17 % UiT 1248,8 1784,45 10,43 % 10,06 % Randi Østhus, AFU
UHR om endringen og bruken av publiseringspoeng Brev av 9. mars 2016: Ber om diskusjon av punkter om kreditering av forfattere og institusjoner, lokal bruk av indikatoren, def. av vitenskapelig publisering. Tilbyr regionale møter «Dersom man benytter publiseringspoeng internt, bør institusjonens poeng deles mellom de som har bidratt.» Randi Østhus, AFU
UH-sektor Instituttsektor Helseforetak Kopi av brevet er sendt til: Kunnskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Norges forskningsråd CRIStin Forskningsinstituttenes fellesarenapostmottak-sh Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/70-1 09.03.2016 Om endringen og bruken av publiseringspoeng Både for universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak er publiseringsindikatoren endret med virkning fra i år. Det benyttes nå kvadratrot ved beregning av institusjonsandeler og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utenlandske medforfattere. Det nasjonale publiseringsutvalget erfarer at endringen har skapt usikkerhet om konsekvensene og aktualisert noen andre viktige spørsmål knyttet til avgrensning av vitenskapelig publisering og lokal bruk av indikatoren. I vedlagte notat, som er utarbeidet av utvalget i samarbeid med UHRs forskningsutvalg, besvares disse spørsmålene: 1. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? 2. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? 3. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering. Det nasjonale publiseringsutvalget foreslår at notatet blir diskutert i relevante fora for forskningsledelse ved den enkelte forskningsinstitusjon. Utvalget mottar mer enn gjerne spørsmål og kommentarer fra diskusjonen, helst som en sammenfatning på institusjonsnivå. Det nasjonale publiseringsutvalget ber også institusjonene ta stilling til om det er ønskelig at utvalget tar initiativ til å avholde regionale møter om spørsmålene, for eksempel i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim, med forskningsledere fra ulike institusjoner. Tilbakemeldinger fra diskusjoner og ønsker om regionale møter kan sendes til Vidar Røeggen, sekretær i Det nasjonale publiseringsutvalget: vidar.roeggen@uhr.no Vennlig hilsen Alf Rasmussen generalsekretær Vidar Røeggen seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR Postadresse: Telefon: +47 40 91 49 69 Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Vidar Røeggen NO-0155 Oslo www.uhr.no vidar.roeggen@uhr.no Org.no: 997 058 925 Telefon: 40 23 46 44
Vedlegg: Om endringen og bruken av publiseringspoeng Kopi til: CRIStin Forskningsinstituttenes Fellesarena - FFA Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd
Om endringen og bruken av publiseringspoeng Notat fra Det nasjonale publiseringsutvalget. Mars 2016. Det nasjonale publiseringsutvalget har fulgt opp Evaluering af den norske publiceringsindikator (UHR 2014) ved å foreslå en endring i beregningen av publiseringspoeng for vitenskapelige publikasjoner. Endringen er gjennomført av myndighetene med virkning fra rapporteringen fra 2015, jfr. Prop. 1S (2015-2016), Kunnskapsdepartementet s. 282 og Helse- og omsorgsdepartementet s. 101. Ifølge Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar, s. 59-60, får endringen følgende konsekvenser: ein meir fagnøytral publiseringsindikator auka stimulans til samarbeid om vitskapleg publisering nasjonalt og internasjonalt motverkar å føre opp fleire forfattarar enn rimeleg i publikasjonen større vanskar enn før med å bruke indikatoren på individnivå Det nasjonale publiseringsutvalget erfarer at det kan være usikkerhet blant forskerne om det tredje punktet og at institusjoner som bruker publiseringsindikatoren til ulike lokale formål, kan ha problemer med det fjerde punktet. Uavhengig av endringen erfarer vi dessuten at det kan være behov for å drøfte bruken av definisjonen på vitenskapelig publisering. Vi ønsker derfor at de tre punktene nedenfor tas opp til diskusjon i relevante fora for forskningsledelse ved den enkelte forskningsinstitusjon i U&H-sektoren, helsesektoren og instituttsektoren. Vedleggene og lenkene bakerst er ment å være til hjelp for diskusjonen. 1. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? Den nye beregningsmåten er forklart i vedlegg 1. Med en tidsskriftsartikkel på nivå 1 (1 poeng) som eksempel, er alt dette uendret: Din institusjon får 1 poeng, uansett antall forfattere, hvis publikasjonen ikke har tilknytning til andre institusjoner. Din institusjon får mindre enn 1 poeng hvis publikasjonen har tilknytning til andre institusjoner. Samarbeidsinstitusjonens poeng reduseres dersom din institusjon øker sitt antall forfattere. Din institusjons poeng reduseres dersom forskere ved din institusjon fører opp andre tilknytninger i tillegg. Alt dette er uendret, men selve reduksjonen av poeng for institusjonelt samarbeid i publikasjoner er mindre enn den var med den gamle indikatoren, som var basert på enkel brøkdeling. Den nye indikatoren har en stimulans til institusjonelt samarbeid som ikke var der før. Noen steder ser vi at endringen også blir oppfattet som en stimulans til å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig. Vi foreslår at dette spørsmålet tas opp og avklares av forskningsledelsen på ulike nivåer i sammenheng med: Virkningene som er nevnt ovenfor. Hovedregelen i Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner (se vedlegg 2).
Prinsippet om at forfattere og institusjoner skal krediteres i CRIStin på samme måte som i selve publikasjonen. Forfatterne må dermed være enige om krediteringen forut for publisering. 2. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? Evaluering af den norske publiceringsindikator (UHR 2014) viste at mange institusjoner bruker indikatoren til lokale formål, men at det mangler en diskusjon om god praksis. Sammen med UHRs forskningsutvalg har derfor publiseringsutvalget laget et skriv Om bruk av publiseringsindikatoren på lokalt nivå eller for enkeltforskere. Se lenke bakerst i dette notatet. Blant anbefalingene kan nevnes: Selv om indikatoren er et rimelig godt mål på aggregert nivå, er den et usikkert mål på individnivå. Som hovedregel bør derfor publiseringsindikatoren ikke brukes som et avgjørende beslutningsgrunnlag for ressursfordeling, karriereoppfølging, fordeling av oppgaver, interne ressurser og goder samt i ansettelsessammenhenger. Ren mekanisk bruk av indikatoren frarådes. Indikatoren kan likevel være nyttig for å fremme gode forskningsmiljøer ved institusjonene. Problemet er da at den nye regnemåten bare kan brukes på institusjonsnivå. Før kunne indikatoren legges direkte til grunn for interne fordelinger eller på individnivå ved å bruke forfatterandeler. Dette er vanskelig nå. Enhver lokal bruk må derfor begrunnes og utformes på nytt. Særlig ved institusjoner hvor de ansatte opplever at de selv «får poeng» ved publisering, anbefaler vi at spørsmålet om ny begrunnelse (hensiktsmessighet i forhold til formålet) og utforming (intern fordeling av publiseringspoeng) tas opp i relevante fora for forskningsledelse. Visse lokale utforminger vil kunne underminere indikatorens legitimitet på nasjonalt nivå og gi grunnlag for uheldig publiseringspraksis. Dette gjelder for eksempel dersom hver medforfatter eller enhet ved institusjonen «får poeng» som tilsvarer institusjonens samlede poeng for publikasjonen. I et slikt tilfelle vil det lønne seg å kreditere flere forfattere og enheter enn rimelig. Dersom man benytter publiseringspoeng internt, bør institusjonens poeng deles mellom de som har bidratt. 3. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering Definisjonen, som inngår i Rapporteringsinstruksen hos CRIStin, sier at en vitenskapelig publikasjon må: 1. presentere ny innsikt 2. være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning 3. være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den 4. være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering Ansvaret for å følge opp de to siste punktene ligger hos det nasjonale publiseringsutvalget, som samarbeider med Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) om å ajourholde av Registeret over godkjente publiseringskanaler. De senere årene har vi erfart et økt press på registeret fra nye publiseringskanaler med forfatterbetaling som forretningsmodell. Blant disse har vi tatt inn mange nye kanaler i registeret som fremmer forskningskvalitet og åpen tilgang. Men vi har også måttet vurdere mange nye kanaler som er useriøse med hensyn til punkt 4 i definisjonen. Vi oppfordrer
fagmiljøene til å diskutere problemet med useriøse aktører på publiseringsmarkedet og til ikke å sende inn forslag til nye kanaler til NSD i tilfeller hvor man er i tvil om forskningskvaliteten. Som kjent er det ikke tilstrekkelig at kanalen er godkjent for at en publikasjon kan rapporteres som vitenskapelig. Ansvaret for å følge opp de to første punktene i definisjonen, dvs. om publikasjonen har vitenskapelig innhold og form, ligger hos den enkelte institusjon. Den 30. oktober 2015 arrangerte vi i samarbeid med CRIStin-sekretariatet et seminar for 200 superbrukere fra de fleste av landets forskningsinstitusjoner. Vitenskapelig bokpublisering var hovedtema. På bakgrunn av erfaringene derfra og en rekke henvendelser til vårt utvalg vil vi oppfordre institusjonene til å diskutere disse punktene i relevante fora for forskningsledelse: Spørsmålet om en publikasjon har vitenskapelig innhold og form kan bare avgjøres i forhold til tverrinstitusjonelle og/eller internasjonale vitenskapelige standarder i faget. Konkret vil slike standarder for eksempel uttrykkes i fagets krav til innhold og form i publikasjoner som fører fram til en doktorgrad. Spørsmålet om en publikasjon har vitenskapelig innhold og form kan ikke avgjøres av ytre kriterier som tittel, undertittel, forord, baksidetekst eller om publikasjonen er eller kan komme på pensum. Bruken av primært ytre kriterier har vist seg å føre til både for streng og for romslig anvendelse av definisjonen dette varierer mellom institusjonene. Bruken av primært ytre kriterier kan være et tegn på at det er for stor avstand mellom institusjonens forskningsledelse og det administrative ansvaret for rapportering til CRIStin. Det kan også være et tegn på institusjonen mangler gode rutiner for behandling av tvilstilfeller. Til hjelp for bruken av definisjonen i forbindelse med vitenskapelige bøker er det kommet en ny formulering i Rapporteringsinstruksen hos CRIStin: «Bøker som har mottatt støtte fra Universitets- og høgskolerådets lærebokutvalg skal normalt ikke rapporteres som vitenskapelige publikasjoner. Ved unntak må det fra institusjonens side foreligge en faglig begrunnelse.» Dette gjelder imidlertid en svært liten del av publikasjonene som kan rapporteres. Generelt skal publikasjoner ikke rapporteres som vitenskapelige hvis det ikke kan begrunnes faglig. Det er publikasjonene, ikke poengene, som uttrykker institusjonenes bidrag til forskningen. Publikasjonene synliggjøres i CRIStin og brukes bl.a. av Norges forskningsråd som dokumentasjon i søknader om ekstern finansiering og i fagevalueringer. Generelt er publikasjonene med på å synliggjøre institusjonens forskningsprofil. Erfaringen er at en diskusjon om anvendelsen av definisjonen på vitenskapelig publisering kan gi et godt grunnlag for å drøfte det viktigere spørsmålet om hvordan man fremmer god forskning. Kontaktinfo Det nasjonale publiseringsutvalget mottar gjerne spørsmål eller synspunkter fra institusjonene. Kontakt utvalgets sekretær: Vidar Røeggen, Universitets- og høgskolerådet, tlf. 40 23 46 44. Epost: vidar.roeggen@uhr.no Publiseringsutvalgets nettside: http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/utvalg/det_nasjonale_publiseringsutvalget
Vedlegg 1: Ny beregningsmåte for publiseringsindikatoren Som tidligere brukes bare poeng for nivå og publikasjonsform når publikasjonen har tilknytning til kun én institusjon. Når en publikasjon har tilknytning til mer enn én institusjon, beregnes publiseringspoeng slik for hver av institusjonene: 1. Finn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen. 2. Finn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler. 3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2. 4. Multiplisér med poeng for nivå og publikasjonsform. 5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har forfattere med tilknytning til utenlandske institusjoner. Se også punkt 9.5 i Rapporteringsinstruksen hos CRIStin: https://www.cristin.no/cristin/superbrukeropplaering/rapportering/rapporteringsinstruks.html Vedlegg 2: Hovedregelen i Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner 1. En institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. 2. Samme forfatter skal oppgi også andre institusjoner som adresser dersom disse i hvert enkelt tilfelle også tilfredsstiller kravet i punkt 1. 3. Et ansettelsesforhold eller et veiledningsansvar kan regnes som grunnlag for kreditering av en institusjon, hvis kravet i punkt 1 er innfridd. Retningslinjene ble anbefalt av Universitets- og høgskolerådet (UHR), Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA)og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning (NSG) i 2011. Hele dokumentet finnes på UHRs nettsider: http://www.uhr.no/documents/veiledning_kreditering_av_vit_publikasjoner_til_institusjoner en delig_m_eks.pdf Andre referanser og lenker Evaluering af den norske publiceringsindikator: http://www.uhr.no/documents/evaluering_af_den_norske_publiceringsindikator.pdf Om bruk av publiseringsindikatoren på lokalt nivå eller for enkeltforskere: http://www.uhr.no/documents/om_bruk_av_publiseringsindikatoren_p lokalt_niv eller_for_enk eltforskere.pdf Orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskolar: https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/kd/orientering-om-forslag-tilstatsbudsjettet-2016-uh.pdf Registeret over godkjente publiseringskanaler: https://dbh.nsd.uib.no/publiseringskanaler/forside
UiT mot H2020 Þorbjörg Hróarsdóttir, AFU Theresa Mikalsen, AFU
Hovedmål Øke motivasjon og tilretteleggingen for deltagelse i H2020 Øke andel EU-inntekter Større roller i EU-prosjekter Utvikle søknadsinnsatsen overfor ERC for å utvikle spissmiljøer Stimulere til UiT-koordinerte samarbeidsprosjekter 2
Status UiT i Horizon 2020 Innsendte søknader i H2020: 65 (2014) + 60 (2015) + over 70 planlagte til 2016-call. 14 innvilgede søknader så langt: Program kortnavn Prosjekt nr Akronym UiT-forsker Fak./Inst. UiT-rolle Utlysning År Blue Growth 677039 CLIMEFISH Michaela Aschan BFE fak koordinator BG-02 2015 BG-1 678760-2 ATLAS Claire Armstrong BFE fak WP-leder BG-2015-2 2015 MCSA-RISE 690944 Ocean Medicine Jeanette Andersen BFE-fak partner MSCA-RISE 2015 PHC 668648 SENSE-Cog Therese von Hanno Helsefak partner PHC-22-2015 2015 LCE 654462 STEMM-CCS Stefan Buenz NT-fak partner LCE-1-2015 2015 Research Infra 676559 ELIXIR- EXCELERA Nils Willassen NT-fak partner INFRADEV-3-2015 2015 ICT 687669 WEKIT Phuneet Sharma & Vegard Nergård NT-fak partner ICT-20-2015 2015 SFS 633680 Discardless Kåre Nolde Nielsen BFE-fak WP leader SFS-2014-2 2014 FOOD 635761 PrimeFish Claire Armstrong BFE-fak partner BG-10-2014 2014 MSCA-ITN 642080 SAF21 Melania Borit BFE-fak koordinator MSCA - ITN (ETN) 2014 ERC PoC 665633 BLOBREC Eiliv Lund Helsefak PI ERC PoC (1-stegs) 2014 DRS 653390 IMPROVER Christer Pursiainen NT-fak WP-leder DRS-07-2014 2014 Research Infra 654182 ENVRI PLUS Benedicte Ferre/Jürgen Mienert NT-fak partner INFRADEV-1-2014-1 2014 Research Infra 654008 EMBRIC Nils Willassen/Lars Ailo Bongo NT-fak partner INFRADEV-1-2014-1 2014
Mye positivt UiT deltar i dobbelt så mange innsendte søknader per år sammenlignet med FP7 Mange nye (og unge) deltakere.. Vi har lykkes med mobilisering til H2020. Større bredde UiT sender fra seg mange flere koordinatorsøknader per år enn vi gjorde i FP7 og tallet øker o 2014-call : 9 koordinatorsøknader o 2015-call : 12 koordinatorsøknader UiT sin suksessrate har gått ned fra FP7, men det gjelder alle de andre norske universitetene også. For hele FP7-perioden (2007-2014) hadde vi 23,1 %. Noe som var den nest beste av alle de norske universitetene. Vi har fortsatt samme plass på listen 4
Resultater pr. norske universitet Universitet Suksessrate UiB 18,4 % UiT 13,8 % UiA 12,1 % NTNU 11,1 % UiO 9,9 % UiS 8,0 % NMBU 5,5 % UiN - 5
Mobiliseringsstrategi 2016-2020 de store tiltakene 1. Prioriterte grupper (2014-2016) blir H2020 Priority Program (fra 2017) 2. ERC opplæringsprogram (årlig fra 2013) 3. Arctic MSCA-IF program (i gang fra 2016) 4. MSCA- COFUND søknad (frist høst 2016) 5. EU-nettverk Nord-Norge (DIV-INT) (frist april 2016) 6. Aurora Outstanding (planlagt fra 2017) 7. H2020 Project Initiation Handbook 8. Deltakelse i UHR-forum om H2020, nasjonalt EU-rådgivernettverk, EU-forum ved UiT, koordinerer H2020 infomøter og workshops, ulike søknadsskrivekurs, ERC intervju-trening, analyse og strategier Nettsider 6
H2020 Priority Program AFU har valgt ut H2020 prioriterte grupper (UiT 2020 Mentoring Program) i tre år nå (2014, 2015 og 2016-calls). o Inntil 10 grupper blir valgt hvert år, de får særskilt oppfølging av EUrådgivere ved UiT (ressursgrupper) o Posisjoneringsmidler (NOK 100 000 per gruppe) o Alle gruppene får tilbud om deltakelse på en-dags Logic Train/Concept Workshop, etterfulgt av individuelle oppstartsmøter o Månedlige møter med ressursgruppen (nytt fra 2016) o Pre-evaluering av eksterne konsulenter Fra og med 2017-utlysningen blir dette til H2020 Priority Program med litt annen struktur, hvor forskere kan selv melde sin interesse, løpende søknadsfrist til opptak i programmet, tettere oppfølging, bindende tidsfrister, nettside med informasjon, tilgang til eksterne konsulenter, belønningsmidler i tillegg til PES 7
ERC opplæringsprogram Opplæringsprogram for fremragende forskere som ønsker å søke ERC Starting Grant eller ERC Consolidator Grant Årlig fra 2013 To samlinger med seniorrådgiver fra AFU: o Opplæring av EU-systemet / H2020 o Informasjon om ERC o Krav til søknaden o Råd om søknadsskriving og oppbygging av prosjektbeskrivelse o Fellessamling med spesialist fra konsulentfirma, samt individuelle samtaler o Motivasjon og gode råd fra tidligere søkere og ERC Grant holdere o Mentoring i søknadsfasen o Pre-evaluering av søknader fra både AFU og ekstern konsulent 8
Arctic MSCA-IF program Rekruttering av talentfulle postdocs fra utlandet til UiT (nytt i 2016) Hensikten er å rekruttere utenlandske postdocs (innen alle fagfelt) som har sammenfallende forskningsinteresse med våre forskere ved UiT gjennom et Marie Skłodowska Curie Individual Fellowship (MSCA-IF) Vi har allerede valgt ut 30 veiledere som ønsker å delta på programmet, videre har vi laget fag-spesifikke annonser i samarbeid med veilederne. Disse ligger nå ute på bla EURAXESS. Frist var satt til 11. mars Vi har mottatt så mange som 142 søknader!! I løpet av april vil vi velge ut inntil 30 deltakere som vil få tilbud om å komme til MSCA-IF symposium 1-2 juni 2016. Dette symposiet inneholder bla MSCA-IF søknadsskrivekurs og individuelle møter mellom kandidater og veiledere. Før det vil vi også invitere til «veileder workshop». Vi jobber også med å utarbeide «step-by-step guide» for del B av søknaden. Lovende kandidater vil nå kunne starte søknadsskrivingen sammen med sin veileder. Frist for MSCA-IF callen er 14. september 2016 9
COFUND søknad Vi er i gang med en MSCA-Cofund søknad (frist september 2016) COFUND er samfinansiering av stipendprogrammer på dr.grads- og postdoktornivå, der transnasjonal mobilitet inngår I vår søknad søker vi om 30 postdoktorstillinger, som vil kunne komme til UiT i 2-3 bolker over en 5-års periode The Arctic COFUND programme (CO-Arctic) will focus on incoming mobility to UiT. The aim is to recruit and support excellent young scientists from outside Norway who would like to pursue an academic research career as postdoctoral fellows at UiT. The programme will address accomplished junior researchers of all nationalities that have been awarded their PhD 0-6 years prior to the call deadline. The program will be open to all research fields, in line with the university strategy, thus supporting the best researchers in free and open competition. 10
EU-nettverk Nord-Norge (DIV-INT) Vi er i gang med en søknad til Forskningsrådet om EU-nettverk Nord-Norge (DIV-INT). Frist 20. april 2016 Utlysning av midler til EU-nettverk for mobilisering til H2020 Overordnet mål er å bidra til økt mobilisering og deltakelse i H2020, gjennom økt kompetanse, bedre samarbeid mellom nøkkelaktører, læring og deling av god praksis og utvikling av allianser. Vi har fokus på samspill mellom UiT, næringsliv, industri, fylkeskommuner og næringsklynger og kompetansesentre i regionen, med utvalgte definerte satsningsområder: Bionæringer og Rom-jord. Inntil 500 000 per år fra NFR - over en periode på tre år Thorbjørg og Theresa leder dette arbeidet fra UiT 11
Aurora Outstanding Planlegges nå, med oppstart i 2017 Aurora programmet er et nytt karrierefremmende program for unge fremragende forskere. Programmer er designet for å gi forskerne muligheten til å bygge dere karriere mot et ERC grant eller sette dem i en posisjon hvor de kan lede andre store eksternt finansierte prosjekter, som SFF, SFI, samt koordinere større EU finansierte prosjekter. Programmet retter seg mot unge fremragende forskere ved UiT, som har avlagt doktorgrad for 2-7 år siden. Utvelgelse er basert på: o Faglig eksellense og forskningserfaring o Tidligere erfaring med ekstern finansiering (og/eller høy score fra NFR) o Karriereprofil og potensiale for en fremragende forskerkarriere (ERCstipend) 12
Aurora Outstanding Programmet har sin inspirasjon i NTNU og KU sine stjerneprogrammer, men det bygger også på erfaring av ERCopplæringsprogrammet. Her viser det seg at altfor mange av de som deltar der kommer for seint inn. De har gjerne planer om å søke ERC samme år som de deltar på ERC-programmet, ofte i sitt siste år innen «eligibility window» til enten StG eller CoG, samtidig som de mangler flere av kriteriene til å være en god ERC kandidat spesielt mobilitet, veiledererfaring, multi-disiplinært arbeid og selvstendighet. Aurora vil gi mer langsiktig oppbygging av karriere mot ERC 13
Til slutt Vi fikk nylig nye tall fra DBH som viser EU-inntekter For 2015 er endringene slik: 2014 2015 Endring i % Horizon 2020 8,310 mill kr 25,587 mill kr 300 % Andre EU-program 4,848 mill kr 9,932 mill kr 204 % 14
15