NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000 INNHOLD: Analysenytt Nye analyser akkreditert Endret referanseområde for serum testosteron og SHBG hos menn Prøvetaking til PTH og Ca 2+ Kommentarer Prioritering ved for lite serum Måling av insulin og C-peptid beregning av insulinresistens og betacellefunksjon Vurdering av svar ved undersøkelse på binyrebark autoantistoffer (anti-bb) Varsel om ny metode for påvisning av TRAS (TSH-reseptor antistoff)
ANALYSENYTT Nye analyser akkreditert 29/3-00 1. HFE-gentest for påvisning av hemokromatose er laboratoriets første akkrediterte genetiske analyse. 2. Fritt trijodotyronin i serum. 3. Laboratoriets seksjons for dopinganalyser har fått akkreditert en rekke urinanalyser som benyttes for påvisning av dopingmisbruk. Endret referanseområde for testosteron og SHBG hos menn På bakgrunn av egne data (110 friske idrettshøyskolestudenter 20-40 år og data fra laboratoriesystemet i alt 920 prøver fra menn 20-90 år) har vi etablert følgende referanseområder: Voksne menn: S-testosteron 8 35 nmol/l S-SHBG: <60 år 10 60 nmol/l 60 år 15 80 nmol/l Det er kun endring i referanseverdier og ikke i målte verdier (metodene er ikke endret). De nye referanseverdiene vil komme på svarrapportene fra 15. april 2000. Prøvetaking til PTH og Ca 2+ - mulig å benytte gelglass Prøven skal fortrinnsvis tas på vacutainerglass uten gel. Sentrifugér prøven med korken på i en kjølesentrifuge etter henstand i maks. 30 min. ved romtemperatur. Serum overføres til et plastrør som fylles nesten helt opp og fryses. Det er viktig at røret er nesten fylt og tåler frysing. SERUM SENDES FROSSET TIL LABORATORIET Nødvendig prøvevolum = Et fullt glass serum (minimum 0,5 ml) Prosedyre dersom prøven tas på gelglass. Prøveglasset må fylles helt opp. Sentrifugér prøven etter henstand i 30 min. (ikke kjøling). Glasset fryses umiddelbart med bunnen opp slik at serumfasen er skilt fra gelproppen. PRØVEN SENDES FROSSET TIL LABORATORIET.
KOMMENTARER Prioritering ved for lite serum Hormonanalyser krever ofte mye mer serum/plasma enn hva som er vanlig ved kliniskkjemiske analyser. Brukerne må derfor være klar over at vi trenger de serum/plasmamengder som rekvisisjonen sier. Dersom vi må analysere på mindre mengde prøve enn hva som er forutsatt for analysen, kan det føre til mindre nøyaktig prøvesvar. Ved rekvirering av flere prøver fra samme pasient, mottar laboratoriet ikke sjeldent for lite serum/plasma i forhold til de prøvene som er rekvirert. Laboratoriet prioriterer i slike tilfeller hvilke analyser som skal gjøres på denne måten: 1. Prioriteringen gjøres med utgangspunkt i analysebokens angivelse av prøve-volum (Kap. 3.5) og anbefalte menyer i forbindelse med diagnose (Kap. 4). 2. Klinisk problemstilling. 3. Analyser som krever mye serum (for eksempel DHT og østron) blir ofte strøket. Hvis prøvetaker vet at det er for lite serum, ber vi om at rekvirenten prioriterer. Måling av insulin og C-peptid beregning av insulinresistens og betacellefunksjon Det kan være aktuelt å måle insulin og C-peptid ved diabetes eller mistanke om metabolsk syndrom. De fleste vet at nivåene stiger kraftig etter måltid, men kanskje ikke alle er klar over at variasjonsbredden er svært stor hos normale og enda større hos pasienter som har type 2 diabetes. Hvorvidt man skal måle insulin eller C-peptid avhenger av problemstillingen. C-peptid har lenger halveringstid, men insulin er det biologisk aktive hormonet både i lever og perifert. Av utskilt insulin ekstraheres 30-80% av leveren ved første passasje, mens bare en liten del (<10%) av C-peptid utskilt fra betacellene ekstraheres i leveren. Det er viktig å standardisere prøvetakingen. Vanligvis vil en fastende prøve være å foretrekke, men noen ganger kan det være gunstig å måle den stimulerte sekresjonen. Det kan gjøres ved å ta prøve for eksempel 2 timer etter et karbohydratrikt måltid, etter glukosebelastningstest eller 6 min. etter 1 mg glukagon intravenøst. Analyserekvisi-sjonen må opplyse hvorvidt prøven er tatt fastende eller etter stimulasjon hvis analyse-svarene ønskes kommentert. Det er publisert et par formler for beregning av insulinresistens og insulinsekresjonskapasitet ut fra måling av insulin og glukose i fastende blodprøve HOMA homeostasis model assessment (Ref.). Nedenfor gjengis disse formlene, samt våre funn hos 52 personer med normal glukosetoleranse. Igjen er det slik at normalområdet er svært vidt,
og beregningene vil kanskje først og fremst være aktuelle for å følge enkeltpasienter over tid. Det er betydelig dag-til-dag variasjon i disse estimatene (CV 30-40%). HOMA-IR (insulinresistens) = S-insulin (pmol/l) * glukose (mmol/l)/ 135 Referanseområde for personer med normal glukosetoleranse: 1,1-10,7 HOMA-BCF(betacellefunksjon) = (S-insulin (pmol/l)*3,33)/(glukose (mmol/l)-3,5). Referanseområde for personer med normal glukosetoleranse: 83-525 Referanse: Matthews DR, Hosker JP, Rudenski AS, Naylor BA, Treacher DF, Turner RC. Homeostasis model assessment: insulin resistance and beta-cell function from fasting plasma glucose and insulin concentrations in man. Diabetologia 1985; 28: 412-9 Vurdering av svar ved undersøkelse på binyrebark autoantistoffer (anti-bb) Ved mistanke om autoimmun sykdom i binyrer (Addisons sykdom) kan det være aktuelt å undersøke om pasienten har autoantistoffer mot binyrebark. Det vanligste av disse er autoantistoff mot enzymet 21-hydroksylase. Ved Hormonlaboratoriet benytter vi en indirekte metode for å påvise autoantistoffer mot binyrebark. Dette gjøres ved å inkubere pasientserum med vevssnitt fra apebinyrer og siden tilsette antistoffer mot humant IgG som er merket med fluorescens. En påviser fluorescens ved bruk av mikroskop med UV-lys der hvor pasienten har autoantistoffer mot binyrebark. Svarene blir oppgitt som negativ eller ulike grader av positiv. Fra (+) som er usikkert til +++ som er sterkt positiv på binyrebark autoantistoffer. Noen sera inneholder antistoff mot andre cellekomponenter som for eksempel mot cellekjernen eller mot binyremargen. Vi kjenner ikke den kliniske betydningen av disse funnene, men slike funn blir kommentert i svaret. Ved påvisning av antistoff mot cellekjernen, vil vi, hvis det er klinisk mistanke om autoimmun sykdom, anbefale at anti-nukleære antistoffer (ANA-screening) rekvireres ved et immunologisk laboratorium. Varsel om ny metode for påvisning av TRAS (TSH-reseptor antistoff) Laboratoriet har prøvet ut en ny metode for påvisning av TRAS hvor det benyttes human TSH-reseptor i stedet for bovin TSH-reseptor. Den nye TRAS-metoden har høyere sensitivitet og spesifisitet for Graves sykdom enn den gamle metoden. Ved positiv TRAS
kan ikke tallverdiene uten videre sammenliknes. Vi vil fra 1. september 2000 gå over til den nye metoden for TRAS, men vil i mellomtiden kunne tilby bestem-melse av human TRAS som et supplement til den vanlige TRAS-metoden. I neste nummer av vår Nyhetsavis vil vi komme tilbake til en nærmere omtale av den mer sensitive TRASmetoden. Reagenser til begge TRAS-metodene blir levert av BRAHMS, og metodene er beskrevet av Costagliola et al. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 90-97