Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning KRAFTFÔRVALG Finn rett kraftfôr til din produksjon

FORMEL for suksess i fjøset! Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMEL-sortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater på kort og lang sikt. Et slikt mål krever et kraftfôrsortiment som har både bruksområder og egenskaper som dekker mange ulike behov. Den norske mjølkekua produserer betydelig mer mjølk i dag sammenlignet med for 15 år siden. Samtidig som innholdet av både fett og protein i mjølka har økt betraktelig i samme periode. Dette har stor betydning for økonomien til deg som mjølkeprodusent, og det har vært et viktig mål for oss i utviklingen av dagens kraftfôrsortiment. Kvaliteten på grovfôret vil variere mye i forhold til geografi, innhøstingsforhold, gjødsling, alder på enga og forhold rundt ensileringsprosessen. Vårt mål er at du skal fi nne en kraftfôrblanding som passer til ditt grovfôr, og at denne blandingen skal bidra til at du lykkes i din produksjon. Bruk kraftfôrfi guren på neste side til å velge rett blanding. Her vil du også kunne se om du skal velge en 70-, 80- eller 90-blanding til ditt grovfôr. Det er et mål for oss at du skal fi nne en rett kraftfôrblanding til ditt grovfôr enten du har snittavdrått på 6 000 liter eller 12 000 liter i din besetning. Med FORMEL i fjøset får du med deg kvalitet og kompetanse på kjøpet. Felleskjøpet har dyktige fagkonsulenter i hele landet, og egen forskning og utvikling gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling. Felleskjøpet Fôrutvikling ble opprettet i 1993 og eies av Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder. Stiftet 1993 Felleskjøpet Fôrutvikling bidrar til at vi hele tiden ligger i front på utvikling av nye innovative produkter som kommer våre kunder til gode. Det lønner seg å velge Felleskjøpet som kraftfôrleverandør! Lykke til med verdens viktigste jobb! Finn FORMEL-kraftfôret som passer din produksjon og dine mål Vi har laget en ny veiledning til hovedsortimentet vårt for å gjøre det enklere for deg å få en oversikt over kraftfôrtypenes egenskaper. På denne måten kan du selv fi nne ut hvilken kraftfôrtype du skal bruke. Figuren under viser hvor stor vekt det er lagt på de forskjellige egenskapene i de ulike blandingene. Kraftfôr til mjølkekyr FORMEL Favør FORMEL Elite FORMEL Energi Basis FORMEL Energi Premium FORMEL ProFet FORMEL Optima Høg ytelse Høg fettprosent Høg proteinprosent Denne delen av fi guren indikerer hvilken tallkode man skal ha på blandingen utifra høstetid og proteininnhold i grovfôret. Proteininnhold mellom 11 og 14 prosent Proteininnhold mellom 14 og 17 prosent Proteininnhold over 17 prosent Seint høsta grovfôr Middels høsta grovfôr Tidlig høsta grovfôr Tallkode 70 80 90 Hvordan bruke figuren? 1. Finn din kraftfôrserie: Ønsker du en høg ytelse vil FORMEL Energi Premium være et naturlig valg. Er derimot høgt fettinnhold viktig, kan det være lurere å velge FORMEL ProFet som har fl ere kryss under høg fettprosent. Eksempel: Du bruker i dag FORMEL Energi Premium, men kunne tenkt deg litt mer tørrstoff i mjølka. Du ligger godt an i forhold til kvotefylling og ytelse er ikke så viktig nå. FORMEL Elite har færre kryss på ytelse, men har fl ere kryss på både fett og proteininnhold i mjølka. Man vil kunne forvente at en ved overgang fra FORMEL Energi Premium til FORMEL Elite fører til økt tørrstoff i mjølka, men at ytelsen kan falle noe. 2. Finn din tallkode Tallkoden bak navnet på kraftfôrblandingen indikerer hvilken type grovfôr kraftfôret er tilpasset. En 90-blanding er tilpasset et tidlig høsta grovfôr med et høgt proteinnivå, mens en 70-blanding i den andre enden er tilpasset et seinere høsta grovfôr med et lågere proteinnivå. Eksempel: Grovfôranalysen din viser 18 % protein i tørrstoffet per kg. Dette er et høgt innhold av protein som indikerer et tidlig høsta grovfôr. Det er sannsynlig at en 90-blanding vil passe inn her. Tips! Velg tallkode utfra urea-tall i tankmjølk. Ureatallet i mjølk bør ligge et sted mellom 3,5 og 6,0 mmol/liter. En 90-blanding vil ha negativ PBV og dra ned ureatallet i mjølk, mens en 70-blanding har positiv PBV og drar ureatallet opp. Har en f.eks. en 80-blanding i dag, men høgt ureatall (over 6 mmol/liter) vil det være lurt å gå over til en 90-blanding i samme serie for å senke ureatallet. Side 2 Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Side 3

Spesialblandinger til mjølkeku FORMEL Optima FORMEL ProFet FORMEL Fiber Grovfôrmangel FORMEL Fullfôr FORMEL Protein 32 FORMEL Protein 42 FK Betfôr Natura Drøv økologisk kraftfôr til mjølkeku Natura Drøv 16 Natura Drøv 17 Natura Drøv 19 Natura Drøv Protein Toppdressing som skal kombineres med et grunnkraftfôr i topplaktasjon, for høg ytelse og balansert fôring gjennom hele laktasjonen. sblanding ved låg fettprosent/fettdepresjon. Høg andel lipogene næringsstoff for økt fettinnhold i mjølka. sblanding ved grovfôrmangel. Inneholder høg andel fiber og bufferstoff, som sikrer vommiljøet. Spesialblanding tilpassa en grunnrasjon for fullfôr. Rik på AAT, 130 g/fem. Proteinkvalitet som stimulerer mjølkeytelsen. Sørger for lettløselig stivelse til vommikrobene. Proteinkonsentrat med minimum 32 % råprotein og god aminosyreprofil. Tilsatt fett og mineraler. Proteinkonsentrat med minimum 42 % råprotein og god aminosyreprofil. Ikke tilsatt fett og mineraler. Tilfører energi i form av fordøyelig fiber og sukker. FK Betfôr reduserer urea i mjølk og virker gunstig på vommiljøet og gjødselkonsistens. Passer godt til grovfôr med middels til høgt proteininnhold (typisk 2. slått). Har ca. 16 % råprotein. Passer godt til grovfôr med middels til høgt proteininnhold. Den har ca. 17 % råprotein. Melasseinnholdet i denne er alltid 5 % for å sikre god smakelighet. Egner seg godt som kraftfôrblanding i melkerobot. Passer godt til grovfôr med middels til lågt proteininnhold (typisk 1. slått) og i besetninger som ønsker høgt avdråttsnivå. Pelletert proteinkonsentrat som brukes som toppdressing for å oppnå ønsket proteinmengde i rasjonen. For eksempel sammen med eget korn. HØGT INNHOLD av fett og protein lønner seg! Meieriene betaler høge tillegg for både fett- og proteininnholdet i mjølka, 7 øre per tidels prosent for fettet og 8 øre for proteinet. Dette gir mulighet for en ekstra gevinst ved å produsere mjølk med høgt innhold. Valg av kraftfôr vil påvirke både fett- og proteinprosent i mjølka. Slik kan du påvirke fettinnholdet i mjølka Tilby kyrne et grovfôr med et godt sukkerinnhold og optimalt med struktur Velg et kraftfôr med egenskaper som fremmer fettprosenten, for eksempel FORMEL ProFet eller FORMEL Elite. Tildel rett mengde kraftfôr, verken for mye eller for lite Du kan raskt tjene inn et noe dyrere kraftfôr om fettprosenten øker Økning i fettprosent 0,1 % 14,6 øre 0,2 % 28,6 øre 0,3 % 42,2 øre Merverdi av kraftfôret, per FEm Slik kan du påvirke proteininnholdet i mjølka Tilby kyrne et grovfôr med et godt sukkerinnhold og optimalt med struktur Velg et kraftfôr som gir nok AAT med en god balanse mellom aminosyrene Sørg for god energibalanse uten overfôring med kraftfôr Velg et kraftfôr som er tilpassa grovfôrkvaliteten Så mye betyr økt proteinprosent for verdien av kraftfôret: Økning i proteinprosent 0,05 % 9,8 øre 0,10 % 19,4 øre 0,15 % 29,0 øre En økning av både fett og protein vil gi store utslag på økonomien. Merverdi av kraftfôret, per FEm Ikke se deg blind på kraftfôrprisen, gå for kvalitet! For en middels stor besetning betyr dette at om man ved å skifte fra Favør 80 til Elite 80 får opp fettprosenten 0,2 %-enheter, kan man tjene vel 1000 kr ekstra per måned. 12 000 per år kommer vel godt med for de fleste! Side 4 Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Side 5

GROVFÔRANALYSE gir mulighet for mer mjølk fra grovfôret Nøkkelen til en lønnsom mjølkeproduksjon er en balansert fôrrasjon. En grovfôranalyse hjelper deg å velge rett kraftfôrblanding til ditt grovfôr. Viktige parametere på grovfôranalysen: For å kunne effektivisere mjølkeproduksjonen bør det være kjent hva fôrrasjonen til kua inneholder. Siden over halvparten av rasjonen består av grovfôr, vil kvaliteten av grovfôret være helt avgjørende for hvordan kua skal prestere. En grovfôranalyse hjelper deg å velge rett kraftfôrblanding til ditt grovfôr. I tillegg til å være viktig i fôrplanlegginga, vil en grovfôranalyse også gi noen svar på om en har produsert grovfôret riktig. Har jeg høstet til riktig tid, brukt nok ensileringsmiddel? Hva med gjødslinga? Tørrstoff Tørrstoff har stor betydning for gjæringskvalitet og opptak av grovfôr. Et vått fôr er enklere og pakke, men krever syretilsetning for å kontrollere gjæringa. Et tørt surfôr vil være vanskeligere å pakke for å få presset ut lufta i grasmassen. Man får begrensa gjæring og derfor beholdes mye av sukkeret, som kan gi fare for varmgang ved åpning. Vått grovfôr inneholder mye vann som vil ta plass i vomma noe som resulterer i at fôropptaket reduseres. Protein Protein er viktig for ytelse og proteininnhold i mjølk. Protein er også byggesteiner i muskulatur, og for dyr i vekst er det spesielt viktig for å få muskelvekst og kjøttfylde. Protein er dyrt og det vil være økonomisk å få en del av proteinet fra grovfôret. Proteinnivået i gras blir bestemt av nitrogengjødsling og valg av slåttetid. Sukker og gjæringskvalitet Sukker i grovfôret tilfører lett fordøyelig energi til vommikrobene. Sukkerinnholdet i ferskt gras er svært påvirket av sollys da sukker blir dannet under fotosyntesen. Fint vær med godt sollys om dagen gir mye sukker, og kjølige netter som begrenser åndingstap gjør at sukkeret blir beholdt. Under ensileringa vil derimot sukkeret bli brukt som næring. For å begrense tap av sukker i gjæringa er det viktig med riktig dosering av syrebaserte ensileringsmiddel. Ved kraftig gjæring eller ved feilgjæring, vil en stor del av sukkeret bli brukt opp til å danne organiske syrer. Smørsyre er et velkjent tegn på feilgjæring og lukta av smørsyre i grovfôr er ofte lett å kjenne. Smørsyre i grovfôret er et tegn på at en ikke har fått ph raskt nok ned ved syretilsetning eller naturlig gjæring der sukker omdannes til melkesyre. En låg ph vil forhindre at smørsyrebakteriene formerer seg og lager smørsyre. Høgt innhold av smørsyre vil gi redusert grovfôropptak. Fôrplanlegging En god fôrplan er viktig for resultatet i fjøset. Den skal sørge for at grovfôrressursene utnyttes best mulig, gi ønsket ytelse for kvotefylling og god kjemisk sammensetning av mjølka. Fôrplanen skal også bidra til god fruktbarhet og friske dyr. Den kan omfatte fôringsøkonomi, grovfôrdisponering, fôreffektivitet, kraftfôrlister og plan for ev. bruk av tilskuddsfôr. Fôrplanlegging kan være omfattende og detaljert, men det kan også være en enkel grovplan for fôring av dyra. En grovplan for bruk av grovfôr med tilhørende kraftfôr er uansett mye bedre enn ingen plan. Kraftfôrvalg Kraftfôrtabellene på side 3 er utgangspunkt for valg av kraftfôrblanding. Tabellene viser hvor stor vekt det er lagt på de forskjellige egenskapene i de ulike blandingene og gjør det enklere å velge rett blanding utifra de målene du har satt for din besetning. Analyser av grovfôret gjør at man kan beregne kraftfôrvalget mer nøyaktig og man kan lettere beregne riktig kraftfôrmengde når en har informasjon om grovfôrets innhold av energi og fiber samt gjæringskvalitet. Selv om man har mange skifter og grovfôr av ulik kvalitet vil èn eller flere grovfôrprøver være til stor hjelp i fôrplanleggingen. Særlig på 1. slåtten vil grovfôrkvaliteten variere mer fra år til år enn mellom de ulike skiftene. En god fôrplan fungerer best supplert med et godt husdyrblikk. Kusignaler som vomfylling, gjødselkonsistens, tyggetid, brunsttegn og mjølkas kjemiske sammensetning bør forløpende vurderes opp mot kraftfôrvalg og kraftfôrmengde. Økonomi og næringsbehov Behovet for de ulike næringsstoffene varierer mye gjennom en laktasjon. De fleste kyr mjølker av holdet tidlig i laktasjonen og FORMEL Energi Premium eller FORMEL Energi Basis går ofte inn som førstevalg. Senere i laktasjonen derimot er det ofte overskudd på energi og en må unngå at kyrne legger for mye på holdet. For de fleste større besetninger er det god økonomi med to kraftfôrslag. Mange har også konsentrert kalving og vil være godt tjent med å skifte kraftfôrslag 3-4 mnd ut i laktasjonen. Ved å utnytte kraftfôrsortimentet vil det være enklere både å få godt resultat og bedre fôringsøkonomi. Det er god butikk å sette av tid til fôrplanlegging og tilpasning av fôrplanen gjennom året. Som kraftfôrleverandør er vi i Felleskjøpet behjelpelig med dette. Fiber (NDF) Innholdet av fiber (NDF) sier noe om hvilket utviklingsstadium graset ble høstet på. Mengden NDF øker med alder på plantematerialet samtidig som fordøyeligheten av NDF synker. Siden mye av energien i grovfôret ligger i NDF er det viktig at dyra kan fordøye dette. For høgt innhold av NDF reduserer også fôropptaket fordi fôret vil ta mer plass i vomma. For lite NDF i grovfôret vil kunne gi utfordringer med sur vom, bløt gjødsel og dårlig fôrutnyttelse. Visste du at... FORMEL Fôrplan er Felleskjøpets verktøy for beregning av fôrplaner og et utmerket utgangspunkt for vurdering av fôringsøkonomi Fôrplanlegging er gratis for deg som kraftfôrkunde. Ta kontakt med din lokale fagkonsulent. Energi (FEm) Samtidig som fiberinnholdet øker, vil energiinnholdet (FEm) avta etter hvert som graset utvikler seg. Energiinnholdet avtar spesielt etter skyting ettersom andelen ufordøyelig fiber (indf) øker. For å oppnå et grovfôr med høg fordøyelighet og fôrverdi er det anbefalt å høste graset ved begynnende skyting. Side 6 Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Side 7

Problemløseren Her kan du lese om noen av de vanligste fôringsmessige utfordringene innenfor mjølkeproduksjonen, og hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre situasjonen. Frie fettsyrer i mjølk Fett i mjølk danner kuler eller dråper som er omgitt av en membran. Denne membranen beskytter fettsyrene mot nedbrytning og oksidasjon. Dersom fettdråpene blir store, er de mer utsatt for at membranen «sprekker» og enzymer i mjølka bryter fettet ned til frie fettsyrer. Frie fettsyrer kan føre til kvalitetsproblemer som besk smak på mjølka. Andelen øker med økt fettinnhold i mjølka, og kyr som er seint i laktasjonen har ofte høgere innhold av frie fettsyrer i mjølka. Typiske årsaker til frie fettsyrer er hard mekanisk behandling av mjølka, underfôring og fôrskifter. Sjekk mjølkeanlegget for eventuelle luftlekkasjer eller annet som kan føre til hard mekanisk behandling av mjølka. Noen har sett en forbedring ved å gi ekstra tilskudd av vitamin E (Pluss E konsentrat). Ta ut mjølkeprøver av enkeltkyr og sin av dem som ligger høgt i seinlaktasjonen. Vurder kraftfôrnivå og skift til en mer energirik kraftfôrblanding (For eksempel Energi Premium). Høg eller låg urea i mjølk Klauvproblemer Urea i mjølk oppstår ved nedbrytning av Halthet, økt liggetid og redusert mjølke- protein i vomma og omdanning til urea i ytelse er typiske symptomer ved klauvlidelser. Miljø og mekaniske forhold er leveren. Urea i mjølk er dermed et mål på balansen mellom protein og energi i rasjonen. Låg urea (under 3,5 mmol/liter) kan kua er forfangen, kan dette være fôrings- vanlige årsaker til klauvproblem. Dersom føre til redusert fruktbarhet hos kua samtidig som det kan redusere mjølkeytelse og relatert med sur vom over lengre tid. proteininnhold i mjølka. Høg urea (over 6 mmol/liter) representerer et energitap for Biotin stimulerer til produksjon av keratin kua og kan av erfaring gjøre det vanskelig som er nødvendig for en god hud,- og å få kua drektig. klauvoppbygning. Kraftfôret fra Felleskjøpet inneholder biotin for bedre klauvhelse. Selen og E-vitamin styrker immunforsvaret. Pluss E-vitamin med selen og Tallkodene bak kraftfôrnavnene gjenspeiler grovfôrkvaliteten som er tiltenkt kraftfôret. biotin anbefales ved klauvproblemer. Ved høg urea bør man bytte fra en 70- til Dersom kua er forfangen bør kraftfôrnivå 80-blanding, eller fra 80- til 90-blanding. og grovfôropptaket vurderes. Sørg for å få Dette reduserer proteinbalansen i vomma en bedre balanse ved å velge et kraftfôr samt ureainnholdet i mjølka. Man kan også med høgere andel vombestandig stivelse, vurdere å gå inn med 1-3 kg FK Betfôr i som for eksempel FORMEL Elite eller tillegg til vanlig kraftfôr for ytterligere å FORMEL Energi Premium. redusere proteinbalansen i vomma eller for å bedre vommiljøet. Dersom urea er låg (under 3,5 mmol/liter) bør man bytte fra en 90- til 80-blanding, eller fra 80- til 70-blanding. Dersom det ikke hjelper med 70-blanding kan man gå inn med FORMEL Protein 32 eller FORMEL Protein 42 i tillegg til vanlig kraftfôr. Diaré Diaré og blaut gjødsel oppstår som regel på grunn av et dårlig vommiljø. Årsaker kan være for lite fordøyelig fi ber tilgjengelig for mikrobene, eller at nivået av stivelse og sukker er for høgt. Blaut gjødsel kan også forekomme dersom mye ufordøyde næringsstoffer passerer vomma og skaper gjæring i baktarmen. Sørg for å øke grovfôropptaket og juster kraftfôrnivået slik at det er tilpasset grovfôrkvalitet, ønsket avdrått og kuas laktasjonstadium. FK Betfôr inneholder mye fordøyelig fi ber som virker gunstig på vommiljø og gjødselkonsistens. Pluss Vomstabil inneholder levende gjær og bufferstoff og kan også bidra til et bedre vommiljø. For å gjenopprette væskebalansen etter diaré anbefales Pluss Saltbalanse Drøv. Låg fettprosent Normalt vil fettprosenten være lågere ved høge ytinger (uttynningseffekt). Låg fettprosent kan oppstå dersom vommiljøet er utsatt, slik at fi berbakteriene produserer mindre eddiksyre og smørsyre som inngår i mjølkefettdannelsen. Beiteslipp er også en situasjon der fettprosenten i mjølka ofte blir låg på grunn av lite struktur og mye umetta fett i beitegraset. Vurder grovfôrkvaliteten og opptaket av grovfôr. Fôring med litt høgt eller godt surfôr vil ofte bedre vommiljøet og dermed heve fettinnholdet i mjølk. Sjekk kraftfôrnivået og mengde kraftfôr per tildeling på de kyrne som ligger lågt i fettprosent. Høge kraftfôrmengder gir mye stivelse og kan føre til en låg vom-ph. Gi aldri mer enn tre kg kraftfôr per tildeling. FORMEL Elite og FORMEL ProFet er kraftfôrsorter som kan øke fett- og proteinprosenten i mjølka. Pluss Vomstabil er et produkt med levende gjær og bufferstoffer som kan bedre vommiljøet. I en beitesituasjon kan det være fornuftig å gi dyra tilgang til fi berrikt og velgjæret surfôr eller høy inne eller i rundballehekk ute på beite. Låg ytelse Det kan være mange fôringsmessige årsaker til låg ytelse, og tiltak må tilpasses den enkelte situasjon. Vurder om grovfôrkvaliteten er god nok, og om kyrne har mulighet til å ta opp nok grovfôr. Ta ut en grovfôranalyse og få satt opp en fôrplan. Vurder kraftfôrmengdene slik at de er tilpasset grovfôrkvaliteten og kuas laktasjonsstadium. Sørg for å ha en forsiktig opptrapping til tre-fi re kg på kalvingsdagen. Deretter kan du øke med en halv kilo per dag. De siste kiloene bør gis med 300 gram per dag for å skåne vommiljøet. Vurder å bytte kraftfôrtype til en mer energi- og proteinrik sort, for eksempel FORMEL Energi Premium. FORMEL Optima er en toppdressing som sammen med et grunnkraftfôr kan gi en mer tilpasset fôring til hver enkelt ku og redusere de totale kraftfôrutgiftene. Sjekk om vanntilgangen er god nok, at det er tilstrekkelig med drikkepunkter og at kapasiteten i drikkekarene er god nok. Det er også viktig at kua har minst 12 timer med hvile i løpet av døgnet. Side 8 Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Side 9

OPTIMA-STRATEGIEN kombinerer to kraftfôrslag Optima-strategien går ut på at man i de første månedene av laktasjonen bytter ut noe av grunnkraftfôret med FORMEL Optima. Mengden av FORMEL Optima er høgest tidlig i laktasjonen og trappes gradvis ned ettersom kua kommer lenger ut i laktasjonen. Med Optima-strategien kan man fôre optimalt gjennom hele laktasjonen, både med hensyn til næringsstoffer og økonomi. Glukogene næringsstoffer øker ytelsen En god forsyning av glukogene næringsstoffer i tidlig laktasjon stimulerer ytelsen og er også viktig for proteinprosenten. Glukogene næringsstoffer vil redusere fettmobiliseringen og gi bedre energibalanse, dette er viktig for fruktbarheten. Det vil i tillegg forebygge ketose, også den subkliniske typen. God forsyning av aminosyrer i balanse En god forsyning av essensielle aminosyrer i den første tida etter kalving har en stimulerende effekt på mjølkeytelsen. En slik effekt kan oppnås med FORMEL Optima, spesielt om man gir dette som eneste kraftfôr under opptrapping etter kalving. Det kan passe å begynne med annet kraftfôr når man har kommet opp i 7-8 kg FORMEL Optima. Eksempel på fôring med Optima-strategien: Bufferstoff FORMEL Optima inneholder natriumbikarbonat, som hjelper kua til å regulere vommiljøet. Et godt vommiljø er avgjørende for opptaket av grovfôr, som kan være kritisk lågt i den første tida etter kalving. En godt regulert ph i vomma er positivt for fordøyelsen av fi ber og for produksjonen av mikrobeprotein. Forbedret økonomi: - FAKTA FORMEL Optima Høg andel glukogene næringsstoff, som er melkedrivende for kyr i tidlig laktasjon. Høgt innhold av AAT med en godt balansert aminosyresammensetning. Bufferstoff som fremmer et godt vommiljø og et høgt grovfôropptak. Optima-strategien kan brukes på mange forskjellige måter, alt etter hva man vil oppnå: Toppdressing Grunnkraftfôr Høg ytelse, økonomisk løsning FORMEL Optima FORMEL Favør Svært høg ytelse FORMEL Optima FORMEL Energi Basis Høg ytelse og fettprosent FORMEL Optima FORMEL ProFet Høg fettprosent FORMEL ProFet FORMEL Elite Optima-strategien kan gi 400 600 kr/ku/år lågere kraftfôrutgifter Denne innsparingen vil raskt fi nansiere den ekstra kraftfôrsiloen som trengs Et rimeligere grunnkraftfôr vil også gi bedre økonomi i ungdyroppdrettet KRAFTFÔRSORTIMENT til mjølkeku FOKUS PÅ HØG YTELSE Kraftfôr utviklet for toppytelser på 8000 kg mjølk og oppover. FORMEL Energi Premium 70 Kraftfôr med store krav til aminosyreprofi l og stivelseskvalitet. Passer til sent høsta grovfôr og normalt grovfôropptak. FORMEL Energi Premium 80 Kraftfôr med store krav til aminosyreprofi l og stivelseskvalitet. Passer til middels tidlig høsta grovfôr og normalt grovfôropptak. FORMEL Energi Premium 90 Kraftfôr med store krav til aminosyreprofi l og stivelseskvalitet. Passer til tidlig høsta grovfôr og normalt grovfôropptak. FORMEL Energi Basis 80 Passer til middels tidlig høsta grovfôr og høgt grovfôropptak. FORMEL Energi Basis 90 Passer til tidlig høsta proteinrikt grovfôr og høgt grovfôropptak. FOKUS PÅ HØGT FETT- OG PROTEININNHOLD I MJØLKA Kraftfôr med store krav til aminosyreprofil og fiberkvalitet, for ytelse rundt 8000 kg mjølk med høgt fettinnhold. FORMEL Elite 70 Passer til sent høsta grovfôr og normalt/lågt grovfôropptak. FORMEL Elite 80 Passer til middels tidlig høsta grovfôr og normalt grovfôropptak. FORMEL Elite 90 Passer til tidlig høsta grovfôr og normalt/høgt grovfôropptak ENKLE ALTERNATIV FOR MODERAT YTELSE Enklere sammensatt kraftfôr tilpasset ytelse rundt 6500 kg. FORMEL Favør 80 Passer til middels tidlig høsta grovfôr og normalt grovfôropptak. FORMEL Favør 90 Passer til tidlig høsta grovfôr og normalt/høgt grovfôropptak. Husk å gi tilskudd av mineraler og vitaminer! Innholdet av mineraler og vitaminer varierer mye i grovfôret. Generelt er innholdet av fl ere mineraler for lågt. Kyr som får mye kraftfôr får dekket sitt behov for mineraler og vitaminer. Kyr som får lite kraftfôr trenger derimot mineral- og vitamintilskudd, eksempelvis: Kyr i siste del av laktasjonen, når de får mindre enn ca. 5 kg kraftfôr Sinkyr og kviger i hele tørrperioden Kyr som får alternative fôrmidler, for eksempel bygg og brød Figuren over illustrerer Optima-strategien. FORMEL Elite eller FORMEL Favør velges for å balansere grovfôrkvaliteten. FORMEL Optima brukes i tillegg, som toppdressing i høglaktasjonen. Side 10 Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Side 11

Besetningene med høyest ytelse i 2014 Oversikten over besetningene DE HØYSTYTENDE BESETNINGER UNDER 20 ÅRSKYR med høyest ytelse i 2014 er som Navn Postnr. Sted Årskyr Fett % Prot % KgEKM tidligere delt inn i tre grupper: Tvedt Lasse Asbjørn 5584 BJOA 17,4 4,65 3,62 11960 Inntil 20 årskyr, 20 40 årskyr Skartveit Svein Egil 4182 SKARTVEIT 13,5 4,05 3,49 11871 og over 40 årskyr. Det er de 50 Løvaas Siv Irene 8484 RISØYHAMN 17,8 3,92 3,44 11159 beste besetningene for kilo EKM Vadla Jon-Arne 4170 SJERNARØY 19,6 4,21 3,39 11062 som presenteres for hver gruppe. Strøm Øivind 7777 NORD-STATLAND 19,6 4,40 3,45 10924 Det er krav om minst 11 perioder Kolstad Harald Rune 5931 MANGER 13,2 4,15 3,50 10786 (melkeveiinger) og at det er tatt Stangebye Oddvar 3350 PRESTFOSS 17,0 4,05 3,44 10783 melkeprøver på minst 5 av disse Haraldsvik Rigmor og Øistein 8664 MOSJØEN 5,7 4,22 3,67 10735 for å få årsoppgjør fra Kukontrollen. Besetninger som ikke Lønning Jone 5570 AKSDAL 9,8 4,23 3,55 10660 Hofstad Olav 7710 SPARBU 17,8 4,09 3,61 10698 fyller disse kravene vil dermed Kosberg Geir Arne 7194 BRANDSFJORD 19,7 4,45 3,41 10585 ikke ikke bli med på listene. Grothe Jon Høvren 2636 ØYER 16,3 4,30 3,47 10533 Ved avvik på over 0,4 prosent Vik Sigbjørn 4596 EIKEN 6,9 4,12 3,24 10491 mellom fettinnhold basert på Hoftun Edvin 3550 GOL 9,6 4,84 3,57 10478 kukontrollprøver og tankmelkanalyser blir det ikke beregnet Nesse Eli 5568 VIKEBYGD 16,4 4,38 3,41 10411 Myklebust Alf Rune 6826 BYRKJELO 13,7 5,61 3,82 10412 EKM, og en del besetninger vil Risa Dag og Trygve ANS 4055 SOLA 14,9 4,70 3,60 10374 på grunn av dette ikke kunne Krokedal Harald 4130 HJELMELAND 7,6 3,99 3,33 10349 komme med på listene. Kinnsbekken Ole-Andreas 2040 KLØFTA 19,3 4,57 3,50 10259 Heggheim Vidar 6817 NAUSTDAL 9,4 4,22 3,31 10178 Berge Torleiv B 5700 VOSS 18,6 3,96 3,51 10162 Ulvin Olav 7670 INDERØY 11,4 4,39 3,61 10147 Gullaksen Sigrunn Irene 2943 ROGNE 16,7 4,85 3,49 10121 Gravås Ole Arne 7125 VANVIKAN 7,2 4,54 3,57 10112 Aas Sven Erik 2890 ETNEDAL 8,6 5,34 3,36 10088 Wirkola og Jenssen DA 9740 LEBESBY 16,6 4,03 3,57 10082 Kristiansen Kjell 3560 HEMSEDAL 8,0 4,37 3,59 10077 Grønvall Helle 8400 SORTLAND 19,2 4,29 3,44 10072 Nevland Kari Synnøve Moe 2960 RØN 12,9 4,27 3,52 10070 Mellemstrand Noralf 4387 BJERKREIM 9,7 4,23 3,62 10066 Tana Videregående Skole 9845 TANA 18,9 4,53 3,53 10045 Bakka Sigrid 4237 SULDALSOSEN 18,2 4,56 3,52 10036 Røinesdal Brødrene 4525 KONSMO 8,9 4,33 3,32 10029 Henriksen Jan Inge 9060 LYNGSEIDET 12,1 4,13 3,46 9991 Farstad Idar 6272 HILDRE 12,3 4,17 3,48 9982 Ku nummer 1018. Far er 10801 Dahle Østerås Anders 7724 STEINKJER 17,6 4,23 3,53 9976 og eier Andreas Aarsland på Bryne i Grundnes Olav 9321 MOEN 19,3 4,20 3,56 9972 Rogaland. Foto: Solveig Goplen Johansen Inger Johanne 7994 LEKA 11,7 4,19 3,70 9932 og Stein Terje Rørheim Janne Grethe Hovda 4164 FOGN 10,5 6,27 4,00 9911 Eng Knut 2850 LENA 11,8 3,83 3,27 9909 Vammeli Sten Rune 1880 EIDSBERG 16,1 4,57 3,43 9885 Hidle Jarl 4173 NORD-HIDLE 14,8 4,88 3,76 9878 Herredsvela Ole Trond 4363 BRUSAND 11,3 4,56 3,50 9864 Stake Wilhelm 3550 GOL 10,7 4,29 3,48 9843 Rydeng Ove-Johan 9300 FINNSNES 15,1 4,40 3,53 9841 Humlestøl Kjell 6940 EIKEFJORD 13,6 4,28 3,38 9835 Yggeseth Gunnar 2074 EIDSVOLL VERK 19,8 4,28 3,55 9832 Ku nummer 481. Far er 10811 Solvang og morfar 5647 Krokstad. Espevoll Torkel 5583 VIKEDAL 16,3 3,92 3,37 9816 Eier er Fredrik Stavheim, Lora i Leirdal Lars Olav 2847 KOLBU 18,1 4,83 3,62 9800 Oppland. Foto: Solveig Goplen Engdal Jørn Ola 6686 VALSØYBOTN 19,8 3,89 3,44 9799 46 Buskap 2-2015 Kopi av artikkel fra "Buskap 2-2015" DE HØYSTYTENDE BESETNINGER MELLOM 20 OG 40 ÅRSKYR Navn Postnr. Sted Årskyr Fett % Prot % KgEKM Bjarte Njå 4156 MOSTERØY 25,1 4,09 3,37 11823 Talberg Øyvind 1746 SKJEBERG 37,0 4,43 3,51 11722 Fjeldsaa Johan O, 4440 TONSTAD 36,5 4,02 3,36 11613 Undheim Kåre S, 4342 UNDHEIM 38,7 6,15 4,21 11425 Espedal Samdrift 4110 FORSAND 30,4 4,44 3,38 11248 Fattnes Johannes 4209 VANVIK 35,1 3,91 3,38 11149 Hanstad Finn 9360 BARDU 39,3 4,20 3,46 10954 Viste Jørn 4365 NÆRBØ 26,5 4,57 3,41 10942 Ku nummer 437. Far er 10909 Tangvoll og morfar 10477 Horpestad. Tråleite Samdrift DA 5713 VOSSESTRAND 38,2 4,27 3,50 10934 Eier er Jostein Olaus Holta, Tau i Algarheim Ole Kristoffer 2056 ALGARHEIM 24,7 4,64 3,43 10902 Rogaland. Persson Karl Mattis Haugla 6826 BYRKJELO 34,9 4,33 3,43 10890 Foto: Elisabeth Theodorsson Bordal Leif Kr, og Ingunn 7288 SOKNEDAL 25,7 4,00 3,44 10869 Hermansen Øyvind 1890 RAKKESTAD 34,9 4,06 3,29 10847 Aksdal Målfrid 4360 VARHAUG 32,5 4,34 3,52 10768 Enget Åge 2580 FOLLDAL 36,2 4,45 3,46 10752 Langeland Atle 6966 GUDDAL 25,3 3,90 3,26 10738 Johansen Robert Lie 8980 VEGA 31,0 3,99 3,44 10714 Lauvdal Kari 4534 MARNARDAL 24,2 4,55 3,43 10626 Meisingset Eivor 6628 MEISINGSET 21,9 4,51 3,41 10626 Øvstedal Gaute 5728 EIDSLANDET 39,1 4,15 3,40 10591 Ku nummer 252 Josefine. Far er Skretting Ku DA 4360 VARHAUG 36,1 4,09 3,51 10590 10923 Prestangen og morfar 10646 Nedremyr Svein 3576 HOL 31,2 3,92 3,40 10478 Rønne. Eier: Tor Odd Gilje, Dirdal i Mattingsdal Sivert 4363 BRUSAND 25,4 4,78 3,76 10475 Rogaland. Jacobsen Anlaug Eri 6887 LÆRDAL 24,0 3,93 3,58 10465 Foto: Elisabeth Theodorsson Aase Jan Halvard 4372 EGERSUND 32,7 3,93 3,52 10344 Gumdahl Olve 7327 SVORKMO 39,2 4,13 3,35 10332 Hvidevold Audun 5454 SÆBØVIK 23,2 4,10 3,49 10319 Mellby Jan Ole 1747 SKJEBERG 21,4 4,01 3,60 10295 Tveten/Garsrud Samdrift DA 1860 TRØGSTAD 38,4 4,20 3,40 10290 Eikeland Ivar 4536 BJELLAND 26,2 4,15 3,36 10262 Dahl Trygve Eivind 1892 DEGERNES 39,3 4,18 3,41 10260 Kristensen Magne 8016 BODØ 27,9 4,46 3,55 10240 Osen Tore 7740 STEINSDALEN 25,0 4,12 3,42 10232 Ku nummer 852. Far er 10965 Myran Johan F. 7120 LEKSVIK 20,4 4,54 3,67 10201 Sandstad og morfar: 10653 Brandsrud Øyvind 1870 ØRJE 34,9 4,12 3,26 10189 Kyllingstad. Eier: Torvheia Samdrift Kleppa Samdrift DA 4372 EGERSUND 23,5 4,06 3,59 10164 DA, Bjerkreim i Rogaland. Undheim Ove 4343 ORRE 29,7 4,83 3,54 10163 Foto: Elisabeth Theodorsson Mellegård Tor Anders 1892 DEGERNES 37,4 4,23 3,39 10162 Singstad Knut Joakim 7316 LENSVIK 37,8 4,00 3,42 10160 Henanger Helge 5918 FREKHAUG 32,6 4,35 3,50 10157 Domås Sven Åge 7870 GRONG 30,2 4,46 3,51 10153 Holte Claus Andre 2850 LENA 34,9 4,36 3,48 10136 Søberg Jonny 7180 ROAN 25,2 4,46 3,56 10091 Wigelius Ottar Johan A, 9845 TANA 24,1 3,94 3,48 10082 Skutle-Auro Samdrift DA 5709 VOSS 37,7 3,95 3,34 10074 Gauteplass Halvor 3580 GEILO 35,8 4,11 3,47 10051 Ku nummer 605. Far er 10971 Seim Mathsen Gunnar 1925 BLAKER 31,6 4,33 3,46 10034 og morfar 10052 Skiaker. Eier: Stokstad Lars Halvor 2056 ALGARHEIM 34,1 4,33 3,42 10029 Gaute Retland Auklend, Sandnes i Vikra Dag Magnar 4272 SANDVE FORMEL 29,1 4,49 3,57 10022 Rogaland. Grude Bjørn Kåre 4376 HELLELAND 37,2 4,12 3,57 9983 Foto: Elisabeth Theodorsson Energi Premium Kraftfôr for toppytende mjølkekyr. 74% av besetningene ne med høgest ytelse i 2014 handlet kraftfôr hos Felleskjøpet! Vi er stolte av de dyktige kundene våre og takker for tilliten. Ta kontakt med oss for å bli med på vinnerlaget! Felleskjøpet Rogaland Agder Telefon 51 88 70 00 www.fkra.no Gratis ordretelefon 800 30 640 Felleskjøpet Agri SA Sentralbord 03520 www.felleskjopet.no Kundetjenesten 03520