Å se og bli sett. Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen



Like dokumenter
Bibliometri og forskningsstatistikk ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Bibliometriske indikatorer på forskning

Hvordan påvirker åpen tilgang siteringer?

Rutiner for publikasjonslister i CVer

Bruk data fra Excel-filen Data til undervisning i bibliometri HiOA 2017.

Forskernes digitale nærvær og identitet

Innføring i. Informasjonssøking. for IVT og IME - studenter

Nye publiseringstall. Susanne Mikki, UB

Åpen eller lukket publisering hvordan velge tidsskrift

Analyser bortenfor tellekanter

Informasjonsoverflod og tilgjengelighet En bibliometrisk studie

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering

Web of Science. & Impact Factor Bibliometri. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

Handelshøyskolen. Vedlegg 1. Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket

Rutinebeskrivelse for superbruker og leder ved enhet

Hva er Open Access? Open Access-initiativer

Ph.d.-støttetilbud ved NTNU Universitetsbiblioteket et utvalg

25. OKTOBER Forskningsevaluering. Nils Pharo

Dag W. Aksnes. Norsk forskning målt ved publisering og sitering

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag

Bibliometri. Del 1: Introduksjon og teori

Innføring i Informasjonskompetanse for siving- og master-studenter innen fysikk

Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011

Kurs i Informasjonssøking

Resultater av norsk forskning

Oppdragsbeskrivelse: Analyse av hvilken effekt tildelinger av FRIPRO-midler har på forskernes vitenskapelige produksjon

Open Access fordi informasjon og kunnskap bør være fritt tilgjengelig. Seminar Forskerforbundet 2 desember 2014

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Krav om egenarkivering Publiseringsfond. Arkiver artikkelen* din og gjør den åpen

Tellekantsystem, h-indeks, publiseringspoeng og impact factor. Ulike mål på en forskers kompetanse/forskningskvalitet

Bibliometri i studier av forskning

Felles CRIStin møte ved NMBU Lisbeth Eriksen og Hilde M. Triseth NMBU Universitetsbiblioteket

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap (HIU)

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)

Fakultet for helse- og sosialvitenskap (HS)

Bibliometri som forskingsteneste

Handelshøyskolen (HH)

FoU-konferansen 2007

Web of Science. Impact Factor Bibliotemetri Journal Citation Report. en veiledning fra Medisinsk bibliotek

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016

Siteringsindikatorer for Handelshøyskolen BI

Nytt fra Det nasjonale publiseringsutvalget. En åpnere nomineringsprosess

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015

Google Scholar på godt og vondt

Nye databasar og systematiske litteratursøk

Retningslinjer for tildeling av støtte fra UiBs budsjettpost for åpen publisering

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Forskningskommunikasjon i endring (Ref #14c94a46)

Open Access hva er det, og hvorfor?

Kurstilbud fra Universitetsbiblioteket

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Hovedtrekk i vitenskapelig publisering over det siste tiåret. Gunnar Sivertsen

Bruk av Bibliotekportalen/Metalib og databaser i perioden ved UiB

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

NMBUs arbeid med Open Science. Solveig Fossum-Raunehaug Seniorrådgiver Forsknings- og innovasjonsavdelingen

Kvalitetskontroll av tidsskrifter i kanalregisteret

Publiseringsprosessen

Bruk av bibliometri til analyser og evaluering av forskning

1989: BIBSYS fornyer seg

Lange spor i helseforskningen

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Rapportering på indikatorer

Ting tar tid. Erfaringer og utfordringer fra vår systematiske review om forskningsstøtte. av Regina Küfner Lein, Hilde Wedvich og Gunhild Austrheim

Budsjettpost for åpen publisering ved UiB

Publiseringsindikatoren; Oppfølging av evaluering

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

Felles publisering HiB og UiB

Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Om NVI-rapportering. Marit Henningsen Rapporteringsworkshop for superbrukere, Gardermoen, 7. februar 2014

Rapportering på indikatorer

Handlingsplan

Kriterier for forfatterskap og faglig ansvar i VKMs uttalelser

Trenger UH-sektoren en politikk på Open Access?

Dokumentasjon av vitenskapelig publisering

Bibliometri i studier av forskning

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

ISI Web of Science. En veiledning fra Medisinsk bibliotek. & Impact factor. Din guide i informasjonsjungelen

EGENARKIVERING OG TILGJENGELIGGJØRING AV MASTEROPPGAVER I BORA

Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT

Bibliotekundervisningens fremtid nytt fokus på metodikk og digitalisering

Systematisk søking. Else Sauge Torpe Universitetsbibliotekar

Hvordan og hvorfor bli en toppforsker? Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, NMBU, Ås

Hvordan skaffe artikler?

Åpen tilgang og deling av kunnskap:

Økt tilgang til forskningsresultater ved Universitetet i Bergen oppfølging av Universitetsstyrets vedtak

Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

NVI-rapportering av 2018-publikasjoner. Marit Henningsen, Unit Oppstartseminaret 15. oktober 2018

Rapporteringsinstruks for 2016-publikasjoner frister, presiseringer og endringer

NTNU O-sak 20/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet KM/TSI Arkiv: N O T A T

Vitenarkivene: Vi går for hjemmeseier! Bibsys brukermøte, 25. mars 2009 Leif Longva Muninansvarlig, UB Tromsø

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA

Transkript:

Å se og bli sett Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen

Agenda Agenda Målet med modulen Citation Impact Forklare hvordan forskningen evalueres basert på siteringer Gi svar på spørsmål om siteringsindikatorene Impact factor, h-index Hvorfor man bør eller ikke bør bry seg Praktisk bruk av Phd on Track I en undervisningssituasjon Som et oppslagsverk Bibliometriens oppgave i biblioteket Ny eller gammel oppgave Relevans for forskningsmiljøet

Hvilken rolle har siteringer Å bli sitert betyr å få en faglig anerkjennelse Siteringer er meritterende og kan brukes for å fremme eget arbeid Siteringer er en enhet som er enkelt å måle og som ofte brukes i evalueringsøyemed

Siteringsmønster Rank 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Publ c i a g f h d j b e Cit 90 50 20 10 4 4 3 3 1 1 Citations 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Publications sorted by decreasing citation count 90 50 20 10 4 4 3 3 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Citations 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Publications sorted by decreasing citation count 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Citations Mean

Citations 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Publications sorted by decreasing citation count 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Citations Mean Median

Citations 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Publications sorted by decreasing citation count 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Citations Mean Median h(x)=x

H-indeks En forsker har en indeks lik h når h av vedkommendes publikasjoner har fått minst h siteringer og de øvrige publikasjoner har fått mindre enn h siteringer. (Hirsch 2005) H-indeksen er et hel tall. Enheten til h er publikasjoner. H-indeksen angir antall publikasjoner med et visst gjennomslag. H-indeksen er en populær og enkel indikator Den sier noe om den totale «viktigheten» av en forsker Den kombinerer både forskerens antall publikasjoner og siteringer Den kutter halene 9

H-indeks kutter halene Dette betyr at den neglisjerer siteringer på de hyppigst siterte publikasjoner publikasjoner med få siteringer Dette gjør h-indeksen egnet til å sammenlikne forskjellige databaser Forutsatt databasene har lik tidsvindu faget er et tidsskriftfag h publikasjoner har fått minst h siteringer Google Scholar Metrics benytter seg av h- indeksen og har fått et kraftig verktøy i så måte.

WoS h-index = 61 SCOPUS h-index = 57 Obs.: tidsintervallet er kortere. Eldre publikasjoner som gjerne bidra til h- indeksen er ikke inkludert. Scholarometer h-index = 68 Tjenesten dekker et større spekter av type publikasjoner (bøker, rapporter, tidsskrifter som ikke er indeksert i WoS). Dette påvirker h-indeksen oppover. Forfatteren ligger i den øvre 98 %ilen 11

Sammenlikning av siteringer i ISI WoS og Google Scholar for geofag Fig. 3 Citation counts for articles indexed in both ISI WoS and Google Scholar Kilde: Mikki, S. (2010). Comparing Google Scholar and ISI WoS for Earth Sciences. Scientometrics, 82, 321-331 12

H-indeks i WoS og Google Scholar for 26 forskere innen geofag ISI sum publ GS sum publ ISI citation count GS citation count ISI h- index GS h- index ISI mean citation count GS mean citation count Relative citation count Footrule Recall GS N P(ISI) N P(GS) N C(ISI) N C(GS) h ISI h GS ISI mean GS mean F C Σ 26 1264 4196 27189 29053 15.3 15.0 18.3 5.9 0.90 0.81 0.86 Kilde: Mikki, S. (2010). Comparing Google Scholar and ISI WoS for Earth Sciences. Scientometrics, 82, 321-331 13

H-indeks - betraktninger H-indeksen Avhenger av databasen dekningsgrad Tidsspenn Type publikasjoner Kan ikke bli større enn forskerens totale produksjon (antall publikasjoner) Dette er en ulempe for forskere med en kort vitenskapelig karriere Er fagavhengig publiserings- og siteringsadferden varierer fra fag til fag 14

Fagforskjeller - Referansealder Prosentandel referanser til publikasjoner i 2011 etter alder Kilde: Adler, R., Ewing, J., & Taylor, P. (2008). Citation statistics Joint Committee on Quantitative Assessment of Research. A report from the International Mathematical Union (IMU) in cooperation with the International Council of Industrial and Applied Mathematics (ICIAM) and the Institute of Mathematical Innen matematikk brukes det flere eldre referanser enn innen molekylærbiologi, hvor det brukes forholdsvis mange yngre referanser. Det er et fag i raskt utvikling. For fag som utvikler seg langsom og som er mindre tar det lengre tid å akkumulere siteringer. Siteringer som inngår i IF er siteringer til publikasjoner de to forgående år (grått område). 15

Jounal Impact Factor (IF/JIF) Impact Factor er et mål på hvor ofte en artikkel i gjennomsnitt er blitt sitert per år. For tidsskrifter innen samme fagområde indikerer faktoren tidsskriftes relative betydning. IF = A/B A = Antall siteringer i gjeldende år til artikler publisert i de to forgående år B = Antall artikler publisert i de samme to årene Hvert år beregnes IF på nytt. I beregningen inngår kun siteringer av de to foregående årene. Tabellen indikerer tidsskriftets utvikling over tid. 6 4 2 0 IF 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 16

IF - eksempel IF for 2011 2009 2010 Sum Cites in 2011 to articles published in Number of articles published in 900 600 1500 140 160 300 17

Impact Faktor - Kritikk Missbrukt som mål på artikkel- eller forfatternivå og ikke tidsskriftnivå Er manipulerbart (egensiteringer) Fagavhengig

Å bli sett Siteringers rolle Sosiale nettverk Forskernes påvirkningsmuligheter

Siteringsmotiver Siteringer representerer som regel en faglig anerkjennelse (impact). Siteringer utgjør en del av den faglige debatten som også uttrykker kritikk og uenighet. Siteringer brukes som vennetjeneste, gjeldsytelse, strategisk virkemiddel. Alle siteringer teller like mye, også selvsiteringer. 20

Forskernes påvirkningsmuligheter Faktorer som påvirker siteringsfrekvensen Status av Forfatter Institusjon Utgiver/tidsskrift Antall medforfattere (jo større nettverk, dess større mulighet for å bli sitert) Synlighet Selvsiteringer Presens i sosiale nettverk (Antall Likes/Shares korrelerer med antall siteringer) Tilgjengelighet OA- artikler er hyppigere sitert 21

Utgivers påvirkningsmuligheter IF påvirkes gjennom Utgivelsestidspunkt i året Editors letters med referanser til artikler i eget tidsskrift (tidsskriftets selvsiteringer)

Praktisk bruk av Phd on Track I egen undervisning Lag presentasjonen basert på innhold i PhD on Track Bruk PhD on Track som kompendium Nettstedet som Oppslagsverk Veien videre Gjør nettstedet synlig Lenke til PhD on Track der phd-kandidatene er (Min side) Markedsføring av PhD on Track Etablere en driftsgruppe

Bibliometri Ny eller gammel oppgave ved biblioteket Phd on track fungerer som en ressurs for interesserte bibliotekansatte I tillegg til innhold på sidene gis det nyttige referanser for videre lesning UB Bergen har siden 2010 en bibliometrigruppe som besvarer henvendelser fra forskningsmiljøene utarbeider CRIStin statistikker holder seminar og bidrar på konferanser internt og eksternt vedrørende metoder, måleindikatorer og publiseringsanalyser Relevant for forskningsmiljøet

Avslutningsvis Ikke alt som teller er tellbart, og det som er tellbart teller ikke alltid. 25

Spørsmål og kommentarer Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen