MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og nasjonalt Hva gjør vi? Mål og tiltak i kommunen

En (makro- og mikro-)verden i endring Sterkt økende forekomst i verden, men også økende i Norden og Norge Økende utvikling og seleksjon av resistente bakterier Kinoloner 3. og 4. generasjon cefalosporiner Makrolider Glykopeptider (Karbohydratantibiotika) Økte muligheter for spredning pga.: Økonomiske nedgangstider, krig og uro Økende handel, migrasjon og reisevirksomhet

Eksempler på forekomst i Europa Andel MRSA av S. aureus funnet i kliniske prøver i 2015

Eksempler på forekomst i Europa Klebsiella pneumoniae. % of invasive isolates with resistance to carbapenems, 2015 Acinetobacter spp. % of invasive isolates with combined resistance to fluoroquinolones, aminoglycosides and carbapenems, 2015

Årsaker til økende forekomst Hovedårsak til resistensutvikling: Høyt forbruk av antibiotika Hovedårsaker til spredning av resistente bakterier globalt: Reisevirksomhet og manglende/ lite effektive smitteverntiltak

Noen eksempler i et «one health» perspektiv ESBL mcr-1 NDM

MRSA i Norge MSIS, Folkehelseinstituttet

MRSA i Norge MSIS, Folkehelseinstituttet

MRSA varighet av bærertilstand 4-års oppfølging av MRSA-pos. i Sverige Median bærertid (n=535): 179 dager 43% kvitt MRSA innen 2 mnd. Anna-Karin Larsson; Eva Gustafsson; Anna C. Nilsson; Inga Odenholt; Håkan Ringberg; Eva Melander; Scandinavian Journal of Infectious Diseases 2011, 43, 456-462.

«Nye» utfordringer med MRSA Grøntvedt CA et al. MRSA CC398 in humans and pigs in Norway: A «One Health» perspective on introduction and transmission. Clin Infect Dis 2016 Larsen J et al. Evidence for Human Adaption and Foodborne Transmission of Livestock-Associated Methicillin-Resistant Staphylococcus aureus. Clin Infect Dis 2016

«Nye» utfordringer med MRSA LA-MRSA diagnostisert på personer i Norge

ESBL KARBA i Norge MSIS, Folkehelseinstituttet

ESBL i Norge NORM/NORM-VET 2015

VRE i Norge MSIS, Folkehelseinstituttet

Status for Norge Norge har restriktivt og lavt forbruk av antibiotika og et godt smittevern i helsetjenesten Men vi har et økende smittepress fra utlandet, først og fremst pga. høy reisevirksomhet Økende forekomst i befolkningen og dermed økende smittepress inn mot helseinstitusjoner

Tiltak Internasjonalt: Sikre tilgang på antibiotika til de som ikke har i dag Utvikle nye typer antibiotika Redusere bruken av antibiotika Utvikle nye diagnostiske metoder Forebygge og kontrollere spredning Nasjonalt bør vi i Norge: Arbeide målrettet med å redusere antibiotikabruken (mål: 30% reduksjon) Men, selv om vi når målet, vil smittepresset fra utlandet fortsatt øke Bedre helsetjenestens muligheter for å opprettholde et godt smittevern

Hva kan vi gjøre i kommunen? Mål: 1. Redusere bruken av antibiotika med 30% 2. Hindre at resistente bakterier etablerer seg og bli en fast del av bakteriefloraen i helseinstitusjoner 3. Hindre at MRSA introduseres og spres i norske husdyrbesetninger

Tiltak i kommunene Mål 2: Hindre spredning til og i helseinstitusjoner Hva er målet? Hvilke tiltak? Er tiltakene gjennomførbare? Har de berørte fått god nok informasjon?

Håndtering av MRSA i kommunen Arbeid med husdyr Innleggelse i sykehus Screening, smitteoppsporing, bærerbeh. Varsling/ samarbeid med Mattilsynet Informasjon om MRSA-status, ev. screening/bærerbeh. i forkant Hjemmesykepleie Bolig m/ pleie og omsorg Sykehjem + tiltak rundt beboer (ikke isolering), arbeidsrestriksjon + vurdere forhåndstesting av ansatte, og smitteoppsporing ved mistanke om spredning + tilpasse ytterligere smitteverntiltak for å beskytte ansatte/brukere Fastlege Helsestasjon, tannlege, o.l. + vurdere behov for: screening/smitteoppsporing/behandling Basale smittevernrutiner

Håndtering av VRE og ESBL i kommunen Innleggelse i sykehus Informasjon om påvist bærerskap, ev. screening i forkant Hjemmesykepleie Bolig m/ pleie og omsorg Sykehjem + vurdere smitteoppsporing + tilpasse ytterligere smitteverntiltak for å beskytte ansatte/brukere Fastlege Helsestasjon, tannlege, o.l. + vurdere behov for screening før innleggelse i sykehus Basale smittevernrutiner

+ ytterligere smitteverntiltak Plassering Arbeidstøy Beskyttelsesutstyr v/stell, kroppsvæsker Samvær med andre Tekstiler/avfall/utstyr MRSA ESBL VRE Enerom og eget bad Arbeidstøy vask i vaskeri Hansker, munnbind og frakk Hansker og frakk Rene klær/utstyr og god mulighet for håndhygiene Som ved annen smittsom sykdom Renhold Vanlig rutine/daglig Ekstra hyppig + desinfeksjon Tilpass tiltakene til situasjonen Sørg for at de er gjennomførbare

MRSA i landbruket (LA-MRSA) Solveig Jore Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr

FHIs rolle Bistår kommunelegene med faglige råd om testing og oppfølging av personer som har blitt eksponert for LA-MRSA Samle informasjon om omfanget og håndteringen av utbrudd for å kunne samordne smitteverntiltakene og holde sentrale helse- og landbruksmyndigheter løpende oppdatert om status og igangsatte tiltak

Kommunelegens rolle Ansvaret for å håndtere utbruddet på humansiden Kommunelegen (KL) Oppfølging av den enkelte person som prøvetas kan ligge hos fastlegene For å sikre at alle som må prøvetas blir prøvetatt og at alle positive får behandling trenger KL å få nødvendig informasjon fra fastlegene

Mattilsynets rolle Mattilsynet (MT) ansvarlig for gjennomføringen av overvåkingsprogrammet for MRSA MT vil fatte vedtak om sanering av gårder med påvist LA-MRSA (utslakting etc) MT skal godkjenne saneringsplan (utslakting/ rengjøring). Kopi av denne planen går til KL slik at kan samordne behandlingen av positive personer med planen for den enkelte gård

Hvem skal prøvetas? Når Mattilsynet påviser positiv gård, vil liste over personer som skal prøvetas sendes KL Personer som har vært i direkte kontakt med smittede dyr Disse skal prøvetas for MRSA iht MRSA-veilederen Dersom noen av disse tester positivt, bør deres husstandsmedlemmer også prøvetas

Behandling for bærerskap Beste tidspunkt for bærerskapsbehandling bygninger ferdig vasket og desinfisert. Alle positive på samme gård behandles samtidig. Viktig at personer behandlet ikke blir resmittet av dyr eller personer Hvis bærerskapsbehandling mislykket ta kontakt med infeksjonsmedisiner og bruk av beskyttelsesutstyr under arbeid (sykemelding ikke aktuelt)

Hvem betaler? Rundskriv fra HOD (utarbeidet sammen med LMD) datert 11.03.2015 er uklart. Vil være en vurdering fra pasient til pasient Ved mistanke el utbrudd av sykdom- dekkes av folketrygden Forebyggende testing- dekkes ikke av folketrygden

Smittevernråd LA-MRSA kan smitte mellom dyr og mennesker, og mellom mennesker Bærere har MRSA på huden, i svelget og i nesen I grisehuset- i støv og i luft samt alle overflater God håndhygiene viktigste tiltak Personer med MRSA skal ha vanlig sosial omgang (bhage, skole, arbeid) Fjøs: MRSA smitter via støv og direkte kontakt Råd om smittebeskyttelse ved arbeid i besetningen Hodeplagg, engangshansker, munnbind el støvmaske

Status dyrehold undersøkt/planlagt Gris - 872 besetninger undersøkt i 2016 (1 pos) Mink 121 minkbesetninger undersøkt i 2016 (ingen pos) Fjørfe prøver fra avlsbesetninger pågår nå i 2017 (ingen pos) Hest planlagt 300 prøver fra hest i 2018