Godkjenning av barnehagens årsplan:

Like dokumenter
GODKJENNING AV BARNEHAGENS ÅRSPLAN:

GODKJENNING AV BARNEHAGENS ÅRSPLAN:

GODKJENNING AV BARNEHAGENS ÅRSPLAN:

(fubhg.no) GODKJENNING AV BARNEHAGENS ÅRSPLAN:

Blåbærskogen barnehage

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Alna Åpen barnehage - Tveita

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

Vetlandsveien barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

VIRKSOMHETSPLAN for Ahus barnehagene

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Virksomhetsplan

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

INNHOLDSFORTEGNELSE. Antall, rom og form 10. Kommunikasjon, språk og tekst 10. Overgang fra liten avdeling til stor avdeling 11

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Furuhuset Smart barnehage

Kvalitet i barnehagen

Velkommen til foreldremøte

Knøttene familiebarnehage

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

PEDAGOGISK PLATTFORM

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN 2016 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Velkommen til foreldremøte

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Fladbyseter barnehage 2015

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

ÅRSPLAN FRELSESARMEENS BARNEHAGER, AUGLENDSDALEN

Årsplan Gimsøy barnehage

-den beste starten i livet-

Avtaleerklæring Barnehage foreldre. Sørreisa kommune

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

Virksomhetsplan

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Kropp, bevegelse, mat og helse. Ruste barn for fremtiden. Lek med venner. Friluftsliv for alle. Mat Med Smak. Barns medvirkning.

Innholdsfortegnelse felles del

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

FLASSABEKKN BARNEHAGE: ÅRSPLAN 2017/2018. Lov om barnehager:

Overordnet kompetanseplan for Vennesla-barnehagene

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

NARDO BARNEHAGER ÅRSPLAN 2015/2016 JOTUNHEIMEN, NORDSLETTVEIEN OG ØVRE STUBBAN

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsplan 2016 august - desember

Årsplan Båsmo barnehage

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Avdeling Malangseidet

KLØFTAHALLEN BARNEHAGE

Avdeling Malangseidet

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan for Sjøstjerna barnehage

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Mellombølgen barnehage

Årsplan 2018 for Skovheim barnehage

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

Tønsberg kommune. «Sammen om barna» samarbeid mellom hjem og barnehage

ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE

Pedagogisk plattform for Frelsesarmeens barnehager

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

ÅRSPLAN VISJON. «Dysterlia barnehage skal være et godt sted for alle» Formål og innhold ( Barnehageloven kap. 1,.1)

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager

Strategisk plan for Oppvekst Kvalitetsdokument for SFO

Årsplan Ballestad barnehage

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Vi vurderer vår årsplan Reipå barnehage

Årsplan Tufte barnehage

Transkript:

2013-2014 Del 1

Godkjenning av barnehagens årsplan: Brattås barnehages samarbeidsutvalg godkjenner herved barnehagens årsplan for 2013-2014 som er delt inn i tre deler: Pedagogisk plattform, Barnehagens årshjul og kalenderdel. Karianne Grytnes Leder SU, Brattås barnehage Annemarte Meland Bekkevold Daglig leder, Brattås barnehage 1

Innhold: Pedagogisk verktøy 3 Pedagogisk plattform 4 Bevisstgjøring 7 Meningsskaping i barnehagens fellesskap 8 Pedagogisk dannelsesarbeid og pedagogisk dokumentasjon 8 Fellesskapet og sosiale ferdigheter 9 Barns rett til medvirkning 10 Å gjøre barn kompetente 12 Rammeforutsetninger 12 Kompetanseheving 13 Bærekraftig utvikling, gjenbruk, naturvern og miljøvenn 14 2

BRATTÅS BARNEHAGES PEDAGOGISKE PLATTFORM Pedagogisk verktøy Brattås barnehage er en nytenkende, pulserende barnehage med engasjerte medarbeidere med ulik kompetanse. Personalet er barnehagens viktigste ressurs og arbeider målrettet for å sikre best mulig tilbud til alle barn i barnehagen. Barnehagens personale arbeider etter lovpålagte retningslinjer hvor føringene ligger i FNs barnekonvensjon, Barnehageloven à 2006 og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, forskrift til loven, revidert 2011. Føringene i lovverket er systematisk gjennomgått av barnehagens personal og gjort om til våre interne utfra hvilke rammefaktorer, forutsetninger, beliggenhet, nærmiljø og samfunn vi er en del av. Disse interne retningslinjene er nedskrevet i mål- og delmål som er nedfelt i barnehagens årsplan del 2. Disse målsetningene er målbare slik at de brukes direkte i evalueringsprosesser vi jevnlig har for å utvikle vår kompetanse ytterligere. Se barnehagens Årsplan del 2 for mer informasjon. Barnehagens Årsplan er delt inn i tre deler: Del 1 Den pedagogiske plattformen: inneholder de forventningene og kravene som stilles til hvordan personalet skal arbeide med og sammen med barna. Del 1 gir en beskrivelse av de ulike rammefaktorene som skal være en del av barnehagens hverdag og innhold og hvilke verdier personalet skal vise ut mot alle barn, foreldre og ansatte. Årsplanen del 1 inneholder flere kjernebegreper som skal være tilstede i barnas og personalets hverdag. Hvert kjernebegrep er beskrevet med enkelte nøkkelord som indikerer hva vi legger i de ulike kjernebegrepene. Del 2 Årshjul: tar utgangspunkt i Rammeplanens syv fagområder, som skal være deltakende i alle sider ved barnehagens pedagogiske innhold. Del 2 inneholder interne målsetninger og delmål for det pedagogiske arbeidet. Del 3 Informasjonsdel for foreldre og andre: en beskrivelse av Brattås barnehages tilbud. Gir en kort beskrivelse av hvordan vi arbeider i barnehagen og hva de ulike sidene ved barnehagen er. Denne er laget som en kalender med hensikt å bistå alle foreldre med å holde oversikt over barnehagens arrangementer, når vi holder stengt osv. Det pedagogiske arbeidet i barnehagen skal følge de til enhver tid gjeldende målsetninger og rammevilkår nedfestet i Årsplanens tre deler. Innholdet i periodeplaner, ukeplaner og evalueringer skal inneholde Årsplanens tre deler kombinert. 3

Vi har følgende pedagogiske plattform i Brattås barnehage: Brattås barnehage er en barnehage som tar utgangspunkt i RESPEKT og TRYGGHET i møte med barnet: Forståelse Veilede Lytte Toleranse RESPEKT Tillit Ydmyk Trygghet Anerkjennelse verdkjennelse Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) I møte med barna bærer vi med oss holdninger som er med på å skape de rammer barna trenger for å utvikle seg utfra deres individuelle behov. Vi verdsetter ulikheter og møter barnet med forståelse, ydmykhet og toleranse. Vi har alle noe å lære av hverandre og alle individer kan bidra med sine kunnskaper og sin kompetanse. Uansett bakgrunn, kjønn, alder, 4

modenhet og forutsetninger er hvert individ verdifulle mennesker og bidragsytere til samfunnet. Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal fremme respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur. (FNs Barnekonvensjon, artikkel 29) Personalet er barnas viktigste forbilder i tiden de oppholder seg i barnehagen. Dette er et ansvar personalet skal være seg bevisst og bestrebe seg mot å imøtekomme på best mulig måte. Bevisste voksenmodeller bidrar til å etablere og ivareta den tryggheten alle barn trenger for å utvikle og danne seg til ett selvstendig og individuelt menneske. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Forståelse Ro Omsorg Fleksibil itet TRYGGHET Kommunik asjon Tillit Åpenhet Samarbeid En av barnehagens viktigste oppgaver er å gi barna omsorg og nærhet og legge forholdene til rette for allsidig utvikling. 5 (Rammeplan, 2011:21)

Selve læringsarenaen for barn er stor og mangfoldig kreves det en fellesnevner for disse: Trygghet. Maslows behovsteori er utviklet av den russisk- amerikanske psykologen Abraham Maslow. Maslows Behovspyramide kategoriserer hvilke faktorer som må være tilstede for at ett menneske skal utvikle seg. Sentralt i denne teorien står behov for trygghet. At et barn føler trygghet gjennom sikkerhet, beskyttelse og omsorg får det også muligheten til å utvikle seg, danne vennskap og vise kjærlighet og omsorg videre til andre. Teorien går ut på at man må kunne fylle ett stadie i pyramiden for å oppnå neste stadie. For at barn skal utvikle seg må de først lære. Lære er et mangfoldig begrep som rommer mange vinklinger. Barn lærer på mange arenaer, blant annet gjennom: sosialt samspill med andre mennesker, lek individuelt og sammen med andre, å utforske og være nysgjerrige og vitebegjærlige og å erfare selv. I barnehagen skal barna møte rutineaktiviteter som dekker de fysiologiske behovene så som måltider, stell og søvn. Når disse behovene er dekket er barnet klar for å bevege seg videre i sin utvikling. Personalet i barnehagen er ansvarlige for å legge alle former for lek- og læringsarenaer til rette for at barnet kan oppnå de ulike stadiene og dekke de ulike formene for behov som er avgjørende for at barnet skal få utvikle seg etter sine egne behov og premisser. MASLOWS BEHOVSPYRAMIDE SELVREALISERING RESPEKT OGANSEELSE Anerkjennelse, status SOSIALE BEHOV: Tilhørighet, kjærlighet og vennskap TRYGGHET: Sikkerhet og beskyttelse, omsorg FYSIOLOGISKE BEHOV: mat, vann, klær, søvn, fysisk bevegelse 6

I Brattås barnehage arbeider vi slik for å imøtekomme barnas behov for individuell og gruppemessig utvikling: Fokus Tilgjengelig Lytte Delta BEVISST- GJØRING Faglighet Kompetanse Synliggjøring Bevisstgjøring: Gjennom bevisstgjøringsprosesser skal personalet i barnehagen hele tiden være til stede og bidra til at barna er delaktige i et medforskende felleskap som konstruerer ny kunnskap og viten. Personalet skal alltid være i forkant med sin kompetanse på hva barn trenger i ulike situasjoner. Personalet ser hvert barn og deres behov, men de ser også hvilke behov gruppen har for læring og utvikling. Noen av disse behovene kan sees i sammenheng og legge grunnlag for ulike former for aktiviteter og læringsarenaer barn trenger. Dette arbeidet ivaretas gjennom blant annet: - Pedagogiske refleksjoner - Pedagogisk dokumentasjon - Pedagogisk dannelsesarbeid (PDA) Sammen med barna skal personalet arbeide målrettet med metoder som fanger opp barnas behov for utvikling, læring og mestring. Dette er arbeidsmetoder som blant annet: - Pedagogisk dannelsesarbeid (PDA) - Dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon - Aldersinndelte grupper - Gruppearbeid ut i fra alder og modenhet - Temaarbeid 7

Meningsskaping i barnehagens fellesskap: Aktiviteter og arbeid sammen med barna skal synliggjøre en mening. Både barn og personal skal få oppleve at det arbeidet som bedrives på avdeling gir dem kompetanse og mening: erfaring, kunnskap, sammenhenger og relasjoner, informasjon, mestringsfølelse o.l. Dette handler om en meningsskapende holdning til møte med barnet og deres behov. Personalet skal møte barnas behov for viten med nysgjerrighet og vitebegjær og sammen med barna finne frem til løsninger. Lev Vygotsky, russisk pedagog og filosof, visualiserer personalets rolle i samhandling med barna som støttende stillas. Med det menes at personalet, i møte med barnas vitebegjær og ønske om kunnskap, skal fungere som støttende stillaser for hvordan man skal tilegne seg kunnskapen man søker. Som personal i barnehagen har vi gjort oss flere erfaringer og innehar mye kunnskap som kan komme barna til gode. Samtidig er barn medkonstruktører av egen kunnskap og kan selv ha mye kompetanse om et område eller fenomen som gir barn og voksne en meningsskapende hverdag. Dette skal personalet hjelpe barnet å finne ut av, som den kompetente andre ifølge Vygotsky. Danning: Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Rammeplanen, 2011:15) Læring skjer gjennom hele livet og har en stor plass i alle menneskers utvikling. I barnehagen skal barnet møte et miljø som gjenspeiler de behov det trenger for å utvikle seg videre som menneske. Det handler om å danne et menneske. Selve begrepet dannelse innebærer en allsidig tenkning som rommer mange elementer. Alle prosesser og handlinger som skjer i barnehagen hver dag er med på å danne menneske som igjen gir det kunnskap og erfaring til å håndtere livet i et demokratisk fellesskap. Barn skal lære seg individuell mestring, men også få kjennskap til hva det ikke mestrer og hvordan håndtere det samt få føle at det er greit. Det handler om å gjenspeile samfunnets møte med det enkelte individ og å gjøre det mest mulig rustet til et liv i et demokratisk samfunn. Pedagogisk dannelsesarbeid og pedagogisk dokumentasjon: Pedagogisk dannelsesarbeid er en arbeidsmetode som ivaretar barns rett til medvirkning på egen hverdag og egen utvikling. Gjennom å arbeide med små og store arbeid legger personalet opp til å utforske mer sammen med barna, på barnas egne premisser og utfra deres interesser. Det er gjennom lystbetont lek og læring at utvikling skjer. Personalets rolle er å synliggjøre læring, kunnskap og erfaring gjennom tilegning av pedagogisk dannelsesarbeid. Gjennom å imøtekomme barna med ja- holdning fremfor nei åpner vi opp for å arbeide med allsidige temaer hvor alle fagområder blir inkludert. Ingen dag er lik og hver dag er en dag som bringer med seg ny viten. Arbeidsmetoden kalles pedagogisk dannelsesarbeid og visualiserer det pedagogisk tilrettelagte innholdet som skal bidra til å fremme barnets individuelle utvikling. Hvordan barn påvirkes av ny viten er individuelt, men informasjonen skal ha pedagogisk refleksjon som grunnlag. Å dokumentere arbeidet som skjer i barnehagen er viktig. Foreldre får ett lite innblikk i barnet deres sin hverdag og hva som foregår i det daglige. Samtidig kan dokumentasjon i 8

form av bilder, tekst, historier og film bidra til refleksjon. At personalet reflekterer over barnehagens virksomhet er avgjørende for at personalet og barnehagen som helhet utvikler seg. Gjennom pedagogisk dokumentasjon synliggjøres det pedagogiske arbeidet, meningen med det som skjer, læringen og utviklingen. Pedagogisk dokumentasjon bidrar til at personalet, individuelt, sammen eller sammen med barna, utvikler sitt arbeid og sine metoder til beste for alle barn. Å føre en pedagogisk refleksjon med kritisk blikk bidrar til nye vinklinger som igjen er med på å føre oss videre. Toleranse Empati Samhandl e Likeverd SOSIAL KOMPETANSE Fellesskap Demokrati Rammer Felleskapet og sosiale ferdigheter: Felleskap har en sentral rolle i barnehagen. Det individuelle verdsettes høyt, men det gjør også felleskapet. For å kunne fungere i et demokratisk samfunn må man tilpasse seg de rammer av normer, verdier, holdninger og forutsetninger som ligger til grunn for at fellesskapet skal fungere. Selve tilhørighetsfølelsen er viktig for individets styrkede selvfølelse. Personalet i barnehagen skal tilrettelegge for at alle barn i fellesskapet tilegner seg sosial kompetanse for å imøtekomme samfunnets forventninger. Vi skal ha et inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn (Rammeplan, 2011:23). Sosial kompetanse er en forutsetning for å arbeide med pedagogisk dannelsesarbeid sammen med barna. I alle situasjoner i barnehagens hverdag skal det føres en positiv sosial kompetanse hvor personalet er viktige rollemodeller for barna. Dette krever av personalet å være bevisst sin egen rollemodell- funksjon og etterleve og utøve nøkkelbegrepene i praksis. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. (Rammeplan, 2011:34) 9

Påvirke Inntrykk Virke med Uttrykk BARNS MEDVIRKNING Delta Innflytelse Lystbetont læring Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Barns rett til medvirkning: (Rammeplan, 2011:17) Barns rett til medvirkning skal være veiledende for alle i barnehagen. At barnehagen er barnas miljø skal være synlig, både visuelt og i holdninger og arbeid generelt. Barns medvirkning handler om barns rett til å påvirke, medvirke og delta i alt som skjer i barnehagen. Da er det avgjørende at personalets holdninger i møte med barna hver dag, i ulike situasjoner, åpner opp for og ivaretar deres rett til å være inkludert. Personalet skal møte barna med respekt for deres meninger, interesser men også vise dem hvilke muligheter de har til å utvikle seg innenfor sine premisser. Å bære med seg en genuin holdning som preges av barns medvirkning krever av personalet at vi reflekterer over ulike situasjoner og får bredere perspektiv på det daglige livet i barnehagen. Loris Malaguzzi, fremtredende pedagog og grunnlegger innenfor Reggio Emilia filosofien, visualiserer barnas uttrykk som Barnet har 100 språk. Generelt sett betyr dette at barnet har 10

uante muligheter for å uttrykke seg og få inntrykk på som er med å utvikle dem. Personalet i Brattås barnehage skal være åpne for barnas 100 språk og gi dem muligheten til å finne sine egne innfallsvinkler i møte mellom kunnskap og erfaring. For å understøtte dette må personalet være sin rolle bevisst og gjennom observasjon og pedagogisk dokumentasjon reflektere over egne handlinger og holdninger i møte med det kompetente og mangfoldige barnet. Observasjon og refleksjon Evaluering Dokumentasjon Gjennomføring pedagogisk dokumentasjon Planlegging «God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. (..) Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.» (Rammeplan, 2011:53) Gjennom tilstedeværende observasjon og deltakelse i barnas hverdag, kombinert med fastsatte målsetninger og rammevilkår, sikrer personalet en utviklende kompetanse på det pedagogiske innholdet i barnehagen. Fremgangsmåten som vist over er en modell på hvordan dette arbeidet kan foregå og viser viktige elementer som skal være til stede for å sikre refleksjon, barns medvirkning og pedagogisk utvikling. 11

Å gjøre barn kompetente: Personalet i barnehagen har ett overordnet ansvar og en plikt til å beskytte, hjelpe og bidra til at alle barn får en god start i livet. Dette omhandler blant annet å hjelpe barn som befinner seg i vanskelige situasjoner hjemme og i andre relasjoner. Vi mener at barn som blir kompetente på hva som er lov og ikke lov å gjøre mot andre mennesker blir bedre rustet til å verne om sin egen situasjon eller å hjelpe andre som trenger det. Gjennom å arbeide med temaer som omhandler vold og overgrep, tilrettelagt på barnas modenhetsnivå og alder, vil barn få en arena hvor de blir kompetente til å si ifra eller bli trygge nok til å godta seg selv og de rettigheter alle har som menneske i vårt samfunn. «BESKYTTELSE MOT MISBRUK: Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.» (FNs barnekonvensjon, artikkel 19) For å imøtekomme våre målsetninger har vi i Brattås barnehage mange rammeforutsetninger: Allsidig uteplass Stjernetårn miljøprofil unikt innemiljø FYSISKE FORUTSETNINGER Paviljong IKT- system Teleskop Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. (Barnehageloven, 2 Barnehagens innhold, 2. ledd) 12

Brattås barnehage har mange fysiske rammeforutsetninger for å imøtekomme det unike, allsidige og varierte lek- og læringsarenaene vi skal tilby. Alle barn i barnehagen er unike og ulike som igjen fordrer av personalet å legge til rette for at alle skal bli møtt på sitt nivå. Med ett varierende og nytenkende perspektiv skal vi møte framtidens generasjoner med kunnskap og viten som kan gi dem en annen vinkling på læringen som igjen gir sammenheng. De fysiske rammene skal så vel som de psykiske rammene gi barna en helhet i læringen og blir en del av det pedagogiske arbeidet. Å ha fysiske rammer som legger til rette for barns behov for utvikling i det samfunnet de befinner seg i er avgjørende for å lykkes med sosialiseringsprosessene. Ulik kompetanse Inovaltivt Ulik livserfaring Nytenkende PSYKISKE FORUTSETNINGER kompetan se heving Variert miljø Åpenhet «Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.» Kompetanseheving: 13 (Rammeplan, 2011: 22) Brattås barnehage har et mangfold av kompetanse på ulikt nivå. Felles er at alle medarbeidere er engasjerte og motiverte for å imøtekomme barnas behov for læring og utvikling. Vi benytter oss av hverandres kompetanse på tvers av grupper som bidrar til at barna møter et variert og allsidig miljø med mange perspektiv. Barnehagen arbeider aktivt med kompetanseheving blant personalet og vi er en pulserende og lærende virksomhet som setter utvikling og nytenkning i fokus. Alle medarbeidere har mulighet for innflytelse og medvirkning i prosesser som er med på å videreutvikle barnehagen i retning av å bli verdens beste barnehage.

Bærekraftig utvikling, gjenbruk, naturvern og miljøvenn: Brattås barnehage ønsker å arbeide mot et bærekraftig samfunn. Barnehagen skal bidra til at alle barn får kjennskap og eierskap overfor naturen og verden og dermed få en iboende vilje til å ta vare på den. Vi kaller denne kompetansen å være en miljøvenn. Gjennom kjennskap og kunnskap om naturliv og menneskenes viktige ansvar overfor det skal barnehagen bidra til at barna blir bevisst sin rolle og hvilke muligheter man har. Å arbeide med bærekraftig utvikling, naturvern og gjenbruk er overordnede mål som skal være deltakende i barnehagens hverdag og som skal være visuelt synlig. Naturvern Miljøvern Gjenbruk Miljøvenn BÆREKRAFTIG UTVIKLING Nærmiljø Nytenkende Ressurser «Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling.» (Rammeplan, 2011:44) 14