Levekår og barnefattigdom

Levekår og barnefattigdom Status og tiltak i Bodø kommune Oppvekst- og kulturavdelingen i samarbeid med helse- og omsorgsavdelingen November 2015

Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Innledning... 3 2.1 Ny forskning... 4 2.2 Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017... 4 2.2.1 Regjeringens mål og virkemidler for å sikre barn og unge gode levekår... 5 2.3 Forebygging. Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer... 6 2.3.2 Hva er risikofaktorer for barnefattigdom... 6 2.3.3 Hvilke beskyttelsesfaktorer legger vi opp til?... 6 3. Anbefalte satsingsområder i strategisk samfunnsplan... 8 4. Status i Bodø kommune (levekår og barnefattigdom)... 9 4.1 Folkehelseprofil... 9 4.2 Mottakere av sosialhjelp... 9 4.3 Ung data-undersøkelsen... 10 4.4 Pågående tjenester og tiltak i kommunen... 10 4.5 Integrering... 12 5. Erfaringer fra forebyggende del av rusmiddelpolitisk handlingsplanen... 12 6. Fritidstilbud og samarbeid med frivillig sektor i Bodø... 14 7. Prioriterte tiltak og ansvar for oppfølging... 15 7.1 Tiltaksplan... 16 2

1. Bakgrunn Det er over mange år jobbet systematisk og strategisk med fokus på gode levekår i Bodø kommune. Rapporten «Levekår for barn og unge i Bodø kommune. Utredning om kunnskapsgrunnlag og føringer for kommunal innsats» som ble utarbeidet i 2011 har lagt grunnlaget for den jobben som er gjort og som fortsatt gjøres i Bodø kommune for å bedre barn og unges levekår. Her finnes bakgrunnsinformasjon; resultater fra forskning, definisjoner og vurderinger. I Bystyrets møte den 30.10.14 ble statusrapport for Levekårsarbeidet i Bodø kommune tatt opp som sak. Bystyret fattet følgende vedtak: 1. Status på levekårssaken tas til orientering. 2. I 2015 koordineres erfaringene fra den forebyggende delen av rusplanen inn i en ny sak om levekår for barn og unge. 3. De anbefalte fokusområdene i strategisk samfunnsplan må inn i saken. 4. Effekt av tiltakene vektlegges sterkere der hvor det er mulig, og antall tiltak gjennomgås med tanke på klarere prioritering. 5. De prioriterte tiltakene må også tas med i vurderingen i forbindelse med budsjettbehandlingen, både på drifts og investeringssiden. 6. Ansvar for oppfølging av planen i de enkelte avdelinger klargjøres. 7. Bystyret ber om at det utarbeides en sak som belyser følgende: Nyere forskning på hvilke barn (familier) som er utsatt for å havne i fattigdom, samt situasjonen for disse i Bodø. I tillegg bes rådmannen utarbeide en tiltaksplan for å bedre fattige barns levekår i Bodø. Tiltakene bør inkludere hva frivillig sektor kan bidra med i samarbeid med kommunen. Denne rapporten tar inn over seg nyere forskning og regjeringens strategi mot barnefattigdom, som viser at det er sammenfall mellom det som ansees som viktige tiltak på sentralt hold og måten Bodø kommune jobber på. Det er en sammenheng mellom levekår og fattigdom. De faktorene som kan påvirke barn og unges levekår er ofte de samme som påvirker om barn og unge lever i fattigdom (lavinntektsfamilier). Det er likevel viktig å understreke at fattigdomsbegrepet er relativt og at det å leve i fattigdom i Norge ikke er ensbetydende med stor materiell nød 1 ). Tiltaksplan er- og vil bli innarbeidet i kommunens økonomiplan fremover. 2. Innledning I følge Barnekonvensjonen skal alle barn og unge ha mulighet til å delta i lek og fritid, til en anstendig levestandard og til å utvikle sine evner og ferdigheter. Barnekonvensjonen er en overordnet rettesnor for strategien. Barn har også rett til å bli hørt i saker som angår dem. En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og som oftest en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. Dette kan ha mange og negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye og mer enn de kanskje trenger, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt. Det er ikke satt noen fattigdomsgrense for Norge. Vi benytter oss av EU sin definisjon av fattigdomsgrense, som er satt ved 60 % av den nasjonale medianinntekten 2 over tre år. 1 Tone Fløtten og Roy A. Nielsen, Fafo (en kunnskapsoppsummering) 2 Medianen er «midt på tabellen» hvis resultatene settes opp i synkende (eller stigende) rekkefølge 3

Denne grensen har ikke status som offisielle fattigdomsmål i Norge, men som mål for å se utviklingen i lavinntekt. Barnefattigdommen er på ulikt nivå i de ulike landene og er derfor relativ. Norge er ett av de landene i Europa med lavest fattigdom. Dette har å gjøre med høy sysselsetting og gode sosiale overføringer. Andelen av lavinntektsfamilier i Norge er likevel økende. Ifølge Statistisk sentralbyrå tilhørte 8,6 prosent av alle barn i Norge under 18 år en husholdning med vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2011-2013. Dette utgjorde 84 300 barn 6 100 flere enn i perioden 2010-2012. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier 3. I kapittel 4 Status i Bodø kommune, er mottakere av sosial stønad brukt som en indikator på utviklingen og på antall barn som lever i familier med lav inntekt i Bodø kommune. 2.1 Ny forskning I regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017 er det gjort en kunnskapsoppsummering som tar for seg fattigdomsbegrepet, definisjoner, fattigdomsmål og fattigdommens konsekvenser, samt politikk mot fattigdom. Vi vil komme tilbake til dette i kapitlene nedenfor. I tillegg har Fafo utarbeidet rapporten: Helhetlige tiltak mot barnefattigdom, en kunnskapsoppsummering (2014:18). Rapporten tar for seg tiltak og prosjekter fra Norge og andre nordiske og europeiske land for å prøve å finne svar på hva slags helhetlige tiltak som er iverksatt for å bekjempe barnefattigdom og dens konsekvenser, og om det er mulig å påvise effekt på kort eller lang sikt. Studiene viser at det er: Vanskelig å identifisere helhetlige tiltak i Norge og Norden. Tiltak i Norge er ofte små og lokale. Mangelfull evaluering av tiltak Selv om det ikke er mulig å peke nøyaktig på hva som har ført til endringer, har helhetlige tiltak garantert en positiv betydning for fattige barn på kort eller lang sikt. Noen momenter peker seg ut som særlig relevante å diskutere når man skal utvikle helhetlige tiltak i Norge: Tett oppfølging av familier; egen kontaktperson å forholde seg til Myndiggjøring og medvirkning; involvere familiene eller individene som likeverdige partnere Kompetansen og egnetheten til de som jobber innenfor de helhetlige prosjektene Lokale eller nasjonale satsinger. Koordinering og samarbeid på tjenestesiden Helheten, snarere enn enkeltdelene, gir effekt Fokusering på individ versus fokusering på struktur Design for evaluering 2.2 Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-2017. Strategien tar utgangspunkt i at barnefattigdom er et sammensatt problem. Det er viktig å påpeke at ikke alle barn i lavinntektsfamilier nødvendigvis har dårlige levekår, men samspillet mellom sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringer over tid forsterker ofte hverandre og gir økt risiko for marginalisering og fattigdom. For å bekjempe barnefattigdom er det derfor nødvendig med en bred og samordnet innsats, både på kort og lang sikt. Dette reflekteres i strategiens syv innsatsområder: 3 Regjeringens strategi mot barnefattigdom 2015-17 4

1. Forebygge ved å styrke utsatte barnefamilier 2. Gjennomføre utdanningsløp barnehage og skole 3. Deltakelse og inkludering fritid, kultur og idrett 4. Et godt helsetilbud til alle barn og unge 5. Tilgang til arbeidslivet for ungdom og foreldre 6. Forskning og statistikk 7. Ansvars- og kompetansedeling stat, kommune og frivillig sektor 2.2.1 Regjeringens mål og virkemidler for å sikre barn og unge gode levekår Familien og foreldrerollen Det er et mål å styrke det sosiale sikkerhetsnettet og verne om familien som en trygg ramme for barn og unge. Strategien vil støtte foreldre som sliter sosialt og økonomisk, slik at de bedre kan ivareta sine omsorgsoppgaver og være gode rollemodeller for sine barn. I denne sammenhengen er gode boforhold, familierådgivning, en aktiv fritid og forebygging viktige faktorer for å gi barn og unge gode oppvekstvilkår. Universell tilnærming Det er et mål at barn og unge skal delta på fellesskapsarenaene; i barnehagen, i skolen og på fritidsaktiviteter. Skolen er den aller viktigste enkeltfaktoren for sosial mobilitet. Tverrfaglig innsats mellom ulike faggrupper i barnehage, skole, helse, barnevern og NAV er viktig for å forebygge frafall, utenforskap og at fattigdom går i arv. Fritidsaktiviteter og samarbeid med frivillig sektor Et sentralt virkemiddel i strategien er å skape et godt samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor. 14 prosent av barn i ikke-fattige familier deltar ikke i organiserte fritidsaktiviteter, mens det tilsvarende tallet for barn i fattige familier er 32 prosent. 59 prosent av barna med pakistansk bakgrunn og 51 prosent av barna med somalisk bakgrunn deltok sjelden eller aldri i organiserte aktiviteter og jenter med somalisk eller pakistansk bakgrunn deltok langt mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn gutter med samme bakgrunn. Det er nesten tre ganger så mange jenter med ikke-vestlig bakgrunn som jenter med norsk eller annen bakgrunn som ikke deltar i organiserte aktiviteter. Arbeidsmarked Det aller viktigste virkemiddelet for å bekjempe fattigdom og motvirke sosial eksklusjon er et velfungerende arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Den viktigste forklaringen på dette er som sagt at det i gjennomsnitt er en lavere sysselsettingsandel i mange innvandrergrupper enn i befolkningen som helhet samtidig som familiene er større. Det er særlig blant innvandrerkvinnene sysselsettingen er lav. I tillegg til dette har en del innvandrergrupper lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet, slik at de også har risiko for å havne i dårlig betalte jobber selv om de kommer i arbeid. Mens 8 prosent av alle barn under 18 år bodde i en husholdning der det ikke er noen med yrkestilknytning i 2011, er tilsvarende tall for barn i lavinntektsfamilier nesten 50 prosent. 5

I oversikt over tiltak i strategien er styrking av familievernets forebyggende arbeid ovenfor utsatte barnefamilier og foreldrestøttede tiltak i kommunene listet opp som de to viktigste tiltakene. I Bodø kommune er det en stabil arbeidsmarkedssituasjon. Det er ikke stigning i arbeidsledighet slik tendensen er i landet ellers. 2.3 Forebygging. Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer 2.3.2 Hva er risikofaktorer for barnefattigdom Levekårsproblemer som øker risikoen for å bli fattig er: Lav utdanning/drop-out fra skole Liten arbeidserfaring og tilknytning til arbeidsmarkedet Dårlig helse (fysisk/psykisk) Svakt sosialt nettverk Dette kan både være årsak til og konsekvenser av fattigdom. Negative livshendelser kan påvirke helsen, fattigdom er en slik hendelse. Barn fra lavinntektsfamilier er en sammensatt gruppe og ikke alle barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har de levekårsproblemene som er nevnt ovenfor. Barn fra lavinntektsfamilier er likevel noe høyere representert i statistikken over barn med dårlig helse og dårligere karakterer i skolen, samt over mennesker som blir sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige (12 % mot 6 %). Disse familiene trenger andre og mer sammensatte tiltak enn ren inntektsheving. Risikofaktorer fremgår av levekårskartet nedenfor og i evalueringen av den forebyggende delen av rusmiddelpolitisk handlingsplan (kapittel 5). 2.3.3 Hvilke beskyttelsesfaktorer legger vi opp til? Inntekt gjennom arbeid eller overføringer vil redusere risiko for fattigdom. Det kan imidlertid være et misforhold mellom den kompetanse en fattig person har og den kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Det kan også være andre årsaker til at noen faller utenfor arbeidslivet, som rus, helseproblemer (fysisk/psykisk), språkproblemer etc. Forebyggende tiltak for å gjøre familien i stand til å ta del i arbeidsliv og sosiale aktiviteter vil også bedre barnas levekår og redusere risikoen for at de skal «arve» fattigdom. Beskyttelsesfaktorer fremgår av levekårskartet nedenfor og i evalueringen av forebyggende delen av rusmiddelpolitisk handlingsplan (kapittel 5). 6

7

3. Anbefalte satsingsområder i strategisk samfunnsplan Hovedmål 2: Byen det er godt å bo i - mangfold, levekår og livskvalitet. Sitat: «Barn og unge med særlige behov stiller ekstra krav til kommunal tilrettelegging, da de ofte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Bodø kommune vil derfor vurdere nye måter å øke kvaliteten på det samlede kommunale tilbudet til barn og unge med særlige behov.» Et organisatorisk grep er etableringen av Barne- og familieenheten (BFE) for bedre samordning av tjenester rettet mot særlige utsatte barn og unge. : Frisk befolkning lengre i jobb Det er flere mål og strategier som omhandler tema levekår, følgende strategier vurderes som viktige i denne sammenhengen: Prioritere forebyggende og helsefremmende arbeid Fokus på gjennomføring i videregående skole og høy yrkesdeltakelse Tidlig innsats er et gjennomgående prinsipp. Forebyggende og helsefremmende aktiviteter skal prioriteres. Bodø opprettholder sin posisjon som nasjonal foregangskommune for oppvekst for barn og unge Bedre levekårene for vanskeligstilte og bidra til sosial og økonomisk trygghet Inkludere tilflyttere og innvandrere slik at de blir aktive samfunnsdeltakere og kommer raskere i jobb Skape møteplasser der alle kan delta og bidra : Kulturbyen midt i naturen Her fremheves at barn og unge i Bodø skal gis de beste muligheter for å utvikle egne kreative evner gjennom å sikres tilgang til kompetanse og arenaer som gjør dette mulig. Møteplasser for barn og ungdom skal være steder for å oppleve, mestre, utfolde seg samt eksperimentere ut fra egne forutsetninger. Kultur er videre et sentralt virkemiddel når det gjelder inkludering og mangfold. En av strategiene her er å legge til rette for lavterskeltilbud innen idrett og friluftsliv og utvikle nye tiltak. For å nå dem som trenger det mest, må tiltak være universelle, på arenaer der alle er innom; helsestasjon, familiesentrene, barnehagene og skolene. Møteplasser for barn og ungdom må opprettholdes og det bør legges til rette for en tettere oppfølging av innvandrerbarn og deres familier inn mot fritidsaktiviteter. For å forebygge frafallsproblematikk i videregående skole, må en sette i verk tiltak allerede på barnehage- og grunnskolenivå. Dette må sees i sammenheng med strategiplanens mål om at Bodø har en skole for framtiden og satsingsområdene i skolestrategien. Å forebygge frafall er satsingsområde i skolen (skolestrategien). Pågående satsinger og tiltak i Bodø kommune er oppsummert i kapittel 4.1. 8

4. Status i Bodø kommune (levekår og barnefattigdom) 4.1 Folkehelseprofil Folkehelseinstituttet utgir hvert år folkehelseprofiler for kommuner og fylker. Den gir en oversikt over helsetilstand og faktorer som påvirker helsetilstanden og er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringene. I folkehelseprofilen for Bodø kommune, 2015, er følgende forhold viktig å ta med: Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere i Bodø kommune enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået Frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Det er en svak nedgang i frafall fra videregående skole i forhold til 2013 og 2014. Arbeidet med å utarbeide oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Bodø kommune er startet opp (jf. Bystyrets vedtak 26.03.15). 4.2 Mottakere av sosialhjelp En indikator på utviklingen av antall familier og barn som lever med lav inntekt i Bodø, er mottakere av sosialhjelp. Nedenfor er tabeller som viser at det frem mot 2014 var en økning i antall mottakere, men at det forventes en nedgang fra 2015. I prognosen er det ikke tatt høyde for en stor økning i antall innvandrere ut over de vedtak som er fattet i kommunen om bosetting. 9

4.3 Ung data-undersøkelsen Ungdata-undersøkelsen er en spørreundersøkelse blant ungdom på 8.-10. trinn, der en kartlegger ungdoms forhold til familie/venner, lokalmiljøet, skole og fremtid, fritid, helse og trivsel, tobakk, rus og risikoatferd/vold. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2015 viser at de aller fleste ungdommene i Bodø har det godt, de er fornøyd med sine venner og med foreldrene, og de trives på skolen (92 %). De bor i et trygt nærområde og er fornøyd med lokalmiljøet. Det er noen trender, både på landsbasis og i Bodø kommune som det er verdt å merke seg: Det er en markert nedgang i bruk av rusmidler fra årtusenskiftet og frem til i dag. Og Bodø kommune ligger under landsgjennomsnittet. Noen av forklaringene kan være at ungdom er mer hjemme nå enn tidligere, (bruker tid på dataspill og sosiale medier) og at prestasjonspresset er stort. En økende andel av ungdom sliter med ensomhet og depressiv sinnsstemning. Spesielt gjelder dette jenter, her er det en markant forskjell mellom kjønnene. Bodø ligger her noe over landsgjennomsnittet. Prestasjonspress kan være en av årsakene til økningen i psykiske lidelser, men forskning fra NOVA viser at psykiske problemer ofte kan knyttes til andre risikofaktorer, og at sosiale ulikheter er en del av dette bildet. 4.4 Pågående tjenester og tiltak i kommunen Tiltakene som er beskrevet i den forebyggende delen av rusmiddelpolitisk handlingsplan handler om å bedre levekårene for barn og unge og redusere risikoen for de negative konsekvensene av barnefattigdom. Dette er tiltak som i stor grad et implementert i kommunes drift. Andre tiltak er avhengig av prosjektstøtte og årlige bevilgninger. De prinsippene som er lagt til grunn i Bodø kommune, støttes av forskning på feltet: Innenfor alle tjenesteområdene skal det tenkes forebygging og tidlig innsats. Det skal ageres på risiko, ikke symptomer Nærtjenesteprinsipp; hjelpe barn og familier der de er/på de universelle arenaene Lavterskeltilbud Samordning og koordinering av tjenester for utsatte barn og deres familier 10

Ut fra disse prinsippene har kommunen valgt å satse på følgende tiltak: Etablering av Familiesentrene (universell tilnærming når alle) Etablering av psykologtjeneste Styrking av helsesøstertjenesten i tråd med nasjonale føringer Modellkommuneforsøket er implementert i ordinær drift. Prosjektets formål var å utarbeide en modell for langsiktig, systematisk og tverretatlig oppfølging av barn med psykisk syke og/eller rusavhengige foreldre, samt barn som opplever vold i nære relasjoner Politirådet, ny samarbeidsavtale undertegnet i 2015 «Felles ansvar» - oppfølging av enkeltungdom i risikosonen. Formalisert og har fast bevilgning. Utprøving av ruskontakt SLT-koordinator er delvis etablert. Kommunen har fått prosjektmidler til 30 % stilling. Funksjon: sørger for at kommunenes forebyggende ressurser blir samordnet mest mulig effektivt innenfor lokale forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet DUE (bolig med oppfølging for utsatt ungdom) Etablering av Foyer Bodø (bolig med oppfølging for utsatt ungdom). Delfinansieres av prosjektmidler, BUFDIR. Ressursteam i barneverntjenesten Møteplasser for ungdom (Gimle, Hybelstua m.fl) Tiltak for å hindre drop-out i samarbeid med de videregående skolene Samhandlingsrutiner ved overgang mellom barnehage og skole og mellom skoleslagene Karrieresenter samarbeid mellom NAV og FK; prosjekt som Ny Giv og Aktiv ungdom Utekontakten (har flere prosjekt) Alternative lærings- og mestringsarenaer: Alberhaugen skole, Bratten og Medtigården (Skjerstad) Trivselsplaner i skolene og plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodøskolen Flere av de nevnte tiltakene er av forebyggende art, ikke lovpålagte tiltak. De vil derfor stå i fare for å bli borte dersom det blir kutt i budsjettene. Dette er i stor grad lavterskeltilbud rettet mot familier og barn og unge i risikosonen for fattigdom og dårlige levekår. Et viktig tiltak som de senere årene er nedprioritert grunnet budsjettutfordringer, er familieveiledning. NAV har en nøkkelrolle når det gjelder oppfølging av familier som lever med lav inntekt. Nedenfor er en oversikt over hva NAV Bodø gjør i overfor denne gruppen: Ordinær drift med tydelig(ere) fokus på arbeid og aktivitet. Bli bedre på vårt viktigste mandat: få folk i arbeid. Fokus i alle ledd på aktivitet. Krav til enslige forsørgere om aktivitet for å motta enslig forsørgerstønad, forventet sterkere fokus på vilkår om aktivitet for sosialhjelp. Jobbsøkerkurs, samarbeid med Bodø Industri og andre om skole Samarbeid med videregående skole/ Oppfølgingstjenesten. Holde ungdom i gang. Kombinere praksisplass med å ta f.eks ett fag på videregående samtidig. Motivere for neste års skolegang. Byteknikktiltak: Praksisplasser for ungdom. Kvalifiseringsprogram. Opprettet for å motvirke fattigdom og ment for brukere som har mottatt sosialhjelp over tid, eller står i fare for å bli langtidsmottakere. Tett oppfølging for å kvalifisere folk for arbeid, evt. bidra til avklaring slik at de får benyttet varige trygdeløsninger. 11

Jobbsjansen: Program for integrering og kvalifisering for arbeid. Rettet mot kvinner i hovedsak. Bidra til kvinner kommer i arbeid, får egen inntekt, bedre kunnskap og kontroll over økonomi og motvirke sosial arv. Prosjektfinansiert første år i 2014. Deltagerne kan være i program i inntil tre år og med mulighet for oppfølging i inntil et år etter utskriving fra program/ begynt i jobb. Sosialhjelp/ pengeoverføringer: Gjennomgående fokus på barn og unges behov ved utmåling av sosial stønad. Vi dekker barnehage for barn i aktuell alder, så sant foreldre ønsker det, og motiverer dem for å søke barnehageplass så snart barnet nærmer seg ett år. Det samme gjelder SFO så lenge det er ønskelig for barnet. Også i saker som dreier seg om restanser på husleie, strøm, barnehage og SFO er barns behov tungtveiende. NAV dekker også en del kontingenter / avgifter/ turneringer til idrettslag for å bidra til at barna kan delta på aktiviteter sammen med jevnaldrende. Dilemma når kostnadene i «det vanlige samfunnet» drives oppover og deltagelse i turneringer utlandet og deltagelse i «elitelag» blir vanligere. Har også mulighet til å bidra til utstyr til barna, eksempelvis sykler. Alltid behovsprøvde vurderinger. Kartlegging av barns behov kan bli bedre. Vi vet om barna, hvor mange, alder og hvor de bor. Litt mer tilfeldig når det kommer til hvert enkelt barns behov for utstyr, klær o.l. Motiveringssamtaler. For å motivere foreldrene til å komme i arbeid og vise til hvordan de har mulighet til å bedre økonomien. Appellere til foreldres ansvar for å ta vare på barna og prioritere økonomien deretter. Hjelp til økonomisk disponering. Budsjett. Økonomisk rådgivning. Gjeldsrådgivning. Frivillig/ tvungen forvaltning. 4.5 Integrering Bodø kommune har som målsetting å gi service til alle sine innbyggere som er tilpasset det mangfoldet som er i samfunnet. Innenfor de offentlige tjenestene blir innvandrere ivaretatt på en god måte jf. satsing på de universelle tilbudene. Det er i tillegg etablert følgende ordninger med mål om bedre integrering: Dialogforum Servicetorg for alle (etablert et tverrfaglig innvandrernettverk for erfarings- og kunnskapsutveksling) Sentrum familiesenter har særlig fokus på denne målgruppen. Helsesøster- og jordmortjenesten har satt fagområdet migrasjonshelse på dagsorden Foreldreveiledning er blitt en del av introduksjonsprogrammet Jf. forsking er innvandrerfamilier overrepresentert i statistikk over familier med lav inntekt. Barn fra innvandrerfamilier er mindre delaktige i organiserte fritidsaktiviteter enn andre barn. Å satse på inkludering av barn i fritidsaktiviteter vurderes som et godt forebyggende tiltak for å hindre at disse barna faller utenfor. Når barn trekkes inn i aktivitet, vil også foreldre bli involvert, noe som igjen er positivt for barna. 5. Erfaringer fra forebyggende del av rusmiddelpolitisk handlingsplanen I Bodø kommune er det fokus på at den beste forebygging er å legge til rette for mestring for den enkelte i et folkehelseperspektiv. Det forebyggende arbeidet må være forankret i ledelse og styring 12

og må skje i et tverrfaglig og forpliktende samarbeid i det miljø der barn, unge og deres familier er. Det har vært utgangspunktet for det forebyggende arbeidet innenfor rus. Alle mennesker har en sum av både risiko- og beskyttelsesfaktorer i sitt liv. Faren for å utvikle et rusproblem er knyttet til den enkeltes samlede livssituasjon. I den forebyggende delen av rusmiddelpolitisk handlingsplan, er strategier og tiltak foreslått ut fra hva hvilke risikofaktorer Bodø kommune bør ha fokus på og hva kommunen kan gjøre mer av/eller annerledes. Det er OK-avdelingen som har hatt ansvaret for evaluering av den forebyggende delen av rusmiddelpolitisk handlingsplan, og som i stor grad også har ansvaret for oppfølging videre. I vedlagt evalueringsrapport (tabell) er hovedpunktene/risikofaktorene listet opp og det er gitt en evaluering av de beskyttelsestiltakene/strategiene som er foreslått for å redusere risikoen for rusproblemer og dårlige levekår. Ansvaret for videre oppfølging er angitt. Utvikling av universelle arenaer Mange tiltak/strategier for å forebygge rusproblemer og dårlige levekår er implementert i kommunens ordinære drift. Det er opprettet 4 familiesentre (Sentrum, Rønvik, Mørkved og Tverlandet) som samhandlingsmodell for ulike kommunale tjenester innen helse, men også forebyggende barnevern. I barnehagene i kommunen er det jobbet med en systematisk tilnærming til barn en er bekymret for, Det innebærer tidlig innsats i samarbeid med barnas foreldre, noe som har gitt positive resultater. Alle skolene har opplegg for forebygging og styrking av elevenes sosiale ferdigheter. Et kontinuerlig arbeid med dette er vurdert som viktigere enn hvilke program som benyttes. Det foregår et målrettet arbeid i skolene med tilpasset opplæring (SKU: skolebasert kompetanseutvikling) og det er etablert et tverrfaglig samarbeid for å sikre gode rutiner ved overganger. Det er utviklet alternative lærings- og mestringsarenaer for ungdom som har behov for det. Her kan nevnes Alberthaugen skole, Bratten og Medtigården. Møteplasser, deltakelse, inkludering Det vurderes som viktig å opprettholde møteplasser for ungdom, som Gimle og kulturverkstedene på Hunstad, Tverlandet og Saltstraumen. Det bidrar til å holde ungdom borte fra uheldige miljøer, blant annet rusmiljøet. Andre tiltak som har betydning for sosial inkludering er eksempelvis Hybelstua, Åpen barnehage ved familiesentrene, Tirsdagstreffet, Jentegruppa ved Bankgata skole og Bratten for å nevne noe. Tilbudene er avhengig av årlige bevilgninger til drift og prosjektstøtte for å tilby aktiviteter. DUE og Foyer Bodø er etablert; ungdom i en vanskelig overgangsfase får oppfølging i bolig, arbeid med mer. Godt tilbud for dem som får det, men videre drift er avhengig av årlige bevilgninger og prosjektstøtte. Det er etablert boligkontor som følger opp boligpolitisk handlingsplan. Tilbud som er redusert En viktig beskyttelsesfaktor er å styrke foreldreskapet. Familieveiledningstilbudet er imidlertid kraftig redusert de siste årene grunnet stramme budsjettrammer. Koordinatorfunksjonen på hvert 13

familiesenter er også redusert. Det er dermed behov for å vurdere hensiktsmessig styringsstruktur ved familiesentrene fremover. Utstyrspark på Bratten er avviklet. Det foreslås reetablering av utstyrspark som tiltak i planen. Organisering og ansvar for oppfølging må avklares. 6. Fritidstilbud og samarbeid med frivillig sektor i Bodø Frivillighetsplan 2015-2018 fastsetter mål og satsingsområder for samhandling mellom kommunen og frivilligheten, og legger opp til koordinerende organisering av kommunens samhandling med frivilligheten. Mål, satsingsområder og tiltak som er nedfelt i denne planen gjelder generelt for kommunens samarbeid med frivillig sektor. Ett av tiltakene i planen er opprettelsen av frivilligportal for å få et kontaktpunkt mellom kommunen og frivilligheten for å utveksle informasjon, annonsere aktiviteter, rekruttere frivillige etc. Dette vil være et viktig tiltak for å få oversikt over tilbud og behov og for å formidle informasjon og veiledning til brukere. Frivillig innstas rundt barn og unge er ofte basert på dugnad fra foreldre rundt organisert aktivitet. Viktige spørsmål for vår målgruppe er: Hvordan sørge for at foreldre til utsatte barn får/kan gjøres i stand til å delta? Hvordan sørge for at de barna som ikke har foreldre som er i stand til å bidra også kan delta på aktiviteter? Dugnad kan være problematisk for grupper med mange barn, dårlige norskkunnskaper og svakt sosialt nettverk; det kan hindre barn og unge å delta. Det er foreslått to tiltak som må konkretiseres nærmere og som krever nært samarbeid med frivillig sektor: Knutepunktfunksjon: For å inkludere innvandrerbarn i organiserte fritidsaktiviteter, kreves det tett oppfølging av familiene. Det må gis praktisk hjelp og veiledning om hva som finnes av tilbud, hvor og hvordan, samt hva som kreves for at barn og unge kan delta. En slik funksjon er ressurskrevende og bør vurderes i forbindelse med beregningsutvalgets arbeid. For å gjøre barn og unge fra lavinntektsfamilier i stand til å delta i aktiviteter, bør det etableres lokale utstyrslagre der hvor ungene befinner seg, for eksempel ved skoler, haller/anlegg, fritidssentre eller liknende. Det må finnes en hensiktsmessig organisering av tilbudet. Tiltakene framgår også av tabellen nedenfor. Ut over dette, vil kommunen følge opp frivillig sektor på følgende måte: 1. Ta aktivt i bruk og oppdatere Frivilligportalen som er under etablering. 2. Ha som mål å avvikle årlig møte mellom de ulike organisasjonene som spesielt jobber med utsatte barn og unge og Barne- og familieenheten, kulturkontoret, NAV Bodø og flyktningkontoret for gjensidig informasjon om hvilke tilbud som finnes, samt behov for å utvikle tilbud. Bistå hverandre med å rekruttere aktuelle familier/ barn/ unge. 3. Faglige bidrag på konferanser, temakvelder, fagdager o.l. 14

4. Samarbeide om prosjekter. 5. «Framsnakke» frivillig arbeid og øke bevisstheten om viktigheten innenfor de ulike tjenesteområdene i kommunen. Formidle informasjon, gi råd og veiledning om tilbud der en møter brukerne. 6. Legge føringer og styre tilskudd mot de lag og foreninger som jobber med inkludering av utsatte barn og unge samt gi tilskudd til enkelttiltak som fremmer inkludering. Det er utarbeidet en ideskisse for frivillige i boligsosialt arbeid. Her vil en også treffe barn og unge som lever i familier med lav inntekt. 7. Prioriterte tiltak og ansvar for oppfølging Fortsette satsingen ut fra prinsipper jf. kapittel 4.1. Fortsatt satsing mot utsatte grupper (i risikosonen): Familier med sammensatte problemer og barn og unge med spesielle behov. Ikke nødvendigvis barn fra lavinntektsfamilier, selv om dette ofte kan henge sammen Barn og unge med psykiske problemer Ungdom som står i fare for å droppe ut av skolen Universell tilnærming: Fortsatte å satse på de arenaer der vi når alle og tidlig oppdager om barn har særlige behov Tidlig intervensjon er et gjennomgående prinsipp og skal ligge til grunn for all forebyggende virksomhet Samordning av tjenester, inkludert samlokalisering av Barne- og familieenheten Sikre barns helse, utdanning og deltakelse i sosiale aktiviteter/fritidsaktiviteter Integrering Dette er også i tråd med de satsingsområdene og tiltakene som fremkommer i regjeringens strategi mot barnefattigdom. Vi ser en kobling mellom egne erfaringer i Bodø kommune og de strategiene og tiltakene som er foreslått i strategien. Tiltaksdelen i denne saken er koblet opp mot Økonomiplanarbeidet. En del tiltak er derfor tatt inn i ØP 2016-2019, men ikke alt har fått prioritet. Andre tiltak må derfor finansieres på annen måte og eventuelt tas opp til vurdering fortløpende. 15

7.1 Tiltaksplan Pågående tiltak som ønskes videreført og som ligger inne i forslag til økonomiplan 2016-2019 eller drives av prosjektmidler Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Gjennomføring Tirsdagstreffet Møteplass for foreldre og barn i en sårbar situasjon Barne- og familieenheten/ familiesenter Prioritert tiltak i ØP Referanse til regjeringens strategi 1 og 3 og tiltak 1 og 2 Sikre drift og tilbud ved Gimle og Kultursenter for ungdom på Tverlandet, Hunstad og Saltstraumen Foyer Bodø Kulturkort for ungdom Aktivitetsmandag utekontakten Sikre lavterskel tilbud/møteplass for barn og unge Ungdom i en vanskelig overgangsfase får oppfølging i bolig, arbeid mm. Hver enkelt ungdom har en veileder/ koordinator som følger opp. Forpliktende ruskontrakt og meningsfylt hverdag forebygger rusavhengighet Gir alle barn og unge mulighet til deltakelse. Vedvarende og utvidet tilbud bør sikres fremover. Samarbeid med NKF. Del av prosjektet Ungdom i sentrum og periferi. Kulturkontoret Barneverntjenesten Kulturkontoret Kulturkontoret/ Utekontakten Prioritert tiltak i ØP Prioritert tiltak i ØP Pågående tiltak Pågående tiltak som videreføres. Drives av prosjektmidler 3, tiltak 39 Tiltak 8 og 25 3, tiltak 39 3 og tiltak 39 16

Anbefalte tiltak som ikke er prioritert i økonomiplan 2016-2019. Tiltakene har foreløpig uklar finansiering og det må sees på andre finansieringsmuligheter, blant annet eksterne prosjektmidler/tilskudd Tiltak Beskrivelse Ansvarlig Gjennomføring Sentrum familiesenter; sikre et fortsatt godt tilbud Foreldreveiledning * Psykologstilling Kommunen + stilling i samarbeid med FK (videregående skole) Oppfølgingsteam på videregående skoler Behov for mer plass til åpen barnehage med mer. Sentrum familiesenter har en viktig funksjon for innvandrerfamilier. Styrke det sosiale sikkerhetsnettet og verne om familien som en trygg ramme for barn og unge. Støtte foreldre som sliter sosialt og økonomisk, slik at de bedre kan ivareta sine omsorgsoppgaver og være gode rollemodeller for sine barn Kommunen er innvilget statlig tilskudd til psykologstilling rettet mot målgruppen videregående skole (bidra til å hindre dropout) Prosjektstilling: Følge opp enkeltelever som er i ferd med å droppe ut av skolen Barne- og familieenheten/ familiesenter Barne- og familieenheten/ familiesenter Barne- og familieenheten Samarbeid mellom kommunen og NFK Tas opp til vurdering fortløpende Det er utarbeidet forslag til opptrappings plan. Finansiering tas opp til vurdering fortløpende Forutsetter at fylkeskommunen bidrar med sin andel. Ikke avklart Ønskes videreført Hybelstua Møteplass HO-avdelingen Uklar finansiering Utvikle tilbud for Sikre lavterskel Stormen barn og unge ved tilbud/møteplass for bibliotek Stormen bibliotek barn og unge Pågående tiltak avhengig av prosjektmidler Knutepunktfunksjon Følge opp innvandrerfamilier og andre utsatte familier og deres barn i forhold til fritidsaktiviteter. Gi informasjon, være døråpner. Samarbeid med frivillig sektor Kulturkontoret Referanse til regjeringens strategi 1 og tiltak 2 og 40. 1 og tiltak 1 og 2 2 og 4 og tiltak 18, 25, 40, 43 2, tiltak 24, 40, 48 2, tiltak 39 2 og 3, tiltak 36 og 39 Innspill til beregningsutvalget ne 1, 3 og 4, tiltak 2 og 39 17

Lokale utstyrslager Utvikle alternative lærings- og mestringsarenaer Ungdomma.no Samarbeid med frivillig sektor Prosjekt i samarbeid med frivillig sektor og skolene om en hensiktsmessig organisering Bratten, Vatnlia, Vågønes Nettportal for ungdom. Bør tilrettelegges som flerkulturell portal Se oppfølging i kap. 6 Kulturkontoret Grunnskolekontoret i samarbeid med NUA og Bodø naturskole Kulturkontoret Alle tjenesteområder Uklar finansiering Uklar finansiering Uklar finansiering 3, tiltak 33, 34 og 39 2 og 18 3 3, tiltak 31, 33, 34, 38 og 39 *Veiledning gis til: Foreldre med engstelige og/ eller triste barn Familier med barn med atferdsvansker Bryt voldsarven, voksne som selv har opplevd vold i nære relasjoner Barn som pårørende Veiledning rettet mot flyktninger (del av introduksjonsprogrammet ved BVO) Individuelt og i grupper 18

Relevante plandokumenter: Kommuneplanens strategiske samfunnsdel 2014-2026 Boligpolitisk handlingsplan 2014-2017 Bodø kommunes Frivillighetsplan 2015-2018 Rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebygging og brukerbehandling 2011-2016 Bodø kommunes skolestrategi, 2012-2015 (videreført i 2016) Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Bodøskolen, 2015 Plan for idrett og friluftsliv 2014-2017 19