HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og familieenheten Mental Helse Ungdom ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Lier kommune Asker kommune

Denne veilederen er gjennomgått og kvalitetssikret av helsepersonell fra Asker og Lier kommune, samt et ungdomspanel fra Mental Helse Ungdom. Denne veilederen er et dokument for bruk og administrasjon av HEVD-verktøyet, med ønske om å tilfredsstille både helsepersonells og ungdommers behov i en primærhelsetjenestesetting. Dersom du ønsker å komme med kommentarer eller tilbakemeldinger på innholdet i denne veilederen, kan du sende en epost til: thomas.tollefsen@r-bup.no Denne veilederen kan kopieres og distribueres fritt. Hva er viktig for deg? Verktøyet «Hva Er Viktig for Deg?» (HEVD) løfter brukerperspektivet, gjennom å identifisere de viktigste bekymringene ungdommer presenterer i begynnelsen av behandling 1. Med HEVD-fremgangsmåten stilles det kun ett spørsmål til ungdommene du møter i behandling: «Hva er viktig for deg?». Dette spørsmålet brukes til å lage leddene i måleverktøyet. Dermed blir det opp til ungdommen å bestemme hvordan de forskjellige leddene skal utformes, men det vil selvsagt være viktig at du bidrar til å støtte og veilede ungdommen, slik at man i fellesskap kan komme frem til en enighet om mål for behandlingen. HEVD er en fremgangsmåte som egner seg for å adressere både lettere utfordringer som mange vil oppleve i løpet av livet, til mer alvorlige psykiske belastninger og vansker. I motsetning til standardiserte verktøy, har altså ikke HEVD forhåndsdefinerte spørsmål eller ledd. Skjemaet består av åpne tekstbokser og en skåringsskala fra 1 til 10. Vi anbefaler at dere blir enige om maksimalt tre temaer eller mål som skal adresseres i behandlingen. I kommunehelsetjenesten kan det være fordelaktig å vente med å bruke HEVD til man møtes for andre gang. Da har dere allerede laget en avtale om en form for fast oppfølging, med et relativt klar idé om hva dere skal jobbe med. I tillegg har ungdommen har fått tenkt litt og startet på sine refleksjoner om hva de ønsker hjelp med i helsetjenesten. HEVD kan brukes i både individuell og tverrfaglig oppfølging, men det anbefales at kun én person har ansvaret for å følge opp og skåre HEVD sammen med ungdommen. Dette bør være en person som møter ungdommen jevnlig. Utforskning av temaer Temaene eller målene som skrives ned på skjemaet bør være de som ungdommen selv ønsker å oppnå ved å oppsøke tjenesten, og ikke reflektere hva du som behandler ønsker at ungdommen skal oppnå. Det er viktig at du er bevisst på at dette, slik at man kan forsøke å unngå styre utforskningen i den retningen man selv ønsker. Noen ungdommer har veldig tydelige mål for hva de ønsker å oppnå, andre er mer vage, og noen vet ikke mer enn at «noe må endres på». Det kan også ha en sammenheng med ungdommens alder og modenhet. I møte med ungdommer, må man derfor ofte hjelpe til i prosessen med å tydeliggjøre målene for behandlingen. Det vil også stimulere til et samarbeid, hvilket er nødvendig for at ungdommen skal føle at de selv eier de temaene som skal være sentrale i behandlingen. Det viktigste med HEVD-verktøyet er at det er individuelt og det må derfor tolkes individuelt. Alle ungdommer man møter er forskjellige, noe som gjør at de har forskjellige temaer som er viktige i deres liv. For noen kan det «å være sosial» innebære å opprettholde kontakten med en nær venn, mens det for andre vil være å være sammen med en større vennegjeng flere ganger i uken. Dette gjør at oppnåelige og individuelt tilpassede temaer og mål er sentralt for at HEVD-verktøyet skal tas godt imot av ungdommene. Det er derfor spesielt viktig å høre brukerens historie om hva som brakte dem til tjenesten. Når du har nok informasjon, kan man f.eks. introdusere temaer og mål på denne måten: «Det har vært veldig nyttig for meg å forstå litt om hva som har bragt deg her i dag. Nå kan det være nyttig for oss begge å tenke sammen om hva som er viktig for deg?» 1 I denne veilederen er behandler definert som en fagperson (helsesøster, pedagog, psykolog osv.) som har jevnlige samtaler med ungdommer, der målet er å tilføre noe positivt til livene deres. Ordet behandling refererer til at man møter ungdommer flere ganger over lengre tid. 2

Svarene på dette kan formes til mål; «Ut fra det du har fortalt meg så langt, hva vil du si at dine hovedmål med å komme hit til meg er? Hvis vi skulle jobbet sammen på en god måte, hva ville du håpe at var annerledes i fremtiden fra hvordan ting er nå?» For noen er det riktigere å jobbe seg vekk fra et problem. Da kan det være enklere å starte med hva man vet at man ikke vil: «Jeg vil ikke være deprimert», «Jeg vil ikke havne i krangler på skolen», «Jeg vil ikke føle meg redd hele tiden». I noen tilfeller kan slike utsagn være gode nok til å starte å jobbe mer spesifikt med hvor de vil være, heller enn hvor de ikke vil være. Dette gjør temaet mer fremtredende, noe som gjør det klarere for begge parter hvor man er på vei. «Når du ikke er deprimert, hvordan vil du at livet ditt skal se ut da?», «Når du ikke havner i krangler på skolen, hva vil du heller gjøre?» Når dere har kommet til en enighet, kan det være nyttig å finne en setning som oppsummerer målet: «Da er vi enige om at ett av målene dine er: å tørre å ta bussen alene til skolen». Det må være en enighet om temaer, og det må eies av personen som spør om hjelp Hovedregelen er at personen som setter målet, er personen som skal gjøre arbeidet. Dersom for eksempel en ungdom oppsøker helsetjenesten sammen med sine foreldre, må man skille mellom hva som er foreldrenes og hva som er ungdommens ønske med å oppsøke tjenesten. Eksempelvis kan foreldrene ha et ønske om at ungdommen skal slutte å skulke skolen. Årsaken til skulkingen kan være at ungdommen blir mobbet eller utestengt, og dermed ønsker at dette skal være tema for behandlingen. En grundig utforskning av bekymringene gjør at man fokuserer på det som er viktig for brukeren. Skåring av temaer Etter at temaene har blitt bestemt, er det første steget å få en initial skåre for temaet. Dette kan for eksempel temaene formuleres på denne måten: «Nå som vi har blitt enige om hvilke temar du vil jobbe med, er det fint om vi kan få en følelse av hvor du er nå med hvert av disse temaene. Dette vil gi oss en pekepinn for hvor vi starter fra, og hva du allerede har klart å oppnå på egenhånd. Vi skal sette en skåre hver gang du er her, det hjelper oss med å følge med på utviklingen mot målet du har satt deg.» «La oss se på det første målet ditt Å tørre å ta bussen alene til skolen. På en skala fra en til ti, der ti betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt, og en betyr at du ikke en gang har begynt på veien dit, og fem er halvveis mellom disse to, hvilken skåre vil du sette på veien din mot å tørre å ta bussen alene til skolen i dag?» Som nevnt over er individualiteten i HEVD-verktøyet det som gjør det unikt. Dette går igjen i hvordan måleskalaen benyttes. En skåre på 10 vil representere noe forskjellig for hver ungdom man møter, det er derfor viktig at dette er en skåre som er oppnåelig for ungdommen. Man kan også spesifisere hva man skal ha oppnådd på hver skåre, eller ved bestemte intervaller, slik at skåringsskalaen blir bedre tilpasset den enkelte bruker. Det er også viktig å huske at en lav skåre ikke nødvendigvis trenger å bety at ungdommene ikke prøver å oppnå sine mål. Ved å følge forløpet, kan dere overvåke fremgangen sammen, noe som kan føre til nyttige diskusjoner om hva som bidrar til at et mål nås, og hvordan fremgangen kan opprettholdes. Jevnlige målinger bør bli adressert ved første skåring. I de videre samtalene, kan man løfte frem temaene i begynnelsen, og skåre HEVD mot slutten av timen. Farlige og «uakseptable» temaer I de fleste tilfeller bør du ta rollen som en hjelper, en som veileder ungdommen i prosessen med å sette oppnåelige og realistiske mål. Noen ganger kan imidlertid ungdommen sette uakseptable mål, enten fordi de er farlige (f.eks. en ungdom med anoreksi som ønsker å ha som mål å gå ned 10 kilo), eller fordi målet er så urealistisk at det vil være uetisk å prøve å jobbe mot det (f.eks. en bruker med fysisk funksjons hemming som ønsker å bli en profesjonell fotballspiller), eller der målet ikke passer med hva din tjeneste kan tilby (f.eks. ønske om en fullstendig nevropsykologisk utredning i en tjeneste som ikke har ressurser til dette). 3

Selv om noen tema kan anses som uakseptable bør de ikke bli avvist. Selv de mest uakseptable forslagene kan bli til akseptable temaer eller mål dersom man tar seg tid til å spørre ungdommen «Hva ønsker du at blir annerledes dersom du går ned 10 kilo?». Dette gir brukeren muligheten til å snakke om sine håp og ønsker, og åpner opp for samtaler om temaer som dere kan jobbe sammen om. Hva hvis temaene endrer seg? Mål endrer seg ofte gjennom en intervensjon, og arbeidet bør endre seg i henhold til dette, dersom dette er hjelpsomt. Det er viktig å spørre seg hvor hjelpsomt det er dersom mål endrer seg regelmessig gjennom en intervensjon. Hjelp til å utforske temaer Som nevnt kan det være vanskelig for ungdommer å formulere hva som er viktig for dem, da er det din oppgave å fremme et trygt og utforskende samtaleklima. Under er en liste med ulike temaer som kan hjelpe deg med denne oppgaven. Venner Skolen Selvbilde Familie Fritid Ernæring Søvn Hjelp til å utforske liten fremgang Tidvis vil du nok oppleve at det ikke er så store endringer i HEVD-skåre over tid. Da kan det være hjelpsomt både for deg og ungdommen å utforske hvorfor fremgangen har stanset. Under er noen konkrete eksempler på hva du kan spørre om for få en forståelse av årsaken til at det stagnerer. Eksterne årsaker: «Har noe spesielt skjedd denne uken som kan ha påvirket utviklingen din?» Alliansen: «Er det noe vi kunne gjort annerledes i samtalene våre som kan hjelpe deg nærmere målet ditt?» «Er det noe jeg kunne gjøre for å gjøre det mer hjelpsomt for deg?» Modellen: «Virker måten vi jobber på fortsatt hjelpsom for deg?» «Har du noen andre tanker om hva som kan være en mer hjelpsom måte å gjøre dette på?» Motivasjon: «Føles temaene vi kom frem til i starten av vårt samarbeid fortsatt som de riktig for deg å jobbe mot?» «Hvor mye føler du at du vil jobbe mot de målene vi ble enige om?» Tips: Hvis du møter på utfordringer med å finne temaer, sette skårer eller andre ting knyttet til bruken av HEVD, kan du ta dette opp med prosjektansvarlig i din kommune. Husk også at teammøter, samarbeids møter eller lignende møteplasser for kollegaer også er gode arenaer for å diskutere hvordan man kan få mest mulig ut av HEVD. 4

HVA ER VIKTIG FOR DEG? NAVN: Skriv inn målene på linjene under Mål 1 Mål 2 Mål 3 Alle mål/temaer skåres på en skala fra 1 til 10. 10 betyr at du har oppnådd målet ditt fullt og helt. 1 bety at du ikke en gang har begynt på veien dit, og 5 er halvveis mellom disse to. Alle tre målene skal skåres i hver samtale. Skriv inn skårene i tabellen under Time 1 Time 2 Time 3 Time 4 Time 5 Time 6 Time 7 Time 8 Time 9 Time 10 Time 11 Time 12 Time 13 Mål 1 Mål 2 Mål 3 5