Sensorveiledning SVEXFAC, høsten 2009 Eksamen varer fire timer og består av to deler. Den første delen består av tre oppgaver, hvor kandidatene skal svare på alle oppgavene. I den andre delen av oppgaven skal kandidatene besvare én av tre gitte oppgaver. Sensorene skal sette separate karakterer på hver av de to hoveddelene, som så skal slås sammen til en endelig karakter. De to hoveddelene teller i utgangspunktet tilnærmet like mye. Hvis det er usikkerhet om hva som burde bli den endelige karakteren skal sensor legge mest vekt på del II. Hvis en kandidat stryker på en av hoveddelene, så skal kandidaten også stryke på eksamen som helhet, uavhengig av hvor godt kandidaten gjør det på den andre delen. Begrunnelsen for dette er at kandidaten da viser manglende kjennskap til pensum som helhet. De tre oppgavene under del I teller like mye. Hvis en kandidat ikke tilfredsstiller minimumskravene på to av de tre kortsvarsoppgavene, stryker kandidaten på del I, og dermed også på eksamen som helhet. En kandidat kan imidlertid bestå del I selv om kandidaten ikke tilfredsstiller minimumskravene på én av oppgavene. Dette fordrer imidlertid at svarene på de to andre kortsvarsoppgavene samlet vurderes til karakteren D, eller bedre. Pensum: Grimen, Harald: Samfunnsvitenskapelige tenkemåter, 3. utgave, Universitetsforlaget 2004 Balsvik og Solli (red): Introduksjon til samfunnsvitenskapene, Universitetsforlaget 2009.
Del I a) Gi en forklaring på hvorfor familien kan forstås som en av samfunnets basisinstitusjoner. Pensumreferanse: Grimen kap. 5 Besvarelsen bør inneholde en definisjon eller noe i retning av en idealtypisk beskrivelse av viktige trekk ved en basisinstitusjon. Grimen vektlegger at institusjonene består av varige, stabile samhandlingsmønstre, de berører de fleste samfunnsmedlemmer, de representerer komplementære rollesystemer, og de er viktige i forhold til ulike former for sosialisering, - de former våre liv og preger våre verdier. - Det er innenfor disse institusjonene vi lever våre liv. De viser også hen til en verdibasert begrunnelse slik at de sier noe viktig om moderne samfunns oppbygning og selvforståelse, de er altså ikke rene praktiske arrangementer rettet inn mot løsning av instrumentelle oppgaver. (s.126-127) Videre bør besvarelsen fokusere på trekk ved familien som er viktige i forhold til å forstå den som basisinstitusjon. Det kan for eksempel være relevant å se på familiens funksjoner eller oppgaver i forhold til reproduksjon, sosialisering, affektivitet, intimitet og partikularistiske relasjoner. Gode besvarelser (A og B) bør se sammenhengen mellom begrepet basisinstitusjon og familie, og la framstillingen av familien formes av dette. De gode besvarelsene bør også kunne gi en relativt god teoretisk avgrensning av en basisinstitusjon. Besvarelser på C-nivå vil være svakere på de teoretiske avgrensningene av begrepene, og fokusere mer på deskriptive framstillinger av familien. Rent deskriptive eller commonsensiske beskrivelser av familien kan ikke regnes som bestått. Svake besvarelser (D-E) må altså inneholde noen elementer som knytter dette til basisinstitusjoner. Dette siste punktet må sensor forholde seg relativt strengt til fordi de fleste vil kunne si noe om familien.
b) Gi noen grunner for at det kan være svært vanskelig å oppnå begrunnet enighet om normative problemstillinger. Pensumreferanse: Grimen s. 334-338. Thorsen, i Balsvik/Solli s. 425-428 Grimen foreslår tre ulike typer forklaring for hvorfor det er vanskelig å komme til enighet om normative problemstillinger. Den første forklaringen er at normative standpunkter kun er uttrykk for subjektive følelser. Den andre forklaringen går ut på at normative argumenter kun brukes for å fremme personlige interesser. Begge disse forklaringene blir problematisert i pensum og i undervisning. Habermas sin diskursetikk blir blant annet brukt som svar på den andre typen forklaring. Den tredje forklaringen peker til Rawls, og hans tanke om dømmekraftens grenser. Man kan også svare på dette spørsmålet ved å vise til problemer med norm- og konsekvensargumentasjon. Thorsens diskusjon om hvordan verdiene frihet, likhet, og brorskap, må slipes opp mot hverandre, kan også brukes som utgangspunkt for å svare på problemstillingen. Det er et minimumskrav at kandidatene makter å gi en type forklaring for hvorfor det er vanskelig å oppnå enighet om normative problemstillinger, for eksempel ved å peke til egoisme- eller subjektivisme forklaringen. Gode besvarelser (C eller bedre) bør i tillegg enten problematisere disse forklaringene, eller gi en mer sofistikert forklaring som utviser dypere forståelse for normativargumentasjon og problemet med å komme til enighet.
c) Hva er vitenskapens etos? Forklar de normene Merton hevder utgjør kjernen i vitenskapens etos. Pensumreferanse: Grimen, s. 384-397 Merton, s. 350-361 Det er et minimumskrav kandidatene viser forståelse for at vitenskapens etos er et sett etiske retningslinjer som gjelder innad i forskerkollektivet, som fremmer samarbeid, effektiv kunnskapsproduksjon, og sikrer kvaliteten på forskningen. Gode besvarelser ( C ) bør kunne karakterisere Metons fire normer noenlunde korrekt. Sterke besvarelser (A og B) bør kunne gjøre grundigere rede for normsettet, kanskje ved å gi eksempler på hva som vil regnes som brudd på disse, eller ved å forklare hvordan den enkelte normen bidrar til å fremme samarbeid, effektiv kunnskapsproduksjon og kvalitetssikringsmekanismer. Hvis man gjør rede for Mitroffs kritikk av Merton, og betydningen av ambivalente normer, bør man belønnes for dette, selv om dette strengt tatt er utenfor det vi spør etter. Her er en kort oppsummering av de fire normene: Normen om universalisme: Vitenskapelige hypoteser, uansett hva deres opprinnelse måtte være, skal underkastes allerede etablerte upersonlige kriterier som er felles for alle forskere. Normen om kommunisme: Vitenskapelige kunnskaper er produkter av sosialt samspill og må gjøres tilgjengelige for forskersamfunnet, slik at metoder og resultater blir felleseie. Normen om desinteresse (uegennyttighet/upartiskhet): Forskeren skal bare la seg lede av en interesse for å finne fram til det som er vitenskapelig holdbart, og ikke fremme sin egen karriere, sitt eget fag, sine egne politiske oppfatninger, eller sin egen nasjon. Normen om organisert skeptisisme: Forskerkollektivet skal være et tvilskollektiv. Forskere har plikt til å kritisere hverandre offentlig hvis de mener det er grunn til det, og man har også plikt til å svare på begrunnede spørsmål og begrunnet kritikk.
Del II: Svar på én av disse oppgavene: a) Noen problemstillinger i samfunnsvitenskapelig forskning egner seg best til å bli belyst gjennom kvalitativ metode, og andre gjennom kvantitativ metode. Diskuter hvilke typer av problemstillinger som egner seg best innenfor de to ulike metodologiske tilnærmingene. Trekk inn eksempler fra pensum. Pensumreferanser: Grimen kap. 8, Christie: Serberleirene i Nord-Norge. Hellevik: Ungdommens verdisyn, Milgram: En atferdsstudie av lydighet. Wikan: Fattigdom som opplevelse og livskontekst En innfallsvinkel som kan være naturlig å velge her er en oversikt over viktige forskjeller mellom kvalitative og kvantitative forskningsopplegg. (Denne oversikten tar utgangspunkt i Grimens framstilling, og har vært presentert i forelesningen): Kvalitative opplegg Intensive Sikter mot forståelse i dybden Stor fleksibilitet Fortolkning (samtidig) Overførbarhet Kvantitative opplegg Ekstensive Sikter mot forståelse i bredden Liten fleksibilitet Opptelling (etter) Generalisering Med dette som utgangspunkt kan man vise at kvalitative og kvantitative undersøkelser vil ha ulike siktemål for forskningen. Dette bør så relateres til noen av de eksemplene som kommer til uttrykk i artiklene. Det er også mulig å formulere egne eksempler på problemstillinger eller trekke inn noe fra Grimen (men de som kan relatere på en god måte til artiklene, bør få uttelling for dette). I tillegg er det naturlig å trekke inn de metodene som knyttes til de ulike oppleggene: Feltstudier, intervju, observasjon; deltagende - ikke-deltagende, skjult - åpen, kildestudier, spørreskjema, eksperiment. En god besvarelse (A-B) bør vise god forståelse av viktige trekke ved kvalitativ og kvantitativ forskning. I dette ligger at de bør kunne utdype punktene i listen over og vise
hva som ligger bak begrepene. For eksempel bør de kunne si noe fornuftig om hva som ligger i begrepet generalisering med tanke på utvalg og statistisk representativitet, og hvordan dette er prinsipielt forskjellig fra den overføringsverdi (Grimen benytter uttrykket sosiologisk representativitet s.249) en kvalitativ undersøkelse kan ha. De bør også kunne problematisere og diskutere skillet mellom det kvalitative og kvantitative noe, og eventuelt gjengi noe av debatten og kritikken omkring de to tilnærmingene. Videre bør de kunne trekke inn de relevante artiklene på en fornuftig måte. En middels besvarelse (C) bør ha med mange av de nevnte momentene, men presentere en mindre dyptgripende forståelse av punktene over, mindre grad av problematisering og kritikk, og mindre kunnskap om artiklene. En svak besvarelse (D-E) vil mer skjematisk forholde seg til noen hovedtrekk. b) Gi en framstilling av metodologisk individualisme og kollektivisme (holisme). Diskuter deretter hvorvidt det er mulig å overskride disse posisjonene. Pensumreferanse: Grimen, kap. 9 og Willy Guneriussen: Individualisme eller holisme. Hos Grimen sies det innledningsvis at denne diskusjonen dreier seg om hva man bør henvise til når man forklarer sosiale fenomener, -enkeltindivider eller sosiale fenomener. Videre pekes det på at i individualisme går forklaringsretningen fra individer til sosiale fenomener, og i kollektivisme fra sosiale fenomener til sosiale fenomener og individer. Det gis også ulike begrunnelser for de ulike posisjonene, og det diskuteres muligheter for å overskride posisjonene. Videre presenteres moderate versjoner av både kollektivisme og individualisme. De to teoretikerne som benyttes av Grimen for å illustrere posisjonene, er Émile Durkheim og James Coleman (noen vil også nevne Adam Smith som trekkes inn i repetisjonsheftet), og gode besvarelser bør kunne beskrive noen eksempler på hvordan de to perspektivene kommer til uttrykk i forskningen. Metodologisk individualisme og kollektivisme diskuteres også kort i forhold til forklaringstyper hvor det understrekes at det ikke er noen absolutt sammenheng mellom metodologisk individualisme og formålsforklaringer, selv om det er en vanlig kobling.
Gode besvarelser vil kanskje komme inn på dette, og eventuelt vise hvilke andre forklaringstyper det er mulig å koble til individualismen. Til slutt i kapitlet drøftes også kort en del nyere teorier som har ambisjoner om å overskride motsetningen, slik som Bourdieu, Habermas og Giddens. Giddens er den som behandles mest utførlig. Gode besvarelser vil også få med at det her dreier seg om metodologisk individualisme og kollektivisme, og ikke en diskusjon av hva som eksisterer (ontologisk individualisme og kollektivisme). Samtidig er det klart at det i argumentene for og i mot de ulike posisjonene kommer til uttrykk påstander om hva som faktisk eksisterer, slik at dette glir noe over i hverandre. Artikkelen til Guneriussen legger hovedvekten på å diskutere hvordan begrepsskillet kommer til uttrykk hos sentrale teoretikere. Den egner seg dermed godt til å utdype den mer generelle, teoretiske behandlingen av samme problematikk hos Grimen. Her tas følgende temaer og teoretikere opp: Metodologisk individualisme og psykologiske forklaringer Karl Marx kritikk av individualisme og utilitarisme. Rasjonell handling og rasjonelle aktører. Emil Durkheim om aktører, strukturer og sosial tvang. Forholdet mellom individ og institusjon hos Talcott Parsons. Artikkelen avslutter med Giddens overskridende prosjekt. Muligheten av overskridelse trekkes også inn i behandlingen av de øvrige teoretikerne, men det er Giddens som gis den mest utførlige behandlingen som overskridelsesprosjekt. Her vektlegges struktur og handling som en dualitet. Han avviser dualismetenkernes behandling av handlings - og strukturdimensjonen som atskilte fenomener, og hevder at de må forstås som to sider av samme sak: Strukturer eksisterer kun gjennom handling, og handling er kun mulig gjennom strukturer. Men denne posisjonen problematiseres avslutningsvis i forhold til at strukturens reproduksjon blir avhengig av individenes fortolknings og meningsproduksjon og Giddens ender dermed opp i en individualistisk posisjon. Et minimumskrav til denne oppgaven må være at den kan gjengi på en noenlunde dekkende måte hva metodologisk individualisme og kollektivisme består i. En god
besvarelse (A og B) bør være i stand til å føre en diskusjon hvor mange av de punktene som nevnes over er med, og kunne relatere til Guneriussens artikkel på en relevant måte. En god besvarelse bør videre ha med noen viktige poenger angående forsøket på å overskride posisjonene, -gjerne med utgangspunkt i Giddens. Oppgaven kan jo besvares ved kun å ta utgangspunkt i Grimens behandling, men en god besvarelse som bare gjør dette, og ikke trekker inn Guneriussen, kan ikke få bedre enn C. c) Gjør rede for ulike normer som forskeren bør føle seg bundet av i forhold til de personene som er gjenstanden for forskningen. Drøft noen eksempler på forskning som er problematisk fra en forskningsetisk synsvinkel. Pensumreferanse: Grimen, s. 395-410 Fangen, i Balsvik/Solli, s. 362-383 Milgram, i Balsvik/Solli, s. 322-335 Oppgaven er formulert på en åpen måte, slik at en vurdering av studentens evne til å avgrense temaet (slik at det blir håndterbart) og studentens evne til å formulere interessante, presise problemstillinger, blir sentralt i forhold til hvordan man skal bruke karakterskalaen. Et minimumskrav innholdsmessig er at man makter å redegjøre for de normene og hensynene som er mest grunnleggende. I forelesningene ble de følgende normene fremhevet som grunnleggende: 1) Samfunnsforskeren må unngå å påføre personene som deltar i forskningen noen som helst form for skade. 2) Samfunnsforskeren må respektere forskningsobjektenes autonomi; deltakelsen i forskningen må være basert på fritt og informert samtykke. 3) Samfunnsforskeren må respektere forskningsobjektenes privatliv; som hovedregel må man unngå å offentliggjøre opplysninger som kan avsløre den personlige identiteten til dem man skriver om.
Gode besvarelser (C og bedre) må kunne drøfte og problematisere disse normene noe. I undervisningen ble dette gjort ved henvisning til artiklene til Fangen og Milgram. Milgrams lydighetseksperimenter kan for eksempel benyttes for å drøfte kravene om å unngå skade og å innhente informert samtykke. Fangens artikkel kan brukes for å problematisere kravene om informert samtykke og kravet om konfidensialitet. Sterke besvarelser (A-B) vil kanskje vise til ulike praktiske vanskeligheter med å innhente informert samtykke, enten i eksperimenter eller i kvalitativ forskning, og drøfte hvordan disse vanskelighetene best kan imøtekommes. Kravet om konfidensialitet kan for eksempel problematiseres og drøftes mer inngående ved å vise til forskningsetiske problemstillinger knyttet til forskning på kriminelle miljøer, og forskningsetiske problemstillinger knyttet til infiltrasjon som metode.