PwC. Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial. Bergen kommune



Like dokumenter
Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, JUNI 2018 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND

Kostnadssituasjonen i barnehager i Trøndelag

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Høringsuttalelse vedrørende forslag om å bruke regnskap i stedet for budsjett som grunnlag for beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager

Eksempelberegning, første runde i tildeling av skjønnsmidler i 2004 Ullensaker kommune

Rundskriv Q-06/2004. Skjønnsmidler til barnehager 2004

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL: UTKAST TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM LIKEVERDIG BEHANDLING AV BARNEHAGER I FORHOLD TIL OFFENTLIGE TILSKUDD

Saksframlegg. Saksb: Marianne Slåen Bruket Arkiv: 14/40-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: 18/323-1 Dato: BARNEHAGE, ENDRING I FORSKRIFT OM PEDAGOGISK BEMANNING

Saksfremlegg. HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Verdal kommune Sakspapir

Høring - finansiering av private barnehager

Kostnadsforskjeller og kostnadsutvikling i kommunale og ikke-kommunale barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Lokale retningslinjer

barnehager Vurdering av treffsikkerhet ny forenklet modell

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Høring om finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Vedlegg: Søknad av fra foreldre i Rognsund om opprettelse av barnehagetilbud i området.

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Tildeling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Udir

Kommunalt tilskudd til privat barnehage i Kvam kommune, AUDUN THORSTENSEN

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Vi har laget eksempler på utregninger av tilskudd til private barnehager for 2016.

ENDRING AV RUTINE VED UTMÅLING AV TILSKUDD TIL IKKE- KOMMUNALE BARNHAGER

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Saksframlegg. 2. Overførte skjønnsmidler til barnehageformål fra 2004, 8,5 mill kroner, disponeres slik:

Finansiering av private barnehager Barnehagesamling Son spa 18.november 2015

Til kommunale barnehager Kopi: Oppvekstrådgiver Økonomirådgiver

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bruket Arkiv: A10 &60 18/ Dato:

SAKSPROTOKOLL - RETTNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Saksbehandler: Einar Solheim Arkiv: 223 A10 Arkivsaksnr.: 16/1323. Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Desembersamling 2017

Saksfremlegg. Arkivsak: 10/ Sakstittel: KOMMUNAL FINANSIERING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2011 K-kode: A10 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Levanger kommune PROSJEKTRAPPORT FINANSIERING OG ORGANISERING AV BARNEHAGER

Virksomhetsområde barnehage

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

LOKALE RETNINGSLINJER FOR SAMARBEID MELLOM KOMMUNEN OG IKKE KOMMUNALE BARNEHAGER I NES KOMMUNE

Budsjett tildeling, justering og rapportering - avregning regler for avregning 2011

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/433-9

Høring - finansiering av private barnehager

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Molde kommune Rådmannen

Høring - finansiering av private barnehager

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Stadfesting av vedtak om etterjustering av tilskudd for 2011 til Varden, Eigerøy, Lykkeliten og Raketten barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan

j,,(-anne Dorothea Bergh

Høring - finansiering av private barnehager

Barnehagesektoren i

UTDANNINGSDIREKTORATETS PRESISERINGER AV FORSKRIFT OG RUNDSKRIV. Saksbehandlersamling

Analyser av kostnader i barnehager 2010

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstutvalget Kommunestyret

Dagens finansieringsmodell - forslag til forskrift om tilskudd til barnehager

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/38

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/267-1 Arkiv: A10 Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: SØKNAD OM BARNEHAGETILBUD I ROGNSUND

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Søknadskontoret, barnehage

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 17/123

Høring vedr. forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Prosjektrapport nr. 14/2003. ASSS V: Barnehager. Rune Jamt, Kenneth Andresen, Gjermund Haslerud

Saksbehandler: Bjørg Fladeby Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER

SVAR - HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE- KOMMUNALE BARNEHAGER I EN RAMMEFINANSIERT SEKTOR SØRUM KOMMUNE

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref Rune Natrud 15/829-2

Skole og barnehage. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO SVAR PÅ HØRING. NOU 2012:1 TIL BARNAS BESTE - NY LOVGIVNING FOR BARNEHAGENE

HØRING - OM BRUK AV OFFENTLIGE TILSKUDD OG FORELDREBETALING I IKKJE KOMMUNALE BARNEHAGER

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/ /

VESTBY KOMMUNE RO BARNEHAGE

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Høring - finansiering av private barnehager

Til: Svein Johny Forren. Kopi til: 13/ &14 HK/SBHG/IHA TJENESTERAPPORT SVANEM BARNEHAGE

Høring - finansiering av private barnehager

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Transkript:

PwC Kostnadsanalyse barnehagesektoren - beregning av innsparingspotensial Tønsberg, 15. august 2008

pwc Side 2 av 25 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET... 6 2.1 BAKGRUNN... 6 2.2 PROSJEKTETS MANDAT... 6 2.3 TIDSPERIODE FOR OPPDRAGET... 6 2.4 INNLEDENDE SAMTALER... 7 2.5 DOKUMENTER OG ANDRE KILDER... 7 2.6 KOSTRA-ANALYSE...7 2.7 REGNSKAPSGJENNOMGANG... 8 2.8 STRUKTURERTE INTERVJUER... 8 2.9 RAPPORTEN... 9 2.10 BEMANNING... 9 3 INNLEDNING TIL KOSTNADSANALYSEN... 10 4 HOVEDÅRSAKER TIL KOSTNADSFORSKJELLENE... 11 4.1 LAV PRODUKTIVITET... 12 4.2 HØYE PERSONALKOSTNADER... 15 4.3 HØYE HUSLEIEKOSTNADER... 18 4.4 HØYE PENSJONSKOSTNADER... 20 4.5 HØYE KOSTNADER VEDRØRENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV... 21 4.6 HØYT NIVÅ PÅ TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER... 23

pwc Side 3 av 25 1 Sammendrag Prosjektets mandat: identifisere hovedårsaker til kostnadsforskjellene mellom og andre byer det er relevant å sammenligne seg med. og med dette utgangspunkt å foreta en beregning/vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde benyttet de samme bemanningsnormer og lignende som andre kommuner ( - - ) legger til grunn ("beste praksis"). Hovedårsakene til kostnadsforskjellene Hovedårsakene til kostnadsforskjellene ser ut til å være: 1. Lav produktivitet 2. Høye personalkostnader 3. Høye husleiekostnader 4. Høye pensjonskostnader 5. Høye kostnader til barn med spesielle behov 6. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager Av disse seks hovedårsakene viser våre beregninger at de fire viktigste er (i prioritert rekkefølge): 1. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager 2. Lav produktivitet 3. Høye personalkostnader 4. Høye kostnader til barn med spesielle behov Lav produktivitet (kap. 4.1) Dersom hadde endret sin bemanningsnorm fra 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år, til henholdsvis 10 barn og 19 barn, viser våre beregninger at dette ville redusert bemanningen med ca. 39 årsverk. Dette er kun et regneeksempel. En konkret endring må avstemmes med barnehageloven, slik at man sikrer at endringen ligger innenfor lovens minimumskrav. Her har vi tatt utgangspunkt i kommunens egne tall for antall plasser i kommunale barnehagene. (Jf. tabellen til høyre.) Endringer i bemanningsnormer Forutsetninger Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Samlet 2 061 1 556 3 617 Dagens Simulering Bemanningsnorm Ped Ass Antall barn Antall barn Under 3 år 1 2 9,5 10,0 Over 3 år 1 2 18,5 19,0 Antall pedagoger - under 3 år 217 206 Antall pedagoger - over 3 år 84 82 Antall assistenter - under 3 år 434 412 Antall assistenter - over 3 år 168 164 Sum antall stillinger 903 864 Differanse: 39 Estimert besparelse 15 359 000 En økt produktivitet for eksempel fra 11 013 til 11 500 korrigerte årstimer pr. årsverk i kommunale barnehager ville redusert bemanningsbehovet med 43 årsverk. En gjennomsnittlig lønnskostnad på kr. 392 000 pr. årsverk gir da et innsparingspotensial på 17 millioner kroner på årsbasis.

pwc Side 4 av 25 Høye personalkostnader (kap. 4.2) De ansattes kompetanse er sentral for å utvikle og styrke barnehagen. har god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning, og kompetansen til de ansatte i barnehagen er derfor høy sammenlignet med andre kommuner når det gjelder andel årsverk med godkjent utdanning. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at Høgskolen i tilbyr denne utdanningen. Barnehagepersonalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at barnehagen kan være en god arena for omsorg, lek og læring og har nesten full dekning av styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, og har også en høy andel ansatte med annen pedagogisk eller fagutdanning. Det vil trolig være en politisk kontroversiell vurdering og prioritering for om man skal utvikle tjenesten i retning av å redusere utdanningsnivået på sikt. Det vil politisk sett være lettere å oppnå en innsparingseffekt ved å redusere lønnsansienniteten gjennom en rekrutteringspolitikk som bidrar til å redusere gjennomsnittsalderen til de ansatte etter hvert som eldre arbeidstakere pensjoneres. Innsparingspotensialet vil kunne beregnes ut fra et antall årsverk multiplisert med en eller annen reduksjon i gjennomsnittlig årslønn. Dersom gjennomsnittslønnen ligger kr. 10 000 lavere i en sammenlignbar kommune, tilsvarer det 10 millioner kroner i innsparingspotensial. Høye husleiekostnader (kap. 4.3) I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr 32 000 pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på 26 000 kroner sentralt på Østlandet i 2008. Det er åpenbart at høye husleiekostnader bidrar til høye kostnader i sektoren. Det er imidlertid vanskeligere å vise til hvordan kommunen skal klare å redusere husleiekostnadene sine, og sannsynliggjøre en beregning av et innsparingspotensial. De høye husleiekostnadene i kommunale barnehager i legges direkte til grunn for beregning av kapitalelementet i beregningsmodellen for kommunale tilskudd til private barnehager, og fører dermed til at kostnadsnivået i sektoren øker ytterligere. Dette er imidlertid en effekt av tilskuddsberegningsmodellen som omtales særskilt nedenfor. Høye pensjonskostnader (kap. 4.4) Formålet med egen pensjonskasse er å oppnå lavere kostnader enn om man skulle kjøpe tjenesten i KLP eller et forsikringsselskap. Vi undres over at pensjonspremien ligger på et så vidt høyt nivå i sammenlignet med de andre kommunene. Det kan være aktuelt for å evaluere pensjonskassen og pensjonsordningene særskilt. Pensjonskostnadene i var 62,2 mill i og 59,5 mill i. Satsen i var 17,9 %. Hvert pensjonsprosentpoeng i reduksjon utgjør da ca 3,3 millioner kroner i besparelse. I tillegg kommer besparelsen i arbeidsgiveravgift som vil utgjøre ca ½ million kroner i dette regneksemplet. Høye kostnader til barn med spesielle behov (kap. 4.5) En eventuell reduksjon i det gjennomsnittlige innsatsnivået på dette området innebærer politiske prioriteringer og juridiske rettighetsvurderinger. PricewaterhouseCoopers tar ikke stilling til disse, men

pwc Side 5 av 25 ønsker med det følgende å få opp en beskrivelse som er relevant for s framtidige vurderinger med hensyn til et økonomisk innsparingspotensial. En tenkt reduksjon i den gjennomsnittlige bruttokostnaden på kr. 100 000 vil også kunne medføre bortfall av inntekter. Forsiktig anslått vil derfor en slik reduksjon kunne gi ca. 10 millioner kroner i netto innsparingspotensial for. bør imidlertid ta stilling til hva som er årsaken til at kommunen har havnet så høyt i totalkostnader på dette området. Skyldes dette politiske vedtak / prioriteringer, sakkyndig vurderinger / administrativ saksbehandling, eller har det andre årsaker? Videre bør ta stilling til konkrete målsettinger for kostnadsreduksjon, og hvilke virkemidler man vil bruke. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager (kap. 4.6) Alt i alt viser beskrivelsen og vurderingen av s beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager at denne modellen i seg selv er kostnadsdrivende for kommunen. KOSTRA-tallene viser tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene av de valgte sammenligningskommunene. En reduksjon i tilskuddet til private barnehager fra dagens nivå på 10 kroner til 9 kroner som er det nivået har hatt stabilt de tre siste årene, og som og la seg på i, vil utgjøre en kostnadsreduksjon på 26,1 millioner for. Hver krone i tilskudd utgjør 26,1 millioner kroner i kostnader. I rapporten har vi utdypet og begrunnet det som går fram av oppsummeringen.

pwc Side 6 av 25 2 Bakgrunn og gjennomføring av prosjektet 2.1 Bakgrunn s Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) skriver i sin konkurranseutlysning at KOSTRA-tall viser at ligger høyere - og til dels vesentlig høyere - enn andre sammenlignbare kommuner når det gjelder o prioritering: Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger 1-5 år o produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner pr barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime at s utgifter på de samme variablene har økt betydelig fra til Mens på den ene side har høye barnehageutgifter, ligger kommunen på skoleområdet med lavere kostnader enn andre sammenlignbare kommuner. Samtidig har kommunen startet en betydelig skoleutbygging, hvor driftskonsekvensene av investeringene vil gi store utfordringer i forhold til tilgjengelige driftsrammer de kommende år. Sektoren har derfor et behov for friske midler. 2.2 Prosjektets mandat På denne bakgrunnen ønsker byrådet i at det gjøres et arbeid for å identifisere hovedårsaker til kostnadsforskjellene mellom og andre byer det er relevant å sammenligne seg med. og med dette utgangspunkt å foreta en beregning/vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde benyttet de samme bemanningsnormer og lignende som andre kommuner ( - - ) legger til grunn ("beste praksis"). 2.3 Tidsperiode for oppdraget Kontrakt ble undertegnet 4. juni, og sluttrapport foreligger pr. 15. august 2008. Diagrammet nedenfor viser hvilke uker de ulike aktivitetene i oppdraget ble gjennomført: Hovedaktivitetens Tidsplan (ukenr.) navn / beskrivelse 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 Kontraktinngåelse 4 Dokumentstudier Innledende samtaler i Regnskapsanalyse KOSTRA-analyse Intervjuer med andre kommuner Ferie Helhetlig vurdering og beregninger Rapportskriving Overlevering og gjennomgang av rapport 15

pwc Side 7 av 25 2.4 Innledende samtaler PricewaterhouseCoopers (PwC) gjennomførte 4 innledende samtaler for raskt å få en forståelse av hva som er sentralt i oppdraget: 1. med økonomisjef Torbjørn Opedal 2. med Trine Horn Amundsen (barnehagestyrer), Janne Hovi (barnehagestyrer) og Marianne Boge (seksjonsleder barnehage BBS) 3. med Anne Marit Presterud (kommunaldirektør BBS) og Merete Bogen (seksjonsleder BBS) 4. med Kjellaug Hodnekvam (økonomimedarbeider BBS) 2.5 Dokumenter og andre kilder PricewaterhouseCoopers gjennomgikk de dokumentene som identifiserte som relevante for prosjektet. Underveis i prosjektet ble dokumentgjennomgangen noe utvidet. Enkelte dokumenter er grundig gjennomgått, mens andre bare er delvis gjennomgått. Oversikt over dokumenter / kilder: http://www.ssb.no/kostra/ Hovedrapport ASSS-nettverket. Rapporteringsåret. Kommunerapport ASSS-nettverket. Rapporteringsåret. ASSS-nettverk. Utfordringsnotat barnehage, basert på KOSTRA-tall pr 15.03.08 Excel-fil med regnskapene for årene og for barnehagetjenesten Diverse tilleggsdokumentasjon til regnskapene for årene og for barnehagetjenesten Tjenestekontoplan for år 2008 (fra s økonomihåndbok) Artskontoplan drift for år 2008 (fra s økonomihåndbok) Årsmelding Byrådets forslag til Budsjett 2008 Økonomiplan 2008-2011 Byrådets forslag til Budsjett 2008 Økonomiplan 2008-2011. Vedleggsdel Kvalitetsmelding for barnehager og grunnskolen i. / Byrådssak 106/05: Kvalitetssikrings- og kompetanseutviklingsplan for kommunale og private barnehager Byrådssak 262/04: Barnehageplan for 2005-2010 PowerPoint-presentasjon fra 2004 om tildelingsmodell for private barnehager PowerPoint-presentasjon fra 2005 om tildelingsmodell for private barnehager Budsjettmodell barnehager 2008 Diverse tilleggsdokumentasjon til budsjettmodellen Excel-ark med oversikt over mottatte skjønnsmidler Svar til PBL på klage på utmåling av kommunalt driftstilskudd datert 13.03.08 Revisjonsrapport. Forvaltningsprosjektet. Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/04 Kontrollutvalgssak om Forvaltningsrevisjonsprosjektet Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/04 2.6 KOSTRA-analyse Oppdaterte KOSTRA-tall har vært sentrale i denne kostnadsanalysen. er en av ASSS-kommunene og i rapportene som er utarbeidet for disse er også barnehageområdet tatt med. Innholdet i ASSS-rapportene er relativt begrenset, og enkelte parametere som er relevante for dette oppdraget mangler i ASSS-rapportene. Disse rapportene har også et deskriptivt preg, og er ikke tilstrekkelig analytiske til å kunne gi svar på de problemstillingene som er aktuelle for nå.

pwc Side 8 av 25 Det var derfor behov for å gå dypere inn i KOSTRA-materialet for barnehageområdet, og vi har sett nærmere på disse tallene, samt oppdatert analysegrunnlaget med endelige KOSTRA-tall for som ble frigitt av SSB 16. juni 2008. I samråd med valgte vi å innlemme alle kommunene i ASSS-nettverket i vår KOSTRA-analyse. Vi valgte bort sammenligningen mot KOSTRA-gruppen som SSB har plassert i fordi gruppen bare har to kommuner i tillegg til, og begge disse kommunene er ASSS-kommuner. Siden disse kommunene allerede er med i utvalget av kommuner i vår benchmarking, ville ikke en sammenligning mot KOSTRA-gruppen gi oss noe tilleggsinformasjon. I tillegg til ASSS-kommunene er også kommune med i sammenligningen. Dette er fordi vi kjenner barnehagesektoren i denne kommunen svært godt fra tidligere oppdrag, og vi benytter den å lette vår sammenligning av kommuner. Analysen ble gjennomført med 3-årige tidsserier: 2005, og. 2004 ble valgt bort fordi departementets forskrift om likeverdig behandling trådte i kraft i dette året. Normalt er også en tidsserie på tre år tilstrekkelig i slike analyser. KOSTRA-analysen ble hovedsaklig gjennomført i forkant av intervjuene og funnene har derfor dannet grunnlag for spørsmål i intervjuene. De innledende samtalene ble imidlertid holdt 16. juni før vi hadde rukket å gjennomføre KOSTRA-analysen med oppdaterte tall for. KOSTRA-analysen har i utgangspunktet omfattet hele barnehageområdet, men i kap 4 er kun hovedårsaker tatt med. Basert på vår erfaring har vi tatt utgangspunkt i de momentene / parametrene som vi vet vil være med på å avgjøre kostnadsprofilen til kommunen innen dette tjenesteområdet. 2.7 Regnskapsgjennomgang PwC har fått tilgang til detaljerte regnskapstall fra barnehageområdet i for og. Regnskapstallene har blitt gjennomgått blant annet for å verifisere KOSTRA-dataene, og for å kunne spesifisere og detaljere den informasjonen som vi får via KOSTRA-analysen. Regnskapstallene har til en viss grad blitt benyttet til å bekrefte og kvalitetssikre hvilket innsparingspotensial kommune har. En KOSTRA-analyse kan gi en indikasjon på innsparingspotensialet, mens regnskapsdata benyttes til å kvalitetssikre nivåanslagene for innsparingsmulighetene. Vi har ikke gjennomført en full regnskapsanalyse av de kommunale barnehagene. Vi viser også til forvaltningsrapport fra revisjonen, som bl.a. viser at det er betydelige ulikheter i effektivitet og produktivitet i de kommunale barnehagene (Forvaltningsrapport 04/05 fra Kommunerevisjonen i (februar 06) Benchmarking av de kommunale barnehagene i 2003/04 ). Rapporten viser blant annet at barnehagenes kostnadsnivå først og fremst påvirkes av personalkostnader per årsverk og korrigerte oppholdstimer per årsverk. I tillegg viser rapporten at strukturelle faktorer som størrelsen på barnehagen (antall korrigerte oppholdstimer) og andel barn i barnehagen som har deltidsplass synes å ha en liten forklaringsverdi på kostnadsvariasjoner i de kommunale barnehagene. 2.8 Strukturerte intervjuer Kommunaldirektøren for BBS i konkluderte under samtalen 16.06. med at de 3 av ASSS-kommunene som skulle følges opp i telefonintervjuer skulle være, og. Intervjuene ble gjennomført etter PwCs egenutviklede metodikk for strukturerte intervjuer og intersubjektiv tolkning. Metodikken omfatter bl.a. en intervjuguide med innhold som er tilpasset oppdraget og til den hver enkelt intervjugruppes rolle i sin kommune.

pwc Side 9 av 25 Sammen med inntrykkene fra de innledende samtalene, dannet dokumentgjennomgangen og foreløpig KOSTRA-analyse grunnlaget for PwCs arbeid med utarbeiding av intervjuguiden. Opplegget med innhold i intervjuene ble avstemt med oppdragsgiver på forhånd. PricewaterhouseCoopers har gjennomført 5 av 6 planlagte intervjuer: Fagsjef barnehage i kommune Økonomikonsulent barnehage i kommune Rådgiver i rådmannens fagstab i kommune Økonomikonsulent i økonomitjenesten i kommune Rådgiver økonomi i kommune Barnehagefaglig rådgiver i kommune ble ikke intervjuet pga dødsfall i nær familie. 2.9 Rapporten Resultatene fra intervjuene og de innledende samtalene danner sammen med dokumentstudiene, regnskapsgjennomgangen og KOSTRA-analysen bakgrunnsteppet for PricewaterhouseCoopers skriftlige rapport til BBS. Vurderingene og konklusjonene i rapporten er PricewaterhouseCoopers egne. 2.10 Bemanning Oppdragsteamet fra PricewaterhouseCoopers har bestått av senior manager Dag Langfjæran (prosjektleder) senior manager Geir Årset Den løpende kontakten mellom PwC og har gått mellom Dag Langfjæran i PwC, og økonomisjef Torbjørn Opedal i fram til sommerferien og seksjonsleder økonomi Willy Torgrimsen i etter sommerferien.

pwc Side 10 av 25 3 Innledning til kostnadsanalysen BBS skriver følgende i forkant av PricewaterhouseCoopers kostnadsanalyse: Det er ikke noen ny situasjon at har høye kostnader på barnehageområdet sammenlignet med andre kommuner. Bemanningsnormen for kommunale barnehager er fra 1987, og innebærer at det er en pedagog og to assistenter / fagarbeidere for 9 barn under tre år eller 18 barn over tre år. Dette er en fastsatt norm for den pedagogiske bemanningen (Forskrift om pedagogisk bemanning). Når det gjelder andre ansatte, heter det i barnehageloven at "bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet". Flere kommuner har lagt seg på en lavere bemanningsnorm for assistenter / fagarbeidere enn. Det har hittil ikke vært politisk flertall i bystyret for å endre bemanningsnormen. har også høye pensjonskostnader sammenlignet med mange andre. Kostnadsøkningen fra til mener BBS dels kan forklares ut fra at i etablerte flere midlertidige kommunale barnehager, hvor kostnadene ved tomteopparbeidelse på grunn av sin midlertidige karakter ikke kunne belastes investeringsbudsjettet, men måtte tas over driftsbudsjettet. I tillegg ble det på grunn av arbeidsmarkedssituasjonen tilsatt personale i barnehagene før disse var ferdigstilt. Videre i denne rapporten omtaler vi resultatene av våre analyser. I kapittel 4 beskriver vi fakta, våre vurderinger og konklusjoner for hver av hovedårsakene til kostnadsforskjellene. Konklusjonene omfatter en beregning / vurdering av mulig innsparingspotensial for dersom man hadde lagt seg på tilsvarende praksis som den av sammenligningskommunene som har lavest kostnader, eller dersom man hadde valgt en gitt endring i standard. Momenter som kan være interessante, men som ikke har betydning for å forstå situasjonen eller besvare oppdragets mandat, er utelatt fra rapporten. I rapporten bruker vi betegnelsen private barnehager som betegnelse på alle ikke-kommunale barnehager.

pwc Side 11 av 25 4 Hovedårsaker til kostnadsforskjellene KOSTRA-analysen, intervjuene, dokumentgjennomgangen og de innledende samtalene ble brukt til å identifisere hva som kan være hovedårsakene til kostnadsforskjellene mellom og de andre byene som er med i benchmarkingen. Disse hovedårsakene mener vi kan være: 1. Lav produktivitet 2. Høye personalkostnader 3. Høye husleiekostnader 4. Høye pensjonskostnader 5. Høye kostnader til barn med spesielle behov 6. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager Av disse seks hovedårsakene viser våre beregninger at de fire viktigste er (i prioritert rekkefølge): 1. Høyt nivå på tilskudd til private barnehager 2. Lav produktivitet 3. Høye personalkostnader 4. Høye kostnader til barn med spesielle behov Alle de seks hovedårsakene omhandles nedenfor i dette kapitlet med en faktabeskrivelse, våre vurderinger og en konklusjon som også omfatter en beregning av et innsparingspotensial der dette er mulig å beregne. Innsparingspotensialene er imidlertid ikke nødvendigvis uavhengige av hverandre, slik at om man velger et bestemt effektiviseringsnivå på en av de omtalte hovedårsakene så kan det påvirke beregningsgrunnlaget for noen av de andre. Dessuten vil det ligge en stor grad av skjønn og politiske prioriteringer til grunn for vurderingene av hvilke effektiviseringstiltak man vil velge og hvilket nivå man vil legge seg på. Derfor har vi valgt å beskrive og beregne innsparingspotensialet for ett eller flere effektiviseringsnivåer for hver av hovedårsakene. må selv foreta de endelige beregningene av forventede innsparinger etter at de administrative og politiske avveiningene og prioriteringene er foretatt. Om ønskelig kan PricewaterhouseCoopers bistå med detaljerte kalkuleringer.

pwc Side 12 av 25 4.1 Lav produktivitet Grafen til høyre viser kommune mot et utvalg sammenligningskommuner med hensyn til status vedrørende korrigerte oppholdstimer per årsverk (alle stillingskategorier) i kommunale barnehager. Reviderte tall pr 16. juni 13 000 12 500 12 000 11 500 11 000 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager 2005 Jo flere oppholdstimer, desto høyere produktivitet. Vi presiserer at dette er ikke et mål på kvalitet. Andel 10 500 10 000 9 500 9 000 8 500 har rundt 8 000 11 000 timer per årsverk i. Det er bare og kommuner som har færre oppholdstimer per årsverk enn. Landet u/ Det er også verdt å legge merke til at,, og kommuner har en utviklingstrend med økning i produktiviteten med hensyn til korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. En annen indikator som sier noe av det samme er Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager se grafen til høyre (årsverk til basisvirksomhet = styrer, styrerassistent, pedagogiske ledere og assistenter). Vær obs på at den vertikale aksen har en skala som starter på 4. På denne indikatoren ligger kommune lavest i antall barn i. Reviderte tall pr 16. juni Antall 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Forskjellene mellom disse to grafene synes å henge sammen med om kommunen har en stor andel av barn som har en oppholdstid på 32 timer eller mindre i kommunale barnehager. Hvis kommunen har mange barn med kort oppholdstid, kommer de noe bedre ut på statistikken vedrørende antall barn. Derfor mener vi at parameteren korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager den beste av disse to som produktivitetsindikator. Mange deltidsplasser gir økt produktivitet i indikatoren Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager, men i virkeligheten kan dette heller bety dårligere utnyttelse av personalet i barnehagen og høyere administrative kostnader som igjen betyr lavere produktivitet. har en lavere andel av barn som har en oppholdstid på 32 timer eller mindre i sine kommunale barnehager enn det for eksempel kommune har. Dette er årsaken til at kommer bedre ut enn på statistikken vedrørende antall barn pr. årsverk. Landet u/ 2005

pwc Side 13 av 25 Grafen til høyre viser at og kommuner har lavest andel barn i kommunale barnehager av sammenligningskommunene, og ofte er det de kommunale barnehagene som tar inn barn med særskilte behov. Reviderte tall pr 16. juni 70 60 50 40 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 2005 Kommuner med lav andel kommunale barnehager ser ut til å ha lav produktivitet. En av årsakene til dette kan være at det blir færre plasser å fordele ekstrakostnadene til barn med spesielle behov på. er i denne kommunekategorien. Andel 30 20 10 0 Landet u/ I Intervjuene oppgir kommunene følgende om sine bemanningsnormer: har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år. kommune: I snakker man ikke lenger om avdelinger, men om antall plasser. En plass defineres som 1 barn over 3 år på full tid, eller 2 barn under 3 år full tid. Bemanningsnormen er 0,157 årsverk pr. plass. For eksempel gir 18 barn over 3 år på hel tid en uttelling på 2,82 stillinger, hvorav 1 pedagog. kommune oppgir av de har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og tilsvarende pr. 19 barn over 3 år. kommune har 1 pedagog og 2 assistenter pr 9 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18 barn over 3 år. De har også etablert noen avdelinger med 2 pedagoger, 1 fagarbeider og 1 assistent pr. 14 barn ( Askermodellen ). Dette siste er en mer kostnadseffektiv organisering. Bemanningsnormen i er svært lik den i, mens ligger lavere enn, og praktiserer to normer en som er tilnærmet lik og en som er lavere enn s norm. Forskjellene i bemanningsnormer kan se ut til å være i samsvar med forskjellene mellom disse kommunene på indikatoren Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager på forrige side. Det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor store utslag disse forskjellene kan gi i kostnader for kommune fordi vi ikke kjenner til fordelingen av antall barn under og over 3 år. Vi har statistikk over antall plasser, men ikke antall barn. Videre kan antall dispensasjoner fra utdanningskravene gjøre bildet uoversiktlig en ting er hvilken norm man har, men i hvilken grad klarer man å etterleve denne normen? Det vi imidlertid har gjort med utgangspunkt denne statistikken over antall plasser, er å beregne hva en endring i bemanningsnormen vil kunne medføre av besparelser se nedenfor.

pwc Side 14 av 25 Forutsetninger Antall korrigerte oppholdstimer (k) i (fra kommunen) 11 285 016 Antall timer pr årsverk (KOSTRA ) 11 013 Antall årsverk (avledet) 1 025 Samlet lønnskostnader kommunale barnehager i 402 000 000 Lønn pr årsverk i snitt (avrundet) 392 000 Reduserte lønnskostnader ved økning antall timer pr årsverk Årsverk Kostnad - fra 11013 til 11200 (ca 1,7% økt produktivitet) 17 6 706 658 - fra 11013 til 11340 (ca 3% økt produktivitet) 30 11 582 900 - fra 11013 til 11500 (ca 4,2% økt produktivitet) 43 17 010 369 - fra 11013 til 12000 (best practise - ca 8,2% økt produktivitet) 84 33 038 362 Tabellen ovenfor tar som forutsetning det antall korrigerte oppholdstimer i som er oppgitt i kommunens eget tallmateriale og antall timer pr. årsverk hentet fra KOSTRA, og beregner antall årsverk til 1 025 ut fra dette. Videre bruker vi kommunens egne tall for samlede lønnskostnader i kommunale barnehager og beregner gjennomsnittlig lønn pr årsverk til kr. 392 000. Ut fra disse forutsetningene har vi i tabellen ovenfor beregnet antall innsparte årsverk og tilhørende kostnadsreduksjon for fire nivåer av produktivitetsforbedring fra dagens nivå på 11 013 korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager. Dersom hadde endret sin bemanningsnorm fra 1 pedagog og 2 assistenter pr 9,5 barn under 3 år, og 1 pedagog og 2 assistenter pr 18,5 barn over 3 år, til henholdsvis 10 barn og 19 barn, viser våre beregninger at dette ville redusert bemanningen med ca. 39 årsverk. Dette er kun et regneeksempel. En konkret endring må avstemmes med barnehageloven, slik at man sikrer at endringen ligger innenfor lovens minimumskrav. Her har vi tatt utgangspunkt i kommunens egne tall for antall plasser i kommunale barnehagene. (Jf. tabellen til høyre.) Endringer i bemanningsnormer Forutsetninger Antall plasser under 3 år Antall plasser over 3 år Samlet 2 061 1 556 3 617 Dagens Simulering Bemanningsnorm Ped Ass Antall barn Antall barn Under 3 år 1 2 9,5 10,0 Over 3 år 1 2 18,5 19,0 Antall pedagoger - under 3 år 217 206 Antall pedagoger - over 3 år 84 82 Antall assistenter - under 3 år 434 412 Antall assistenter - over 3 år 168 164 Sum antall stillinger 903 864 Differanse: 39 Estimert besparelse 15 359 000 Konklusjon En økt produktivitet for eksempel fra 11 013 til 11 500 korrigerte årstimer pr. årsverk i kommunale barnehager ville redusert bemanningsbehovet med 43 årsverk. (Se utregning i tabell ovenfor.) En gjennomsnittlig lønnskostnad på kr. 392 000 pr. årsverk gir da et innsparingspotensial på 17 millioner kroner på årsbasis.

pwc Side 15 av 25 4.2 Høye personalkostnader Generelt sett viser KOSTRA-tallene at har høye brutto driftsutgifter per barn i de kommunale barnehagene. Denne parameteren indikerer bare at kommunen har et høyt kostnadsnivå, men ikke hva som er årsaken. Kap. 4.1 viser at dette skyldes at kommunen har få oppholdstimer (eller barn) pr ansatt, men det er også grunn til å analysere det generelle kostnadsnivået pr ansatt. I KOSTRA finnes ingen konkret indikator på lønn pr ansatt i kommunale barnehager, slik at vi ikke kan benchmarke på dette. Det vi derimot har grunn til å anta er at høyt utdanningsnivå og høy andel ansatte med førskoleutdanning vil gi et høyere kostnadsnivå enn om kommunen scorer lavere på disse to indikatorene. Grafen til høyre viser at og har høyere andel ansatte med førskolelærerutdanning enn de øvrige kommunene. Følgelig er dette en faktor som bidrar til det høye kostnadsnivået i kommune. KOSTRA-indikatoren Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning viser det samme bildet som indikatoren Andel ansatte med godkjent førskolelærerutdanning. har også relativt høyt utdanningsnivå på sine assistenter, men,, og ligger høyere enn (se grafen til høyre). Reviderte tall pr 16. juni kroner pr barn i kommunal barnehage 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 - Reviderte tall pr 16. juni Andel 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Reviderte tall pr 16. juni Andel 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Andel ansatte med førskolelærerutdanning Landet u/ Landet u/ Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning Landet u/ 2005 2005

pwc Side 16 av 25 Sykefravær er en faktor som innvirker på stabiliteten i barnehagen og kan i tillegg til å redusere kvaliteten på barnehagetilbudet, også øke kostnadsnivået. I ASSS-nettverket er sykefravær registrert manuelt fra. Grafen til høyre er hentet fra ASSSnettverksrapporten, og viser at sammen med og ligger høyt i sykefravær innen barnehagene. PricewaterhouseCoopers har ikke hatt tilgang på tilsvarende data for. Alle kommuner i Norge forskutterer lønn til ansatte ved sykefravær utover 16 dager. Denne lønnen får kommunen helt eller delvis refundert fra NAV. Kommunen må fremme krav overfor NAV og får kun refundert det som det blir sendt krav på. Denne refusjonsprosessen involverer mange i kommunen, både i den enkelte enhet og ved sentraladministrative enheter. Vår erfaring fra effektiviseringsoppdrag innen sykepengerefusjoner er at de aller fleste kommuner (og større statlige virksomheter) i Norge har store utfordringer knyttet til å få tak i all berettiget refusjon, og at innsparingspotensialet knyttet til intern prosessforbedring utgjør overraskende store beløp for alle de virksomhetene der vi har foretatt beregninger og påfølgende prosessforbedring. Dette er imidlertid en noe større oppgave, og faller utenfor dette oppdraget. I kommune foretok de i en gjennomgang av virkningene av andelen arbeidstakere med høy alder. Deres konklusjon var at høy alder slår ut i høyere lønnskostnader og i høyere sykefravær. Det viste seg å være store forskjeller barnehagene imellom. 3 barnehager hadde en høy andel arbeidstakere med høy alder, og hadde problemer med å holde budsjettene, mens de øvrige barnehagene opplevde å ha noe mer handlingsrom i sine budsjetter. I kommune oppgir de at de ikke kan påvise tilsvarende utslag av høy andel arbeidstakere med høy alder i deres kommune. I kommune oppgav de en sammenheng med høyere sykefravær. Med hensyn til virkninger av høy andel arbeidstakere med høy alder, ser det ut til at det vil være nødvendig med ytterligere undersøkelser i for å finne ut hvilke virkninger dette eventuelt kan ha. Konklusjon De ansattes kompetanse er sentral for å utvikle og styrke barnehagen. har god tilgang på søkere med godkjent førskolelærerutdanning, og kompetansen til de ansatte i barnehagen er derfor høy sammenlignet med andre kommuner når det gjelder andel årsverk med godkjent utdanning. Den gode tilgangen har vært naturlig med bakgrunn i at Høgskolen i tilbyr denne utdanningen. Barnehagepersonalets kompetanse er den viktigste forutsetningen for at barnehagen kan være en god arena for omsorg, lek og læring og har nesten full dekning av styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning, og har også en høy andel ansatte med annen pedagogisk eller fagutdanning. Det vil trolig være en politisk kontroversiell vurdering og prioritering for om man skal utvikle tjenesten i retning av å redusere utdanningsnivået på sikt. Det vil politisk sett være lettere å oppnå en innsparingseffekt ved å redusere lønnsansienniteten gjennom en rekrutteringspolitikk som bidrar til å redusere gjennomsnittsalderen til de ansatte etter hvert som eldre arbeidstakere pensjoneres.

pwc Side 17 av 25 Innsparingspotensialet vil kunne beregnes ut fra et antall årsverk multiplisert med en eller annen reduksjon i gjennomsnittlig årslønn. Dersom gjennomsnittslønnen ligger kr. 10 000 lavere i en sammenlignbar kommune, tilsvarer det 10 millioner kroner i innsparingspotensial.

pwc Side 18 av 25 4.3 Høye husleiekostnader Husleiekostnadene i er iflg. KOSTRA betydelige og har økt de siste årene. For indikatoren utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (se grafen til høyre) er det store variasjoner mellom årene og ujevn og ulik utvikling over tid, noe som erfaringsmessig er relativt vanlig i benchmarkinger på kostnader til kommunale lokaler. Reviderte tall pr 16. juni Kroner pr. barn 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) 2005 For å nå målet om full dekning 2 000 etablerte i flere - midlertidige kommunale barnehager, hvor kostnadene ved tomteopparbeidelse på grunn av sin midlertidige karakter ikke kunne belastes investeringsbudsjettet, men måtte tas over driftsbudsjettet. Dette er hovedforklaringen på den kraftige økningen kommunen hadde fra til i indikatoren utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage. Grafen til høyre viser leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2). I ligger bare, og høyere enn. Store arealer pr barn bidrar til høyere kostnader til kommunale lokaler. I finansieringsmodellen til kompenseres det for dette ved at barnehagene trekkes i tilskudd / budsjettildeling dersom man ikke utnytter arealene effektivt. Relativt store arealer pr barn bidrar derfor trolig ikke i nevneverdig grad til 4 000 Reviderte tall pr 16. juni Kroner pr. barn - 9 8 7 6 5 4 3 2 1 en forklaring på at ligger høyt i utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage. Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Landet u/ Landet u/ 2005 Konklusjon I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr 32 000 pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på 26 000 kroner sentralt på Østlandet i 2008. Det er åpenbart at høye husleiekostnader bidrar til høye kostnader i sektoren. Det er imidlertid vanskeligere å vise til hvordan kommunen skal klare å redusere husleiekostnadene sine, og sannsynliggjøre en beregning av et innsparingspotensial.

pwc Side 19 av 25 De høye husleiekostnadene i kommunale barnehager legges direkte til grunn for beregning av kapitalelementet i beregningsmodellen for kommunale tilskudd til private barnehager, og fører dermed til at kostnadsnivået i sektoren øker ytterligere. Dette er imidlertid en effekt av tilskuddsberegningsmodellen, som omtales i avsnitt 4.6 nedenfor.

pwc Side 20 av 25 4.4 Høye pensjonskostnader er en av de få kommunene i Norge som har egen pensjonskasse. En av ulempene med egen pensjonskasse er at man gjerne får større svingninger i pensjonspremien fra år til år. Det foreligger ikke relevante KOSTRA-data som kan brukes i benchmarking på dette området. Pensjonssatser i og de tre sammenligningskommune de siste årene iflg. opplysninger gitt i telefonintervjuene: Egen Egen KLP 2008 23,0 % 10,75 % 12,8? 17,9 %? 14,85? 20,6 %? 16,35? 2005 17,0 %? 15,35? Tallene i tabellen ovenfor viser at ligger vesentlige høyere i pensjonskostnader for de kommunale barnehagene enn sammenligningskommunene. har diskutert om de private barnehagene også må ha like god pensjonsordning som i kommunen dvs om de skal stille vilkår om dette i forbindelse med kommunalt tilskudd. kommune stiller krav om dette, men følger ikke opp kravet. De er også usikre på om de private barnehagene faktisk kan klare å innfri dette kravet. kommune stiller også slikt krav, men oppgir at de ikke greier å kontrollere om kravet innfris. kommune stiller ikke krav om lik pensjonsordning, men bare krav om at de skal ha pensjonsordning. Konklusjon Formålet med egen pensjonskasse er å oppnå lavere kostnader enn om man skulle kjøpe tjenesten i KLP eller et forsikringsselskap. Vi undres over at pensjonspremien ligger på et så vidt høyt nivå i sammenlignet med de andre kommunene. Det kan være aktuelt for å evaluere pensjonskassen og pensjonsordningene særskilt. Pensjonskostnadene i var 62,2 mill i og 59,5 mill i. Satsen i var 17,9 %. Hvert pensjonsprosentpoeng i reduksjon utgjør da ca 3,3 millioner kroner i besparelse. I tillegg kommer besparelsen i arbeidsgiveravgift som vil utgjøre ca ½ million kroner i dette regneksemplet.

pwc Side 21 av 25 4.5 Høye kostnader vedrørende barn med spesielle behov I brukte netto ca 52,9 millioner kroner på funksjon 211. I var det tilsvarende tallet 43,9 millioner. Tjenesten Spesialtiltak i barnehage som omhandler spesialpedagogisk hjelp (inkl. tidligere språkbasetilbud) til barn under opplæringspliktig alder, ble fra 01.08.07 fordelt og organisert under bydelsvise Pedagogiske fagsentre. har i de innledende samtalene stilt spørsmål om dette gir feil utslag i KOSTRAtallene. KOSTRA er i utgangspunktet organisasjonsnøytralt, noe som innebærer at en omorganisering ikke skal slå ut i tallene. Ut fra vår regnskapsgjennomgang kan vi heller ikke se at det skulle være noe grunnlag for at denne omorganiseringen fører til feil utslag i KOSTRA-tallene. Kostnadene pr barn øker 37 % fra til (fra kr 441 205 i til kr 605 566 i ), mens andel barn går ned 8,7 % fra til (fra 5,6 % i til 4,2 % i ). Dette går fram av de to grafene nedenfor. Kommunens egne regnskapstall viser en netto kostnadsøkning på 9 millioner; fra 44 millioner i til 53 millioner i. Reviderte tall pr 16. juni 700 000 600 000 Utg. per barn som får ekstra ressurser (f211) i kommunale barnehager 2005 500 000 At kostnadene pr barn øker 37 % fra til, mens andel barn samtidig går ned 8,7 % indikerer en omlegging av tildelingsprofilen der færre barn får spesialpedagogisk hjelp, men de som får dette får i gjennomsnitt større omfang enn tidligere. Kroner pr. barn 400 000 300 000 200 000 100 000 - Landet u/ Den økonomiske nettoeffekten er økte kostnader på ca 9 millioner, siden kostnadene pr barn øker mer enn reduksjonen i andel barn. Reviderte tall pr 16. juni 14 12 10 Andel barn som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager 2005 Det er 152 barn i kommune som får spesialpedagogisk hjelp, og de koster gjennomsnittlig brutto kr 605 000 i. Andel barn 8 6 4 2 En eventuell reduksjon i det - gjennomsnittlige innsatsnivået på dette området innebærer politiske prioriteringer og juridiske rettighetsvurderinger. PricewaterhouseCoopers tar ikke stilling til disse, men ønsker med det følgende å få opp en beskrivelse som er relevant for s framtidige vurderinger med hensyn til et økonomisk innsparingspotensial. Landet u/

pwc Side 22 av 25 Konklusjon En tenkt reduksjon i den gjennomsnittlige bruttokostnaden på kr. 100 000 vil også kunne medføre bortfall av inntekter. Forsiktig anslått vil derfor en slik reduksjon kunne gi ca. 10 millioner kroner i netto innsparingspotensial for. bør imidlertid ta stilling til hva som er årsaken til at kommunen har havnet så høyt i totalkostnader på dette området. Skyldes dette politiske vedtak / prioriteringer, sakkyndig vurderinger / administrativ saksbehandling, eller har det andre årsaker? Videre bør ta stilling til konkrete målsettinger for kostnadsreduksjon, og hvilke virkemidler man vil bruke.

pwc Side 23 av 25 4.6 Høyt nivå på tilskudd til private barnehager KOSTRA-tallene viser tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Grafen til høyre illustrerer dette. Totalt hadde de private barnehagene i en samlet produksjon på 26 172 504 korrigerte oppholdstimer i dette fremgår av kommunens beregningsdokumentasjon. Ved å multiplisere dette timetallet med kronesatsen pr. time, får man totalbeløpet for det kommunale tilskuddet til de private barnehagene. har utviklet en egen beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager. Samme modell brukes også til å beregne driftsbudsjettet for de kommunale barnehagene. Dette gjøres for å sikre likeverdig behandling i tråd med departementets forskrift. har høy andel private barnehager (jf grafen til høyre). En liten økning i det kommunale tilskuddet pr. korrigerte oppholdstime gir et stort utslag i økte totalkostnader for kommunen. 1 krone i økning gir 26 millioner kroner i økte totalkostnader, basert på - tallene. Reviderte tall pr 16. juni Kroner 12,00 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 Reviderte tall pr 16. juni Andel 70 60 50 40 30 20 10 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) 0 har drøftet internt administrativt om man skal innføre vilkår i tilknytning til det kommunale tilskuddet om at de private barnehagene skal ha like gode pensjonsordninger som kommunen. Kostnadsnivået for den kommunale pensjonsordningen ligger til grunn for beregningen av kommunalt tilskudd til de private barnehagene. Når de private barnehagene har pensjonsordninger med dårligere ytelser og lavere premie, medfører det at de private barnehagene overkompenseres på dette området. I forbindelse med innføring av prinsippet om likeverdig behandling av kommunale og private barnehager har Staten har utarbeidet en tilskuddsmodell ( regnearkmodellen ). Regnearkmodellen er basert på Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Regnearkmodellen ble laget for å være til hjelp for kommunene. Det er også utarbeidet en veileder som kommunene kan bruke som grunnlag for å utmåle det kommunale tilskuddet til private barnehager i egen kommune. har valgt å ikke benytte denne regnearkmodellen, og isteden utvikle sin egen beregningsmodell som både benyttes til å beregne det kommunale tilskuddet til private barnehager og til å beregne budsjettildelingen for hver enkelt kommunal barnehage. Siden samme modell benyttes for både kommunale og private barnehager, oppleves dette trolig av de private barnehagene som en likeverdig behandling. Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Landet u/ Landet u/ 2005 2005

pwc Side 24 av 25 En privat barnehage har ifølge forskriften krav på minst 85 % av det kommunale barnehager får i offentlig (både statlig, fylkeskommunal og kommunal) finansiering. Dersom kostnadsdekning ligger mellom 85 og 100 %, har barnehagen krav på kostnadsdekning. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd som overstiger det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Vi gjør oppmerksom på at det kommunale tilskuddet er en toppfinansiering som kommer i tillegg til statstilskudd og foreldrebetaling. Hvis tilskuddet reduseres fra 100 % til 85 % kompensasjon av det samlede offentlige tilskuddet til kommunale barnehager, så kan dette bety en betydelig større reduksjon enn 15 % i det kommunale tilskuddet til private barnehager. Basert på s tall ser det ut til at en slik reduksjon fra 100 % til 85 % kan utgjøre ca 50 % av det kommunale tilskuddet til private barnehager. Videre gjør vi oppmerksom på at 100 % kompensasjon i en kommune kan være noe helt annet enn 100 % kompensasjon i en annen kommune. Tabellen nedenfor oppsummerer hovedtrekkene ved beregningsmodellene for tilskudd til private barnehager i,, og ut fra de opplysningene PwC har fått i intervjuene. Beregningsmodell for tilskudd til private barnehager Egenutviklet 100 % kostnadsdekning Egenutviklet Basert på kriterier og på det enkelte barns alder og oppholdstid Dep's regnearkmodell 85 % av offentlig tilskudd til kommunale barnehager Dep's regnearkmodell Ikke oppgitt gir tilskudd til private barnehager ut fra et prinsipp om 100 % kostnadsdekning, men med et tak på gjennomsnittet av kostnadene i de kommunale barnehagene. Kapitalelementet beregnes ut fra internhusleien. I er det dyre tomter og dyrt å bygge både for kommunen og for de private. opererer med en gjennomsnittskostnad for nybygg på kr 32 000 pr m2 i skole og barnehage. I andre prosjekter PricewaterhouseCoopers har utført i samarbeid med Multiconsult AS, har man operert med en gjennomsnittlig kvadratemeterpris på 26 000 kroner sentralt på Østlandet i 2008. har som de fleste andre norske kommuner manglet småbarnsplasser. Disse er dyrere å drive lavere foreldrebetaling som ikke kompenseres fullt ut med høyere statstilskudd. I s modell for beregning av tilskudd til private barnehager kompenseres det for bortfall i foreldrebetaling ved overgang fra plasser for store til små barn for å stimulere private til å etablere småbarnsplasser. Fordeling på indirekte og direkte kostnader har PwC erfaring med at er et stridstema i mange kommuner. Beregningsgrunnlaget for indirekte kostnader skal inkludere kostnader kommunen har som er direkte henførbart til produksjon av en ordinær barnehagetjeneste, men som ikke inngår i kjernetjenesten. Selv om kommunen har en ren barnehageadministrasjon, vil det være kostnader knyttet til barnehageadministrasjonen som ikke er å regne som direkte relaterte kostnader til barnehagetjenesten. Blant annet vil kostnader knyttet til myndighetsutøvelsen være kostnader som ligger utenfor tjenesteproduksjonen og grunnlaget for direkte kostnader. Et skille mellom eier- og myndighetsrollen vil kunne klargjøre hvilke kostnader som skal inngå i de direkte kostnadene. Alt som føres opp som direkte kostnader gir full uttelling i tilskuddsberegningen, mens det som føres som indirekte kostnader bare gir delvis uttelling. Skillet mellom indirekte og direkte kostnader er derfor viktig for størrelsen på beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd til de private barnehagene. I fører man alle administrasjonskostnader som indirekte kostnader i sin tildelingsmodell. Kommunen yter betydelig administrativ bistand også til de private barnehagene uten økonomisk vederlag, og de stiller for eksempel administrativ programvare til fri disposisjon for de private barnehagene. I er det en risiko for at de private barnehagene får mer enn det de strengt tatt skulle hatt ved at de deler ut utmålt tilskudd forskuddsvis. De private barnehagene får beholde det som er for mye i

pwc Side 25 av 25 forhold til innrapporterte regnskapstall. Kommunen har heller ikke gjort endringer i tildelingen for neste år der de har sett at tilskuddet har vært vesentlig høyere enn det regnskapet i ettertid tilsier at var de reelle kostnadene. praktiserer at barnehager som ikke utnytter arealene sine 100 % trekkes forholdsvis i tilskudd til Funksjon 221 Førskolearealer. Renhold regnes også etter utnyttelsesgrad i tilskuddsberegningsmodellen. Grafen til høyre viser at de private barnehagene i kommune har lavere antall barn enn de øvrige sammenligningskommunene. (Vær obs på at den vertikale aksen har skala som starter på 5 dette er valgt for å tydeliggjøre forskjellene bedre.) Siden kommune yter så høye kommunale tilskudd til de private barnehagene, har disse handlingsrom til å drive med lavere antall barn pr. årsverk. Dette er også karakteristisk for de kommunale barnehagene i. Reviderte tall pr 16. juni Antall 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Landet u/ 2005 Konklusjon Alt i alt viser beskrivelsen og vurderingen av s beregningsmodell for kommunale tilskudd til private barnehager at denne modellen i seg selv er kostnadsdrivende for kommunen. KOSTRA-tallene viser da også tydelig at ligger desidert høyest i kommunalt tilskudd til de private barnehagene. En reduksjon i tilskuddet til private barnehager fra dagens nivå på 10 kroner til 9 kroner som er det nivået har hatt stabilt de tre siste årene, og som og la seg på i, vil utgjøre en kostnadsreduksjon på 26,1 millioner for. (Hver krone i tilskudd utgjør 26,1 millioner i kostnader.)