ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1
Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler... 4 2.2 Tema for tilsynet... 4 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet... 5 3. Skolebasert vurdering... 5 3.1 Rettslig krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkelser... 6 3.3 Fylkesmannens vurderinger... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 8 4. Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskoles mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport... 8 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget... 9 2
Sammendrag Tema og formål Temaet for det nasjonale tilsynet er skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består for dette tilsynet av emnet skolebasert vurdering. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørge for at skolen ved skolebasert vurdering Har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse Avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer Sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen Gjennomfører vurderingen jevnlig Gjennomføring Tilsynet med Lillehammer kommune ble åpnet gjennom varsel 21.mai 2015, og Fylkesmannen gjennomførte stedlig tilsyn på Smestad ungdomsskole 25. september 2015. Avdekkede lovbrudd Det ble ikke avdekket lovbrudd gjennom dette tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole. Status på rapporten og veien videre. Dette er endelig tilsynsrapport med frist for Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole til å kommenterer innen 20. november 2015. 3
1. Innledning Fylkesmannen åpnet 21. mai 2015 tilsyn med skolebasert vurdering ved Smestad ungdomsskole i Lillehammer kommune. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Denne rapporten omhandler skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell 1 til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. I denne tilsynsrapporten er det ikke avdekket lovbrudd. Det er fastsatt frist for å gi kommentar på tilsynsrapporten. Fristen er 20.november 2015. 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av sin egen virksomhet og måloppnåelse. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/_tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalttilsyn-2014-2017/ 4
Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering har gode kilder og relevant informasjon om elevenes måloppnåelse avdekker årsaken til manglende måloppnåelse og gjennomfører endringer sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke har god kunnskap om måloppnåelse, og hva som eventuelt forårsaker at målene ikke nås. Dette kan igjen medføre at skolen ikke gjør noe med lite tilfredsstillende organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lillehammer kommune ble åpnet gjennom brev 21.mai 2015. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Kommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven 60 c. Fylkesmannen har innhentet skriftlig dokumentasjon med utgangspunkt i egenvurderingsskjema fra skolens ledelse og utvalgte lærere. Egenvurderingsskjemaene ble besvart elektronisk i RefLex, og gjort tilgjengelig for Fylkesmannen innen fristen for innsendelse. Det har vært opp til skolen å vurdere hvilke tilleggsdokument som ble lagt ved til Fylkesmannen for å dokumentere svarene i egenvurderingsskjemaene. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju. Det ble gjennomført intervjuer med lærere og rektor ved Smestad ungdomsskole 25.september 2015. Smestad ungdomsskole har 318 elever fordelt på 3 trinn og har 33 lærere tilsatt. Ledelsen består av rektor og tre avdelingsledere, som leder hvert sitt trinn. Skolen har sosiallærer og rådgiver. 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal vurdere hvilket kunnskapsgrunnlag som kreves for å vite om alle elevgrupper når målene i læreplanverket, og bruke grunnlaget til å vurdere om de når målene. Skolen skal jevnlig vurdere om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. For at skolen skal kunne vurdere om elevene når målene, må de etablere et kunnskapsgrunnlag. Skolen må vurdere hvilket grunnlag som gir et godt bilde av om alle elevgrupper når målene. I tillegg til egne kilder og 5
undersøkelser er Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og eksamensresultater aktuelle kilder. Når skolen har fått et kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Skolen kan for eksempel sammenligne måloppnåelsen med tidligere målinger for skolen, andre skoler og gjennomsnittlig nivå kommunalt og nasjonalt. Dette kan gi skolen et grunnlag til å reflektere over i hvor stor grad elevene har nådd målene, og om det er behov for endringer. Skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen basert på konklusjonen om elevenes måloppnåelse fra relevante kilder. Den skolebaserte vurderingen skal gi skolen informasjon om deres arbeid og organisering bidrar til at elevene når målene i læreplanverket. Hvis skolen konkluderer med at måloppnåelsen ikke er god nok, må skolen vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. Vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene. Det er derfor viktig at kunnskapsgrunnlaget er relevant. Skolen skal iverksette endring dersom den skolebaserte vurderingen viser behov for dette. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å øke måloppnåelsen på skolen. Når skolen gjennom vurderingen avdekker mangler og forbedringsområder, må den sørge for å iverksette endringer på de områdene som effektivt kan øke måloppnåelsen. Skolen skal ha en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og arbeidet med konklusjonen. Det er særlig viktig å involvere lærerne. Lærere gjennomfører opplæringen og er de som har best kunnskap om opplæringen som gis. For å kunne vurdere årsaken til en eventuelt utilstrekkelig måloppnåelse, er synspunkter fra lærerne nødvendig. Skolen kan også involvere elevene i arbeidet med skolebasert vurdering. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Skolen skal gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig. Den skolebaserte vurderingen må planlegges og utføres systematisk i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet skal vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot forsvarlighet. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser For å gjennomføre den skolebaserte vurderingen må skolen ha et kunnskapsgrunnlag som viser et godt bilde av skolen på det området som er valgt for vurderingen. Disse kildene skal gi skolen et godt bilde over situasjonen på valgte tema. Den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres jevnlig. Gjennom egenvurderingsskjemaene, intervjuene og den vedlagte dokumentasjonen framkommer det at skolen benytter ulike kilder til å vurdere om igangsatte tiltak bidrar til å nå målene i Kunnskapsløftet. 6
Smestad ungdomsskole har oversendt egenvurderinger fra rektor og fire lærere. Dokumentasjonen som er vedlagt er «Fag- og pedagogiske prosesser beskrivelse», mal for klasselærerråd, handlingsplan for 8.trinn, utfylt mal fra klasselærerråd og møteplan for våren 2015 for Smestad ungdomsskole. Det framkommer i egenvurderingene at skolen tillegger kunnskapen om den enkelte elev gjennom den daglige oppfølgingen stor vekt. Dette for å oppnå fagets hensikt og intensjon og den genrelle delen av lærerplanen. Informasjonen skolen får av elevene gjennom eksamen, Nasjonale prøver, elevundersøkelsen og kartleggingsprøver er standardelementer i kunnskapsgrunnlaget. Skolen bruker dette kunnskapsgrunnlaget og tilbakemeldinger fra sensor på skriftelig eksamen til å korrigere kurs i treårsplanen i fagene i fagseksjonene. Skolen reviderer treårsplanen i fagene etter evaluering av et skoleår. Analyse og etterarbeid med Nasjonale prøver og andre kartleggingsprøver skjer hvert år, både på trinn og samlet for skolen. Dette er en del av skolens arbeid med å vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæring. Klassesammensetting, disponering av lærere og deres kompetanse og bruk av ressurser, er vurderinger som gjøres på bakgrunn av kunnskapen skolen har om elevenes læringsutbytte. Skolen gjennomfører systematisk lesetrening og øving for alle elever på alle nivåer. Det er innført lesekurs i tillegg for elever som scorer lavt på kartlegging. Lesekvart er innført for alle elever. Alle elever lærer god studieteknikk. Videre framkommer det i egenvurderingen at skolen tilbyr kurs basert på resultater fra tester og prøver i fag. Skolen ser etter årsaker til resultater gjennom relasjonen lærer-elev og gjennom hjem-skolesamarbeidet. Smestad ungdomsskole deltar i Ungdomsstrinn i utvikling, pulje 4. Skolen har valgt regning på bakgrunn av elevenes resultater i prosjektet «Rom for alle» med veiledning av Høgskolen i Hedmark. I dokumentasjonen som skolen legger ved finner vi rutinebeskrivelsen «Fag- og pedagogiske prosesser». Dette dokumentet beskriver en helhetlig og faglig samarbeidskultur ved skolen. I forordet står det: På Smestad skal vi utvikle en helhetlig og systematisk samarbeidskultur. Vårt læringsfelleskap skal bygges på analyser, refleksjon og vurderinger av resultater. Vår læringskultur skal preges av høye forventninger til alle elever og ansatte. For Smestad ungdomsskole er dette dokumentet svaret på at alle elever skal ha et fellesskap og oppleve å være med. To-lærersamarbeidet gjelder to lærere i samme fag som arbeider i en klasse. I intervju nevnes to-lærersamarbeidet som et verktøy i det daglige arbeidet ved skolen. To-lærersamarbeidet har en egen instruks som lærere jobber etter. Klasselærerråd, som består av alle voksne i klassen, har som oppgave å drøfte og få felles forståelse av alle de ulike faktorene som påvirker klasse- og læringsmiljøet. Tiltak utformes. Alle voksne i klassen forplikter seg til å være lojale til hvordan det skal jobbes i klassen og med enkeltelever for å oppnå de resultatene og målsettingene som er satt for klassen og elevene. I den samme rutinebeskrivelsen finnes instruks for pedagogisk analyse (PA). PA har som mål å analysere en problemstilling eller resultat utfra ulike perspektiver før tiltak iverksettes. Tiltak skal evaluere og resultater følges opp. Alle lærere på tvers av trinn deltar. 3.3 Fylkesmannens vurderinger 7
Den skolebaserte vurderingen skal planlegges og gjennomføres jevnlig og systematisk. Smestad ungdomsskole gjør et omfattende arbeid, som etter Fylkesmannens vurdering egner seg til å vurdere i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingene og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, slik forskrift til Oppll 2-1 krever. Smestad undgomsskole har bred representasjon i arbeidet. Alle lærere deltar i flere samarbeidsfora. Alle voksne knyttet til en klasse er med i klasselærerråd. Det er Fylkesmannens oppfatning at Smestad ungdomsskole har praksis for å gjennomføre analyser, vurderinger og tiltak, som til sammen dekker kravene til skolebasert vurdering. Intensjonen bak bestemmelsen i 2-1 i forskrift til opplæringsloven realiseres gjennom en helhetlig praksis for refleksjon og vurdering. Det skal sikres langsiktighet og systematikk i arbeidet. I rutinebeskrivelsen «Fag- og pedagogiske prosesser» vurderer Fylkesmannen at denne langsiktigheten og systematikken fremkommer. Smestad ungdomsskole har vurdert hva som skal være kunnskapsgrunnlaget og det er Fylkesmannens vurdering at dette er egnet og relevant som grunnlag. Det er også Fylkesmannens vurdering at skolen benytter kunnskapsgrunnlaget i et langsiktig og systematisk arbeid med elevenes læring og utbytte. Langsiktighet sees best i skolen treårsplaner i fagene. Kursen i planene korrigeres på bakgrunn av hva kunnskapsgrunnlaget til en hver tid sier, vurdering av anlayser og evaluering av tiltak. Systematikken finnes i lærernes nettverk og kravet til jevnlig arbeid i disse. Skolen beskriver også at nettverksarbeidet hele tiden er i utvikling. Skolen viser eksempler på tiltak gjennomført på bakgrunn av resultater. Bakgrunn for utvalgte satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling var resultater fra «Rom for alle» med veileding fra Høgskolen i Hedmark 3.4 Fylkesmannens konklusjon Smestad ungdomsskole oppfyller opplæringslovens krav når det gjelder skolebasert vurdering, jf. Forskrift til opplæringsloven 2-1. 4. Lillehammer kommune og Smestads ungdomsskole gis mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport. Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole gis mulighet til å kommentere endelig tilsynsrapport innen 20.november 2015. Lillehammer kommune og Smestad ungdomsskole har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Mette Lunde Caspersen Tilsynsleder Anders Riis Seniorrådgiver 8
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Vedlegg 1: Fag- og pedagogiske prosesser beskrivelse Vedlegg 2: Klasselærerråd nåsituasjonsbeskrivelse mal Vedlegg 3: Handlingsplan for 8a Vedlegg 4: Møteplan for våren 2015 Det ble gjennomført stedlig tilsyn 25.september 2015. Det ble avholdt intervjuer med rektor og 3 lærere. 9