Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen
Innhold Helhetlig vannforvaltning i Norge: hvor står vi nå? Nasjonale forventninger Europeiske forventninger
Innhold Helhetlig vannforvaltning i Norge: hvor står vi nå? Nasjonale forventninger Europeiske forventninger
Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Foto: Morguefile Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare, men snarere en arv som må beskyttes, forsvares og behandles deretter. Foto: Lise Sundberg Foto: Paal Staven EUs rammedirektiv for vann Starten på forordet Foto: Steve Halsetrønning
Helhetlig vannforvaltning Integrated Water Resources Management Hovedprinsipper: Nedbørfelt-basert Kunnskapsbasert Samordning av sektorer og nivåer Bred medvirkning Repeterende
Vanndirektivet vannforskriften: hovedgrep 2. Kunnskapsbasert: Økologi og kjemi 1. Nytt internasjonalt paradigme om helhetlig vannforvaltning, og felles europeisk løft for vannmiljø: beskyttelse og bærekraftig bruk 3. Helhetlig vannforvaltning i nedbørfelt: Regionale forvaltningsplaner med miljømål Tiltaksprogrammer med forslag til tiltak for å beskytte, forbedre og gjenopprette Samordning mellom sektorer og nivåer Bred medvirkning 4. Permanent system for kvalitetssikring av vannmiljøet: Forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer oppdateres hvert 6. år
Økt oppmerksomhet om vannmiljø Kilde: Nyhetstreff vannmiljø og vannforvaltning i Opoint
Vannforvaltningsplaner godkjent juli 2016 «Vannforvaltningsplanene for 2016-2021 godkjent Resultatet av mange års arbeid Det største felles løftet som er gjort for vannet vårt Resultatet blir bedre vannmiljø Det settes miljømål for alt vann Skal følges opp med miljøtiltak fra alle berørte sektorer» Foto: Anders Iversen
Fagre ord følges opp med ressurser «Vannforvaltingsplanene skal settes ut i livet Økning i bevilgningene til tiltak - konkrete prosjekter for miljøforbedring Tilskudd som kommuner, lag og andre kan søke på: nær førti millioner kroner Overvåkingen på grunnvann, innsjøer og kyst blir utvidet, og et krafttak for overvåkingen av elver»
Vannforvaltning som mal for forvaltning av de andre økosystemene Definere mål for ønsket tilstand i økosystemene Innrette den samlede virkemiddelbruken mot målene I elver, innsjøer og kyst har vi allerede et system på plass Samordnet innsats mellom berørte sektorer Følge opp vannforvaltningsplanene slik at fastsatte mål nås Restaurere minst 15 prosent av forringede økosystemer
Innhold Helhetlig vannforvaltning i Norge: hvor står vi nå? Nasjonale forventninger Europeiske forventninger
Nasjonale forventninger 2017-2018 «Berørte myndigheter må prioritere tiltaksgjennomføringen Tiltak skal være operative senest ved utgangen av 2018 Miljømålene kan nås innen utgangen av 2021 Også viktig å videreutvikle vannovervåkingen, slik at man styrker kunnskapsgrunnlaget»
Eksempel: Oppryddingsplan spredte avløp (Nes kommune)
Eksempel: Revisjon av konsesjoner m.m. (NVE)
Kunnskapsgrunnlaget styrkes Figur: Fra Medl. St. 14 (2015-2016) Natur for Livet Norsk handlingsplan for naturmangfold. Datakilde: Vann-nett.
Kunnskapsgrunnlaget styrkes Øko-kyst Øko-fersk Store innsjøer
Mål om samordnede overvåkingsprogrammer Der det er flere påvirkere av samme fjord eller vassdrag Pålagt overvåking knyttet til tillatelse/konsesjon Regional tiltaks-overvåking Fylkesmannen samordner ulike aktører Vannområdekoordinator kan være til hjelp
Evaluering - justeringer i arbeidet videre? «Regjeringen vil evaluere vannforvaltningsarbeidet»
Innhold Helhetlig vannforvaltning i Norge: hvor står vi nå? Nasjonale forventninger Europeiske forventninger
Felles europeisk strategi for gjennomføring Utvikling av felles regelverk og retningslinjer Utveksling av erfaringer og gode eksempler Like tidsfrister og rapporteringsforpliktelser Økologisk tilstand: sammenliknbare grenser Miljøgifter: felles liste og grenser Miljømål og unntak: sammenliknbare grenser EU-kommisjonen/ESA kan åpne sak ved mangelfull gjennomføring ift forpliktelsene.
Hva skjer med vanndirektivet i EU fremover (2016-2019): Regelverksutvikling: Reviderte mål for økologi (interkalibrering - 2017) Reviderte mål for miljøgifter (prioriterte stoffer?) Vurdering/revisjon av vanndirektivet (2019-2023) Veiledning: God praksis og sammenliknbare miljømål ift fysiske endringer (vannkraft, jordbruk, kyst) Veiledning om bruk av unntak ( 12) Erfaringsutveksling mellom landene: Workshopper, konferanser, peer-review
EU/ESA sin oppfølging av landenes gjennomføring: Landene rapporterer vannforvaltningsplaner juni 2017 EU-kommisjonen gjennomgår rapporteringen Statusrapport fra EU-kommisjonen til parlamentet og rådet ved utgangen av 2017/tidlig 2018 Foto: Helge B. Pedersen. Europeisk vannmiljøkonferanse mars/april 2018 Rapporten blir grunnlag for EU-kommisjonens vurdering og eventuelle revisjon av direktivet Foto: Anders Iversen Vurderinger av hvert enkelt land - grunnlag for bilateral dialog og eventuelle rettsaker
Europeiske forventninger til alle landene Basert på EU-kommisjonens gjennomførings-rapport 2015. Kunnskapsgrunnlaget må styrkes Tiltak og virkemidler må innrettes mot miljømålet Eksisterende tillatelser må gjennomgås Redusere diffus avrenning fra jordbruk Avbøtende og restaurerende tiltak ved fysiske endringer
ESA sin oppfølging av gjennomføring i Norge: Klagesaker til EFTAs overvåkingsorgan (ESA) : Vannkraft Gruveavfall Akvakultur Rapportering til ESA Gjennomførings-rapport 2017/2018 Vurdering av Norges innstas, dialog med ESA
ESA: oppfølgingspunkter for Norge Råd basert på pilotplanene fra 2009. Fysiske endringer: utpeking, miljømål, unntak, tiltak Biologiske påvirkninger: lakselus, rømt fisk og fremmede arter Bruk av 12: basert på forventet virkning på økologisk tilstand Overvåking: nettverk, metoder, gruppering av vannforekomster Tiltak og virkemidler: må innrettes mot miljømålene, og finansieres
w w w. v a n n p o r t a l e n. n o